Regional plan for bærekraftig arealpolitikk - Høringsuttalelse

Transkript

1 JournalpostID: 18/39331 Arkiv: FE-000 Saksbehandler: Magnus Campbell Telefon: Kommuneutvikling Regional plan for bærekraftig arealpolitikk - Høringsuttalelse Utvalg Møtedato Saksnummer Kommuneplanutvalg /18 Kommunestyret Formannskap /18 Rådmannens innstilling 1. Færder kommune slutter seg til samfunnsmålene og hovedgrepene i RPBA. 1. Færder kommune ber Vestfold fylkeskommune synliggjøre bedre i den regionale arealstrategien at det ikke kun er utvikling på Teie, men i tettbebyggelsen lengst nord i kommunen, som er regionalt prioritert og dermed en del av planens hovedgrep. 2. Færder kommune ber Vestfold fylkeskommune omarbeide plandokumentets bruk av SSBs MMMM-fremskrivning i plandokumentet, slik at kommunene har handlingsrom til å planlegge for en annen befolkningsutvikling. 3. Færder kommune anmoder sterkt Vestfold fylkeskommune å foreta en kritisk gjennomgang av antall retningslinjer i planen, og å justere retningslinjene basert på tilbakemeldinger i høringsrunden. Dersom ikke regional planmyndighet reduserer antall retningslinjer og gjennomfører ny høring, vil Færder kommune ha vesentlige innvendinger og kreve planen bragt inn for departementet, jf. pbl 8-4 annet ledd. Det vises til de vurderinger og begrunnelser som fremkommer i saksfremstillingen. Kommuneplanutvalg : Behandling: Tom Mello (H) fremmet følgende fellesforslag: 1. Færder kommune slutter seg til formålet av RPBA og berømmer Vestfold fylkeskommune for et grundig arbeid med kunnskapsgrunnlag til planen som vil kunne være til stor nytte for kommunene. 2. Færder kommune kan ikke slutte seg til forslag til revidert RPBA. Kommunestyret kan ikke akseptere retningslinjer som går ut over kravene i plan- og bygningsloven og

2 innskrenker kommunens handlingsrom. Kommunestyret forutsetter at: A. Antall retningslinjer reduseres og justeres slik de regionale planene i større grad fremstår som overordnet B. Hjemmelsgrunnlag fremkommer tydelig C. Retningslinjer utover lovens krav endres til faglige råd D. Ansvarsfordelingen mellom fylke og kommune opprettholdes slik den fremkommer i plan- og bygningsloven og annet lovverk. 3. Færder kommune ber Vestfold fylkeskommune synliggjøre bedre i den regionale arealstrategien at det ikke kun er utvikling på Teie, men i tettbebyggelsen lengst nord i kommunen, som er regionalt prioritert og dermed en del av planens hovedgrep. Enstemmig vedtatt KOM- 020/18 Vedtak: 1. Færder kommune slutter seg til formålet av RPBA og berømmer Vestfold fylkeskommune for et grundig arbeid med kunnskapsgrunnlag til planen som vil kunne være til stor nytte for kommunene. 2. Færder kommune kan ikke slutte seg til forslag til revidert RPBA. Kommunestyret kan ikke akseptere retningslinjer som går ut over kravene i plan- og bygningsloven og innskrenker kommunens handlingsrom. Kommunestyret forutsetter at: A. Antall retningslinjer reduseres og justeres slik de regionale planene i større grad fremstår som overordnet B. Hjemmelsgrunnlag fremkommer tydelig C. Retningslinjer utover lovens krav endres til faglige råd D. Ansvarsfordelingen mellom fylke og kommune opprettholdes slik den fremkommer i plan- og bygningsloven og annet lovverk. 3. Færder kommune ber Vestfold fylkeskommune synliggjøre bedre i den regionale arealstrategien at det ikke kun er utvikling på Teie, men i tettbebyggelsen lengst nord i kommunen, som er regionalt prioritert og dermed en del av planens hovedgrep.

3 Vedlegg: Regional plan for bærekraftig arealpolitikk - høringsutkast 2018 Høringsbrev RPBA Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Regional plan for bærekraftig arealpolitikk er på høring og denne saken er forslag til Færder kommunes høringsuttalelse. Generelt er Færder kommune positive til at planens hovedgrep med videreføring av de arealpolitiske prinsipper som ligger til grunn for gjeldende RPBA, videreføres. Færder kommune støtter at samfunnsmålene som ble formulert til RPBAs første versjon ligger fast. Antall retningslinjer i planen har blitt noe færre gjennom denne revisjonen, men er fortsatt for mange og flere enn det kommunen mener er formålstjenlig og hensiktsmessig for en regional plan. Innledning Vestfold fylkeskommune har sendt Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) på høring med frist for uttalelse 3. desember RPBA er en regional plan etter plan- og bygningsloven kapittel 8 og er Vestfolds felles politikk for hvordan arealene i fylket skal brukes fram mot Denne versjonen av RPBA er en revisjon av planen som første gang ble vedtatt av fylkestinget i Revisjonen er gjennomført med utgangspunkt i en evaluering av gjeldende RPBA gjennomført i Det er et gjennomarbeidet planforslag med gode faglige utredninger som bedrer beslutningsprosessen også for etterfølgende kommunale planprosesser som er utarbeidet, og Vestfold fylkeskommune bør berømmes for denne prosessen. RPBA inneholder 40 retningslinjer og 1 planbestemmelse som gir fylkeskommunen innsigelsesgrunnlag til kommunale planer, i tillegg kommer faglige råd og utredninger. Den ene planbestemmelsen er en videreføring av forbudet mot handelsetableringer langs E18 og påvirker således ikke Færder kommunes arealforvaltning direkte. Denne saken er Færder kommunes høringsuttalelse til planen og i det følgende er det de elementer ved planen som rådmannen mener bør endres, som vies mest oppmerksomhet. Samfunnsmålene i det foreliggende høringsutkastet ligger fast i RPBA og er således ikke revidert. Det har vært et uttalt mål at antall retningslinjer skal bli færre, og reduksjonen fra 46 til 40 retningslinjer er en mindre reduksjon i antall retningslinjer enn forventet fra kommunens side. Mange av retningslinjene kan med fordel omformuleres til faglige råd, og fylkeskommunen kan bidra til kommunes arealplanlegging ved å utarbeide hjelpemidler for at kommunene kan nå målene gjennom kommunal arealplanlegging. Parallelt med høringen av RPBA er også Regional transportplan og Regional plan for folkehelse ute til offentlig ettersyn. Det fremmes egne høringsuttalelser til disse fra Færder kommune. Faktagrunnlag Plan og bygningsloven kapittel 8 Regional plan og planbestemmelse. Gjeldende RPBA, vedtatt Kunnskapsgrunnlaget til RPBA er omfattende og er tilgjengelig på: Kartene til høringsforslaget til RPBA er tilgjengelig digitalt på: b

