Forprosjekt: Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Transkript

1 Forprosjekt: Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen flatet ut. Mulighetene synes meget gode for å få enda flere til å reise kollektivt dersom forholdene legges til bedre rette. I større byområder må lokale trafikkregulerende tiltak kombineres med styrket kapasitet og kvalitet for kollektivtransporten. Arealplanleggingen må støtte opp om kollektivstrengene og knutepunktene. Drammen, Lier, Nedre og Øvre Eiker kommuner, fylkeskommunen og Statens vegevesen har samarbeidet om dette forprosjektet med sikte på å lage en ny felles plan for kollektivtrafikk for Drammensregionen. Alle disse aktørene har alle vedtatt mål/føringer om regionalt samarbeide om å forbedre kollektivtransporttilbudet om en arealutvikling som bygger opp om kollektivtransporttilbudet som vil bidra til reduksjon av veksten i privatbilbruken. Et nytt forpliktende samarbeid mellom disse hovedaktørene i Drammensregionen på områdene kollektivtrafikk, areal- og transportpolitikk samt lokale tiltak for å begrense biltrafikken, vil kunne gi mer i tyngde i regionens innspill til Nasjonal Transportplan, til fylkesplanen og til kommunale planer. En kollektivtrafikkplan for Drammensregionen vil være en styrke i forbindelse med den pågående regionaliseringen mellom Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV). Planen vil kunne støtte opp om krav fra regionen om statlige midler til tiltak fra den nye belønningsordningen til Samferdselsdepartementet. Slike midler gis foreløpig bare til de største byene og ikke til Drammen. 2. Hvorfor samarbeide om en kollektivplan Drammensregionen er et sammenhengende bo, skole og næringsområde, hvor transport er overordnet kommune- og fylkesgrensene. Tiltak som påvirker folks reisemiddelvalg i hver enkelt kommune kan få store transportmessige konsekvenser for andre områder dersom ikke utviklingen sees i en helhetlig sammenheng. Alle kommunen legger opp til en vekst i innbyggertallet. Drammens planlagte vekst på 1,5 prosent hvert år er størst. Vestregionssamarbeidet satser på at Drammen skal utvikles som regionsenter og avlastningsby for Oslo. Reisevaneundersøkelsen fra 1998 (RVU98) viste at tolv prosent av reisene i Drammen, Lier, Nedre og Øvre Eiker (Drammensområdet) er kollektivreiser. I Drammen reiste 15 prosent kollektivt. Dette var meget høye tall sett på landsbasis. 80 prosent av veitrafikken i Drammensområdet var lokal og regional trafikk, dvs. skyldes oss selv. 94 prosent av pendlerne fra Nedre Eiker, 88 prosent fra Øvre Eiker og 77 prosent fra Lier til Drammen brukte bil. Kollektivandelen over fylkesgrensen til Asker, Bærum og Oslo var 19 prosent. Nye tellinger i 2003 tyder på at antall togpassasjerer fra Drammen retning Oslo øker. Timekspressen har satt inn flere busser, mens noen bussavganger fra Vestfold og Svelvik mot Drammen og Oslo er blitt innstilt.

