Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Transkript

1 Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

2 REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal tas via sykkel, kollektiv og gange Sykkelandelen skal innen 2023 være på 8 % LOKALE MÅL Sykkelandelen skal økes fra 4-6 % til 8 %

3 Sykkel i landet og i region sør (rvu 2013/2014) Fra 2009 til 2014 har det vært en nedgang på alle de miljøvennlige transportformene. 50 % av alle bilreiser i Norge er under 3 km De fleste arbeidsreisene i Arendalsregionen gjennomføres med bil. 24 % av arbeidsreisene, 41 % av skolereisene og 31 % av de øvrige fritidsreisene i Arendalsregionen er på under 3 km

4

5 Hvordan øke sykkelandelen? Planlegge og bygge anlegg som motiverer til å bytte ut bilen med sykkel, fordi dette lønner seg både med henblikk på tid, trivsel og helse. Velge riktig type tiltak på riktig sted Finne korteste strekning for syklistene Etterstrebe færrest mulig kryss og systemskifter Separere trafikantene der det er behov, også gående og syklende Bygge sykkeltiltak med god arkitektonisk kvalitet som bidrar til en god reiseopplevelse for syklistene. Bygge lesbare, intuitive anlegg for alle syklister

6 Lett og intuitivt for alle? Trafikkregel 7 nr. 3 og 4 «Så lenge den syklende befinner seg på kjørebanen, (inkludert sykkelfelt) skal de alminnelige vikepliktsreglene for kjørende følges.» «Syklende som befinner seg på en annen arena enn kjørebanen (fortau, gang- og sykkelveg) og skal ut i kryssende kjørebane som ikke er avkjørsel, har alltid vikeplikt.»

7 Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående Mulighetsstudie

8 Mulighetsstudie Libru-Blakstad Mål for prosjektet Effektmål Økt sykkel - og gangtrafikk mellom Froland og Arendal, samt på kortere strekninger mellom skole, hjem, arbeid og fritidsaktiviteter Økt trafikksikkerhet, spesielt for gående og syklende. Resultatmål/leveranse Skaffe beslutningsgrunnlag for politisk behandling Kostnadsoverslag med nøyaktighet innen +/- 40 % Trasévalg Anbefale typisk tverrprofil Anbefale trasé til reguleringsplan

9 Libru-Blakstad= 4 km Stoa-Libru= ca. 4 km Arendal sentrum -Stoa = ca. 3 km

10 OVERSIKTSKART Froland Eksisterende rundkjøring GS-veg på sydsiden av Blakstad bru Parsell 2 Planlagt rundkjøring Planlagt regionsfengsel Parsell 1 Ikke tilbud til gående og syklende GS-veg syd for fv. 42 Arendal

11 Mulighetsstudie Libru-Blakstad Dagens situasjon Generelt Fartsgrense: 60 og 70 km/t Andel lange kjøretøy: 9 % ÅDT: 7250 (2013) Parsell 1 Libru - Blakstadheia

12 Mulighetsstudie Libru-Blakstad Parsell 2 Blakstadheia-Blakstad bru

13 Mulighetsstudie Libru-Blakstad Metode- tiltak for myke trafikanter Følgende er tillagt vekt ved valg av tiltak; Kontinuitet i tilbudet Framkommelig og attraktiv reiseveg for arbeidsreisende Sikker og effektiv skoleveg Separering av kjørende, gående og syklende Trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper

14 Mulighetsstudie Libru-Blakstad Valg av type tiltak For å vurdere type tiltak er det tatt utgangspunkt i: Dagens situasjon Årsdøgntrafikk (ÅDT), farts grense, områdetype Potensialet for gående og syklende til arbeid, skole og fritidstilbud ikke dagens sykkelbruk. Fremtidig regulert utvikling i kommunen - fremtidige boligfelt, næringsområder, skoler o.l.

15 Mulighetsstudie Libru-Blakstad Tiltak som er utredet i mulighetsstudien Tverrsnitt av gang- og sykkelveg

16 Mulighetsstudie Libru-Blakstad Tiltak som er utredet i mulighetsstudien Tverrsnitt av sykkelveg med fortau

17 Mulighetsstudie Libru-Blakstad Tiltak som er utredet i mulighetsstudien Tverrsnitt av sykkelfelt med fortau.

18 Mulighetsstudie Libru-Blakstad Kriterier for vurdering av type tiltak for myke trafikanter TILTAK ANBEFALT Gang- og sykkelveg Bredde anbefales ut fra antall syklister og gående, se tabell 3.3 i Sykkelhåndboka Ved få kryss og avkjørsler Fartsgrense 80 km/t Sykkelveg med fortau Ved behov for separering av myke trafikanter (ved mer enn 50 syklister og 15 gående per maksimaltime, se tabell 3.3. i Sykkelhåndboka). Ved få kryss og avkjørsler Fartsgrense 80 km/t Sykkelfelt med fortau Ved behov for separering av myke trafikanter Fartsgrense 50 km/t Fartsgrense km/t, når ÅDT er > 4000 Ved mange kryss og avkjørsler Blandet trafikk/ Miljøgate Ved ÅDT < 4000 Fartsgrense km/t Ved 200 tunge kjøretøy eller mindre Tettbygd sentrumsområde Utvidet skulder Utenfor tettbygd strøk ved ÅDT 4000 Fartsgrense 80 km/t. Anbefales ikke ved skoleveg Fortau Fortau er en løsning for gående, og ikke et anlegg for syklende. Det er tillatt å sykle på fortau på de gåendes premisser, og fortau kan derfor fungere som et supplement for de som føler seg utrygge som syklister på sykkelfelt/sykkel (f.eks barn og eldre)

19 Parsell 1 Libru - Blakstadheia

20 Mulighetsstudie Libru-Blakstad Alternativer parsell 1 Libru - Blakstadheia Alternativ 1: Sykkelveg med fortau på vestsiden av fv.42 Alternativ 2: Sykkelfelt med fortau (fortauet er lagt på vestsiden av fv. 42) Alternativ 3: Sykkelveg med fortau på østsiden av fv. 42. Alternativ 4: Gang- og sykkelveg på vestsiden av fv. 42.

21 Parsell 2 Blakstadheia- Blakstad bru

22 Mulighetsstudie Libru-Blakstad Alternativer parsell 2 Blakstadheia-Blakstad bru Alternativ 1: Sykkelveg med fortau på vestsiden av fv. 42 Alternativ 2: Sykkelfelt med fortau (fortauet er lagt på vestsiden av fv. 42) Alternativ 3: Sykkelveg med fortau på østsiden av fv. 42, med inngrep i fjell. Alternativ 4: Gang- og sykkelveg på vestsiden av fv. 42.

23 Hvordan nå resultatmålet for prosjektet? Skaffe beslutningsgrunnlag for politisk behandling Kostnadsoverslag med nøyaktighet innen +/- 40 % Anbefale typisk tverrprofil Anbefale trasé til reguleringsplan

24 Mulighetsstudie Libru-Blakstad Risikovurdering av regionalt 0-visjonsforum 0-visjonsforumet identifiserte sikkerhetsproblemer i forhold til valgt type tiltak, bredder på tiltaket, siktforhold, situasjon i forhold til kryss og avkjørsler, fart og systemskifter. Risikoen ved de ulike sikkerhetsproblemene ble vurdert. på bakgrunn av punktene over ble det anbefalt valg av type tiltak og på hvilken side tiltaket burde ligge.

25 Mulighetsstudie Libru-Blakstad Konsekvensvurdering Konsekvensvurdering ble gjort med sammenligning mot dagens situasjon, og baserer seg på eksisterende kunnskap som er hentet fra databaser, lokalkunnskap og kart. Sykkeltema: Fremkommelighet Reiseopplevelse Helseeffekt Miljøtema (Håndbok V712): Naturmangfold (naturmiljø) Tap av fulldyrka mark (naturressurs) Kulturmiljø Landskapsbilde Rekreasjon og friluftsliv

26 Sykkeltemaene Mulighetsstudie Libru-Blakstad Fremkommelighet: Skille mellom trafikantgrupper Kontinuitet i tilbud for syklende mellom viktige målpunkt Antall kryss og avkjørsler Lengde på strekning Stigning på strekning Reiseopplevelse: Opplevelse av trygghet Synsinntrykk Helseeffekt: Utbygging av sykkelnettet i norske byer og tettsteder vil gi en nytteverdi i form av økt folkehelse minst 4 5 ganger større enn kostnadene knyttet til utbygging og vedlikehold (Helsedirektoratet).

27 Mulighetsstudie Libru-Blakstad Kostnadsoverslag +/- 40 % Parsell 1 Libru - Blakstadheia Parsell 2 Blakstadheia-Blakstad bru

28 Konsekvenstabell parsell 1 Libru-Blakstadheia

29 Konsekvenstabell parsell 2 Blakstadheia-Blakstad bru

30 Mulighetsstudie Libru-Blakstad Erfaringer fra prosjektet o Viktig å vurdere sykkel- og miljøtema i tidlig fase av planleggingen o Risikovurdering og kostnadsoverslag bør gjennomføres før man velger type tiltak og side o Etterprøvbare studier vil gjøre beslutningsgrunnlaget og forståelsen bedre før reguleringsplaner igangsettes o Forankring er lettere når valgene kan begrunnes

31 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Arealplanleggingens grep for økt sykkelandel o Sikre arealer til sykkeltiltak via kommunedelplaner og reguleringsplaner o Planlegge for syklister som man planlegger for bilister - best, raskest og tryggest o Bygge opp sykkelfaglige miljøer på tvers av kommuner, fylkeskommuner og vegvesen o Sette av ressurser i kommunene til å jobbe med sykkel o Forankre sykkelarbeidet/planene politisk i kommunene

32 Hvordan kan syklistene hjelpes fram? o Tydeliggjøre regelverket med skilting og oppmerking o Bruke design og farger for å fremheve syklistenes prioritet o Tilrettelegge med servicepunkter og parkering

33 Tydeliggjøre regelverket med skilting og oppmerking Punkttiltak

34 Bruke design og farger for å fremheve syklistenes prioritet

35 Tilrettelegge med servicepunkter og parkering