Innsigelse til forslag til kommuneplan for Aurskog-Høland kommune

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune Rådhusveien BJØRKELANGEN Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Gyda Viken / / / Innsigelse til forslag til kommuneplan for Aurskog-Høland kommune Vi viser til oversendelse datert fra Aurskog-Høland kommune. Forslag til kommuneplan er lagt ut til offentlig ettersyn. Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Planen skal i henhold til plan- og bygningslovens 11-1 ta utgangspunkt i kommunal planstrategi, samtidig som retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter skal legges til grunn. Statens vegvesen forvalter riksveger på vegne av staten og fylkesveger på vegne av fylkeskommunen. Vi har også sektoransvar for oppfølging av samordnet bolig-, areal- og transportplanleggingen. Deler av planforslaget er i strid med rikspolitiske retningslinjer for samordnet bolig- areal og transportplanlegging, og med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Statens vegvesen fremmer derfor som sektormyndighet for samordnet areal-, bolig- og transportplanlegging innsigelse til planforslaget dersom følgende områder ikke tas ut av planen: - Alle områder på Finstadbru (20 og 26 i liste over innkomne forslag og 88 i kart. Det er uheldig at det ikke er samsvar mellom kart og liste) - Harkerudåsen (28) - Prestegårdsskogen (15) - Lieråsen (33) - Utvidelse av Festningsåsen (75) Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Østensjøveien 34 Statens vegvesen Region øst firmapost-ost@vegvesen.no 0667 OSLO Regnskap Postboks 1010 Nordre Ål Postboks LILLEHAMMER Org.nr: Vadsø

2 2 Avgrensning av tettstedsområder: Planforslaget åpner for 2 % årlig befolkningsvekst, noe som totalt gir 3933 nye innbyggere i løpet av planperioden Samtidig er det, i nye og tidligere avsatte byggeområder, avsatt en langsiktig reserve for bygging av 4675 nye boliger. Arealreserven skal gjelde frem til Det er uheldig å reservere areal det ikke er behov for i planperioden til utbyggingsformål. Planforslaget foreslår en grønn grense på 2 km i luftlinje fra sentrum, og utkast til kommuneplan legger opp til fortetting innenfor denne radiusen. Prinsippet om gangavstand er viktig ved fastsetting av tettstedsgrensen, og i arealplanlegging brukes 1 km som definisjon på gangavstand i tilknytning til boligområder. Fortetting i senterområder er viktig for gåing, sykling og bruk av kollektive transportmidler. Ifølge retningslinje R6 i regional plan skal det legges til rette for høy arealutnyttelse i prioriterte vekstområder. Gangavstand bør ifølge R7 være styrende for hvor arealutvikling skal skje, og boliger bør i størst mulig grad plassert maks 1 km fra sentrale kollektivknutepunkt og sentrumsfunksjoner. Arealer avsatt til fremtidig boligformål er vist plassert mer enn 1 og delvis mer enn 2 km (i luftlinje) fra tettstedssenter/kollektivpunkt. Dette gjelder for eksempel for størstedelen av Prestegårdsskogen, og for Finstadbru og Lieråsen på Aursmoen. På Bjørkelangen gjelder ovennevnte for utvidelse av Bliksrudåsen og Festningsåsen. I både Aursmoen og Bjørkelangen er det et betydelig utbyggingspotensial gjennom transformasjon og endret arealbruk for uutbygde områder. Dette potensialet må utnyttes før nye områder utenfor 1 km grensen tas i bruk. Dette følger av føringene i regional plan for areal- og trafikk i Oslo og Akershus. Statens vegvesen fremmer på denne bakgrunn innsigelse til følgende utbyggingsområder: - Alle områder på Finstadbru (20 og 26 i liste over innkomne forslag og 88 i kart) - Harkerudåsen (28) - Prestegårdsskogen (15) - Lieråsen (33) - Utvidelse av Festningsåsen(75) Foreslått vekstfordeling: Bjørkelangen er i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus utpekt som et prioritert tettsted, der 80 % av veksten i Aurskog-Høland skal finne sted. Planprogrammet for kommuneplanarbeidet tok utgangspunkt i at Bjørkelangen skulle ha størst vekst, og at boligfelt generelt sett skulle ha gangavstand til sentrumsfunksjoner jf. planprogrammets pkt. «6.2 Arealdelen», der det blant annet står: «Kommunesenteret skal ha størst vekst» og

3 3 «Nye boligfelt skal bidra til å bygge opp under et kollektivvennlig reisemønster, dvs. i hovedsak ligge i gangavstand til sentrumsfunksjoner.» Videre sier planprogram for kommuneplanens areal- og samfunnsdel : «I vekstområdene må det legges til rette for høy arealutnyttelse særlig knyttet til sentrumsområder, kollektivknutepunkt og områder knyttet til arbeidsintensive virksomheter.» Disse bestemmelsene/målsettingene er i tråd med nasjonale og regionale føringer. Utbyggingsveksten foreslås ifølge notat til regionalt planforum , fordelt med 42,5 % på Bjørkelangen, 42,5 % på Aursmoen og 4 % på Løken m/fosser og Momoen. Dette tilsvarer 89 % vekst. Resten av veksten tenkes fordelt som vedlikeholdsvekst mellom tettstedene Hemnes og Setskog. Kommuneplanens bestemmelser åpner også for fradeling av inntil 15 boligtomter pr år i LNF-områder, noe som må regnes inn som en del av den totale utbyggingsveksten. Utbygging i LNF-områder er en bilbasert utbygging, og det er uheldig å tillate så mange som 15 boligtomter pr. år. Aurskog-Høland kommune ønsker å gå inn for en arealutvikling med vekst i kollektivaksen Bjørkelangen Aursmoen og Bjørkelangen Løken, der veksten skal legges til tettstedene. Bjørkelangen, Aursmoen og Løken ligger langs Aurskog-Høland sin hoved-kollektivakse, mot Lillestrøm-/Oslo-området. Bjørkelangen og Aursmoen er omtrent like store tettsteder, og hadde i 2017 et folketall på henholdsvis 3368 og I forslag til kommuneplan foreslås det like mye vekst på Bjørkelangen og Aursmoen. Bjørkelangen er i henhold til Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus det prioriterte tettstedet i Aurskog-Høland, og vi forventer at kommunen prioriterer mest vekst der. Næringsutvikling: Plassering av ny - og utvidelse av eksisterende næringsområder, må vurderes ut fra statlige og regionale føringer. Prinsippet om rette virksomhet på rett sted må legges til grunn. Statens vegvesen kan ikke vurdere næringsutvikling før trafikale konsekvenser er presentert/vurdert. I kommuneplanens bestemmelser pkt. 2.1 «Plankrav» kreves det at alle tiltak i utbyggingsområder skal være i samsvar med godkjent reguleringsplan, men at det kan gjøres unntak fra plankravet for Blakstad Næringsområde, som er et 13 daa stort område på Setskog, og for utvidelse av Fjelldalen massedeponi på Fosser. Kommuneplanen må sikre at trafikkutredninger og gjennomføring av eventuelle nødvendige trafikktiltak i tilknytning til dette blir gjennomført før det gis igangsettingstillatelse. I forbindelse med videreutvikling av Killingmo næringsområde må x-krysset fv. 170 x fv. 238 vurderes jf. kommunens oversendelse. For å tydeliggjøre dette bør kommuneplanens

4 4 rekkefølgebestemmelser kreve vurdering av krysset, og at nødvendige tiltak må gjennomføres, før det gis igangsettingstillatelse til videreutvikling av næringsparken. Vi ser at området Harkerudåsen foreslås avsatt til fremtidig offentlig eller privat tjenesteyting. I oversendelsen står det at det er aktuelt å tilrettelegge for etablering av større offentlige institusjoner der. Harkerudåsen ligger i LNF-område, ved grensen mot Sørum kommune og langt fra et tettsted/kollektivknutepunkt. Plasseringen er ikke i tråd med nasjonale eller regionale retningslinjer for arealutvikling. Vi fremmer derfor innsigelse til dette området. Massedeponi: Massedeponier vil føre til økt trafikk med store biler, som blant annet kan gi dårligere trafikksikkerhet og ulemper med tanke på støy og støv. Etablering av massedeponier kan også påvirke grunnforholdene. Det er viktig å sikre at trafikale og miljømessige konsekvenser blir belyst. Planforslagets bestemmelser pkt. 2.7 «Massetak og massedeponi» krever blant annet at etablering av nye eller utvidelse av permanente massetak og massedeponier skal skje i tråd med godkjent reguleringsplan. Overvann: Kommuneplanens bestemmelser pkt. 1.6 «Vann, avløp, klima og overvann» stiller krav om utarbeiding av rammeplan for vann, avløp og overvann ved regulering. Det er viktig å kreve at overvann skal håndteres lokalt, ved infiltrasjon og fordrøyning på egen grunn eller på annen måte. Overvann fra områder langs hovedvegnettet kan ikke belaste vegens dreneringssystem, som er dimensjonert for å betjene vegen. Samferdsel: Hovedvegnettet skal fungere som et overordnet vegnett, med tilfredsstillende trafikksikkerhet og fremkommelighet. Fremtidige tiltak i direkte tilknytning til fylkesvegnettet må avklares mot Statens vegvesen før de tas inn i kommuneplanen. Når det gjelder planlegging og gjennomføring av fylkesvegprosjekter viser vi til fylkeskommunens samferdselsplan. I forbindelse med trygging av skoleveger er to av prosjektene i Aurskog-Høland allerede bygd, mens tre er under planlegging for utførelse. Ut over dette fins det ingen midler. G/s-veg langs fv. 125, på strekningen Hemnes Furulund, og g/s-veg langs fv. 171 mellom Verket og Finstad, som er en del av «Trygging av skoleveger i Akershus», er ikke sikret midler gjennom samferdselsplanen. Det er ukjent når disse prosjektene vil bli prioritert.