4 Vurderinger I det følgende er retningslinjene i planen kommentert. De fleste retningslinjene er gjengitt i hele sin ordlyd. Enkelte av retningslinjene er ikke gjengitt annet med tittel på retningslinjen, dette er retningslinjene som primært gjelder forhold utenfor Færder kommune og som overlates til de kommunene der retningslinjene vil komme til anvendelse i faktiske planvedtak, å kommentere. Generelt fremstår planen med for mange retningslinjer der det er usikkert hva slags situasjoner det vil være aktuelt å fremme innsigelser på bakgrunn av retningslinjene. Det forstås at fylkeskommunen ønsker å supplere planens ambisiøse hovedgrep og målsettinger med bindende føringer. Dette balansepunktet mellom regional plan og kommunens juridisk bindende arealplanlegging er imidlertid ikke en ukjent problemstilling i arealforvaltning i Norge. Gjennom færre retningslinjer, flere faglige råd i planen og kanalisering av fylkeskommunens egne planressurser til tiltak som bidrar til måloppnåelse, samt forsterket innsats innenfor regional planmyndighets veiledning av kommunene, jf. pbl 3-2 fjerde ledd, vil forutsetningene for at arealplanleggingen bidrar til å nå planens ambisiøse mål for arealpolitikken i Vestfold, være minst like gode som i det foreliggende høringsutkastet. Tiltakene i handlingsprogrammet til RPBA i plandokumentets kapittel 5 inneholder mange tiltak som vil bidra til bedre arealpolitikk. Spesielt nyttig blir utredningsarbeid med konkrete forslag til bestemmelser som kan brukes i kommuneplaner, og reguleringsplaner som sikrer at tiltak som bidrar til realisering av intensjonene i planen blir juridisk bindende. Eksempler på retningslinjer som fylkeskommunen bør vurdere å omformulere til faglige råd R5, R6, R7, R8 og R9. Intensjonen i disse retningslinjene og flere av de andre som handler om lokalisering og arealeffektivitet kan etter kommunens syn ivaretas gjennom håndheving av Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR-BATP). Kommunestyre i tidligere Nøtterøy kommune uttalte seg til planprogram for RPBA da dette var på høring i april I uttalelsen kommer det fram at Færder kommunes første kommuneplan var under utarbeidelse og at det i den prosessen ikke var aktuelt å markere langsiktige utviklingsgrenser (LUG) i plankartet. Kommunen ser at avklaringsnivået for hvilke områder som kan omdisponeres forutsigbarheten -dermed er lavere i Færder kommune enn i andre kommuner, da slike utviklingsgrenser innebærer en forhåndsavklaring av områder til utbyggingsformål. Gjennomgang av retningslinjene med rådmannens kommentarer «R1: SAMORDNING AV AREAL OG TRANSPORT Veksten i Vestfold skal primært skje innenfor de regionalt prioriterte byene og tettstedene. Lokalisering av boliger, arbeidsplasser og sosiale-, kulturelle og kommersielle funksjoner skal fremme utvikling av kompakte og levende byer og tettsteder, redusere transportbehovet og bygge opp under kollektivtrafikk, gange og sykkel.» Regionalt prioriterte byer og tettsteder kommer fram av kart i plandokumentets side 25. Færder kommunes tre områdesentra Tjøme, Borgheim og Teie er markert på kartet, men ikke med symbolikk som viser regional prioritering. Av tekst på side 64 fremkommer det imidlertid at Teie er å regne som innenfor det regionalt prioriterte bysenteret Tønsberg: «Teie er en funksjonell del av Tønsberg og er en del av det prioriterte byområdet.» Dette vises på kartet ved at Teies stedsmarkering ligger innenfor den oransje fargen som indikerer at Tønsberg er en regionalt prioritert by. Samtidig trekkes Teie fram som eksempel et annet sted i planen under «Byer og tettsteder som ikke er regionalt prioriterte». Dette bidrar til tvil om det finnes steder i Færder kommune som er regionalt prioritert i planen. Etter dialog med fylkesadministrasjonen er rådmannen overbevist om at intensjonen i planforslaget

