Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Endring av REG 334 Klokkerudåsen

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2019/728 Arkivkode:REG334 Saksbehandler: Ole Anders Vister Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 37/19 Utvalg for teknikk og utvikling /19 Utvalg for teknikk og utvikling Endring av REG 334 Klokkerudåsen Dokumenter som er vedlagt: -Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Viken, Brev fra Akershus fylkeskommune, Plankart REG 334 Klokkerudåsen. -Reguleringsbestemmelser REG 334 Klokkerudåsen. -Vurderingsskjema REG 334 Klokkerudåsen. Dokumenter som ikke er vedlagt: -Øvrige saksdokumenter. RÅDMANNENS INNSTILLING: Reguleringsbestemmelsen om utnyttelsesgrad for REG 334 Klokkerudåsen endres ikke. Saksprotokoll for Utvalg for teknikk og utvikling Behandling: VEDTAK: Saken utsettes for behandling i neste møte Saksprotokoll for Utvalg for teknikk og utvikling Behandling: Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. VEDTAK:

2 Reguleringsbestemmelsen om utnyttelsesgrad for REG 334 Klokkerudåsen endres ikke. SAKSUTREDNING: Myndighet til å fatte avgjørelse i saken Myndighet til å fatte avgjørelse i saken fremgår av plan og bygningslovens (pbl.) annet ledd. Bestemmelsen gir kommunestyret hjemmel til å delegere myndigheten til å treffe vedtak om endringer i reguleringsplan når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder. I Enebakk kommune er denne myndigheten delegert til utvalg for teknikk og utvikling, jf. Enebakk kommunes delegeringsreglement punkt (pkt.) 8.2. Sammendrag Saken gjelder endring av bestemmelse om grad av utnytting i reguleringsplan for Klokkerudåsen i Kirkebygda. Forslaget om å endre REG 334 Klokkerudåsen sin bestemmelse om utnyttelsesgrad fra U = maks 0,20 til 30 % bebygd areal (%-BYA) var ute på høring fra I høringsperioden kom Fylkesmannen i Oslo og Viken med uttalelse om at Kirkebygda ikke er et prioritert vekstområde. Akershus fylkeskommune fremhevet i sin uttalelse at det vil gjelde et krav om videre utredning av gravfeltet dersom det skal foreslås endringer, og at utnyttelsesgraden i deler av området uansett ikke må økes. Med bakgrunn i uttalelsene fra Fylkesmannen i Oslo og Viken og Akershus fylkeskommune er rådmannens anbefaling å ikke endre bestemmelsen om utnyttelsesgrad for reguleringsplan REG 334 Klokkerudåsen. Bakgrunn Forslaget om å endre utnyttelsesgraden er en del av kommunens prosjekt om å oppnå en klimavennlig fortetting i Enebakks tettsteder. I kommuneplanens samfunnsdel punkt 3.3 er det slått fast at en del av veksten i kommunen skal skje gjennom fortetting i kommunens tettsteder. Det foreligger også nasjonale og regionale føringer for å legge til rette for fortetting. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (2015) har trukket frem Flateby og Ytre Enebakk som prioriterte vekstområder. Begrunnelsen for dette er stedenes gunstige plassering i det regionale kollektivsystemet, og vekstpotensialet i tettstedene som kan gi grunnlag for et bredt handels- og tjenestetilbud. I prioriterte vekstområder skal det legges til rette for høy arealutnyttelse. Regional plan skal legges til grunn ved kommunal planlegging, jf. pbl Statlig planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging trekker frem at i tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon, se retningslinjenes pkt. 4.3.