2 Et godt kollektivsystem vil aldri kunne konkurrere med bil dersom det er raskere å bruke bil og en rimelig parkeringsplass finnes i begge endepunkter av reisen. Vegpakke Drammen med sin gode veikapasitet vil kunne gi økt bilbruk. Om noen tiår kan de nye veiene igjen være fylt opp av biler. Statlig finansiering av nye store veiprosjekter synes å bli mer vanskelig i fremtiden. Økt bilbruk vil være lite ønskelig ut i fra helse/miljø- og økonomiske hensyn. Hovedmengden av transportveksten på grunn av mer reiseaktivitet og økt innbyggetall må komme på kollektivtrafikken. Får å få til en slik utvikling, må vi samarbeide på alle områder som påvirker folks reisemiddelvalg, dvs kollektivtilbudet, areal- og transportpolitikken og tiltak som virker begrensende på personbiltrafikken. Hovedprosjektet vil bygge videre på det gode samarbeidet i Ny Giv prosjektet mellom kommunene Drammen, Lier, Nedre og Øvre Eiker, fylkeskommunen og Statens vegvesen. De andre kommunene i Regionrådet, Svelvik, Sande, Hurum og eventuelt Røyken samt transportørene vil bli tatt med i arbeidet. Planen vil bygge opp under regiontankegangen og må ta hensyn til andre regionale fora som Regionrådet for BTV, Vestregionsamarbeidet, Østlandsamarbeidet og Samordningsorganet for det sentrale Østlandsområdet. Hensikten med planen er å lage et politisk grunnlag som kan brukes som et felles innspill til NTP, fylkes- og kommuneplanleggingen og de andre samarbeidsorganene. Planen skal gi grunnlag for å fatte beslutninger og prioriteringer med sikte på å få et attraktivt kollektivtrafikktilbud i Drammensregionen. Planen skal komme med innspill til arealutvikling som støtter opp om kollektivtrafikktilbudet og gi innspill til bilbegrensende tiltak. 3. Roller og ansvar Ansvaret for kollektivtrafikken delt slik i Buskerud fylke: Fylkeskommunen/ (Regionrådet BTV) Statens vegvesen Jernbaneverket Kommunene Transportørene har et betydelig ansvar for det lokale tilbudet; og godkjenner ruteplaner, fastsetter takster og gir tilskudd til lokale ruter som ikke kan drives på kommersiell basis, gir tilskudd til og driver med informasjon, har ansvar for fylkesveiene og prioritering av kollektivtransport fylkesplanleggingen. har ansvar for henholdsvis riks- og delegert myndighet på fylkesveiene samt holdeplasser og knutepunkter langs disse samt trafikkregulerende tiltak. har ansvar for jernbanenettet og noen av stasjonene. har ansvar for areal- og transportplanlegging, kommunale veier, holdeplasser og knutepunkter på disse; parkeringspolitikk og andre trafikkregulerende tiltak. rutebilselskapene, NSB og drosjene har ansvar for å utføre transportene og utvikle tilbudet. 4. Statlige rammevilkår Nasjonale mål og rammevilkår for kollektivtrafikken finnes i: St.meld. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder St.meld. nr 26 ( ) Bedre kollektivtransport

3 Nasjonal transportplan Statsbudsjettene bla. Samferdselsdepartementets med en ny belønningsordning Rikspoliske retningslinjer for samordnet transport- og areaplanlegging. 5. Dagens situasjon Alle kommunene har, i varierende grad, gjennomført eller under bygging boliger og næringseiendommer som støtter opp under en samordnet areal- og transportpolitikk. Arbeidet med de siste kommuneplanene tyder på en større bevissthet til å ivareta intensjonene i retningslinjene for samordnet transport- og arealplanlegging. Vegpakke Drammen er ikke ferdigstilt, og Drammen sentrum (Bragernes) sliter med fremkommelighetsproblemer for bussene på grunn av dette. Disse vil bli noe bedre når Etterbruksarbeidet blir ferdig ved årsskiftet 2004/05, men ventes først løst når Øvre Sund bru og Kreftings gate er ferdig i 2008/09. Framkommeligheten fra øst er og i perioder vanskelig inn mot Drammen pga køene forårsaket av for liten kapasitet over motorveibrua. Dette problemet antas å være delvis løst til høsten da brua får tre kjørefelt. Forsinkelser av kollektivtrafikken i rushtiden, er en trussel mot kollektivtrafikken. Rutetidene er stive hele døgnet. En god løsning krever samordnet vilje og innsats fra flere aktører. I Drammen by går de fleste bussene hvert kvarter på hverdager. Bussene til Lier og Nedre Eiker har halvtimes avganger. Busser til Øvre Eiker, Modum, Røyken, Hurum, Svelvik og Sande går hver time. I rushtiden er det hyppigere avganger. Fylkeskommunen ga i 2003 et tilskudd på litt over 40 mill kr til kollektivtrafikken i Drammen, Lier og Nedre Eiker. 6. Kunnskap om kollektivtrafikk Flere forsøksordninger og prosjekter har vært i satt i gang blant annet av Samferdselsdepartementet. Dette har gitt oss ny kunnskap. Her er noen sammenhenger: Disponerer folk bil, har de parkeringsplass like ved hjemmet og gratis/rimelig parkering ved arbeidsplassen, bruker de fleste bil. Er det dyrt og vanskelig å finne parkeringsplass ved jobben og kollektivtilbudet er brukbart, reiser folk kollektivt i rushtiden. Må folk bytte kollektivtransportmiddel underveis og tar dette bytte for lang tid, bruker de bil hvis de disponer en. Rimeligere billettpris gir ikke nødvendigvis flere reisende. Frekvens og pålitelighet prioriterer framfor pris. Men for alt høy pris gir færre reisende. Det er ikke mer kunnskap som trengs, men vilje og midler (investering og drift) til å iverksette nødvendige tiltak, herunder bilbegrensende tiltak. 7. Forlag til visjon, mål og mandat for arbeidet Visjon Det skal være attraktivt å reise kollektivt i Drammensregionen.

4 Hovedmål er det samme som i fylkets kollektivplan I byer og bynære områder skal antallet passasjerer øke med 30 prosent og mellom regionene med 10 prosent i en fem års periode etter at planen er vedtatt. Mandat Aktørene skal lage en felles plan som ser utfordringene i området i sammenheng. Planen skal sette reelle mål og ønsket standard for kollektivtrafikktilbudet. Planen skal foreslå tiltak og prioritering av disse på området kollektivtrafikk. Planen skal gi innspill til transport- og arealutvikling og bilbegrensende tiltak. 8. Eksempler på mulige tiltaksområder Fremkommelighet Pålitelighet Frekvens Komfort Kollektivknutepunkt Holdeplasser, leskur Bybane Informasjon, markedsføring Nye reiserelasjoner Korrespondanse Samordnede billettsystemer Betjening av nye boliger og næringsområder Parkeringsbestemmelser Organisering 9. Forslag til organisering av hovedprosjektet Prosjektet foreslås organisert med en Styringsgruppe bestående av ledere fra fylkeskommunen, vegvesenet, Drammen kommune (som representerer alle de andre kommunene). Styringsgruppen orienterer regionrådet etter hvert møte. Prosjektgruppen består av fylkeskommunen, vegvesenet og de kommuner i regionrådet som ønsker å delta. Referat fra møtene sendes alle de andre kommunene. Andre berørte som saken angår, vil bli innkalt til møter og vil få anledning til å uttale seg før endelig rapport legges fram for regionrådet og kommunen til vedtak. Prosjektet ønskes gjennomført i løpet av Planen planlegges lagt fram for vedtak i regionrådet i desember 2004 og i kommunene i januar 2005, se framdriftsplanen: Måned jan febr mars april mai juni juli aug sept okt nov des jan05 Forprosjekt Hovedprosjekt Konsulentarbeid Møter/Høring x x Regionrådet x x Kommunene/fylkesk. x x

5 Drammen kommune vil påta seg sekretariatsansvaret. Drammen kommune har ikke kapasitet til å påta seg arbeidet med selve planen i Det foreslås derfor å engasjere en konsulent innefor en ramme på ca kr ,-. Rammen er stram, og det vil bli søkt å skaffe flere midler. Beløpet foreslås fordelt slik på aktørene: Fylkeskommunen ,- Statens vegvesen ,- Drammen kommune ,- Lier kommune ,- Nedre Eiker kommune ,- Øvre Eiker kommune ,- Tilsammen ,- I tillegg til dette må aktørene regne med noen egeninnsats i form av å skaffe til veie opplysninger og delta i styringen av prosjektet. Svelvik, Sande, Hurum og Røyken kommune inviteres til å delta i hovedprosjektet.