5 er at vekst i tettbebyggelsen lengst nord i Færder kommune med god kollektivdekning, gang- og sykkelavstand til Vestfolds største arbeidsplasskonsentrasjoner og kollektivknutepunkt i Tønsberg sentrum, anses som en funksjonell del av det regionalt prioriterte byområdet Tønsberg. Det anbefales at teksten endres fra «Teie» til «tettbebyggelsen lengst nord i Færder kommune er en funksjonell del av Tønsberg og er en del av det prioriterte byområdet», samt at Teie ikke nevnes som eksempel under overskriften «Byer og tettsteder som ikke er regionalt prioriterte». Videre må det påpekes at ordlyden i retningslinjen selv med foreslåtte presisering som sier at vekst primært skal skje på Teie (eller lengst nord i Færder kommune) er lite tydelig. Det er ikke gitt hva «primært» betyr her, men det kan for eksempel tenkes at det betyr 50 % av veksten eller mer. Det er ikke grunnlag for å konkludere i en regional plan med at Teie eller nordenden av Nøtterøy kan ta en så stor andel av veksten i Færder kommune som en slik forståelse legger opp til. Fylkeskommunen kan mene at det er denne type vekst som best bygger opp under den regionale arealstrategien, men en regional arealstrategi som overlater et så begrenset handlingsrom til kommunale planprosesser er lite til hjelp for Færder kommune. Både fordi det er verdier i det bebygde miljøet nord på Nøtterøy som reduserer endrings- og vekstpotensialet her (for eksempel er deler av Nøtterø Haveby tatt inn i denne planen som regionalt viktig kulturmiljø) og fordi det finnes lokalmiljøer med godt tjenestetilbud og kollektivtransporttilbud lenger sør i Færder kommune som til sammen kan ha større vekstpotensiale enn nordre Nøtterøy og som kan gi bærekraftige lokalmiljøer i flere deler av kommunen. Færder kommune anbefaler at teksten i plandokumentet endres til følgende ordlyd: «tettbebyggelsen lengst nord i Færder kommune er en funksjonell del av Tønsberg og er en del av det prioriterte byområdet. Fordeling av veksten i Færder kommune skjer imidlertid i kommunal arealstrategi, jf R39». «R2: OPPFØLGING AV RPBA RPBA med tilhørende illustrasjon av regionalt prioriterte vekstområder (figur 5) og temakart skal legges til grunn for statens, fylkets og kommunenes planlegging og prioritering i regionen, og for vurdering av planforslag.» Arealplaner som utarbeides i tråd med retningslinjer og temakart i RPBA vil bli akseptert av regionale myndigheter. Dersom retningslinjene ikke følges opp, kan det gi grunnlag for innsigelse. Det er problematisk for Færder kommune å legge illustrasjonen av regionalt prioriterte vekstområder til grunn for kommunale prioriteringer, og det anbefales at «kommunen» strykes fra retningslinjens første ledd. Kommunens prioriteringer kan gjerne være sammenfallende med statens og fylkets, men det er neppe fylkeskommunens intensjon at kommunen ikke kan velge å prioritere annerledes det regionalt prioriterte, ei heller at fylkeskommunen skal reise innsigelse dersom Færder kommune velger å prioritere en biblioteksfilial til Tjøme sentrum eller en gang- og sykkelvei på Torød. «R3: LANGSIKTIGE UTVIKLINGSGRENSER Utbygging skal hovedsakelig skje innenfor de langsiktige utviklingsgrensene (LUG) og regionalt prioriterte vekstområder. Langsiktige utviklingsgrenser som vist på temakartet for RPBA skal detaljeres og vises i kommuneplanens arealdel.» Verken tidligere Nøtterøy eller Tjøme kommuner hadde avmerket langsiktige utviklingsgrenser (LUG) i gjeldende RPBA. Kommunestyre i tidligere Nøtterøy kommune uttalte seg til planprogrammet til den foreliggende planen og signaliserte at det ikke ville være aktuelt for Færder kommune å tegne langsiktige utviklingsgrenser som del av denne revisjonsprosessen. Det vil medføre at nye utbyggingsområder i Færder kommune ikke er forhåndsavklart med regionale myndigheter,