5 5 I kommunens oversendelse pkt. 7.3 «Trafikksikkerhet» pekes det på kommunens trafikksikkerhetsplan. Planen skal blant annet bidra til sterkere fokus på trafikksikkerhet i plansaker. Det kreves blant annet at myke trafikanter, i nye boligområder, skal sikres gjennom gang-/sykkelveger. Planbestemmelsenes pkt. 2.4 «Utbyggingsavtale» sier at det fra kommunens side, gjennom utbyggingsavtaler, vil være aktuelt å avtalefeste at grunneier skal bekoste infrastruktur som er nødvendig for å gjennomføre planen, bl.a gang- og sykkelveger. Byggegrense: Plan- og bygningslovens 11-9 nr. 5 gir kommunen hjemmel til å vedta byggegrense mot veg, som en del av kommuneplanens arealdel. Bestemmelse om byggegrense er en generell bestemmelse, som kan fastsettes uavhengig av arealformål. Byggegrense langs riks- og fylkesveger er 50 meter jf. veglovens 29. Langs kommunens mindre trafikkerte fylkesvegnett foreslås byggegrensen redusert fra 50 til 20 meter: Planbestemmelsenes pkt. 1.5 «Særskilt byggegrense for enkelte fylkesveier» krever 20 meter byggegrense langs fv. 227, 228, 230, 232, 233, 234, 235, 236, 237, 238, 239, 240 og 241. En redusert byggegrense vil forenkle byggesaksbehandlingen, og vi slutter oss til den foreslåtte bestemmelsen. Rammeplan for avkjørsler: Rammeplan for avkjørsler vil inngå som en del av kommuneplanen. Vi går ut fra at den blir tatt med på samme måte som i gjeldende kommuneplan. Planbestemmelsenes pkt. 1.3 «Avkjørsel til fylkesveier» krever at nye avkjørsler eller endret bruk av eksisterende avkjørsler skal skje i henhold til rammeplan for avkjørsler. Støy: Forslag til planbestemmelse, pkt «Støy» krever at Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 skal legges til grunn for all planlegging og alle enkelttiltak. Vi ber om at planbestemmelsenes pkt også skal henviser til tabell 3 i T-1442, der de konkrete grenseverdiene for støy er gitt. Kommuneplanens samfunnsdel: Kommuneplanens samfunnsdel skal ifølge veileder T-1492 være et verktøy for kommunens helhetlige planlegging. Dagens samfunnsdel inneholder flere fokusområder; blant annet boligbygging og sentrumsutvikling, miljøvern, barn og unge, næringsutvikling og folkehelse. Et utbyggingsmønster der det er mulig å kunne gå, sykle og bruke kollektive transportmidler gir et positivt bidrag til disse fokusområdene. Konklusjon:

6 6 Statens vegvesen fremmer innsigelse til etableringer som strider med statlige og regionale retningslinjer for areal og transportplanlegging, dette innebærer at vekst i Bjørkelangen må prioriteres. Vegavdeling Akershus Med hilsen Nils Audun Karbø Avdelingsdirektør Inga-Elisabeth Gjerdalen Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Kopi Akershus fylkeskommune, Postboks 1200 Sentrum, 0107 OSLO Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Pb 8111 Dep, 0032 OSLO