Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen

Transkript

1 Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Tekna, NVTF, ITS Norway Oslo, 26. september 2012

2 Utredning om sykkelekspressveger Side 2

3 Bakgrunn, formål og metode De siste ca. 5 år er sykkelekspressveger blitt etterspurt, overveid, planlagt og/eller anlagt i flere land og Norge Nevnt i nasjonal sykkelstrategi for Tiltaksvariant finnes ikke i norske håndbøker Sammenfat norske og utenlandske erfaringer, studier, anbefalinger komme med innspill til sykkelhåndboka om bruk og utforming av sykkelekspressveger Litteraturstudie: 15 land Side 3

4 Eksempel: Rogaland Forventet å bli etablert fra 2014 (Første norske SEV) 13 km lang strekning (Stavanger Sandnes) Separat, høystandard sykkelveg forebeholdt syklister Tovegs sykkelveg i egen trasé, 4,0 m bred Krav til maksimal stigning og horisontalradier Høy drifts- og vedlikeholdsstandard. Planskilte kryssing med bilveger andre sykkelveger Side 4

5 Eksempel: København 18 kommuner gått sammen om felles prosjekt. Det er planlagt et nett bestående av i alt 26 ruter: 300 km Side 5

6 Eksempel: Örebro, Lund/Malmö Anlegg av de 2 første sykkelekspressvegene pågår i Örebro Sommeren 2011 satte Trafikkverket i gang en forstudie om 4 ulike sykkelekspressveger (20 km) mellom Lund og Malmö Sweco Atkins Side 6

7 Eksempel: London Barclays cycle superhighways (2010) (sykkelfelt) Sykkelruter som går fra den ytre del av London til sentrum 12 ruter planlagt ( ) 4 sykkelveger anlagt i Lengde på mellom ca. 4 og 14 km Side 7

8 Eksempel: Nederland Begrepet har vært kjent og brukt fra primo 2000-tallet Fra er man begynt å implementere tiltaket I dag er det ca.15 sykkelekspressveger, flere er planlagt Side 8

9 Eksempler: Andre land Colombia, Bogota Polen, Warszawa Sør Afrika, Cape Town Sveits, Kreuzlingen USA, Oregon Australia, Perth USA, Detroit Side 9

10 Formål med sykkelekspressveg Mer attraktivt å sykle Gjøre sykkelen mer konkurransedyktig Få flere til å sykle fremfor å kjøre bil Forbedre lokalmiljø, klima, trafikksikkerhet og helse Andre formål: Redusere fremkommelighetsproblemer Skape bedre sammenheng mellom byer/bydeler Markedsføre by som sykkelby Målgruppe: Arbeidsreisende i byområder (> 5 km) Hvor: De største sammenhengende byområder, især langs hovedårene inn mot byenes sentrum Side 10

11 Definisjon Ingen felles norsk eller internasjonal definisjon Men bred enighet på tvers av landegrenser og prosjekter om hva som kjennetegner dette tiltaket Forslag til norsk definisjon: En høystandard og sammenhengende sykkelveg som er forbeholdt syklister og tilrettelagt for rask (opp til 40 km/t) og direkte sykling over lengre avstander (5-20 km) mellom relevante mål (boligområder, konsentrasjoner av arbeidsplasser og videregående skoler samt kollektivtrafikknutepunkter). Side 11

12 Betegnelse Kategori Betegnelse Sykkelveg til rask sykling Sykkelekspressveg Sykkelveg til arbeidsreisen (pendlere) Sykkelveg med høy standard Sykkelveg i det overordnede vegnettet Sykkelveg der syklister er atskilt fra andre trafikanter Hurtig/fort/rask sykkelveg/rute Sykkelfortveg / sykkelhurtigveg / sykkelraskveg Sykkelmotorveg, sykkelsupermotorveg / supersykkelmotorveg Sykkelpendlerrute Pendlingssykkelveg / transportsykkelveg Sykkelveg til sykkelpendlere / transportsyklister Høyklasset, høykvalitet eller eksklusiv sykkelveg Sykkelsuperveg / supersykkelveg / supersykkelfelt Sykkelmotorveg, sykkelsupermotorveg / supersykkelmotorveg Sykkelstamveg, Sykkelmotorveg, sykkelsupermotorveg / supersykkelmotorveg Velostrada / veloveg Sykkelmotorveg / sykkelsupermotorveg / supersykkelmotorveg Separert sykkelveg Sykkelveg utelukkende / bare for syklister Velostrada / veloveg Argument: God fremkommelighet, alle syklister, ikke motor, ikke super (mange dyre fasiliteter), god norsk betegnelse som ligner andre norske betegnelse Side 12

