Nullvekstmål og byvekstavtaler: Hvordan påvirkes samarbeidet mellom forvaltningsnivåene?

Transkript

1 Nullvekstmål og byvekstavtaler: Hvordan påvirkes samarbeidet mellom forvaltningsnivåene? Alberte Ruud Vegdirektoratet Samplan Tromsø 24. mai 2017

2 Hovedpunkter Om nullvekstmålet Ny NTP om bysatsing Byvekstavtalene Byutredningene Samarbeid om framtidens byer

3 Utgangspunkt for byvekstavtalene og byutredningene Nullvekstmålet for persontransport med bil Veksten i persontransporten i de største byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange Målet gjelder for de ni byområdene som er aktuelle for byvekstavtaler Gjennomgangstrafikk og nyttetransport er unntatt Gjelder hele avtaleområdet Videreføres i NTP Foto: Knut Opeide

4 Lang vei fram mot operasjonalisering av målet Måtte avklares: Hvilke byområder? Hvilken avgrensning? Hvilken transport skal unntas? Hvordan skulle måloppnåelse måles? Referanseår? Hvilke andre indikatorer skal det måles på? - Prosess fra Beskrevet i veileder som legges ved alle byvekstavtaler

5 Stortingsmeldingen om NTP Hovedpunkter i bysatsingen Regjeringen vil Videreføre nullvekstmålet for persontransport med bil Bidra til at miljøulempene som følge av transport i byene reduseres Øke mobiliteten i byområdene gjennom økt bruk av kollektivtransport og nye løsninger Tilrettelegge for sterkere koordinering av boligbygging, arealbruk og utbygging av transportsystemet gjennom byvekstavtalene Foto: Ruter

6 Stortingsmeldingen om NTP Midler til bysatsing 66,4 mrd. kr satt av til bymiljø- og byvekstavtalene og Belønningsordningen. Inkluderer (avrundet): 24 mrd. kr til 50/50-prosjekter i de fire største byområdene 1 mrd. kr til stasjons- og knutepunktutvikling langs jernbanen 24 mrd. kr til kollektiv-/gang- og sykkeltiltak på riksveg 17 mrd. kr til belønningsmidler, som kan gå til alle typer tiltak som bidrar til å nå nullvekstmålet, inklusive drift av kollektivtransport Foto: Knut Opeide

7 Stortingsmeldingen om NTP Byvekstavtale Et viktig verktøy for å nå nullvekstmålet Byvekstavtale = bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler i en felles avtale Hensikten er å integrere arealog transportpolitikken ytterligere Illustrasjon: Nordic Office of Architecture

8 Stortingsmeldingen om NTP Rammevilkår for avtalen i store trekk som før Det vises til rammeverket for bymiljøavtalene omtalt i NTP og konkretiseringer i brev av 2. juni Som tidligere: Nullvekstmålet skal ligge til grunn Stor frihet i lokale tiltak Partene skal være likeverdige i forhandlingene Hver part har ansvar for finansiering av tiltak og oppgaver innenfor sine ansvarsområder Foto: Knut Opeide

9 Stortingsmeldingen om NTP Rammevilkår (forts.) Staten bidrar med Midler til store viktige kollektivprosjekter i de fire største byområdene (50 prosent) Belønningsmidler Midler til stasjons- og knutepunktutvikling langs jernbanen Tiltak for kollektivtrafikk, gåing og sykling langs riksveg Jernbane- og vegprosjekter utenfor bymiljø- /byvekstpotten Forsterket arealfokus: Det skal legges særlig vekt på at lokale parter forplikter seg til arealbruk som bidrar til å øke nytten av investeringene

10 Status byvekstavtaler Bymiljøavtaler inngått i Trondheim og Oslo/Akershus skal reforhandles til byvekstavtaler i 2018 Lokal enighet om byvekstavtale i Bergen og på Nord-Jæren For Nedre Glomma, Grenland, Buskerudbyen, Kristiansandsregionen og Tromsø vil forhandlinger om byvekstavtale kunne starte etter Stortingets behandling av NTP Pågående byutredninger (trinn 1) må være gjennomført før avtale kan inngås

11 Byutredninger som grunnlag for byvekstavtale Skal gi et samlet bilde av virkemidler og kostnader for å nå nullvekstmålet To hensikter: Trinn 1: Faglig grunnlag for byvekstavtaler Trinn 2: Grunnlag for NTP Gjennomføres i åtte byområder Samarbeid mellom stat, kommune og fylkeskommune Frist trinn 1: 2017

12 Byutredninger for å få et bedre faglig grunnlag Aktuelle virkemidler: Areal Gang- og sykkeltiltak Veg- og jernbaneprosjekter i vedtatt KVU + bundne prosjekter i NTP Øvrig kollektivtransport Bilregulerende tiltak Ny teknologi (håndteres i et felles prosjekt) Tidsperspektivet for trinn 1 er 2030 Skal bygge på tidligere utredninger og grunnlagsmateriale Foto: Knut Opeide

