Planlegging for sykkeltrafikk
|
|
|
- Hallvard Bø
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sykkelkurs Hamar 12. oktober 2011 Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening
2 Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt å velge sykkel som transportmiddel. (Stortinget 7. juni 2001)
3 Sykkelen er et kjøretøy Det er avgjørende at sykkelen aksepteres som et kjøretøy som har sin rettmessige plass på vegen. Sykkelen trenger plass, og i bytrafikken må sykkeltrafikken prioriteres.
4 Tenk bil! Tips til planleggeren: Tenk bil når du planlegger for sykkel! Planleggeren har lært å prioritere bil i planleggingen. Sykkel må prioriteres, og da må planleggeren snu tankesettet: Prioritér sykkel som om det er bil du planlegger for!
5 Transportsyklisten har andre krav til vegnettet enn barn på skoleveg og eldre på luftetur med bikkja Transportsyklisten er bilisten som har parkert bilen. Har bilistens forventninger til vegnettet. Nytter ikke å tilby ei hinderløype mellom lekende barn, barnevogner og hunder ute til lufting på en veg med mange omveger.
6
7 Vegnormal Statens vegvesens håndbok 017 Veg- og gateutforming Kap. B Sykkeltrafikk: Det er et nasjonalt mål å utvikle et sammenhengende hovednett for sykkeltrafikken i byer og tettsteder. I tillegg til hovednettet er det oftest behov for lokalnett.
8 Vegnormal Statens vegvesens håndbok 017 Veg- og gateutforming Kap. B Sykkeltrafikk: Viktige prinsipper ved planlegging av hovednett for sykkel er at: syklende er kjørende den syklende opplever kontinuitet i hovednettet (hyppige endringer i fysiske løsninger unngås)
9 Vegnormal Statens vegvesens håndbok 017 Veg- og gateutforming Kap. B Sykkeltrafikk: Viktige prinsipper ved planlegging av hovednett for sykkel er at: det er god tilgjengelighet mellom viktige målpunkter utformingen bidrar til at det oppleves som sikkert og attraktivt å sykle
10 Vegnormal Statens vegvesens håndbok 017 Veg- og gateutforming Kap. B Sykkeltrafikk: Lenker i nettet for syklende kan bestå av sykkelfelt, kollektivfelt, sykkelgater, separate sykkelveger, gang- og sykkelveger eller i kjørebanen blandet med annen trafikk. Normal maskevidde på hovednettet er m, noe mindre i sentrale byområder.
11 Vegnormal Statens vegvesens håndbok 017 Veg- og gateutforming Kap. B Sykkeltrafikk: Hovednett for syklende tilrettelegges for hurtig og direkte sykling i km/t. Løsninger for sykkeltrafikken er beskrevet i håndbok 233 Sykkelhåndboka.
12 Sykkelhåndboka A Innledende kapitler A1. Grunnlag og prinsipper A2. Planprosessen B Løsninger B1. Valg av løsninger B2. Blandet trafikk B3. Sykkelfelt B4. Sykkelveg B5. Systemskifter B6. Spesielle tema C Vedlegg C1. Gode utenlandske eksempler C2. Trafikkgård for sykkelopplæring C3. Utdypning av enkelte emner C4. Litteratur
13
14
15 Hva er farligst?
16 Dette er farligst
17 Fortaussykling Bidrar til utrygghet blant fotgjengere. Fortaussykling er farligere for de som sykler på fortauet enn for de som går der. Farlige situasjoner ved utkjørsler og i kryss har rammet mange som sykler på fortauet.
18
19 Gågate er ikke sykkelgate Sykling i gågater fører til konflikter mellom gående og syklende. Gågate må ikke planlegges som del av sykkelruter.
20
21 Blandet trafikk Sykkelfelt Sykkelveg (g-/s-veg)
22
23 Hovedprinsipper 1 Blandet trafikk
24
25 Signalregulert kryss med blandet trafikk Syklende kjører som øvrig trafikk Detektor for sykkel
26 Rundkjøring blandet trafikk Hastighetsdempende Maks 30 km/t Opphøyd gangfelt
27
28
29
30
31 Hovedprinsipper 2 2 Sykkelfelt
32
33
34 Sykkelfelt i høyreregulert kryss Det skal ikke oppmerkes sykkelfelt gjennom kryssene i en høyreregulert gate. Eget belegg eller farge på sykkelfeltet må ikke føres gjennom krysset.