13 Utforming Trasé: Så kort som mulig (snarveg). Skarpe svinger og lange, bratte bakker skal reduseres. Sammenhengende uten forhindringer og redusert fremkommelighet Atskilt: Sykkelvegen må være skilt fra arealer for biler og gående. (I dag har gående lov til å benytte sykkelvegen) Felt: Egen trasé med sykling i begge retninger. Den bør minimum ha ett felt i hver retning, gjerne flere Bredde: Sykkelvegen må være minimum 4 m bred og ha skuldre langs vegen Belegg: Sykkelvegen må ha et godt, fast og jevnt dekke Belysning: Det må være vegbelysning langs sykkelvegen Kryss: Antall må reduseres til et minimum, kryss bør være planskilte eller slik at kryssende trafikk har vikeplikt Drift og vedlikehold: Det må holdes en høy drifts- og vedlikeholdsstandard hele året Side 13

14 Supplerende tiltak Fremkommelighets- og sikkerhetstiltak Grønn bølge, grønntidsforlengelse, nedtellingssignaler Sykkelsigna, adaptive sykkelsignalprogrammer Varsling til sjåfører om syklister i kryssområdet Sykkelfartsvisere, løpelys og infostripe Servicetiltak Elektroniske informasjonstavler Servicestasjoner: luftpumpe, reparasjons- og vaskemuligheter mm. Sykkelparkering: Servicestasjonene, avlåste sykkelbokser, overdekking, videoovervåkning Det øvrige sykkelvegnettet Restriksjoner for biltrafikken Informasjon Side 14

15 Effekter Fremkommelighet Tiltaket vil i Norge kunne gi en gjennomsnittlig reisetidsreduksjon på 5-15 % Sted Metode Reisetidsreduksjon Rogaland København Estimert Estimert 14 % (Stavanger-Forus) 13 % (Sandnes-Forus) 4,4 % (Årlig reisetidsgevinst for syklister) 10 % (turer over 5 km) Opp til 15 % (turer på 5-20 km) København Målt 25 % (2,2 km lang veg med grønn bølge) Odense Estimert 3,6 % (pendlerrute, ikke høyhastighetsrute) Odense Målt 1 % (pendlerrute, ikke høyhastighetsrute) London Målt 5 % (rute 3 og 7) Side 15

16 Effekter Trafikksikkerhet og trygghet Ingen effektstudier av den sikkerhetsmessige effekten Syklistenes sikkerhet forbedres Kryssulykker: Reduksjon av antall kryss og konfliktpunkter reduserer risikoen for alvorlige kryssulykker Strekningsulykker: Separering av syklister og andre trafikantgrupper reduserer risikoen for ulykker på strekningen Eneulykker: Økt krav til utforming som godt og jevnt belegg reduserer risikoen for eneulykker Eneulykker: Økt drifts- og vedlikeholdsstandard både sommer og vinter reduserer risikoen for eneulykker Syklistenes og fotgjengernes trygghetsfølelse forbedres Syklistenes komfort forbedres Syklistenes tilfredshet forbedres Side 16

17 Effekter Transportmiddelfordeling Tiltaket vil i Norge kunne gi en økning i sykkelandel på opp til % på de aktuelle strekningene Sted Metode Virkninger Rogaland Estimert Økning i sykkelandel fra 3 % til 5 % Økning i sykkelandel fra 6 % til 20 % København Estimert % økning i antall syklister på de ulike rutene svarende til samlet økning på 30 % Aalborg Estimert % flere syklister og % færre biler Nederland - Stigning i antall sykkelturer og reduksjon i antall bilturer London, rute 3 Målt 83 % økning i antall sykkelturer London, rute 7 Målt 43 % økning i antall sykkelturer London, strekninger med størst endring Målt % økning i antall sykkelturer USA Estimert 5 % økning i antall syklister Side 17

18 Konklusjon Positiv effekt for syklistene Flere velger sykkelen Vi anbefaler at tiltaket inkluderes i sykkelhåndboka Sykkelekspressveg er et sammensatt konsept: Basiselementer: God fremkommelighet, sikkerhet, trygghet og komfort Passende basisstandard før man supplere med ekstrautstyr Tiltak er et supplement til eksisterende sykkelvegnettene Man bør man ha et relativt ferdigutbygd hovednett for sykkel før man begynner å anlegge sykkelekspressveger Planlegging tar tid: Start nå og planlegg mens hovednett bygges Side 18

19 Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen