Forslag til Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) - uttalelse

Transkript

1 Vestfold fylkeskommune Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Øyvind Flaatten / / Forslag til Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) - uttalelse Vi viser til fylkeskommunens brev datert om høring av forslag til Regional plan for bærekraftig arealpolitikk og Regional plan for folkehelse, samt senere høringsmøte. Vegvesenets roller Statens vegvesen uttaler seg i denne saken ut fra statlige roller, som administrasjon for riksvegene og som sektormyndighet med et samlet ansvar for å følge opp nasjonale oppgaver for hele vegtransportsystemet. I dette inngår å medvirke der andre har ansvar. Statens vegvesen er i tillegg, fram til regionreformen er gjennomført, administrasjon for fylkesvegene. Riksvegene i Vestfold er E18, Torpveien (del av E18), rv. 40 (fra E18 til Larvik havn) og rv. 19 (fra E18 til riksvegfergeforbindelsen Horten-Moss). Sentrale dokumenter for vegvesenets roller og uttalelse i saken er bl. a. Nasjonal transportplan (NTP), Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging; vegloven og Instruks for Statens vegvesen. Statens vegvesen har deltatt i prosessen for revidert RPBA, bl. a. ved evaluering av gjeldende RPBA, uttalelse til planprogram og deltakelse i høringsmøte. RPBA som verktøy i arealutviklingen i Vestfold I et samfunn som er i endring, ser vi det som nødvendig og viktig at den regionale planen blir revidert. Vi vurderer at det vil være en styrke for det nye fylket Vestfold og Telemark at ny RPBA blir vedtatt før regionreformen gjennomføres. Den regionale planen vil kunne gi grunnlag for videre planlegging i det nye fylket. Og: En RPBA som gir konkrete retningslinjer kan bidra til oppnåelse av nasjonale mål i NTP og statlige planretningslinjer. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Anton Jenssens gate 5 Statens vegvesen Region sør firmapost-sor@vegvesen.no 3125 TØNSBERG Regnskap Postboks 723 Stoa Postboks ARENDAL Org.nr: Vadsø

2 2 Det er gjort et betydelig arbeide i revisjonen av RPBA. Bak ligger et solid kunnskapsgrunnlag/evaluering av gjeldende plan. Planforslaget angir på god måte utfordringer, mål og hovedgrep. Samfunnsmål og problemstillinger kjenner vi fra gjeldende RPBA. Planforslaget gir helhetlig politikk for arealutviklingen i Vestfold og griper over mange fagområder, nå også handel. Planforslaget har klare føringer/retningslinjer, og vil kunne gi økt forutsigbarhet for private utbyggere, kommunene og regionale myndigheter. Når vegvesenet nå vurderer planforslaget, er det i lys av hva man ønsker å oppnå med planen, dvs. hvordan utviklingen i fylket bør være framover. Fylkeskommunen vurderte tidlig i prosessen at dagens RPBA ikke er et tilstrekkelig godt hjelpemiddel til å oppnå målsettingene om bærekraftig areal- og transportutvikling. Det framgår at formål med planen er at den skal være både forpliktende og retningsgivende for det arbeidet som gjøres i Vestfold, og at den skal sikre at fylket får den ønskede utviklingen. Planens formål er også å gi kommunene og næringslivet større forutsigbarhet. Private og offentlige aktører har behov for avklaringer, forutsigbarhet og tydelighet, bl. a. for å gi næringslivet like vilkår. Vestfold fylkeskommune skal ha honnør for arbeidet som er nedlagt for å gi en tydelig og forutsigbar plan, med klare retningslinjer. Planprosessen er utformet for god medvirkning. Av hensynet til areal- og samfunnsutviklingen ut over den enkelte kommunegrensen, og for kommunene og næringsutviklingen samlet sett, anser vi det det nødvendig med et tydelig fylkesperspektiv, ved at planen gir klare og forutsigbare rammer av betydning for hele regionen. Vegvesenet støtter målet om forutsigbarhet og forpliktende og retningsgivende plan, og ser det som nødvendig at retningslinjene ikke svekkes som styringsverktøy som følge av kritikk i høringsperioden. Vegvesenet vektlegger viktigheten av at RPBA har et løftet og helhetlig blikk på fylket/regionen, og kraft til å fungere som regionalt styringsverktøy. Vi vurderer at den må kunne være grunnlag for bruk av innsigelse når dette er nødvendig av hensyn til samfunnet, ut over den enkelte kommune. Satsing på byene konsentrert utvikling hensynet til viktig infrastruktur - helhetlig og regional arealpolitikk Planforslaget har et uttalt mål om å satse på byene og konsentrere utbygging. Det påpekes at alle byene i Vestfold vil tape på en sterk utbygging langs hele E18. Hovedprinsipp i planforslaget er at veksten i Vestfold konsentreres til eksisterende byer, tettsteder og arbeidsplasskonsentrasjoner. Planforslaget omhandler langsiktige utviklingsgrenser (LUG) og arealstrategier/fortetting. Regionalt prioriterte vekstområder er de fem største byene og tettstedene rundt InterCity-stasjonene (Sande og Stokke). I tillegg er regionalt prioriterte næringsområder Campus Vestfold, Torp/Sandefjord lufthavn og Larvik havn.

