Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As,

Transkript

1 Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As,

2 Mål fremkommelighet Mål i Oslo og Akershus siden 2001: Øke reisehastigheten for buss og trikk med 20 %. I tillegg til å gjøre rutetilbudet mer attraktivt gir dette betydelige effektiviseringsgevinster = mer kollektivtrafikk Dagens reisehastighet Kortsiktig mål (2015) Trikk Bybuss Regionbuss Langsiktig mål (2030) 2

3 Mål for punktlighet Ruter har tidligere ikke målsatt punktlighetsnivå. Fra 2011 er målsetningen at 80% av avgangene på trikk og buss skal være i rute. (Definisjon: ikke mer enn 3 minutter forsinket ved avgang, ved viktig knutepunkt underveis og ved ankomst til endeholdeplass). Punktlighetsutvikling i Oslo: Trikk 52 % 53 % 53 % 57 % 42 % 42 % 34 % Buss 54 % 47 % 46 % 46 % 39 % 47 % 53 % 3

4 Hvorfor er god og forutsigbar fremkommelighet viktig God og forutsigbar fremkommelighet er en forutsetning for god punktlighet Punktlighet verdsettes høyt av kundene! Bedret punktlighet bidrar til mindre klumping (jevnere fordeling av passasjerene bedre komfort, kortere holdelassopphold) Raskere fremføring, bedre punktlighet og bedre komfort er viktig for å øke kollektivandelen av motorisert trafikk. Norheim (2005) har beregnet at 20 prosent økt fremkommelighet redusere vognbehovet med 17 %. Totalkostnaden reduseres med 5 prosent, og tilskuddsbehovet reduseres med 15 prosent. For Ruter betyr det at totalkostnaden kan reduseres med 120 MNOK og tilskuddsbehovet kan reduseres med 165 MNOK. 4

5 Rammer for fremkommeligheten «Alle» enige om å prioritere kollektivtrafikken. Politiske føringer fravikes på ulike nivåer i organisasjonene, f.eks. etter press fra næringsinteresser. Trikk og buss i Osloområdet har hatt lavere prioritet hittil enn byområder i Europa som det er naturlig å sammenligne oss med. For å få til bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken er det nødvendig at kollektivtrafikken, som hovedregel, gis prioritering på bekostning av privatbilen. Videre er hensyn til varelevering, taxi og kjøring til eiendommer en utfordring og krever vilje til prioritering.

6 Utfordringer samordning på tvers av sektorer Godt samarbeide med alle aktører er en forutsetning for å kunne nå mål for fremkommelighet og punktlighet Statens vegvesen, Vegdirektoratet: ansvar for forskrifter og veinormaler Statens vegvesen, Region øst: ansvar for riksvei, inkl. holdeplasser Bymiljøetaten: ansvar for kommunale veier, fylkesveier inkl. holdeplasser Plan og bygningsetaten: ansvar for kommunens arealplanlegging Politiet: utøver skiltmyndighet, håndhever trafikkreguleringer Ruter: planlegger, bestiller og markedsfører kollektivtrafikk 6

7 Utfordringer i det daglige trafikkbildet Mangelfull vilje til å prioritere kollektivtrafikken: Infrastruktur Veivedlikehold Anleggsarbeider/omkjøringer Oppfølging signalprioritering Feilparkeringer Varelevering Mangelfull planlegging Passasjerkapasiteter Snikkjøring 7

8 Fremkommelighetsutfordring 1 8

9 Fremkommelighetsutfordring 2 9

10 Fremkommelighetsutfordring 3 10

11 Fremkommelighetsutfordring 4 11

12 Fremkommelighetsutfordring 5 12

13 Fremkommelighetsutfordring 6 13

14 Fremkommelighetsutfordring 7 14

15 Fremkommelighetsutfordring 8 15

16 1 - Hva må til? Trikken må gis et skikkelig løft slik at driftsartens fortrinn i større grad kan utnyttes Flere egne traseer Utfordringer med feilparkering og varelevering må løses Forbud mot venstresvingende biltrafikk fra trikketrase (eks. Vogts gate mot Chr. Michelsens gate) Snikkjøring i kollektivfelt fjernes Innføre kameraovervåkning av utsatte strekninger (snikkjøring, feilparkeringer)

17 Eksempel på tiltak - fjerning av gateparkering Ny visuell identietet Visuell Identitet Trikken

18 Eksempel på tiltak flere separate traseer Mpel Egen trase i dag Vedtatt egen trase Ønsket egen trase

19 2 - Hva må til? Ruter ønsker at kollektivtrafikken gis ennå høyere prioritet ved bruk av SIS/ASP Ruter ønsker at flere sentrumsgater reserveres for nyttetrafikk Ruter ønsker at adgang til lommer og øvrig gateareal i kollektivtraseer for varelevering innskjerpes Ruter ønsker å reservere bussbommene for kollektivtrafikk

20 3 - Hva må til? Etablere sammenhengende kollektivfelt Redusere annen trafikk i kollektivfeltene elbiler Etablere sambruksfelt (Vålerenga, Ekeberg- og Festningstunnelen) Redusere bruk av vanlige fartshumper miniputer Buss gjennom sentraløy i rundkjøring Bedre veivedlikehold Bedre merking av holdeplasser og kollektivfelt Målsetning - minst 50 tiltak hvert år! 20

21 Ruter kan bidra til bedret punktlighet og høyere kjørehastighet Effekten av fremkommelighetstiltak skal synliggjøres (og oppleves): Ruter kan bli bedre til å evaluere og tilpasse linjers kjøretider, særlig i tilfeller der fremkommelighetstiltak har blitt iverksatt, men også i tilfeller der permanent forverring i trafikksituasjonen erfares. I tillegg vil bedret punktlighet og til dels høyere kjørehastighet kunne bli resultatet dersom rutetidene tillempes mer fleksibelt.

22 Ruter kan sørge for bedret punktlighet og høyere kjørehastighet Ruter vil arbeide for at flere busslinjer termineres utenfor sentrumskjernen av Oslo og i stedet mater til tog, bane eller stambuss. Bussmateriellet og rutefrekvenser skal være tilpasset de trafikkstrømmer som skal betjenes.

23 Eksempler på tiltak på vei Sannergata mot Fagerheimgata: Reetablering av kollektivfelt Dyvekes vei: Tverrsnittet omdisponeres i Konows gate (fra Kværner) slik at sykkelfeltet mot sentrum ble utvidet og gjort om til kollektivfelt. Tvetenveien: Bymiljøetaten har planer for ny sideplassert sykkelvei (nordvestsiden) kombinert med nytt kollektivfelt på strekningen Damfaret til Ytre Ringvei. Dette arbeidet kan fremskyndes. Ruter har foreslått for Bymiljøetaten å signalregulere krysset Tvetenveien/rampe til Ring 3 (rampe mot nordvest) på en slik måte at buss fra Brynseng i linjene 23 og 24 utløser rødt lys for trafikken som kommer nedover Tvetenveien i motsatt retning i to felt.

24 Eksempler på tiltak på vei Ryen: Høyreplassert kollektivfelt etableres fra Vårveien og (nesten) frem til rundkjøringen. Ryen: Enebakkveien frem mot rundkjøringen i retning mot sentrum - rushtidsstengning med bom (mellom Byggveien og rundkjøringen). Kollektivfelt langs Ljabrudiagonalen. Kollektivfeltet i Ljabruveien mellom Mortensrudveien og Nedre Prinsdals vei