3 Saksopplysninger Reguleringsplanen REG 334 Klokkerudåsen ligger i Kirkebygda, og omfatter eiendommene (gårds og bruksnummer): 115/189, 115/190, 115/191, 115/192, 115/193, 115/208, 115/209, 115/210, 115/211, 115/212, 115/213, 115/214, 115/215, 115/216, 115/217, 115/218, 115/219, 115/220, 115/221, 115/222, 115/223, 115/224, 115/225, 115/226, 115/227, 115/228, 115/229, 115/230, 115/231, 115/232, 115/233, 115/234, 115/235, 115/268. Området er regulert til boligformål. Innenfor planområdet er det også et regulert friområde og et spesialområde for gravhauger. Planen trådte i kraft , og området er bygd ut i henhold til planen. Adkomstveien til området er fra Ekebergveien. Klokkerudåsen ligger i nærhet til «sentrum» i Kirkebygda (ca m i gangavstand). Her ligger kommunens rådhus med kommunale servicetjenester sammen med legesenter og dagligvarebutikk. Kirkebygden barneskole og Enebakk ungdomsskole ligger her. Når det gjelder kollektivtilbud er det bussholdeplass med avganger til både Oslo og Lillestrøm. Gravfelt Det er registrert gravhauger innenfor planområdet. Gravfeltet på Klokkerudåsen består av i alt seks gravhauger fra jernalderen. I 1983 skal det ha blitt foretatt arkeologisk utgravning av en av gravhaugene på feltet av Kulturhistorisk Museum (KHM) i Oslo. Under utgravningen ble det ikke funnet noen gjenstander eller bein. Gravhaugene har status som automatisk fredete kulturminner. I kommuneplanens arealdel er det lagt inn en sikringssone rundt gravfeltet. Automatisk fredete kulturminner skal ha en slik sikringssone, se kulturminnelovens 6. Gravfelt med sikringssone i kommuneplanens arealdel.

4 Gravfelt med sikringssone. Merknader/innspill til forslaget Forslaget har vært sendt ut på høring til grunneiere, naboer, gjenboere, og offentlige myndigheter. Høringsperioden var fra Forslaget ble også publisert på kommunens hjemmeside. Fylkesmannen i Oslo og Viken og Akershus fylkeskommune har avgitt en uttalelse til forslaget. Merknader Fylkesmannen i Oslo og Viken Fylkesmannen i Oslo og Viken har i brev datert kommet med følgende uttalelse til forslaget: Rådmannens kommentar Merknaden tas til etterretning. Forøvrig vises det til brevene som er vedlagt. «Fylkesmannen har vurdert planforslaget ut fra regionale og nasjonale hensyn innenfor våre ansvarsområder. Vi vil bemerke at Kirkebygda ikke er et prioritert vekstområde i Enebakk og at det ikke er ønskelig med

5 noen utstrakt fortetting her. Eventuelle nye boliger i området må regnes inn i de 20 % kommunen kan tillate av vedlikeholdsvekst utenfor prioriterte vekstområder. Basert på oversendt informasjon har vi ingen øvrige merknader til planforslaget. For øvrig viser vi til kommunens ansvar som planmyndighet, jf. Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av 1.mars 2018.» Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune har blant annet kommet med følgende uttalelse i brev datert : Merknaden tas til etterretning. Forøvrig vises det til brevene som er vedlagt. «Fylkesrådmannen har følgende merknader: Automatisk fredete kulturminner Området er tidligere befart. Uttalelsen gis på grunnlag av befaringen og kart- og arkivmateriale. Innenfor planområdet er det registrert et gravfelt med ID nummer 22134, som i planen ligger som spesialområder gravhauger. Nord for dette er det registrert en gravhaug med ID nummer Innenfor eiendommene hvor gravfeltet, ID nummer (spesialområder gravhauger) ligger, eller eiendommer i nærhet til dette, er det ikke rom for økt utnyttelsesgrad. Dette gjelder for eiendommene: 115/208, 212, 213, 214, 215, 216, 228, 229, 233, 234, 268 og den delen av eiendom 115/232 som ligger øst for veien Klokkerudåsen. Bakgrunnen for denne vurderingen er at dette vil medføre fare for skade på gravhaugene og at det vil virke utilbørlig skjemmende, jf. kulturminneloven 3. Nord for gravfeltet er det registrert en gravhaug med ID nummer Denne er ved tidligere befaringer ikke gjenfunnet. Registreringen av kulturminnene ble utført for så lenge siden at kartfestingen er noe usikker, og det foreligger ikke enkeltminneinnmålinger. Det er også behov

6 for en tilstandsvurdering for å sikre at informasjonen vi har er korrekt. Det må derfor gjennomføres en kontrollregistrering av ID 22134, og gravhaugen ID må forsøkes gjenfinnes. Det er først etter en kontrollregistrering at vi kan uttale oss om utnyttelsesgraden ved gravhaug ID » Gjeldende reguleringsbestemmelser for REG 334 Dagens utnyttelsesgrad for «Klokkerudåsen» er utnyttelsesgrad (U) = maks 0,20, se punkt 2 i reguleringsbestemmelsene. Utnyttelsesgrad regulerer forholdet mellom det samlede bruttoarealet av bebyggelsen og bruttoarealet av tomten. Tomter som grenser mot offentlig areal kan få tillegg i areal ved beregningen av tomtens bruttoareal. Det er bygningsloven av 1965, byggeforskrift fra 1969 (med endringer ) og Norsk standard (NS) 3940 (1979) som per i dag gjelder ved beregning av utnyttelsesgrad for REG 334. Grunnen til dette er at det er regelverket som gjaldt ved vedtakelse av reguleringsplanen som skal legges til grunn ved tolkningen av planen. Er saken vurdert fremlagt for FUN/ELD Nei, ikke aktuelt. Klima- og miljømessige forhold Å legge til rette for fortetting kan ha flere positive virkninger på klima og miljø. At mesteparten av veksten skjer i eksisterende tettstedsområder kan være med å stimulere til økt bruk av kollektivtransport, sykkel og gange. Fortetting kan legge til rette for en høyere arealutnyttelse og hindre utbygging av LNF-områder. Kirkebygda sitt vekstpotensial er begrenset, og det er usikkert om fortetting her vil ha store positive virkninger på klima og miljø. Økonomiske forhold Ikke aktuelt. Risikovurdering Ikke aktuelt.

7 Alternative løsninger Man kan velge å endre bestemmelsen om grad av utnytting fra U = maks 0,20 til 30 % - BYA (prosent bebygd areal). Dette vil i så fall være i strid med merknadene til fylkesmannen og fylkeskommunen. Vurderinger og begrunnelse Uttalelsen fra Fylkesmannen i Oslo og Viken om at Kirkebygda ikke er et prioritert vekstområde er i tråd med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus som peker på Flateby og Ytre Enebakk som prioriterte vekstområder, og ikke Kirkebygda. Fylkeskommunens krav om kontrollregistrering av gravhaugene vil gjøre arbeidet med å legge til rette for fortetting mer ressurskrevende. Det vil også være en del kostander i tilknytning til dette arbeidet. Fylkeskommunen anslår at arbeidet vil koste inntil kr for tiltakshaver å foreta en slik kontrollregistrering. Det presiseres at det vil bli fakturert for faktisk medgått arbeidstid. I deler av planområdet kan ikke utnyttelsesgraden økes på grunn av gravfeltet. Mange av tomtene innenfor planområdet er allerede i dag høyt utnyttet, og potensialet for fortetting er lavt. Dette tilsier at gevinsten ved å endre bestemmelsen om grad av utnytting ikke er stor. Å la bestemmelsen om grad av utnytting forbli slik den er i dag vil hindre at beregningsmetoden blir enklere å praktisere ved søknad om bygging, og at bestemmelsen er i tråd med det som brukes i nye reguleringsplaner. Denne positive virkningen av å endre reguleringsbestemmelsen er riktignok ikke hovedformålet i kommunes prosjekt om å endre eldre reguleringsplaner. Det foreligger flere føringer for å ikke endre bestemmelsen om grad av utnytting. Rådmannens anbefaling er å ta disse til etterretning, og ikke endre bestemmelsen om utnyttelsesgrad.