Planprogram for kommuneplanens arealdel

Transkript

1 Planprogram for kommuneplanens arealdel Vedtatt K-sak 38/, den

2 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for oppstart av planarbeidet Innledning Gjeldende arealdel Krav om planprogram og konsekvensutredning Formålet med planarbeidet Behandling av arealinnspill Forutsetninger for planarbeidet Nasjonale føringer Plansamarbeid i Oslo og Akershus Organisering av planarbeidet Medvirkning Formelle kunngjøringer Statlige og regionale myndigheter Allmennheten, lag, foreninger og interesseorganisasjoner Formidling Fremdrift

3 1 Bakgrunn for oppstart av planarbeidet Oppstart av arbeid med kommuneplanen ble initiert av kommunens planstrategi, som ble vedtatt av kommunestyre Planstrategien prioriterer hvilke planer som skal utarbeides inneværende kommunestyreperiode. Av planstrategien fremgår det at arbeidet med revisjon av eksisterende kommuneplanen, både samfunnsdelen og arealdelen, skal starte opp høsten Kommunestyre har senere vedtatt å utsette rulleringen samfunnsdelen til kommunes sektorplaner er utarbeidet. 2 Innledning Kommuneplanens arealdel er et juridisk bindende dokument og skal bestå av et plankart med tilhørende planbestemmelser og retningslinjer, samt en planbeskrivelse. Arealdelen skal legges til grunn for videre detaljplanlegging både for bevaring og utbygging, samt gi føringer for den løpende saksbehandlingen. Aurskog Høland kommune er den største kommunen i Akershus med 895 km 2 landareal og 67 km 2 vannareal. Av landarealet er 12 % dyrka mark og 71 % produktiv skog. Kommunen har åtte tettsteder med stor geografisk spredning; Aurskog, Bjørkelangen, Fosser, Hemnes, Lierfoss, Løken, Momoen og Setskog. Det er politisk målsetting at tettstedene skal være livskraftige lokalsentre med konsentrerte sentrumsområder og en sunn blanding av boliger, forretninger og servicetilbud. Det spredte tettstedsmønsteret gir en romslig kommune med god tilgang til vassdrags- og naturområder, men store avstander gir samtidig store utfordringer ved tilpassing og drift av teknisk infrastruktur og kommunens tjeneste- og servicetilbud for øvrig. Kommunens desentraliserte utbyggingsmønster innebærer utstrakt bruk av privatbil og gjør det ekstra utfordrende å ivareta nasjonale og regionale føringer med hensyn til samordning av arealbruk og transportbehov, og økning av kollektivtransport. Det er en vedtatt politisk føring at Bjørkelangen som kommunesenter skal ha størst vekst og at sentrale forretnings- og servicetilbud som det bare er plass til en av i kommunen, skal lokaliseres hit. Samtidig skal alle kommunens tettsteder holdes livskraftige med arealreserver til bla. bolig- og næringsformål. Kommunens tettsteder ligger omkranset av kulturlandskap med dyrka mark i produksjon. Det er derfor en utfordring ved videreutvikling av tettstedene at arealbruksendring ofte gir konflikt med jordvernhensynet. 3 Gjeldende arealdel Gjeldende arealplan bygger opp under at Aurskog-Høland er en spesiell Akershus-kommune med store arealer og en historisk betinget spredt tettsteds- og boligstruktur. Planen ble vedtatt av kommunestyre Planen ble gjort gjeldende fra vedtakstidspunktet, med unntak for fire nye utbyggingsområder hvor arealspørsmålet, grunnet innsigelser fra Fylkesmannen, skulle avgjøres av Miljøverndepartementet. Endelig avklaring er foretatt og resultatet er at departementet godkjenner utbyggingsområdet Torpåsen på Hemnes og campingområde på 3

4 Rørvik. Bogstadstykket på Aurskog samt hytteområde ved Søndre Hemnes gård ble ikke godkjent. 4 Krav om planprogram og konsekvensutredning Etter plan - og bygningslovens 4-1 skal det utarbeides et planprogram for arbeidet med revisjon av arealdelen. Et planprogram er et verktøy for tidlig medvirkning. Det skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, avklare viktige problemstillinger, avklare evt. utredningsbehov og angi hvordan planleggingen skal gjennomføres. Planprogrammet gir alle interesserte muligheten til å komme med innspill og synspunkter tidlig i planprosessen. Videre er revisjon av kommuneplanens arealdel omfattet av forskrift om konsekvensutredning. Utredningskravet gjelder bare de delene av planen som fastsetter rammer for framtidig utbygging, og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan. Utredningskravet omfatter: Omdisponering av LNF-områder (Landbruks- natur- og friluftsområder) til utbyggingsformål Endring av utbyggingsformål Endring i utfyllende bestemmelser som medfører endring av rammer, for eksempel utnyttelsesgrad, funksjonskrav mv. Alle forslag til nye utbyggingsområder skal vurderes på et faglig grunnlag ut fra følgende hensyn: Risiko- og sårbarhetsforhold Jordvern og landbruk Støy Kulturminner og kulturlandskap Kollektivtransport og nasjonale mål om lavt transportbehov Friluftsliv og barns lek Naturmangfoldsloven Trafikksikkerhet Vannforsyning og avløpshåndtering Næringsutvikling og mineralske ressurser Folkehelse All kjent og tilgjengelig kunnskap skal legges til grunn for vurderingene. 4

5 5 Formålet med planarbeidet Formålet med planen er å fastlegge arealbruken med juridisk bindende virkning slik at arealer til utbygging, næringsvirksomhet, landbruk, rekreasjon m.m. sikres. Planen skal være en avveiing mellom bruk og vern av arealene i kommunen. Planen skal utformes slik at samfunnets interesser totalt sett blir ivaretatt på best mulig måte. Det skal legges til rette for utbygging som hele kommunen er tjent med og som vil komme alle innbyggere til gode. Følgende temaer er aktuelle for denne rulleringen: Drøfting og stadfesting av prinsipper og strategier for areal- og tettstedsutvikling i kommunen; Konsekvenser av plansamarbeidet i Oslo og Akershus og av statlig/regionale føringer gitt for kommunal planlegging Kommunesenteret skal ha størst vekst Differensiert tilbud av boliger i alle tettstedene, en betydelig andel skal være romslige eneboligtomter Nye boligfelt skal bidra til å bygge opp under et kollektivvennlig reisemønster, dvs. i hovedsak ligge i gangavstand til sentrumsfunksjoner Det er behov for innspill og vurderinger knyttet til; Områder for eneboligtomter Aurskog og på Løken, og sentrumsnær konsentrert boligbygging på Løken. Nye store næringsområder i nordre del av kommunen Mindre næringsområder tilknyttet tettstedene Innspill knyttet til hytteområder/utmarksturisme Regulering av egnede områder/ areal for deponering av rene masser 5

6 Andre temaer som vil bli tatt opp i forbindelse med planarbeidet er: Vilkårene for spredt boligbygging Bestemmelsene om mindre tiltak i LNF områdene Differensiering av forbud mot bygging i 100 meter sonen Planområdet Bjørkelangen og sentrumsområdet på Aursmoen anses som ivaretatt ved utarbeidelse av Kommunedelplan for Bjørkelangen og områderegulering for Aursmoen sentrum. 6 Behandling av arealinnspill Innspill som kommunen mottar skal vurderes opp mot det som er skissert som ønskede innspill i dette planprogrammet, samt nasjonale og regionale føringer med hensyn til arealpolitikk. Innspill som bryter med disse føringene kan ikke forventes videreført. Dette betyr en siling /utvelgelse av innspill som gir grunnlag for videre behandling. Utvelgelse Neisaker Ja kanskje saker Innspill om ny arealbruk Innspill som skal konsekvensutredes Forslag til nye utbyggingsområder og andre forslag til endret arealbruk til utbyggingsformål skal inneholde informasjon med oversikt over grunneier(e), eiendom/adresse, gårds- og bruksnummer, beliggenhet, kartutsnitt med avgrensning og eiendom/adresse, samt beskrivelse av ønsket endring og begrunnelse. Vedlagte mal benyttes. 6

7 7 Forutsetninger for planarbeidet 7.1 Nasjonale føringer Nasjonal arealpolitikk fremgår blant annet av regjeringsnotatet Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Hovedtemaer i forventningsdokumentet: Klima og energi By og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskapning og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, oppvekstmiljø og livskvalitet Den nasjonale arealpolitikken peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkene og kommunene ivaretar i sin planlegging etter plan og bygningsloven for å bidra til gjennomføring av nasjonal politikk. Forventningen er retningsgivende for avveininger ved utarbeiding av regionale og kommunale planer. De nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging (PBL 6-1) skal utarbeides hvert fjerde år, og ble fastsatt første gang i juni Hele dokumentet kan lastes ned på denne adressen: Videre har Fylkesmannens I brev av presisere Fylkesmannen hva som er de viktigste prioriteringene for Oslo og Akershus i Miljøvern; den viktigste prioriteringen for planlegging ut fra dette hensynet er konsentrert boligbygging, sentral lokalisering av arbeidsintensive næringer og desentraliser lokalisering av handel til der folk bor. Utbyggingspotensiale ved fortetting og transformasjon i eksisterende byggesoner må prioriteres fremfor utvikling av nye arealer. Jordvern, kulturlandskap og landbruk; det er satt nasjonale mål om et strengt jordvern. Fylkesmannen vil stille krav om effektiv arealutnyttelse av eksisterende og planlagte utbyggingsområder, samt høy utnyttelsesgrad, fortetting og transformasjon rundt viktige kollektivknutepunkt. Helse; kommunene må tenke på helseperspektivet i areal- og transportplanlegging, slik at det blant annet legges til rette for gang- og sykkelveier og sikring av grøntstruktur og turdrag. 7

8 Barn og unge; fylkesmannen forutsetter at kommunen sørger for en særskilt ivaretakelse av barn og unge i planleggingen. Det er i tillegg en rekke lover, forskrifter, stortingsmeldinger, rundskriv og retningslinjer som kommunen må forholde seg til i sin planlegging av arealbruk. Særlig viktig er; Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. 7.2 Plansamarbeid i Oslo og Akershus Prognosene viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med personer i løpet av de neste 20 årene. Antallet arbeidsplasser forventes å øke med pr. år. Hvor skal disse menneskene bo, arbeide og hvordan skal de reise i fremtiden? For å styrke den regionale planleggingen i hovedstadsområdet har Regjeringen pålagt Oslo kommune og Akershus fylkeskommune å utarbeide en samlet plan for areal og transport for bedre regional koordinering av utbyggingsmønster og transportsystem. Plansamarbeidet er nå inne i en drøftingsfase, og planen forventes klar i løpet av Organisering av planarbeidet Det er viktig med politisk initiativ og styring i planprosessen. Det legges opp til at formannskapet utgjør styringsgruppa for planarbeidet og videre at styringsgruppa oppnevner to temagrupper á 4 representanter rekruttert fra kommunestyret eller de politiske komitéene. Figuren under illustrerer organiseringen av planarbeidet. Planmyndighet kommunestyre Politisk styring Styringsgruppe formannskapet Politiske temagrupper Administrativt arbeid Rådmann Fagkompetanse / Sekretærfunksjon Det foreslås at temagruppe 1 tar for seg innspill og problemstillinger knyttet til LNF-områder, eksempelvis: hytteområder, spredt boligbygging, miljøvern, forvaltning og vern. Det foreslås at temagruppe 2 tar for seg av innspill/ problemstillinger knyttet til områder for bygging av eneboliger. 8

9 Administrasjonen stiller med sekretær til styringsgruppa og de politiske temagruppene. 9 Medvirkning 9.1 Formelle kunngjøringer Plan- og bygningslovens krav til kunngjøringer, annonsering, oversendelser til regionale og statlige myndigheter, interesseorganisasjoner og lignende vil ligge i bunn for involverings- og medvirkningsopplegget. 9.2 Statlige og regionale myndigheter Det legges opp til å avholde et dialogmøte med statlige og regionale myndigheter i forbindelse med varsel av planoppstart og høring av planprogram. 9.3 Allmennheten, lag, foreninger og interesseorganisasjoner Det legges opp til å gjennomføre åpne møter en viss tid etter at planarbeidet er varslet og planprogrammet er vedtatt. 9.4 Formidling Kommunen vil gjøre aktivt bruke av sin hjemmeside og facebookprofil til informasjon og involvering underveis i planprosessen. 10 Fremdrift Prosess og planarbeid Des 13 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogram Frist for merknader 6 uker Oppsummering av merknader og fastsetting/vedtak av planprogram Utarbeiding av planforslag Medvirknings- og samarbeidsmøter med berørte parter. 1. gangs behandling av planforslag og offentlig ettersyn 2. gangs behandling og planvedtak kommunedelplan 1.halv år

10 Vedlegg Innspill til kommuneplanens arealdel Arealdelen er en plan for arealbruken i hele kommunen, som gjennom kart og bestemmelser slår fast fremtidig bruk og vern. Innspill til endra arealbruk skal følges av et situasjonskart som tydelig viser hvilket areal innspillet gjelder. Innspillet kan gjelde hele eiendommen eller nærmere avmerket areal. Alle innspill skal begrunnes (skriv på eget ark om det blir for liten plass). For å finne gårds- og bruksnummer, eiendommens planstatus i dag eller lage situasjonskart, gå inn på kommunens kartbase eller kontakt kommunen. Grunneier: Adresse: Postnr og poststed: Telefon: Gårds- og bruksnummer: Ønsket fremtidig arealbruk: Begrunnelse: Innspillet skal sendes til: Aurskog Høland kommune v/plan og utvikling. Rådhusveien Bjørkelangen 10