Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /08

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: Q21 &10 : Anne Sviland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /08 SYKKELSTAMVEG PÅ NORD-JÆREN SAKEN GJELDER Statens vegvesen inviterte ved brev datert representanter fra Rogaland fylkeskommune, Stavanger, Sandnes og Sola kommuner til å delta i planlegging av en sykkelstamveg mellom Stavanger og Sandnes, via Forus industriområde. Det overordnede målet i prosjektet er å legge til rette for overføring av arbeidsreiser på Nord-Jæren fra bil til sykkel med hovedfokus på områdene Forus og Lura Nord. Arbeidet har munnet ut i to rapporter: 1. Sykkelstamveg på Nord-Jæren et forprosjekt og 2. Sykkelstamveg Stavanger Forus Sandnes, mulighetsstudie. Saken legges frem for behandling i kommuneplankomiteen. SAKSBEHANDLING Varsling av planoppstart Videre behandling: dato HVORFOR EN SYKKELSTAMVEG Nord-Jæren er en region preget av stor befolkningsvekst og et ekspansivt næringsliv. Strategisk plassert mellom Sandnes, Sola og Stavanger ligger Forus og Lura Nord med over arbeidsplasser. Her er landets ledende oljeselskaper, entreprenør- og produksjonsbedrifter, dataselskaper, handels- og servicevirksomheter lokalisert. I fremskrivningsalternativer for området forutsettes det en fordobling av antall arbeidsplasser til om lag i år Området har i dag lav kollektivdekning, et dårlig utnyttet gang- og sykkelveinett, men god tilgjengelighet med bil. I sum har dette resultert i økende trafikale problemer særlig i morgen- og ettermiddagsrushet. Trafikkveksten i Rogaland har i siste tiårsperiode vært hele 32%, hvor personbiltrafikken stod for 25% av veksten. Størst har veksten vært på E39 mellom Sandnes og Stavanger med 4% pr. år fra 2003 til I perioden januar til juli 2008 er det registrert en vekst tilsvarende 4,3%. STANDARDKRAV Sykkelstamvegen forutsettes å ha en høy standard for å ivareta syklistenes behov for trygg og effektiv sykling. Det skal være mulig å holde høy gjennomsnittshastighet på hele strekningen og antall kryssinger skal være færrest mulig og fortrinnsvis planskilte. God bredde på vegen skal gjøre det sikkert og effektivt å sykle forbi og møte syklister uten å måtte senke hastigheten. Det er foreslått en total bredde på 4,5 m, hvor 4,0 m er asfaltert bredde og 0,25 m skulder på hver side. Syklende skal være adskilt fra gående og fra biltrafikk. På de strekninger hvor det kan påregnes fotgjengertrafikk må det anlegges separat gangbane elle fortau. Det planlegges relativ flat profil. Maksimal stigning skal være iht. sykkelhåndbokas anbefalinger. Det er viktig å oppnå færrest mulig systemskifter. Det må legges stor vekt på hvor, og hvordan det øvrige hovedrutenettet for sykkel knyttes til sykkelstamvegen. Side 1 av 5