3 3 God byutvikling med konsentrert utvikling nær sentrale kollektivknutepunkt gir redusert transportbehov og gode muligheter for å gå, sykle og reise med kollektivtransport. Dette framgår godt av planforslaget. Vegvesenet støtter planforslagets satsing på byene og en konsentrert utvikling, og at det gis retningslinjer med klare føringer. Vi opplever at det er konkurranse mellom byene, og at bl. a. kort reisetid på E18 mellom byene bidrar til et press på arealene opp mot E18 og kryssområdene. Europavegen er en nasjonal satsing som skal fungere i et langt tidsperspektiv. Regional og lokal transportfunksjon kommer i tillegg til nasjonal funksjon. Fungerende E18 er en ressurs og et konkurransefortrinn for næringslivet og byene i Vestfold. Vegvesenet erfarer at E18 og spesielt tilhørende kryssområder er sårbare for økt trafikk som følge av nærhet til ny arealbruk. Vår vurdering er at RPBA må være et styringsverktøy som bidrar til å ivareta samfunnets infrastruktur over lang tid. Arealutviklingen har betydning for trafikksikkerhet, men også for vegenes kapasitet og framkommelighet til regionalt viktige funksjoner som flyplass og havner og for kollektivtrafikken. Næringslivet selv opplever konsekvenser av kødannelse og rushtid. Slik utvikling bryter samtidig med mål om tilgjengelighet for alle/økt andel av miljøvennlige reiser som gange og sykling. Det har framkommet kritikk fra kommune og næringsliv om planforslagets styrke som styringsverktøy. Statens vegvesen har forståelse for behovet for å skape arbeidsplasser/verdiskaping/næringslivets utfordringer i en tid der bl. a. teknologiutvikling, kommunikasjonsformer, forbruksmønster og livsbehov skifter raskt. Vi opplever at eldre lokaliseringsprinsipp (ABC-prinsippet) blir beskrevet som gammeldags. Særlig utfordres prinsipp for lokalisering av arbeidsintensiv virksomhet/kontorbygg. Det pekes også på at det er virksomhet som av ulike grunner ikke kan ligge i bysentrum, og at det i bysentrum ikke er tilgjengelige arealer. Vegvesenet vurderer at rett utforming av retningslinjene R15 «Lokalisering av næringsvirksomhet og service» og R16 «Lokalisering av kontorarbeidsplasser» er særlig tidsaktuelt og viktig for å oppnå god byutvikling/transportutvikling, og for å ivareta nasjonal/regional infrastruktur. Vi mener ABC-prinsippet fortsatt er viktig. Uheldig lokalisering av virksomhet kan være i strid med målet om å styrke byene. Lokalisering opp mot E18 kan gi utfordringer for trafikksikkerhet og avvikling på E18/i viktige kryss og ha betydning for vegens funksjon. Staten har begrenset mulighet til å avbøte konsekvenser av utflytende arealbruk, og økonomi prioriteres ut fra NTP. Ansvaret ligger i stor grad hos arealplanmyndighet.

4 4 Vegvesenet vurderer at unntaket i R16, angitt for større kontoretableringer rettet mot nasjonalt eller internasjonalt marked, kan undergrave hovedregelen, gi uønsket trafikkutvikling, svekke byutvikling og ha negative konsekvenser for E18 som nasjonal/regional infrastruktur. Nullvekstmålet har en sentral plass i NTP, med mål om at veksten i persontransport i by skal tas med gange, sykkel og kollektivtrafikk. Arealpolitikk har avgjørende betydning for oppnåelsen av målet og er viktig premiss ved inngåelse av byvekstavtaler. Dette vil kreve et sett med virkemidler, aktiv tilrettelegging i by og bevisste valg om lokalisering av virksomhet og konsentrert byutvikling. Samfunnsutviklingen preges også av demografiske forhold, som bl. a. alderssammensetning i befolkningen. Alle har ikke samme mobilitet og framkommelighet. Dette, sammen med virkningen for transport på vegnettet, gjør at vegvesenet er opptatt av at RPBA har et særlig fokus på lokalisering av besøksintensiv virksomhet. Vi støtter at slik virksomhet bør lokaliseres i de prioriterte bysentrene. Ovenstående gjelder i stor grad også handel. Handelen er i stor endring. Vi vurderer at det fortsatt er viktig med klare føringer for handelslokalisering, og at planbestemmelsen for et handelsforbud langs E18 opprettholdes (R20). Netthandel som handelsform er beskrevet i planforslaget, og det er gjort et skille på bedrifter med og uten showroom, jf. retningslinje R19 «Andre former for handel». Vi erfarer at hentebuer har betydning for byutvikling og transport, ikke ulikt butikker/showroom. Temaet framstår lite utforsket, og Vestfold har omfattende satsing innenfor netthandel. Vegvesenet vurderer at det bør utformes kunnskapsgrunnlag, og eventuelt regional politikk, knyttet til hentebuer/privat henting ved lager. Ny jernbane i Vestfold knutepunktutvikling Jernbanens betydning er viktig ikke minst i inngangen til ny fylkesstruktur. I R11 er det definert at knutepunkter i Vestfold er stasjonene på intercity i Sande, Holmestrand, Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik, i tillegg til busstasjonen i Horten. Vegvesenet ser at stasjonslokalisering for jernbanen har stor betydning for arealutvikling. Planforslaget synliggjør viktigheten av stasjonsområdene, og at disse og nærområdene utnyttes riktig. Vi ser det som viktig å framheve jernbanen som premiss for framtidig næringsutvikling og samhandling mellom byene.

5 5 Vi er positive til at knutepunktene er nevnt spesifikt, og ser at de seg imellom kan ha ulik rolle. Vi vurderer at utvikling på stedene bør balanseres ut fra knutepunktenes funksjon i fylket (2 nivåer prioritere utvikling i de største byene). Det er en erkjennelse for oss at når et stasjonsområde er anlagt, framkommer ønsker om å utvikle arealet omkring. Vi ser at dette kan gjelde Skoppum stasjon. Vi vurderer det som viktig at utvikling skjer planmessig, og anbefaler at stasjonssteder som Skoppum omhandles med føringer for arealutviklingen. Torp Fokserød - Kullerød Torp og nærliggende næringsområder bør behandles grundigere. Torp løftes i planforslaget fram som regionalt viktig næringsområde. Fra vegvesenets ståsted er dette spennende. Vi anerkjenner flyplassens rolle som regionalt viktig motor for næringslivet, og betydningen flyplassen har for befolkningen i regionen. Betydningen øker med framtidig ny jernbane og jernbanestasjon. Samtidig utfordres vegvesenet av Sandefjord kommune, flyplassen og næringslivet på de trafikale forholdene i området særlig i rushtid. Trafikkanalyser indikerer framtidige utfordringer bl. a. knyttet til trafikksikkerhet, framkommelighet og avvikling, også av betydning for E18. Det framgår at plassering av framtidig stasjon på InterCitystrekningen vil måtte ha betydning for lokalisering og utforming av slikt næringsareal. Bane Nor la fram sin anbefaling av korridor for ny jernbane mellom Stokke og Virik I den sammenheng vurderer vi at: Det må defineres hva som menes med «Torp». Satsing i Fokserød- og Kullerødområdet har vesentlige konsekvenser for transportsystemet i nasjonal/regional sammenheng, og synes ikke å ha avklaring gjennom foreslått regional plan, jf. bl. a. kommunens ønsker for Fokserød Vest. Utvikling av nye næringsarealer må veies opp/vurderes mot utvikling av eksisterende byer, i tillegg til å sees i sammenheng med plassering av ny jernbanestasjon. Torp Øst synes lite aktuell som næringsområde dersom jernbanestasjonen lokaliseres på vestsiden. Måloppnåelse knyttet til samordnet areal- og transport og byutvikling kan kreve «gjerrighet» med arealene i forhold til type virksomheter som tillates etablert samtidig kreves nødvendig infrastruktur/finansiering av dette det er her mulig målkonflikt. Torpveien, med dagens utforming, er ikke tilstrekkelig som infrastruktur for slik utvikling. Den ble etablert som adkomstveg for flyplassen, og har fått økende betydning som adkomst til generelle næringsområder, dels på bekostning av funksjon for flyplassen. Trafikksikkerhet, framkommelighet og tilrettelegging til flyplassen for alle trafikantgrupper må ivaretas som premiss for videre næringsutvikling. Hensynet til trafikksikkerhet, funksjon og avvikling på E18 inkludert Torpveien må være overordnet. Eventuell framtidig ny veg til flyplass/jernbanestasjon kan ikke utsettes for samme nedbygging som Torpveien, men må sikres å betjene flyplassens regionale funksjon.

