Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk

Transkript

1 Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk - Tiltak for syklister og gående? Michael Sørensen og Alena Erke Transportøkonomisk institutt, Oslo Fagmøte, Miljøvennlig bytransport Vegdirektoratet, 28. august 2008 Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt mis@toi.no august 2008 Side 1 ut av 25

2 Bakgrunn og formål Sammenfatte utenlandske erfaringer og evaluering av 2-minus-1veger med fokus på effekt for myke trafikanter (især syklister) Drøfte og anbefale om tiltak kan anbefales i Norge for å forbedre forhold for myke trafikanter Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt mis@toi.no august 2008 Side 2 ut av 25

3 Veg med inntrukken kantlinje Helsingør Kommune (2006 ) Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt mis@toi.no august 2008 Side 3 ut av 25

4 Veg uten og med inntrukken kantlinje Utvidet vegskulder Kjørefelt Inntrukken kantlinje Utvidet vegskulder Veg uten inntrukken kantlinje Veg med inntrukken kantlinje Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt august 2008 Side 4 ut av 25

5 Hvorfor inntrukken kantlinje? Ikke primært et tiltak for myke trafikanter Målsettinger Bedre tilrettelegging for syklister og gående utenfor tettbygd strøk Mer syklister og fotgjengere Tilsiktede virkninger Redusert fart Økt avstand mellom syklister / fotgjengere og forbikjørende biler Økt trygghet blant syklister / fotgjengere Anvendelsesområde Eksisterende veger utenfor tettbygd strøk Fartsgrense 60 km/t eller lavere Lav trafikkmengde Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt mis@toi.no august 2008 Side 5 ut av 25

6 Prosjekter med inntrukken kantlinje Danmark: 2-1 veg Nederland: Fietssuggestiestrook Sverige: 2 minus 1 veger Lignende prosjekter Storbritannia: Advisory cycle lanes Belgia: Fietssuggestiestrook innenfor tettbygd strøk Tyskland: Sykkeltrafikk i motgående kjøreretning i enveiskjøringer USA, San Francisco: Bike and chevron oppmerking i tettbygd strøk Australia, Melbourne: Smalere kjørefelt og oppmerket sykkelfelt ( advisory cycle lane ) Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt mis@toi.no august 2008 Side 6 ut av 25

7 2-1 vege i Danmark Prøveprosjekt i Helsingør Kommune, høst 2003 Vegen Trafikkmengde: kjøretøyer/døgn Lastebilandel: 8-10% Lengde: 7,3 km Fartsgrense: km/t Vegbredde: 5,0-6,5 m med smal sideareal Linjeføring: Kurvet og kupert Supplerende tiltak Redusert fartsgrense (80 60/50, 60 50, 50 40) Innsnevringer Skilting Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt mis@toi.no august 2008 Side 7 ut av 25

8 2-1 vege i Danmark: Eksempel Veg uten inntrukken kantlinje Veg med inntrukken kantlinje Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt mis@toi.no august 2008 Side 8 ut av 25

9 2-1 vege i Danmark: Observasjoner Virkninger på bilister Ingen konflikter mellom møtende biler Ingen fartsreduksjon Redusert biltrafikk Skiltet blir ikke forstått Virkninger på syklister Fortsatt mange som føler seg utrygge (40-60%) Virkninger på bilister og syklister under 30% av bilistene og de myke trafikanter som mener at tiltaket bør brukes andre steder 30-40% som mener at vegtypen fungerer etter hensikten Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt mis@toi.no august 2008 Side 9 ut av 25

10 Fietssuggestiestrook i Nederland Fietssuggestiestrook Ikke sykkelfelt, ikke oppmerket med sykkelsymboler (som kun brukes i sykkelfelt) Rød coating av asfalt Forsøksprosjekter Raalte: 4 km strekning, fartsgrense red. fra km/t De Lier: 1 km strekning, fartsgrense 60 km/t Zoetermeer: 1 km strekning, fartsgrense 60 km/t; i tillegg fartshumpere og heltrukken kantlinje Diverse adkomstveger: 36 strekninger, inntrukken kantlinje som stiplet eller heltrukken linje Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt mis@toi.no august 2008 Side 10 ut av 25

11 Fietssuggestiestrook: Eksempel Veg med fietssuggestiestrook Veg uten fietssuggestiestrook Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt august 2008 Side 11 ut av 25

12 Fietssuggestiestrook: Observasjoner Virkninger på fart Ingen endring eller små fartsreduksjoner (maks ca. 2 km/t) Virkninger på sideplassering Biler kjører litt nærmere midten av vegen (< 10cm eller ingen endring) Syklister sykler nærmere midten av vegen Redusert avstand mellom syklister og forbikjørende biler Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt mis@toi.no august 2008 Side 12 ut av 25

13 2 minus 1 veger i Sverige 2 minus 1 veger i 4 tettsteder 1 kjørefelt med kjørefeltbredde mellom 3,3 og 4,3 m (en av vegene med to kjørefelt og utvidet skulder) Lengde mellom 1 og 4,7 km Fartsgrense 70 km/t eller 50 km/t ÅDT ca , en veg med ÅDT (2-feltsveg) Supplerende tiltak Anbefalt fart 30 km/t på to veger med fartsgrense 50 km/t Innsnevring av vegen med oppmerking og fleksible reflektorposter Passeringslommer med stiplet kantlinje på en veg, hvor kantlinjen ellers er heltrukken Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt mis@toi.no august 2008 Side 13 ut av 25

14 2 minus 1 veger i Sverige: Eksempel Roknäs: Heltrukken kantlinje med passeringslomme for møtende trafikk Innsnevring til 2 minus 1 veg Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt mis@toi.no august 2008 Side 14 ut av 25

15 2 minus 1 veger i Sverige: Observasjoner Virkninger på fart Kortvarig fartsreduksjon på mellom 10 og 15% på tre av strekningene; uendret fart på den fjerde strekningen Langvarig fartsreduksjon på 1 6% på to av strekningene (ingen data foreligger fra de andre 2 strekningene) Virkninger på sideplassering Ved møtende trafikk kjører minst en, ofte 2 biler over kantlinjen, i mange tilfeller også når kjørefeltet er bred nok for 2 biler Syklister bruker i større grad enn før kjørefeltet Den utvidede vegskulderen er ofte blokkert av parkerende biler Virkninger på opplevd trygghet På tre av strekningene er det delte meninger, ca. 50% mener at tryggheten er bedret På en strekning sier de fleste barn (11-13 år) at vegen er blitt mindre trygg Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt mis@toi.no august 2008 Side 15 ut av 25

16 Hvorfor virker ikke inntrukken kantlinje? Tilsiktet virkning Færre biler i noen tilfeller Utilsiktede / uteblitte virkninger Redusert avstand mellom syklister og forbikjørende biler Ikke eller bare i liten grad redusert fart Syklister nærmere midten av vegen Kjøremønster blir ikke forstått Parkerende biler i utvidet vegskulder Trafikantproblem? Feiltolkning 1: Den andre må vike Feiltolkning 2: Fint med bred kjørefelt Vedlikeholdsproblem? Bivirkninger i vegskulderen: Grus i vegskulderen og spordannelse Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt mis@toi.no august 2008 Side 16 ut av 25

17 Trafikantproblem? Feiltolkninger Feiltolkning 1: Den andre må vike Syklister: Utvidet vegskulder er et sykkelfelt Biler har ingenting i vegskulderen å gjøre og må ta hensyn Bilister: Utvidet vegskulder er en nødvendig del av kjørearealet Syklister har ingenting i vegskulderen å gjøre og må vike Feiltolkning 2: Fint med bred kjørefelt Bredere kjørefelt fører som regel til høyere fart Bredere vegskulder fører som regel til høyere fart Mulighet for møtende trafikk Forrige gang jeg kjørte her kom det heller ingen imot Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt mis@toi.no august 2008 Side 17 ut av 25

18 Vedlikeholdsproblem? Biler kjører nærmere midten av vegen Spordannelse og grus i vegskulderen Syklister sykler også nærmere midten av vegen (Men det ble ikke funnet store endringer i bilenes sideplassering) Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt mis@toi.no august 2008 Side 18 ut av 25

19 Lignende tiltak uten skillelinje Bike and Chevron (pil) i San Francisco innenfor tettbygd strøk Observasjoner: Økt avstand mellom syklister og motorkjøretøy, økt følelse av trygghet, færre syklister på fortau eller feil side av vegen Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt mis@toi.no august 2008 Side 19 ut av 25

20 Lignende tiltak uten skillelinje Fietssuggestiestrook i Belgia med sykkelsymboler og rød coating av asfalt i kryss Positive virkninger ved tilstrekkelig bredde (Vertriest, 2007) Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt mis@toi.no august 2008 Side 20 ut av 25

21 Lignende tiltak uten skillelinje Virkninger på sideplassering Økt avstand mellom syklister og parkerende biler Økt avstand mellom syklister og forbikjørende motorkjøretøy Økt avstand mellom motorkjøretøy og parkerende biler Andre virkninger Ingen virkning på aggressiv atferd blant bilister Reduserte andeler syklister som sykler på fortauet Reduserte andeler syklister som sykler på gal side av vegen Forklaringer Vanskeligere å feiltolke Ønskede virkninger på trafikantatferd Ingen utilsiktede bivirkninger Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt august 2008 Side 21 ut av 25

22 Mulig bruk og utforming i Norge Anbefales ikke uten supplerende tiltak 1. Tilsiktede virkninger på fart og sideplassering ble ikke funnet 2. Kjøremønster vanskelig å forstå, mulige feiltolkninger 3. Ingen oplagt vegopmerking og skilting Kjørefeltet er for smal ved møtende trafikk Inntrukken kantlinje kan ikke være forbeholdt syklister / utformes som sykkelfelt Stiplet sykkelfelt linje: Ikke mulig Heltrukken linje: Ikke mulig Vanlig stiplet kantlinje: Mulig hvis kjørefeltet er bred nok Sykkelsymboler: Forbeholdt sykkelfelt Mulig skilting?:? 144 Syklende 148 Møtende trafikk 106 Smalere veg Nytt skilt? Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt mis@toi.no august 2008 Side 22 ut av 25

23 Mulig bruk og utforming i Norge Vegens tverrprofil Utvidet skulder: Min 1,0 1,5 m Linjebredde: 30 cm (?) Kjørefelt: Min 3 m (?) Vegbredde: Uendret, min. 5,3 m Kurver Inntrukken kantlinje eller vanlig kantlinje i kurver? Kryss Inntrukken kantlinje eller vanlig kantlinje i kryss? Overganger Overganger mellom veger / strekninger med og uten inntrukken kantlinje? Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt mis@toi.no august 2008 Side 23 ut av 25

24 Mulig bruk og utforming i Norge Supplerende tiltak Redusert fartsgrense & fartskontroll Fartshumpere i sykkelvennlig utforming Vegbelysning Inspeksjoner, vedlikehold, renhold Fareskilt, tiltak i kurver Alternative tiltak Syklister og motorkjøretøy bruker (delvis) samme areal Oppmerkede sykkel- og pilsymboler, ingen skillelinje Syklister og motorkjøretøy bruker ikke samme areal Skillelinje eller fysisk skille mellom bil- og sykkel- /fotgjengerareal; skille skal / kan / må ikke krysses Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt mis@toi.no august 2008 Side 24 ut av 25

25 Civilingeniør, ph.d. Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt august 2008 Side 25 ut av 25