13 Øvrige temaer i byutredningene I tillegg til kostnader og virkemidler for måloppnåelse skal byutredningene omtale: Hvordan næringstrafikkens behov i byområdene kan håndteres Potensialet for å effektivisere fylkeskommunal kollektivtransport Hvordan den samlede mobiliteten i byområdene kan opprettholdes i lys av målsettingene om endrede transportbærere og teknologi

14 Organisering av arbeidet Arbeidet med byutredningen skjer lokalt, i tett samarbeid med lokale parter Kommunene, fylkeskommunene og Jdir er representert i prosjektgruppa Statens vegvesen Region har ansvaret for å lede arbeidet Styringsgruppene for byutredningene med samme aktører representert + fylkesmannen Kilde:

15 Nytt grep som utfordrer! Målstyrt utredning: Nullvekstmålet Jevnbyrdig samarbeid Ikke én anbefalt løsning skal vise de faglige konsekvensene av ulike veier å nå målet på

16 Byutredningene Retningslinjer for bruk av metodeverktøy og transportanalyser Enhetlig preg og innhold sammenlignbarhet Faglig bistand fra Sintef Utviklet i samarbeid mellom Jernbanedirektoratet og Vegdirektoratet i dialog med regionene og lokale parter Fleksibilitet oppdatering etter hvert som nye problemstillinger dukker opp Foto:

17 Om retningslinjene Retningslinjene gjelder analysene som skal gjennomføres i trinn 1, som har frist ut året Formål: Lettforståelig brukerveiledning Felles svar på faglige spørsmål Konkrete råd om metodebruk og analyser i byutredningene, basert på de føringene som er gitt i mandatene. Skille mellom råd en bør/kan følge og råd en skal/må følge.

18 Infrastruktur: KVU anbefalt konsept og dagens referanse i NTP-beregningene ( ) (jf. mandatene) Arealutvikling i henhold til KAD*/Regional ATP skalert til SSB-framskrivning Arealutvikling med ytterligere fortetting Rutenett kollektivtransport tilpasset arealutvikling Pakke 1: Kollektiv/sykkel Pakke 2: Regulering Pakke 3: Kombinasjon Pakke 4: Fortetting m kombinasjon Stilisert eksempel på virkemiddelpakker * Kommuneplanens arealdel

19 Eksempel arealalternativer - Trondheim

20 Transport- og klimapyramide ITS, Teknologi Elbil, drivstoff Informasjon/kampanjer Avgifter Parkeringstiltak Farts- og miljøtiltak Resterende bilbruk er MILJØVENNLIG BILREISER REGULERE BILBRUKEN Understøtte miljøvennlig transport Kollektivtransport Gange og sykkel STYRKE MILJØVENNLIG TRANSPORT Attraktivt og reelt alternativ til bil Arealplanlegging Lokalisering KONSENTRERT AREALBRUK Redusere behovet for bil

21 Tiltak må virke sammen Transport- og klimapyramide ITS, Teknologi Elbil, drivstoff Informasjon/kampanjer Avgifter Parkeringstiltak Farts- og miljøtiltak Resterende bilbruk er MILJØVENNLIG BILREISER REGULERE BILBRUKEN Understøtte miljøvennlig transport Kollektivtransport Gange og sykkel STYRKE MILJØVENNLIG TRANSPORT Attraktivt og reelt alternativ til bil Arealplanlegging Lokalisering KONSENTRERT AREALBRUK Redusere behovet for bil

22 Virkemidler på tvers av ansvarsområder Hvordan finne gode løsninger sammen? Eva vet råd: Eva Preede, Region sør og det hjelper med Evas gode humør Jobbe tverrfaglig i gruppe Samarbeide administrativt med deltakere fra involverte kommuner, regionale og sentrale etater Samarbeide med interessegrupper, berørte og andre gjennom hele prosessen Samarbeide tett med politikerne både i posisjon og opposisjon Bruke spesialkompetanse der det trengs Byutredningene er en god anledning til å jobbe på denne måten i praksis!

23 Byvekstavtalene Utfordringer og muligheter Utfordringer Få til jevnbyrdighet i praksis Ulike kulturer Langsiktige avtaler, men årlige budsjettprosesser Staten er ikke alltid enig med seg selv Hovedbykommunene er ikke alltid enig med omkringliggende kommuner..men mulighetene står i kø Helhetstenking og felles mål Langsiktighet Større verktøykasse Viktig å ha tålmodighet. Endring tar tid!

24 Økt kunnskap skaper forståelse for hverandres argumenter

25 Takk for oppmerksomheten! Foto: Colorbox