2 POTENSIAL FOR SYKKELSTAMVEG Transportøkonomisk institutt (TØI) konkluderer i sin rapport Sykkelpotensialet i norske byer og tettsteder med at det er stort potensiale for overføring av bilreiser til gange eller sykkel innenfor kortere turer. Det vil si reiser under fem km. Reisevaneundersøkelsen (RVU) 2005 viste at opp mot halvparten av alle reiser som foretas på Nord-Jæren er kortere enn fem km, noe som alene vil kunne øke sykkelandelen betydelig. Nord-Jæren har i tillegg en topografi og klima som ligger til rette for sykling. Antall sykkelturer synker når reisetiden har en varighet på over 20 minutter. Det som imidlertid er interessant å registrere er at en stor andel av sykkelturene til Lura/Forus har reisetid over 30 minutter. Dette tyder på at området gjennom gode infrastrukturtiltak som muliggjør økt snitthastighet og redusert reisetid med sykkel kan bli sentralt for fremtidens turgenerering. En overføring av bilandeler til sykkelandeler vil gi positive effekter på grunn av det store volumet reisene til og fra området representerer. For å beregne antall brukere av sykkelstamvegen har man benyttet sykkelmodulen i areal- og transportmodellen ATP. Modellen bruker bosteds- og arbeidsplassdata for å beregne et sannsynlig bilde av sykkeltrafikken til viktige målpunkt. Trafikkpotensial og vegvalg blir beregnet ved å bruke data om sykkelbruk fra reisemiddelundersøkelser. Man må være klar over at forutsetningene i modellen er forholdsvis grove. Analysen beregner kun arbeidsreiser, men sykkelstamvegen vil også være viktig for andre brukergrupper og reisehensikter. Potensialet for en sykkelstamveg forventes derfor å være betydelig større enn det som kommer frem av analysene. Utbyggingstakten i Forus/Lura området har så langt vært raskere enn forutsatt, og trafikkveksten som følger av en slik fortetting sprenger kapasiteten for bruk av bil i området. Presset på alternative fremkomstmidler øker, noe som i seg selv gir flere syklister. I hvilken grad restriktive tiltak i form av rushtidsavgift og parkeringsrestriksjoner endrer reisemiddelfordelingen og gir økt sykkelandel er ikke vurdert i modellen, og det tas ikke høyde for at tilrettelegging og premiering for bruk av sykkel kan påvirke valg av transportmiddel. Det må allikevel antas at nevnte forhold støtter opp om sykkelstamvegen som et attraktivt tilbud og medvirker til økt bruk av sykkel til området. Til tross for modellens begrensninger viser beregningene at en sykkelstamveg på Nord- Jæren vil gi en positiv overføring av reiser fra bil til sykkel, og det er mulig å oppnå en sykkelandel rundt 20% for arbeidsreiser til Forus-Lura. Dette er bortimot en tredobling når man legger til grunn at dagens sykkelandel til området er ca. 6%. Det er viktig å legge til at sykkelstamvegen også gir et attraktivt tilbud til andre områder og til langt flere brukere enn ansatte i virksomheter lokalisert på Forus. Dette gjelder for eksempel de over studentene på UiS, skoleelever i videregående skole og ikke minst få betydning for fritidssyklister. Når det gjelder Sandnes og Stavanger sentrum viser analysen at om lag 17% av de syklende til Stavanger sentrum ville bruke sykkelstamvegen, mens 10% av arbeidstakerne i Sandnes beregnes å bruke sykkelstamvegen. Veksten i Sandnes er sterkt økende og i løpet av kort tid vil derfor en sykkelstamveg sørfra kunne få større betydning enn fra nord. Ut fra dette vurderes sykkelstamvegen som et positivt og fremtidsretta prosjekt. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at også andre tiltak som sykkelparkering, bedre drift og vedlikehold av sykkelvegnettet, garderobe og dusjmuligheter på arbeidsplassen, bike & ride m.m. er viktige grep for å nå målet om økt sykkelandel og mindre personbiltrafikk. Til sist er det viktig å legge til at økt bruk av sykkel har stor helseeffekt og kan forebygge og redusere risikoen for en rekke sykdommer. Side 2 av 5

3 VURDERING AV TRASE I analysen er sykkelstamveg langs Rv44 og langs E39 vurdert. Analysene viste omtrent samme potensial for begge traseene, men grunnet forsinkelser i kryss, hastighet og andre brukergrupper vil andelen for Rv44 være lavere i forhold til E39. Ved vurdering av Rv44 er dagens brukere inkludert, hvilket gir en lavere andel nye brukere og den totale andelen syklister blir trolig lavere enn for E39. For Sandnes er det kun alternativet langs E39 som er beregnet. Potensialet er omtrent like stort som for Stavanger pr. i dag, men som vist til ovenfor vil andelen sørfra øke som følge av stor vekst i Sandnes. Rv44 er en av de mest ulykkesbelastede strekningene i Stavanger og syklister og fotgjengere er ofte involvert i ulykkene. Traseen for sykkelstamveg langs Rv44 har et komplekst trafikkbilde med mye kryssende trafikk. I forhold til trafikksikkerhet vil en sykkelstamveg langs E39 være et bedre alternativ enn langs Rv44 da kryssende trafikk og antall avkjørsler er langt færre. En sykkelstamveg langs Rv44 vil gi mange systemskifter. Dette er ikke attraktivt med hensyn til transportsyklistens krav til høy fart og god sikkerhet. Strekningen langs E39 vil få færre systemskifter og det vil være mulig å skille syklister fra andre trafikanter slik tanken med en sykkelstamveg er. Ved planlegging av et høyverdig tilbud for transportsyklisten er det også viktig å vurdere konkurranseflaten mot andre transportmiddel. Traseen langs Rv44 har i dag regionens beste kollektivtilbud. Langs deler av strekningen er det egne kollektivfelt og tilbudet forbedres ved bygging av dobbeltspor og kombibane. En sykkelstamveg langs Rv44 vil i større grad konkurrere med kollektivtrafikken. Hensikten med et bedre sykkeltilbud er å overføre andeler fra personbil til sykkel. Det foreligger ikke konkrete planer om egne kollektivfelt langs E39. Bussene som betjener strekningen står overfor de samme problemene som privatbiltrafikken har med køer og forsinkelser. En sykkeltrase langs E39 forutsettes dermed å konkurrere mot bil. Sidearealene langs Rv44 består hovedsakelig av boliger og næringseiendommer. For å bygge en sykkelstamveg kreves større inngrep i eksisterende bebyggelse. Store deler av E39 går gjennom områder som i dag ikke er bebygd. Traseen går delvis gjennom LNF områder og dyrka mark. På bakgrunn av vurderingene referert til ovenfor, har arbeidsgruppa kommet fram til at en sykkelstamveg langs E39 er gunstigst. MULIGHETSSTUDIE Mulighetsstudien har hatt som mål å konkretisere visjonene om en sykkelstamveg, og definere hvilke utfordringer man står overfor når man skal gjennomføre et slikt prosjekt. Det er kartlagt at det er mulig å få til ønsket standard og at det er mulig å få til gode forbindelser til øvrig sykkelnett. Mulighetsstudien viser at det er gode muligheter til å få til et høystandard tilbud langs E39. Terrengforholdene er gjennomgående gode og store deler av traseen går i ytterkant av LNF-områder mot E39 og er dermed lett tilgjengelige for opparbeidelse. Sykkelstamvegen får god kontakt med det øvrige hovedrutenettet for sykkel som går inn mot, eller krysser E39. For en detaljert beskrivelse av trasevurderingene vises det til vedlagt mulighetsstudie. I forbindelse med mulighetsstudien er det laget et kostnadsoverslag. Kostnadene for en høyverdig sykkelstamveg vil ligger på om lag millioner kroner. Grunnet det tidlige utredningsstadiet er det et grovt overslag og sikkerheten ligger på om lag 25% til +40%. I prisen inngår en 4 m bred og 13 km lang asfaltert sykkelveg med planskilte kryssinger, gode påkoblingspunkter til eksisterende sykkelvegnett, samt et tilbud på begge sider ev E39 på de mest arbeidsplassintensive områdene på Forus. Side 3 av 5

4 VIDERE ARBEID Med bakgrunn i forprosjektet og mulighetsstudien planlegger Statens vegvesen å arbeide videre med sykkelstamvegen langs E39 fra Stavanger til Sandnes via Forus og Lura. Det forventes å ha klart et planprogram som legges ut på høring vinteren Etter dette skal det utarbeides kommunedelplan med tilhørende konsekvensutredning. Statens vegvesen planlegger et felles opplegg der konsekvensutredningen tar for seg hele strekningen og lages parallelt med kommuneplaner innen de respektive kommuner. Videre skal traseene reguleres byggeplaner utarbeides. I den videre prosessen uttrykker Statens vegvesen et ønske om at det gode samarbeidet i en felles arbeidsgruppe med kommunene og fylkeskommunene skal fortsette. RÅDMANNENS VURDERING I henhold til Miljøplan for Sandnes kommune , skal det legges til rette for en samferdselspolitikk som ivaretar de overordnede målsettingene om å senke behovet for transport generelt og privatbilisme spesielt. Det betyr blant annet at Sandnes kommune skal videreføre og styrke arbeidet med tilrettelegging og stimulering til økt gang og sykkeltrafikk. En av strategiene i Sykkelbyen Sandnes er at kommunen skal legge forholdene spesielt til rette for transportsyklisten, gjennom informasjonstiltak, bedre drift/vedlikehold av sykkelvegnettet og satsing på sykkelstamveg Sandnes Forus Stavanger. Rådmannen mener arbeidet med en sykkelstamveg er i tråd med Miljøplan for Sandnes En forutsetning for videre utbygging i Lura Forus området er økt sykkelandel i tillegg til økt kollektivandel. En maksimal utbygging er urealistisk å kunne løses ved personbiltrafikk alene. Rådmannen er enig i at satsingen på en høyverdig sykkelforbindelse kan være et miljøvennlig tiltak for å begrense bilveksten inn til, og gjennom området. Etter invitasjon fra Miljøverndepartementet, har Sandnes kommune sagt ja til å delta i Framtidens byer som er et samarbeidsprogram mellom utvalgte kommuner og staten for å utvikle byområder med lavest mulig klimautslipp og gode miljø. Et av satsingsområdene er arealbruk og transport hvor det viktig å redusere transportbehovet, styrke bruken av virkemidler som begrenser bilbruken og legger til rette for miljøvennlig transport. Rådmannen mener en sykkelstamveg på Nord-Jæren er i tråd med intensjonen bak samarbeidet om Fremtidens byer. KONKLUSJON Forslag til VEDTAK: 1. Saksforelegg, vedlagt rapport: Sykkelstamveg på Nord-Jæren et forprosjekt og vedlagt notat: Sykkelstamveg Stavanger Forus Sandnes, mulighetsstudie, tas til orientering. 2. Kommuneplankomiteen anbefaler at Sandnes kommune deltar i arbeidet med utarbeidelse av planprogram og kommunedelplan med konsekvensutredning for sykkelstamveg på Nord-Jæren. 3. Kommuneplankomiteen anbefaler at trase for sykkelmotorvei innarbeides i kommuneplanens arealdel ved neste revisjon. Side 4 av 5

5 RÅDMANNEN I SANDNES, Tore Sirnes rådmann Gunnar Byrkjedal kommunaldirektør Vedlegg: Jan A. Bekkeheien byplansjef 1. Rapport: sykkelstamveg på Nord-Jæren et forprosjekt 2. Sykkelstamveg Stavanger Forus Sandnes, mulighetsstudie Kopi til: Statens vegvesen v/lisa Garpe, Sør-Rogaland distrikt, Askedalen 4, 6863 Leikanger Side 5 av 5