6 slik det er for andre vestfoldkommuner. Dette er imidlertid en håndtering av arealdisponeringen som følger tidligere system og sikrer kommunen handlingsrom, samtidig som regionale myndigheter har samme mulighet som tidligere til å akseptere eller ikke akseptere kommunale prioriteringer gjennom ordinær kommuneplanprosess og slik rådmannen vurderer det ikke til hinder for en bærekraftig politikk lokalt. «R4: UTVIKLING UTENFOR DE LANGSIKTIGE UTVIKLINGSGRENSENE Utvikling utenfor de langsiktige utviklingsgrensene skal avklares i kommuneplanen. Omfanget av utbyggingen skal tilpasses det som er nødvendig for å sikre gode stabile bomiljøer og utnyttelse av offentlig infrastruktur i eksisterende tettsteder. Omfanget skal sees i sammenheng med planlagt utvikling innenfor de langsiktige utviklingsgrensene og avklares gjennom kommunens overordnede arealstrategi.» Denne retningslinjen beskriver hvordan arealdisponeringer i Færders kommuneplanprosess vil håndteres, da det ikke er tegnet langsiktige utviklingsgrenser i Færder kommune. «R5: FORTETTING Hoveddelen av utbyggingen i Vestfold frem til 2040 skal skje som fortetting/ transformasjon. Potensialet for fortetting og transformasjon innenfor byer og tettsteder skal utnyttes før det åpnes for å ta inn nye arealer til utbyggingsformål.» Intensjonen med denne retningslinjen, slik den leses, er å sikre at kommunen ikke «overforbruker» nye arealer til utbyggingsformål. Fortetting og transformasjon er imidlertid en dynamisk prosess og det er urealistisk å utnytte alt teoretisk fortettingspotensial før nye utbyggingsområder tas i bruk. I teksten til retningslinjen (side 31) heter det at «den såkalte eplehagefortettingen bidrar i liten grad til å nå målene og kan svekke verdifulle bokvaliteter» samt at «fortettingen bør fortrinnsvis foregå på grå arealer sentralt i by og tettstedsområder». I Færder kommune er det lite arealer egnet til transformasjonsfortetting sammenlignet i bykommunene. Den såkalte eplehagefortettingen bidrar til en ikke ubetydelig del av boligbyggingen i kommunen, spesielt i de årene hvor det ikke bygges ut nye felt eller større leilighetsprosjekter. Denne type fortetting må nødvendigvis skje på en mer moderat måte enn transformasjon av gamle bynære nærings- og industriområder. Ordlyden i retningslinjen bør endres til et faglig råd om at potensialet for fortetting og transformasjon «må vurderes» og «balanseres» mot behovet for å ta inn nye arealer til utbyggingsformål. Det er uansett vanskelig å se for seg i hvilke konkrete situasjoner det kan bli aktuelt å fremme en innsigelse til kommuneplanens arealdel på bakgrunn av denne retningslinjen. «R6: AREALER TIL UTBYGGINGSFORMÅL Kommunens areal til utbyggingsformål skal tilpasses: Forventet befolkningsvekst (SSB-MMMM). Forventet alderssammensetning (SSB MMMM). Sammensetningen av boligtyper i kommunene. Potensiale for fortetting og transformasjon. Kommunen skal styre arealreserven ved å sette opp en prioritert utbyggingsrekkefølge, iht. samfunnsmålene og de øvrige retningslinjene i RPBA.»

7 Intensjonen med retningslinjen synes å være at boligplanleggingen skal være fundert på kommunens behov, både i omfang og demografi (boligtyper tilpasset demografisk utvikling og byggeområder for skoler, barnehager og institusjoner for andre livsfaser). SSBs fremskrivningsalternativ MMMM er imidlertid ingen sannhet om hvordan befolkningsutviklingen vil bli, verken i landet, fylket eller den enkelte kommune. Færder kommune vil i følge SSBs MMMM-fremskrivninger få liten befolkningsvekst og nedgang i barnetallet. Fremskrivningen er basert på den faktiske utviklingen de siste årene og er på kort sikt et sannsynlig scenario. Retningslinjen slik den er formulert legger imidlertid opp til at SSB-fremskrivningen blir en selvoppfyllende profeti, og gir ikke kommunen politisk handlingsrom til å føre en politikk som legger til rette for en annen befolkningsutvikling, for eksempel for å motvirke nedgang i barnetallet (som per i dag ligger inne i SSB-MMMM for Færder kommune). Det er også verdt å merke seg at SSB lager nye fremskrivninger annenhvert år, altså oftere enn både kommuneplanen og regionale planer revideres. Ved forrige revisjon av RPBA var vekstprognosene for Vestfold langt høyere enn de er i dag, og gjeldende planer er i stor grad utformet i samsvar med disse fremskrivningene. SSB-MMMM vil med stor sannsynlighet endre seg også i tiden som kommer, og disse endringene vil i stor grad basere seg på utvikling som kommunene og fylkeskommunen i liten grad påvirker gjennom arealplanlegging (endring i levealder, fødselsrater og internasjonale migrasjonsmønstre). En mer hensiktsmessig formulering av retningslinjen vil være at kommunens planer skal ses i sammenheng med utviklingen av SSBs MMMM-alternativ på planleggingstidspunktet og at avvik fra SSBs MMMM-alternativ skal begrunnes. Med slik ordlyd fremstår retningslinjen som et faglig råd. Prioritering av utbyggingsrekkefølge er også problematisk å håndtere for kommunen, med mulig unntak for store utbyggingsområder som avventer offentlige infrastrukturinvesteringer for gjennomføring. Siste setning i retningslinjen bør tas ut og at det bør heller fokuseres på at størrelsen på arealreservene til utbygging ikke må være for store, og at arealer som ikke tas i bruk bør vurderes tilbakeført til tidligere arealformål. «R7: AREALUTNYTTELSE Kommunene skal innarbeide bestemmelser i arealplaner som sikrer en høy arealutnyttelse i nye og eksisterende byggeområder.» Begrepet «høy arealutnyttelse» er problematisk som retningslinje, spesielt dersom det ikke samtidig presiseres at høy arealutnyttelse må balanseres mot bo- og nærmiljøkvaliteter. Dette kommer fram i teksten ved siden av retningslinjen, men bør presiseres i selve retningslinjen, dersom retningslinjen i det hele tatt skal inngå i endelig plandokument. «R8: LOKALISERING I BYSENTRENE Lokalisering av boliger, arbeidsplasser, sosial-, kulturelle- og kommersiell service skal bidra til å styrke byene og tettstedene.» Færder kommune støtter at tettstedene er inkludert her. Det er ønskelig å utvikle tilbudet i kommunens tettsteder selv om disse ikke er regionalt prioritert. For øvrig er det vanskelig å se hvordan retningslinjen skiller seg fra punkt 4.5 i de gjeldende statlige planretningslinjene (SPR-BATP). «R9 OFFENTLIGE VIRKSOMHETER OG FORMÅL

