Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Transkript

1 Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

2 Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik, Harstad og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging og opptegning av det ideelle hovednettet Strategiske grep Utarbeide handlingsplan (nivå 2) Kartlegging av behov for utbedring på de enkelte strekningene Beskrivelse av fysisk utforming og standard Prioritering av de planlagte sykkelrutene Oversikt over eksisterende og behov for sykkelparkering Oversikt over behov for skilting av sykkelrutene Kostnadsberegning Sykkelhåndboka (HB 233) legges til grunn for planarbeidet

3 Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk Alle byer og tettsteder over 5000 innbyggere skal ha vedtatt plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk Samarbeid mellom kommune, vegvesen og fylkeskommune Gir grunnlag for handlingsplan og tilskudd Sykkelhåndboka (HB 233) legges til grunn for planarbeidet

4 Nasjonal sykkelstrategi i NTP Hovedmål Byen skal bli en bedre by å sykle i Delmål 80% av barn og unge skal sykle eller gå til skolen " Sykkeltrafikken skal økes med 50% innen 2023 Sykkel gir barn frihet til transport

5 Mål for planarbeidet Identifisere et sammenhengende hovedvegnett for sykkel Utarbeide strategisk plan for hvordan sykkelvegnettet kan gjøres mer attraktivt, effektivt og sikkert. Planen skal danne grunnlag for tiltak for å bedre tilbud til de som sykler og går til skole, jobb, butikk og fritidsaktiviteter

6 Status Region nord

7 Hvem planlegger vi for? Transportsyklisten (ekspresssyklisten) Barn og unge Etter hvert mer fokus på hverdagssyklisten

8 Hva gjør vi? Utarbeide kart som viser sykkelvegnettet Lage planbeskrivelse Strategisk plan Utarbeide handlingsplan Kartlegging og beskrivelse av tiltak Forslag til prioritering av tiltak Kostnadsberegning

9 Organisering av arbeidet Sammensetningen av prosjektgruppe og referansegruppe Folkehelseperspek6vet Dri8 og vedlikehold Økonomi og ansvarsfordeling

10 Erfaring fra kommunene Det går an å sykle i dag!

11 Erfaring fra kommunene Det går an å sykle i dag!

12 Erfaring fra kommunene Problemområder: av kryss, brudd og fysiske hindringer, manglende vedlikehold, parkering Intern trafikk rundt skolene!

13

14 Erfaring fra kommunene Mange s6lle og rolige boliggater Gjennomgående skil6ng langs sykkelvegnehet vurderes som vik6g/ mo6verende Bedre belysning i kryss og underganger Sykkelparkering Bedre dri8 og vedlikehold må 6l! Mo6vasjon og holdningsendring

15 Motivasjon og holdningsendring

16 Tiltak Tiltak som kan planlegges og iverksettes på kort sikt: Reduserte fartsgrenser Opprette enveiskjøring i enkelte gater for å gi plass til syklende Prioritere sykkelvegnett med hensyn til drift og vedlikehold (fjerne hull, hindringer, grus, kantstein, siktrydding, oppmerking av gangfelt, belysning etc.)

17 Tiltak Stanse gjennomgangstrafikk på skoleveger Parkeringsrestriksjoner langs skoleveger og i skolegårder Sykkelparkering Kampanjer Tiltak som tar lengre tid: Utbedring av kryss Nye fortau, gang- og sykkelveger, sykkelfelt etc. Tiltak som krever reguleringsplan Gjennomgående skilting

18

19 Sortland

20 Forventninger Planen følges opp også av staten og fylkeskommunen Viktige tiltak på kort sikt: Utarbeide skiltplan Samarbeid om drift og vedlikehold Viktige tiltak på lengre sikt: Utbedring av farlige kryss og klare brudd i sykkelvegnettet (eks. kryss i Langneset) Eliminere antall avkjørsler på eksisterende gang- og sykkelvegnett Bygge nye anlegg langs viktige ruter med høy trafikk og mange syklende (eks. fv. 17) Utbedring av bruer (Brønnøysund, Sortland og Finnsnes)

21 Fremdrift Fremdrift nivå 1: Planvedtak våren og høsten 2013 Prosess lik kommunedelplan med høring i oppstartsfase og offentlig ettersyn Fremdrift nivå 2: Utgangen av 2013 Sommerstudenter ansatt for å gjøre kartleggingsjobb/skrive del av rapport Kommunen vertskap i felt Ny prosjektgruppe Etablering av intern arbeidsgruppe/ressursbank

22 Om undersøkelsen Formålet med denne undersøkelsen er å kartlegge bruken av transportmidler i hverdagen, og om det er noen forskjeller i grupper og lokasjoner. Periode for datainnsamling: 5.september oktober 2012 Ansvarlig for undersøkelsen: Allan Andreassen (allan@advicia.no) Antall svar: Åpne svar: Denne linken.

23 Bedre helse er hovedmotivasjonen for å sykle eller gå, mens miljøet kommer på andreplass Hva er din hovedmotivasjon for å sykle eller gå? (Du kan velge flere) (N=728) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Bedre helse 89 % Miljøet 32 % Økonomi 17 % Sparer tid 17 % Slipper bilkø 6 % Aldersgruppen år går/sykler i større grad grunnet økonomi. Respondenter fra Sortland sparer tid ved å sykle/gå.

24 Sykling gir økonomiske forskjeller, er en vanesak og flere ville ha syklet hvis det hadde vært bedre veier Vennligst vurder: 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Å sykle gir betydelige økonomiske fordeler 4,9 Å sykle til jobb er en vanesak, det er greit bare man kommer i gang 4,8 Flere ville ha syklet dersom det hadde vært bedre sykkelveier til og fra jobb 4,5 Total (N=1150) Tiltak for syklende bør prioriteres fremfor tiltak for bil trafikk 4,2 Måten biltrafikken avvikles på er tilstrekkelig sikker for å sykle til jobb Det er sikre nok veiforhold for å sykle til jobb 3,4 3,4 Offentlige arbeidere oppgir i større grad at det er en vanesak, og mener at tiltak for syklende bør prioriteres.

25 Oppsummering Flesteparten av respondentene bor inntil 10 km fra arbeidsplassen Tre av fem bruker bil til og fra jobb Halvparten oppgir at de aldri sykler, mens en av ti sykler hver dag Tre av fem går aldri til jobben, mens en av ti oppgir at de går hver dag Bedre helse er hovedmotivasjonen for å sykle eller gå, mens miljøet kommer på andreplass Fire av fem bruker eksisterende gang- og sykkelveg på hele eller deler av strekningen De som ikke bruker gang- og sykkelveg oppgir at det ikke finnes langs deres strekning Halvparten av de som ikke sykler eller går oppgir at avstanden er for lang Sykling gir økonomiske forskjeller, er en vanesak og flere ville ha syklet hvis det hadde vært bedre veier

26 Konklusjon Flere ville ha syklet hvis det hadde vært bedre veier. Over halvparten oppgir at de ikke sykler eller går til jobben, og respondentene oppgir at veiene ikke er sikre nok. Hvis det hadde vært bedre veier kunne denne andelen ha sunket. Mange av respondentene er avhengige av bil i jobben. Det vil derfor alltid være en andel som er nødt til å kjøre. Helse og miljø er hovedmotivasjon for å sykle eller gå. Ved å fokusere på disse faktorene i utarbeiding av motivasjonskampanjer kan man engasjere flere.

27