Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Transkript

1 Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt?

2 Temaer Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen Nye kriterier for toveis sykling i ellers enveiskjørte gater Nye studier om sykkelfelt og dansk sykkelsti Nye piloter Litteraturstudie om gateparkering og varehandel Foto: Reidun Instanes

3 Inneværende Nasjonal transportplan d 8 % andel sykling av alle reiser innen % i byene 80 % av skolereisene med sykkel og gange oto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide

4 Nasjonale reisevaneundersøkelser Gjennomført i 1985, 1992, 1997, 2001, 2005, 2009, 2013/14 Finansieres av Samferdselsdepartementet (50%), Statens vegvesen (25%), Jernbaneverket (15%), Kystverket (5%) og Avinor (5%) Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene Sammenlignbar med tilsvarende undersøkelser i andre land Fra nå blir det kontinuerlige RVUer

5 Utvalg Landsdekkende representativt utvalg på personer 13 år og eldre trukket fra folkeregisteret + Barneundersøkelse 7-12 år Datainnsamling fra begynnelsen av juli 2013 til midten av oktober 2014 (med noen lokale tillegg i januar 2015) Ca intervjuer totalt for landet som helhet er regionale utvalg fra store deler av landet Den største RVU noensinne

6 Prosent 9 8 7,7 8,0 7,8 7 Marit Espeland, Vegdirektoratet Torstein Bremset, Vegdirektoratet 6,5 6,4 6,2 6,1 6,0 6 5,6 5, ,5 4,4 4,5 4,2 Bedre standard for vinterdrift 3 2 1,2 1,4 1,2 1,1 1,3 1,4 1, /14 Andel av reiser Andel av personer Andel av km

7 Prosent ,6 8 8,1 7 6,1 6 5,4 5,4 5,2 5 4,7 4, ,1 3 3,5 3,2 3, Oslo Stavanger Bergen Trondheim Brg/Trh/Stv Oslo omegn Brg/Trh/Stv omegn Neste seks største byer Resten av landet /

8 Sykkelandelen av alle reiser (prosent) Kristiansand Trondheim Stavanger Hamar Bodø Elverum Alta Oslo Fredrikstad Lillehammer Molde Tromsø Bergen Ålesund Kristiansund

9 Prosent 16 14, ,6 Nullvekstmålet 12,1 11,9 12, ,8 11,1 «Regjeringen har som mål at veksten i persontransport i storbyområdene 8 skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.» ,1 Nasjonal transportplan ,0 og Klimameldingen 2,9 2,6 3,3 4,0 Foto: Henriette Busterud /14 Sykkel Alle transportmidler

10 Prosent 8 7 6,9 6,5 6,7 6 6,6 5,7 5 5,1 4 4,2 3 3,4 3,5 2 1,6 2,0 1,5 1 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

11

12

13 Vegvesenets rolle Riksvegene (10 % av vegnettet, lite riksveg i byene) Vegadministrasjon for fylkeskommunene (48 % av vegnettet) Trafikkregler og vegnormaler Statlig sektormyndighet (pådriver, ansvar for faglig kompetanse, spre kunnskap) Foto: Knut Opeide

14 Foto: Knut Opeide Statlige virkemidler overfor kommunene Bypakker eller Bymiljøavtaler (nytt) Tilskuddsordning (nytt) Trepartssamarbeid om sykkelbyavtaler Sykkelbynettverket

15 Ny tilskuddsordning Alle kommuner og fylkeskommuner kan søke 2014/2015: 95 millioner 50 % egenandel Forutsetter vedtatt reguleringsplan Gjennomføring i tildelingsåret Kan gå til anlegg, sykkelparkering, skilting og oppmerking «Innsatsen skal konsentreres med et begrenset antall mottakere per år» Foto: Reidun Instanes

16 Prioriteringskriterier Kommuner med sykkelbyavtale Kommuner som har plan for hovedsykkelvegnett Prosjekter som inngår i et hovedsykkelvegnett Skoleveg i 4 km radius fra skolen Ordningen skal evalueres Foto: Knut Opeide Foto: Foto: Torstein Kjell Bremset Vold Foto: Henriette Busterud

17 Bymiljøavtalene Belønningsordning for nullvekst i biltrafikk. All vekst tas med kollektiv, sykkel og gange Omfatter 9 byområder 26,1 mrd. til og med 2023, 3,1 mrd. til og med 2017 Stor frihet i valg av virkemidler Statens vegvesen har ansvaret for forhandlingene Oslo/Akershus og Trondheim først til forhandlingsbordet Foto: Kjell Vold Foto: Henriette Busterud

18 Forslag til endringer Gjør det lettere å bruke tiltaket Ikke gå på bekostning av trafikksikkerheten Foto: Knut Opeide Foto: Torstein Foto: Torstein Bremset Bremset

19 Foreslåtte endringer Fartsgrense: Fortsatt 30 km/t Trafikkmengde: Kan være mer biltrafikk. Når det er sykkelfelt: Ingen ÅDT-grense (nå opptil 7000). Uten sykkelfelt: 4000 i stedet for 2000 Gatebredde: Uten sykkelfelt: min. 4 meter (samme) Ensidig sykkelfelt: min. 5 meter (nå 4,5) Tosidig sykkelfelt: min. 6,5 meter (nå 6) Hele veien bør-krav i stedet for skal-krav. (Regionene avgjør i stedet for Vegdirektoratet Foto: Reidun Instanes

20 Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

21 Studie om sykkelfeltbredder Behov for endringer i kriteriene for sykkelfelt? Vurdere endrede bredder på grunn av ÅDT syklister, tungstransport og ÅDT biler? Studie av sykkelfelt i Trondheim (COWI) - Videofilming m/ analyse av atferd - Stoppintervjuer av syklister - Hastighetsmålinger

22 Ny litteraturstudie dansk sykkelsti Hva viser nyere forskning? Fører løsningen til flere syklister? Flere land enn Danmark Foto: København kommune

23 Litteraturstudie om dansk sykkelsti Litteraturstudie: september november 2015 (TØI) Gjennomgå «sykkelhåndbøker» fra 10 land Gjennomgå artikler og evalueringsrapporter fra landene, supplert med intervjuer Eventuelle anbefalinger til endringer i N100 Skal se på: - Dansk sykkelsti - Tradisjonelle sykkelfelt - Også gang- og sykkelveg - Blanda trafikk (omfatter strekning, kryss, regelverk og bruksområde)

24 Pilotprosjekter for sykkel Sykkelløsninger innenfor dagens regelverk og håndbøker Lite kjente/lite benyttede tiltak som tas mer i bruk Få erfaringer med tiltaket: øke kunnskapen/synligjøre tiltaket F.eks sykkelgater, signalregulering for sykkel i kryss, forkjørsregulering Sykkelløsninger utenfor dagens regelverk og håndbøker Ønsker å få konkrete erfaringer med tiltaket som innspill til videreutvikling av vegnormalene/håndbøker F.eks: dansk sykkelsti, sharrows eller andre skilt- og oppmerkingstiltak

25 Pilotprosjekter for sykkel Prosjektet vil pågå i 3-5 år, og innebærer trolig 5-6 piloter Pilotene bør i hovedsak være pågående eller planlagte prosjekter Variasjon av ulike typer prosjekter, både tiltak og geografi Før- og etterundersøkelser Pilotprosjektene finansieres lokalt

26 Møterunder med regionene/kommunene For å lykkes er vi avhengig av et godt samarbeid med regionene Prosjektet ønsker derfor å gjennomføre møter med alle regionene og aktuelle bykommuner i løpet av oktober Formålet med møtene er å: Orientere om pilotprosjektet Få innspill fra regionene til mulige piloter Sikre en god prosess

27 Ny litteraturstudie dansk sykkelsti Hva viser nyere forskning? Fører løsningen til flere syklister? Flere land enn Danmark

28

29

30 Ny rapport om før- og etterundersøkelser Beskriver hvordan undersøkelser kan gjøres Hva som kan undersøkes: transportmiddelvalg, sikkerhet, trygghetsfølelse, framkommelighet, komfort, opplevelse, helse Metoder: Trafikktellinger, observasjon og spørreundersøkelser Foto: Knut Opeide Foto: Foto: Torstein Torstein Bremset Bremset Foto: Torstein Bremset

31 Gateparkering og varehandel Litteraturstudie som oppsummerer internasjonal og norsk forskning på området Viktigheten av parkering for varehandelen i bysentra ofte overvurdert Færre enn man tror ankommer med bil Bilistene handler i snitt mer per besøk, men syklende og gående kommer oftere tilbake, så hver enkelt syklende og gående handler totalt mer Miksen av butikker, atmosfære og attraktivitet er viktigere enn kvaliteter som trekker enn tilgang til parkering Mangler forskning på hva som skjer når parkering fjernes

32 Stillbilde fra informasjonsfilm fra Arendal kommune, Grimstad kommune og Aust-Agder fylkeskommune Takk for oppmerksomheten!