8 Statlige, fylkeskommunale og kommunale tjenester og virksomheter med mange arbeidsplasser og/eller virksomhet rettet mot publikum skal lokaliseres sentralt i regionalt prioriterte byer og tettsteder, innenfor 10-minuttersbyen og nær kollektivknutepunkt.» Færder kommune har ikke mulighet til å lokalisere kommunale tjenester sentralt i regionalt prioriterte byer og tettsteder. Det er neppe intensjonen med retningslinjen at Færder kommune skal flytte sine tjenester til Teie eller ut av kommunen, men paradoksalt nok vil høringsutkastet til RPBA kunne gi fylkeskommunen innsigelsesgrunnlag dersom Færder kommune velger å lokalisere kommunal publikumsvirksomhet til Borgheim eller Tjøme sentrum. Det viktigste her må være at tilgjengeligheten til tjenestene er god, også for de som ikke bruker bil. R10, R11, R12, R13, R14 Retningslinjene retter seg først og fremst mot regionalt prioriterte byer og tettsteder og vurderes som mindre relevant for Færder kommune. «R15: LOKALISERING AV NÆRINGSVIRKSOMHET OG SERVICE Ved lokalisering av næringsvirksomhet skal det tas hensyn til antall ansatte og besøkende til bedriftene. Virksomheter med mange ansatte, lite transportbehov i forbindelse med næringsvirksomheten og mange besøkende skal lokaliseres i sentrumsområdene eller ved kollektivknutepunkter med god kollektivbetjening. Virksomheter med moderat transportbehov i forbindelse med næringsvirksomheten og moderat antall besøkende skal lokaliseres i byenes randsoner eller andre områder med kollektivbetjening. Virksomheter med stort transportbehov i forbindelse med næringsvirksomheten og lite antall besøkende skal lokaliseres i byenes randsoner eller andre områder med god tilgjengelighet til det overordnede hovedvegnettet. Rene kontorbedrifter skal ikke lokaliseres på steder hvor det ikke er mulighet for kollektivbetjening i fremtiden. Kontorer som er knyttet til bedriftene kjernevirksomhet kan lokaliseres sammen med produksjonsenheten i bedriften.» Dette er en konkretisering av det tidligere brukte ABC-prinsippet og vurderes som en god presisering av dette prinsippet. R16 dreier seg om kontorarbeidsplasser ved E18 og i de regionalt prioriterte byene og vurderes som mindre relevant for Færder kommunes arealforvantning. Generelt er kontorlokaliseringer i regionalt prioriterte byer (spesielt Tønsberg) lettere tilgjengelig for innbyggere i Færder kommune enn lokaliseringer langs E18, ikke minst for de som baserer seg på andre transportmidler enn privatbil. «R17: LOKALISERING AV HANDEL Arealer for handelsvirksomhet skal fremgå av kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan. Etablering av handelsvirksomhet med et samlet bruksareal på over kvadratmeter eller utvidelse til over kvadratmeter samlet bruksareal er bare tillatt der det er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan. Etablering eller utvidelse av handelsvirksomhet opp til 1000 kvm bruksareal (BRA) er unntatt fra

9 kravet om overorda planmessig avklaring forutsatt at etableringen ikke kommer i strid med forbudssonen langs E18. Etableringer eller utvidelser av handel opp til 1000 kvm BRA skal inngå i beregningen av maks tillatt BRA for handel innenfor et område for handel. Det kan ikke etableres nye områder for handel gjennom flere enkeltvise etableringer under 1000 kvm BRA. Dette vurderes som praksis i Færder kommune i dag. «R18: Andre områder for handel», «R19: Andre former for handel», «R20: Forbud mot handelsetableringer langs E18» Færder kommune legger til grunn at handelsetableringer i eksisterende sentra i kommunen på allerede godkjent areal ikke kommer i konflikt med retningslinjen og har ingen ytterligere kommentarer. «R21: KULTURMILJØ De nasjonalt og/eller regionalt viktige kulturmiljøene i temakart for RPBA skal sikres som bestemmelsesområder eller hensynssoner i kommune- og reguleringsplaner. Vernehensyn tilpasses og innarbeides som bestemmelser eller retningslinjer til områdene. R22: TILPASNING TIL KULTURMILJØER Nye tiltak inntil nasjonalt og/eller regionalt viktige kulturmiljøer skal tilpasses områdets særpreg.» I planen er Hella-Skjærsnes og Mellom-Bolæren videreført som regionale kulturmiljøer. Disse er allerede sikret som hensynssoner i kommuneplanens arealdel. Som en del av denne revisjonen er det nå også tatt inn «kulturmiljø i by», og for Færder kommune er det tatt inn tre kulturmiljø («Nøterø Haveby», «Sitronskiva» og «Ørsensalléen»), alle på bakgrunn av kunnskap fra DIVE-analysen for Teie. Avgrensningene av disse går utover hensynssonen i gjeldende kommuneplan som er basert på Riksantikvarens NB-register. Kommende kommuneplanprosess vil vise hvordan bevaringshensynene skal ivaertas for disse områdene. Kulturmiljøverdiene på Teie illustrerer godt hvorfor det er problematisk å legge til grunn at veksten «primært skal skje innenfor de regionalt prioriterte byene og tettstedene», samtidig som Teie i høringsutkastet er pekt på som det eneste stedet i Færder kommune som ligger innenfor regionalt prioriterte byer og tettsteder. Samtidig er fylkeskommunens finansiering av DIVE-analysen et godt eksempel på hvordan Vestfold fylkeskommune kan bidra til å prioritere ressurser til slike områder, nettopp fordi det er regionalt prioritert. «R23: REGIONALE AREALVERDIER Temakartene skal legges til grunn i arbeidet med arealplaner på alle nivå. Det forutsettes at planforslag utarbeides med et lavt konfliktnivå med de nasjonale og regionale interesser, slik disse framkommer i temakartene.» De regionale arealverdiene som matjord og naturmiljø er gode eksempler på hvorfor konsentrert utvikling er riktig arealpolitikk for Vestfold og har bidratt til RPBAs legitimitet. «R24: JORDVERN

10 Vestfolds verdifulle landbruksområder skal sikres som produksjonsgrunnlag i dag og for kommende generasjoner. Utenfor de langsiktige utviklingsgrensene tillates ikke formålsendring av dyrka og dyrkbar mark til bolig, næring og offentlige formål. Innenfor langsiktige utviklingsgrenser skal fortetting/transformasjon og andre arealer egnet for utbygging, tas i bruk før det åpnes for formålsendring av dyrka og dyrkbar mark. Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark skal skje så sent som mulig i planperioden.» «R25: KRAV OM MATJORDPLAN I reguleringsplaner som tillater omdisponering av dyrka mark, skal det utarbeides matjordplan (jfr. Veileder til matjordplan) og sikres at matjordlaget benyttes til forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark til matproduksjon.» «R26: UTFORMING AV INFRASTRUKTUR Ved lokalisering og utforming av jernbane, veger, inkludert sykkelveger, skal beslaget av matjord begrenses til et minimum. Lokalisering og utforming skal ivareta hensynet til trafikksikkerhet. Ved beslag av dyrka eller dyrkbar mark skal kompenserende tiltak vurderes.» Kommentar til R24, R25, R26: Jordvern og god forvaltning av omdisponert matjord er viktige tema i planen. Gjeldende RPBA har bidratt til fokus på jordvern og at arealpolitikken for øvrig, herunder fortetting og arealeffektive løsninger for å løse både utbyggingsbehov og løsninger innenfor samferdsel, er en del av jordvernet. «R27: BRUK AV OVERSKUDDSMASSER Kommunene skal i tilknytning til kommuneplanens arealdel lage en plan for håndtering av overskuddsmasser i kommunen. Bestemmelser for håndtering av overskuddsmasser skal forankres i kommuneplanens arealdel.» Massehåndtering er en utfordring i et fylke med høy byggeaktivitet og knappe arealer og bør vies større oppmerksomhet i arealplanleggingen. Selv om transport av masser er både forurensende og kostnadskrevende og det er behov for å løse håndtering av masser så lokalt som mulig, er det også gode argumenter for at dette bør løses i et regionalt perspektiv. En regional plan for massehåndtering der kommunene bidrar med oversikt over lokale behov og potensielle løsninger bør derfor være en oppgave som fylkeskommunen bør vurdere i regional planstrategi neste valgperiode. «R28: MINERALRESSURSER Steinindustriens langsiktige arealbehov og forebygging mot konflikter med andre arealformål skal sikres i kommunale planer. Hensyn til de viktigste delene av den geologiske naturarven skal innarbeides i kommuneplanleggingen. Tiltak og aktiviteter som ødelegger eller innebærer en trussel mot vern av de viktigste delene av den geologiske naturarven tillates ikke.» Lenger sør i Vestfold er steinindustrien og geologiske forekomster en viktig økonomisk ressurs, også lokalt i Færder kommune er det behov for steinmasser. Færder kommune har også uerstattelige

11 naturverdier av stein, som stort sett er beskyttet av strandsonevern og kommuneplanbestemmelser. Per i dag er det ikke operativt pukkverk i kommunen, men det er i kommuneplanens arealdel avsatt arealer til råstoffutvinning, og potensialet for fortsatt drift her må vurderes. «R29: SIKRING AV VANNKVALITETEN» Retningslinjen knytter seg først og fremst til drikkevannskildene og deres nedslagsfelt og er slik sett ikke relevant for Færder kommunes arealdisponeringer. «R30: REGIONAL GRØNNSTRUKTUR Verdifull grønnstruktur skal bevares mest mulig sammenhengende uavhengig av kommunegrensene. En tydelig regional grønnstruktur skal bidra til å sikre viktige områder for friluftsliv, biologisk mangfold, naturmiljø og landskap. Herunder er kyst, vann og vassdrag viktige element. Avklaring av den regionale grønnstrukturen skjer gjennom følgende prosess: a) Den regionale grønnstrukturens ytre grenser fastlegges i kommuneplanens arealdel. b) Klassifiseringen som fremgår av temakartene for grønnstrukturen i RPBA er et faglig grunnlag. c) Områder klassifisert som A-områder Grønnstruktur danner kjernen i den regionalt viktige grønnstrukturen og suppleres skjønnsmessig med B- og C-områder. d) Arbeidet skjer i samarbeid med regionale myndigheter for å sikre en enhetlig metode i fylket.» Prinsippet om å avmerke regional grønnstruktur i kommuneplanene er godt, og mye av den regionale grønnstrukturen er allerede sikret gjennom kommuneplanene. Det er uklart hvilken juridisk virkning denne retningslinjen vil ha per i dag, men Færder kommune bidrar gjerne til å sikre en enhetlig metode i Vestfold for dette. «R31: BEVARING AV KYSTLANDSKAPET Nye arealer til boligformål og andre byggeformål skal lokaliseres til de ikke-sjønære tettstedene. Spredt boligbygging tillates ikke. Ved regulering og utbygging skal det tas særlig hensyn til særpreget landskap, gammel bebyggelse og andre kulturminner.» «Regional plan for kystsonen i Vestfold» ble vedtatt i fylkestinget i 2014 og er langt mer nyansert enn RPBA på dette punktet. Når antallet retningslinjer i RPBA fremstår som for høyt, bør det vurderes om denne kan tas ut. «R32: SAMFUNNSSIKKERHET», «R33: FOLKEHELSE», «R34 UNIVERSELL UTFORMING» Retningslinjen vurderes å være dekket av lover og forskrifter fra statlig hold. Når antallet retningslinjer i RPBA fremstår som for høyt, bør det vurderes om denne kan tas ut. «R35: TRANSPORTLØSNINGER OG KOLLEKTIVKNUTEPUNKT I BYOMRÅDER», «R36 HOVEDSYSTEM FOR SYKKELVEIER, «R37: GANGNETT I BYER OG TETTSTEDER», «R38 MOBILITETSPLANER FOR NYE UTBYGGINGSPROSJEKTER»

12 Med unntak av at det i RPBA kreves fastlegging av overordnet sykkelveinett i alle kommunene i Vestfold, er retningslinjene tilnærmet likelydende med retningslinjer i Regional transportplan. Det vises til Færder kommunes høringsuttalelse til denne. Krav om mobilitetsplan synes å ha et for lavt innslagspunkt (utbygginger med 1000 m2 BRA) og dette bør løses med et faglig råd der det følger med metodikk for utarbeidelse av mobilitetsplan. «R39: AREALSTRATEGI Kommunen skal vedta en arealstrategi som grunnlag for utarbeidelsen av kommuneplanens arealdel. Arealstrategien skal fordele kommunens vekstbehov i planperioden (12 år). Arealstrategien skal følge samfunnsdelen, og være et grunnlag for kommuneplanens arealdel. Arealstrategien skal bygge på retningslinjene i RPBA, forventet befolkningsvekst og alderssammensetning (SSB-MMMM). Strategien skal omtale behov, lokalisering og utviklingsrekkefølge knyttet til bolig, næring, handel og offentlig formål. Strategien skal: 1. Definere kommunens senterstruktur og de ulike sentrenes funksjon i kommunen. 2. Fordele den forventede veksten i kommunen på prioriterte byer og tettsteder og øvrige lokalsentre. 3. Vurdere kommunens arealreserver til utbyggingsformål og potensialet for fortetting og transformasjon. 4. Vurdere boligbehovet i kommunen utfra befolkningsutvikling og alderssammensetning. Det skal legges til rette for en boligbygging som dekker ulike behov og skaper sosialt sammensatte bomiljø, med hensyn til blant annet økonomi, husholdningstyper og livsfaser, herunder tilgang på universelt utformede boliger. 5. Se arealutviklingen i sammenheng med transportsystemet.» Færder kommune har gjennom vedtatt kommunal planstrategi bestemt at det skal utarbeides en arealstrategi som skal ligge til grunn for påfølgende utarbeidelse av kommuneplanens arealdel. Tidligere Nøtterøy kommune utarbeidet arealstrategi tidligere. Strategien var basert på tidligere Nøtterøy kommunes senterstruktur, som i praksis fungerte som arealstrategi for tidligere Nøtterøy kommune siden 1990-tallet. Denne type planlegging har bidratt til forutsigbarhet og langsiktighet i arealplanleggingen i tidligere Nøtterøy kommune, og ved etableringen av Færder kommune er det ønskelig at forutsigbarhet og langsiktighet skal prege også Færder kommunes arealplanlegging. Strategien har imidlertid ikke vært på det detaljnivået som spesielt punkt 4 krever, og det kan være krevende å vedta langsiktige arealstrategier med relativt detaljerte ambisjoner. Som målsetting er imidlertid punktene relevante. Færder kommune mener det er problematisk å trekke frem SSBs MMMM-fremskrivning som førende for arealstrategien, jf vår uttalelse til R6 over. Det er ønskelig og formålstjenlig at kommunene planlegger etter realistiske målsettinger og utviklingsscenarier, men løsningen på dette er ikke å knytte kommunenes ambisjonsnivå for befolkningsutvikling så tett til SSB-MMMM-alternativet som denne retningslinjen legger opp til. Også her bør det være en setning i planen om at planlegging for en utvikling som fraviker fra SSBs MMMM-fremskrivning bør begrunnes. Som tidligere nevnt hadde tidligere Nøtterøy kommune utarbeidet en arealstrategi. Slik RPBAdokumentet er formulert legges det opp til at arealstrategien skal være en del av kommuneplanens samfunnsdel. Samfunnsdelen kan være et fornuftig dokument å forankre arealstrategien, men samfunnsdelen er ikke det eneste dokumentet en arealstrategi kan utarbeides som en del av. Hovedpoenget for fylkeskommunen bør være at arealstrategien inngår i et dokument som er gjenstand for medvirkning etter plan- og bygningsloven, slik at fylkeskommunen får anledning til å

13 uttale seg til strategien. Færder kommune har en nylig vedtatt samfunnsdel, der arealstrategi ikke inngår, men har til hensikt å utarbeide en arealstrategi før forslag til kommuneplanens arealdel skal lages. Dette kan for eksempel gjøres som en del av planprogrammet til arealdelen, som i Færder kommunes nåværende plansituasjon vil være mer hensiktsmessig. Vestfold fylkeskommune bør også merke seg at det ikke kan fremmes innsigelse til kommuneplanens samfunnsdel og at det derfor vil være vanskelig for regional planmyndighet å håndheve sin myndighet dersom arealstrategien kun forankres i kommuneplanens samfunnsdel. «R40: BYSTRATEGI FOR DE REGIONALT PRIORITERTE BYER OG TETTSTEDER» Retningslinjen vurderes ikke å berøre Færder kommunes arealpolitikk. En del av temaene i bystrategien kan bli relevante for utviklingen helt nord i kommunen og kommunen vil følge med på metodikken som utvikles og legges til grunn i de regionalt prioriterte byene, og vurdere om Færder kommune kan dra nytte av slike verktøy i fremtiden. Svar på spørsmål i høringsbrevet Hovedgrepet med å konsentrere vekst i fylket til eksisterende byer, tettsteder og utvalgte næringsområder vist i den regionale arealstrategien støttes, med de presiseringer formulert i kommentarene til R1. Det forutsettes et visst utviklingsrom rundt transportårer og sentra sørover i Færder kommune ettersom det ikke er tegnet langsiktige utviklingsgrenser (LUG) for Færder i plankartene, både for næringsarealer og andre utbyggingsområder og at rammene for slik utvikling fastsettes i kommunal arealstrategi og kommuneplanens arealdel slik det fremkommer av R4. Færder kommune støtter at det i planen legges opp til en kommunal arealstrategi, men med noen forslag til endringer, og mener at strategien ikke trenger å knyttes opp til kommuneplanens samfunnsdel eller SSBs MMMM-fremskrivning i så stor grad som høringsforslaget legger opp til. Hvorvidt planen er mer næringsvennlig enn gjeldende RPBA er ikke gitt på forhånd. Det kan bli utfordrende å styre bestemte type aktører til bestemte arealer innenfor de rammene som arealformålene i plan- og bygningsloven åpner for, og det vil være viktig at de regionale næringsområdene og næringsområder i de regionalt prioriterte byene reguleres på en måte som gjør at de kan respondere på trendskifter i næringslivet. Det er positivt at regionalt og nasjonalt viktige kulturmiljøer i byer og tettsteder er avmerket i planen, spesielt i lys av at fortetting og transformasjon er et annet viktig grep. Dette bidrar til mer bevisst balansering av interesser. Planen inneholder et faglig råd om å foreta en ny vurdering av godkjente, foreløpig ikke utbygde byggeområder på dyrka mark. Dette er en innskjerping av jordvernet sammenlignet gjeldende RPBA og kan bidra til redusert nedbygging av dyrka mark, jf innskjerping av nasjonal jordvernstrategi i I lys av at omdisponering av matjord skal være på et minimum, vurderes dette som fornuftig. I handlingsprogrammet til planen fremkommer det at fokuset på fortetting nå er på sentrale byområder, og det legges opp til en rekke tiltak som skal bedre sentrumsutviklingen. Dette er i samsvar med planens hovedgrep. For Færder kommune er det imidlertid viktig å også ha fokus på hva som skal til for å skape god sentrumsutvikling også på mindre steder, og hvordan fortetting av småhusområder kan skje på best mulig måte. Støtte til utarbeidelse av områdeplaner for å motvirke mer tilfeldige fortettingsinitiativ er et virkemiddel som bør vurderes her. Det har vært positivt med parallelle plan- og høringsprosesser for de regionale planene, både hva gjelder medvirkning, sammenheng mellom planene og kunnskapsgrunnlag. Folkehelse

14 Planforslagets kapittel 3.7 beskriver hvordan plansystemet, inklusive RPBA, legger premisser for utformingen av de fysiske omgivelsene og derfor har en viktig rolle i folkehelsearbeidet. Fremdrift Høringsuttalelsen behandles i kommuneplanutvalget og kommunestyret Kommuneplanutvalgets uttalelse sendes Vestfold fylkeskommune innen høringsfristen , og kommunestyrets behandling ettersendes. Færder kommune ber om ny høringsrunde slik at kommunen får uttale seg til bearbeidet planforslag. Dette kan bety forsinkelse i fremdriften. RPBA vil fortsette å gjelde for de kommunene som i dag utgjør Vestfold også etter at Vestfold og Telemark fylkeskommuner danner et nytt fylke fra Konklusjon Samfunnsmålene og hovedgrepene i RPBA vurderes som gode, men de 40 retningslinjene vurderes som for detaljerte og unødvendig omfangsrike. Det virker lite hensiktsmessig å legge opp til at fylkeskommunen skal bidra til mer bærekraftig arealpolitikk i Vestfold gjennom å fremme innsigelser til kommunale planer på det detaljnivået RPBA legger opp til. Det anbefales at rådmannens innstilling oversendes Vestfold fylkeskommune som Færder kommunes høringsuttalelse til regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Høringsuttalelsen skal sikre at fylkeskommunen reduserer antall retningslinjer og gjennomfører ny høringsrunde med revidert planforslag.