6 6 Utvikling vil måtte forutsette helhetlig plan som bl. a. ivaretar nødvendig infrastruktur for transport - arealutviklingen må ta ansvar for samtidig utvikling av nødvendig infrastruktur. Transportsystemet - utforming av infrastruktur sammenheng med mål for transport og folkehelse Vi ser positivt på at sammenhengen mellom arealbruken og transportsystemet framheves gjennom kap. 3.8 med tilhørende retningslinjer. Det er her også klar sammenheng mellom RPBA og Regional transportplan (RTP) og Regional plan for folkehelse (RPFH), med avhengighet mellom ambisjonsnivå i mål og oppfølgende tiltak/handlingsprogram/forvaltning. Fylkeskommunens ansvar for ulike samfunnsinteresser kommer til syne i retningslinje R26 «Utforming av Infrastruktur». Vegvesenet har forståelse for at jordvern er viktig kriterium. Vi er opptatt av at det velges rett kvalitet på rett sted. Vegvesenets føringer for utforming av veg finnes i vegnormaler/håndbøker/veiledere. Disse er kommet til gjennom systematisk og langvarig oppbygging av kunnskap. I avveiningen mellom jordvern og utforming av infrastruktur bør trafikksikkerhet ikke være eneste vurderingstema. Det vil måtte tas hensyn til hva som er attraktive løsninger for gående og syklende og kollektivtrafikk. Videre må det sees på hva valg av løsning innebærer for drift og vedlikehold. R26 vurderer vi å ha sterk sammenheng med R36 «Hovedsystem for sykkelveier», R37 «Gangnett i byer og tettsteder», samt R38 «Mobilitetsplaner for nye utbyggingsprosjekter». Barn og unge skole- og barnehagestruktur Mange av temaene i RPBA er relevante for barn, som for øvrige deler av befolkningen. Men vi finner lite om arealbruk av spesiell betydning for barn- og unges transportbehov og transportvaner. Barna er framtiden, og vi legger grunnlaget for deres samfunn gjennom denne planen. I en plan som omhandler bærekraftig arealpolitikk, er vårt råd å gi arealpolitikk av betydning for barn og unge større plass. NTP vier barna oppmerksomhet, med eget kapittel om barnas transportplan. Det framgår at hensynet til barn skal vektlegges i lokal og regional planlegging. Nasjonal politikk er bl. a. å legge til rette for at åtte av ti barn og unge skal velge å gå eller sykle til skolen. Vegvesenets vurdering er at dette bl. a. må ha betydning for kommunenes lokalisering av skoler/valg av skole- og barnehagestruktur. Vegvesenet anser føringer i RPBA knyttet til valg av skole- og barnehagestruktur som relevant, og anbefaler at dette innarbeides. Videre prosess Statens vegvesen bidrar gjerne i dialog for avklaringer inn mot vedtak av ny RPBA.

7 7 Vegavdeling Vestfold Plan- og forvaltningsseksjonen Med hilsen Rune Sundmark Seksjonsleder Øyvind Flaatten Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer.