Omdisponert dyrka mark Telemark

Transkript

1 Vedlegg 2: Arealtall for Telemark KOSTRA-TALL Tallmaterialet i tabell 1-4 nedenfor viser at jordvernet i Telemark har endret seg over en ti-års periode. KOSTRA-tallene for 2016 er de laveste målt i perioden etter Dyrka jord i alt godkjent omdisponert etter jordloven Dyrkbar jord i alt godkjent omdisponert etter jordloven Dyrka jord i alt godkjent omdisponert etter plan- og bygningsloven Dyrkbar jord i alt godkjent omdisponert etter plan- og bygningsloven 0805 Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø (Telem.) Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Totalt Tabell 1: KOSTRA tall (foreløpige tall) for Telemark 2016 for omdisponering av dyrka og dyrkbar mark, dekar. 300 Omdisponert dyrka mark Telemark Tabell 2: Omdisponering av dyrka mark etter PBL og jordloven i dekar, Telemark

2 Porsgrunn Skien Omdisponering dyrka mark Notodden Siljan Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Tabell 3: Omdisponering av dyrka mark etter PBL og jordloven, dekar, kommuner Kommune Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Tabell 4: Omdisponering av dyrka mark etter PBL og jordloven for kommunene i Telemark Kommentar til KOSTRA tall tabell 1-4: KOSTRA-tallene for omdisponering av dyrka mark i Telemark viser laveste avgang over en ti års periode ( , tabell 2). Det er omdisponert 39 daa dyrka mark og 40 daa dyrkbar mark til sammen i fylket i 2016 (tabell 1). Det kan synes som at strengere hensyn til jordvernet gjennom jordvernstrategi og nasjonale føringer har gitt nedgang i omdisponeringstallene de siste årene.

3 Tabellen 1 viser størst avgang i Skien både for dyrka og dyrkbar mark. Det er også den kommunen som viser høyest omdisponeringstall over perioden Likevel er det laveste tall for Skien sammenlignet med de siste 4 år. Skien kommune er den største jordbrukskommunen i Telemark med nesten daa dyrka mark (AR5 dyrka, overflatedyrka og innmarksbeite). KOSTRA rapporteringen har også som kjent et visst etterslep i registrering siden det er først det året hvor planen blir vedtatt at rapporteringen i KOSTRA skjer. KOSTRA tallene må også sees i sammenheng med størrelsen på jordbrukskommunen.

4 JORDBRUKSAREAL I DRIFT Dyrket jord * i drift 2016 (PT) 2016 % AR5 dyrka mark* (N) Andel i produksjon av N 0806 SKIEN % % 0819 NOME % % 0821 BØ % % 0822 SAUHERAD % % 0807 NOTODDEN % % 0834 VINJE % % 0828 SELJORD % % 0826 TINN % % 0833 TOKKE % % 0827 HJARTDAL % % 0829 KVITESEID % % 0817 DRANGEDAL % % 0814 BAMBLE % % 0831 FYRESDAL % % 0811 SILJAN % % 0805 PORSGRUNN % % 0815 KRAGERØ % % 0830 NISSEDAL % % Totalt Tabell 5: Dyrket jord i drift (PT areal) fordelt på kommuner, og tilgjengelig areal ut fra AR5 i Ut fra det ser vi en sammenheng mellom tilgjengelig areal og areal som faktisk er i jordbruksproduksjon (Siste kolonne). * Dyrka jord er definert som fulldyrka, overflatedyrka og innmarksbeite. Dyrket jord i drift 2010 (PT) 2010 % AR5 dyrka mark (N) Andel i produksjon av N 0806 SKIEN % % 0819 NOME % % 0821 BØ % % 0822 SAUHERAD % % 0807 NOTODDEN % % 0834 VINJE % % 0828 SELJORD % % 0829 KVITESEID % % 0826 TINN % % 0833 TOKKE % % 0827 HJARTDAL % % 0817 DRANGEDAL % % 0814 BAMBLE % % 0831 FYRESDAL % % 0811 SILJAN % % 0805 PORSGRUNN % % 0830 NISSEDAL % % 0815 KRAGERØ % %

5 Tabell 6: Oversikten viser dyrket jord i drift (PT areal) fordelt på kommuner, og tilgjengelig areal ut fra AR5 i Ut fra det ser vi en sammenheng mellom tilgjengelig areal og areal som faktisk er i jordbruksproduksjon (Siste kolonne). Andel i produksjon av AR5 (N) 2010 Andel i produksjon av AR5 (N) 2016 Kommune 0806 SKIEN 82 % 80 % 0819 NOME 98 % 89 % 0821 BØ 96 % 95 % 0822 SAUHERAD 86 % 81 % 0807 NOTODDEN 91 % 87 % 0834 VINJE 93 % 70 % 0828 SELJORD 80 % 84 % 0826 TINN 86 % 80 % 0833 TOKKE 89 % 83 % 0827 HJARTDAL 78 % 79 % 0829 KVITESEID 103 %* 89 % 0817 DRANGEDAL 75 % 76 % 0814 BAMBLE 79 % 86 % 0831 FYRESDAL 78 % 75 % 0811 SILJAN 88 % 87 % 0805 PORSGRUNN 58 % 58 % 0815 KRAGERØ 50 % 59 % 0830 NISSEDAL 72 % 68 % *trolig skyldes dette feil oppføring av AR5 areal eller PT areal. Tabell 7: Sammenstilling av tabell 5 og 6. Viser areal i drift ut fra tilgjengelig areal pr kommune i 2010 og Kommentar til jordbruksareal i drift: Kommunene viser stor variasjon med hensyn på hvor mye areal som er i drift. Det varierer fra 58 % utnyttelse i Porsgrunn til 95 % i Bø i 2016 (tabell 5). Det er også store forskjeller i størrelsen og geografisk variasjon i disse kommunene som må vurderer sammen med utnyttelsen. Tabell for 2010 (tabell 6) er tatt med for å se på endring over en periode. For de største jordbrukskommunene er det kun mindre nedgang og endringen henger også sammen med endring i tilgjengelig areal i disse to årene. Blant de største jordbrukskommunene (målt etter AR5 areal) viser at Bø har 95 % av arealet i produksjon og har vært stabil over tid. Skien viser tilsvarende stabile tall med 80 % i 2016.

6 AREALPLANLEGGING Kommune Vedtak plan Porsgrunn Skien Notodden Siljan Vi ser at det er stor variasjon mellom kommunene på hvor gammel kommuneplanens arealdel er. En kommuneplan som er mer enn ca. 5 år gammel gir et dårlig styringsverktøy for kommunen, og vil fort føre til at kommunen får mange reguleringsplaner og dispensasjoner i strid med kommuneplanen. Bamble Kragerø Avgj. i KMD Drangedal Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kommunene Nome, Tinn, Seljord, Kviteseid og Tokke havner i denne kategorien. Alle disse kommunene har en arealdel som er over 10 år gammel. Nesten halvparten av kommunene (8 kommuner) har ferske arealdeler, vedtatt 2015 eller senere. Disse arealdelene kan vi forvente har tatt opp i seg de aktuelle føringene for arealplanleggingen når det gjelder jordvern. Det gjelder Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble, Kragerø, Drangedal, Bø og Sauherad. Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Avgj. i MD Vinje Tabell 8: Oversikt over vedtak av kommuneplanens arealdel pr. kommune.

7 Kommentar til kommunene med nylig revidert arealdel: Porsgrunn: Har fulgt opp bybåndet i arealplanen, med fordeling 80/20 % av boligbyggingen innen- /utenfor bybåndet. Bestemmelsene inneholder krav til tetthet. Kommunen har ikke vedtatt byggegrenser mot dyrka mark i bestemmelsene. Ønsket å omdisponere et område dyrka mark på Enger til næringsformål, og boligbygging i Valleråsen innsigelse fra landbruksavd. som ble tatt til følge. Fikk videreføre omdisponering av et mindre område ved høgskolen. Skien: Har fulgt opp bybåndet i arealplanen, med fordeling 80/20 % av boligbyggingen innen- /utenfor bybåndet. Bestemmelsene inneholder krav til tetthet. Kommunen har ikke vedtatt byggegrenser mot dyrka mark i bestemmelsene. Ved rulleringen fremmet landbruksavd. flere innsigelser til bolig- og næringsområder. Det førte til at næringsområdene Ånnerød-Lakåsen og Bjørntvedtjordene ble tatt ut. Det ble innsigelse til boligområder på Hoppestad, tidligere Gjerpen gartneri og Århus. Også innsigelse til boligområde på tidligere Dalene gartneri førte til at området ble tilbakeført til næringsområde (men ikke til LNF). Siljan: Kommunen har definert avgrensning av kommunesenteret og sone for boligfortetting. For begge sonene er det definert minstekrav til tetthet for boliger. I LNF-område med spredt bebyggelse er det satt en 15 meter byggegrense mot dyrka jord på naboeiendom. Ved off. ettersyn hadde vi sterkt faglig råd om å innføre generell bestemmelse om buffersone mellom boligområder og områder med dyrka mark (både LNF spredt og annen ny bebyggelse). Ingen innsigelser til konkrete områder. Bamble: Har fulgt opp bybåndet i arealplanen, med fordeling 70/30 % av boligbyggingen innen- /utenfor bybåndet. Bestemmelsene inneholder krav til tetthet. Kommunen har vedtatt 30 m byggegrense mot LNF-områder. Landbruksavd. hadde sterkt faglig råd til flere områder på Langesundshalvøya om å tilbakeføre arealet til LNF ut fra landbrukshensyn (men ikke innsigelse). Kragerø: Ved avgrensning av tettstedene ble det tatt hensyn til dyrka mark, som ble holdt utenfor. Kommunen har ikke vedtatt byggegrenser mot dyrka mark i bestemmelsene. Det var innsigelse fra landbruksavd. til næringsutbygging på Jomfruland ikke medhold i KMD. Drangedal: Kommunen har definert kommunesenter og sone for boligfortetting ved Prestestranda, med minimumskrav til tetthet. Det er definert lokaliseringskriterier for spredt boligbebyggelse og spredt fritidsbebyggelse, som ikke skal medføre negative konsekvenser for landbruksdriften og ikke ligge nærmere dyrka mark enn 50 meter. Landbruksavd. hadde innsigelse til spredt utbygging pga manglende konsekvensutredning, ble trukket etter utredninger. Hensynssone landbruk ble tatt ut pga. manglende definisjon. Bø: Kommunen har foretatt en avgrensning av tettstedet Bø, som er stor. Innenfor denne avgrensningen er dyrka mark vist med hensynssone landbruk, og gitt bestemmelse om. Det er gitt krav til tetthet for boligbygging, og min. 70 % skal skje innenfor tettstedsgrensa for Bø. Det er gitt bestemmelse om at utbygging ikke skal være i konflikt med dyrkbar eller dyrka mark, og byggegrense mot dyrka mark skal være 30 m. Ved off. ettersyn var det innsigelse fra landbruksavd. til tettstedsavgrensningen, som ble løst.

8 Sauherad: Kommunen har foretatt avgrensning av tettstedene. Det er vedtatt minimumskrav til tetthet for boligbebyggelse i ulike soner. Det er bestemmelse om at utbygging ikke skal komme i konflikt med dyrkbar eller dyrka mark eller byggegrense mot dyrka mark, som er satt til 20 m. Ved off. ettersyn var det innsigelse til en rekke boligområder, de fleste av disse ble trukket av kommunen, og to områder ble trukket av landbruksavd.. Det var også innsigelse til spredt næringsbygging i LNFområdet, disse ble konsekvensutredet.

9 DISPENSASJON ETTER PBL - JORDVERNSAKER Dispensasjoner Antall saker Nome Skien Bø Notodden Kragerø Porsgrunn Sauherad Drangedal Kommuner Seljord Vinje Hjartdal Tinn Bamble Fyresdal Siljan Nissedal Kviteseid Tabell 9: Dispensasjoner fordelt etter kommuner, og som har berørt landbruksfaglige hensyn og sendt Fylkesmannen landbruksavdeling for uttale. Tabellen sier ikke noe om totalt antall dispensasjoner i kommunen. Kommentar til dispensasjoner Fylkesmannen får dispensasjoner der nasjonale hensyn er berørt eller hvor administrativ og politisk innstilling er ulik. For landbruk skal dette i første omgang gjelde saker som berører jordvern. De siste to årene (2015 og 2016) har det vært omkring 100 dispensasjoner fra kommunene som har berørt landbruksfaglige interesser. 1/3 av disse har direkte berørt jordvern gjennom omdisponering av dyrka mark. De resterende sakene har ikke berørt jordverninteressene eller kun indirekte ved at jordverninteressene har inngått i en helhetsvurdering av saken og eiendommen. Fylkesmannen har påklaget vedtaket i fem av sakene, og Settefylkesmannen har omgjort vedtaket og gitt medhold i klage på samtlige fem. Hvor mange dispensasjoner som omhandler landbruk i alle kommunene har vi ikke oversikt over, men antar dette varierer mellom kommunene. Dispensasjonspraksisen må sees i sammenheng med gjeldende arealplaner og vi antar at nylig reviderte kommuneplaner forutsetter mindre behov for dispensasjon. Kommunenes dispensasjonspraksis er grunnlag for en vurdering. Nome har høyest antall dispensasjoner med 17 saker på to år, der 3 av disse direkte har berørt jordvernhensyn. Skien har hatt 13 saker til uttale hvor 5 har direkte berørt jordvern. Notodden og Bø har begge 5 jordvernsaker av totale 9 saker. Det er viktig at Fylkesmannen ser de sakene som berører nasjonale hensyn og det varierer trolig hvordan kommunene vurderer nasjonale hensyn og i hvor stor grad Fylkesmannen ser sakene. Vårt bilde trenger derfor ikke gjenspeile den totale situasjonen i kommunen med tanke på dispensasjoner som berører jordvernhensynet. Inntrykket er allikevel at de store kommunene med landbruket tett inn på byen og tettstedet opplever større press på dyrka marka og hyppigere søknad om dispensasjon. Den administrative og politiske vurderingen kan være ulik i jordvernspørsmålet. Dispensasjonspraksisen legger derfor presedens på håndteringen av disse sakene.

10 LANDBRUKSPLAN Kommune/region Vedtak Grenland (Porsgrunn og 2016 Skien) Notodden 2011 Siljan 2007 Bamble 2014 Kragerø 2006 Drangedal - Midt-Telemark (Nome, 2014 Bø og Sauherad) Tinn - Hjartdal - Seljord 2009 Kviteseid 2014 Nissedal 2014 Fyresdal 2015 Tokke 2016 Vinje 2015 Tabell 10: Vedtak av landbruksplan i kommunene Kommentar til landbruksplan: Landbruksplan er ikke en obligatorisk plantype, men kommunene blir oppfordret til å utarbeide en landbruksplan. Planen er en strategiplan som kan gi viktige føringer for juridisk bindende arealplaner og øvrig landbruksforvaltning. De kommunene som ikke har landbruksplan, må omtale og gi føringer for denne næringa i samfunnsdelen til kommuneplanen. Det er tre kommuner i Telemark som ikke har utarbeidet landbruksplan (ut fra en gjennomgang av hva som ligger på nett); det er Drangedal, Tinn og Hjartdal. Av de kommunene som har utarbeidet landbruksplan, har de fleste en relativt ny landbruksplan. Bare Siljan, Kragerø og Seljord har landbruksplaner som er utarbeidet før Siste år er det kommunene i Grenland og Tokke som har rullert landbruksplanene sine.