35 Sykkelfelt forkjørsregulert kryss Sykkelkryssing og vikelinje
36 Sykkelfelt forkjørsregulert kryss Gangfelt, vikelinje, sykkelkryssing
37 Sykkelfelt forkjørsregulert kryss Biloppstillling
38 Sykkelfelt i signalregulert kryss uten spesielle tiltak Normalløsningen som brukes hvis det ikke er spesielle hensyn som skal tas. Sykkelfeltet avsluttes mot gangfeltet hvis krysset er høyreregulert uten lyssignal.
39 Signalregulert kryss Tilbaketrukket stopplinje Tilbaketrukket stopplinje for bil bør brukes i signalregulert kryss. Øker sikkerheten for syklende og gående.
40 Signalregulert kryss Sykkelboks Signalregulert kryss for venstresvingende eller rett fram syklende. Øker sikkerheten for syklende.
41 Bybrua, Drammen
42 Kristan IVs gt / Frederiks gate, Oslo
43 Stor venstresving Gangfeltet trekkes 2m tilbake fra sykkel-kryssingen. Oppstillingsplass for venstresvingende syklister. Rett fram syklende hindres ikke av venstresvingende syklister.
44 Rundkjøring med blandet trafikk Sykkelfelt i tilfartene Det bør ikke anlegges sykkelfelt inne i rundkjøringen. Rundkjøringen utformes slik at den virker farts-dempende.
45 Nedre Eikervei, Drammen
46 Lillestrøm
47 Nedre Eikervei, Drammen
48 Nedre Eikervei, Drammen
49 Nedre Eikervei, Drammen
50 Nedre Eikervei, Drammen
51 Baker Thoens allé, Drammen
52 Middelthuns gate, Oslo
53 Wergelandsveien
54 Akersgata, Oslo
55 Akersgata, Oslo
56 Konerudgata, Drammen
57 Konerudgata, Drammen
58 Midtstilt sykkelfelt Middelthuns gate, Oslo
59 Sykkelgate
60 Odense, Danmark
61 Groningen, Nederland
62 Malmö, Sverige
63
64
65 Hovedprinsipper 3 Sykkelveg Frognerstranda, Oslo
66 Sørkedalsveien, Oslo
67 Marienlyst, Drammen
68 Kristiansand
69 Gang- og sykkelveg
70 Hvorfor skal fotgjengere og syklister ha en tyngre veg enn bilene?
71 Billinstadsletta, Asker
72 Lillestrøm
73 Lillestrøm
74 Drammen
75 Drammen
76 Kristiansand
77 Kristiansand
78 Sykkelekspressveg Winterthur, Sveits
79 Sykkelstamvegen Stavanger - Forus/Lura - Sandnes 1 Kommunedelplan med konsekvensutredning: Sammenhengende sykkelstamveg langs E39 fra Stavanger til Sandnes, via Forus/Lura. Sykkelstamvegen skal være forbeholdt syklister. Den skal ha høy standard og fokus på en trygg, sikker og rask transport med en mest mulig kort direkte trasé. Hovedmålet er å legge til rette for overføring av arbeidsreiser på Nord-Jæren fra personbil til sykkel, med hovedfokus på Forus Luraområdet.
80 Sykkelstamvegen Stavanger - Forus/Lura - Sandnes 2 Kommunedelplan med konsekvensutredning: Sykkelstamvegen skal være forbeholdt syklister. Kryssinger av kjøreveger skal være planskilte, og kryssing med gangog sykkelveger / turstier skal fortrinnsvis være planskilte. Påkoplingspunkter mot øvrig sykkelvegnett skal være utformet slik at man får en trafikksikker løsning. Detaljering skjer i reguleringsplan. Plassering og antall påkoplingspunkt er valgt slik at man best mulig betjener aktuelle målpunkt og i minst mulig grad risikerer at andre trafikanter enn syklister kommer inn på sykkelstamvegen.
81 Systemskifter
82 Kom plutselig ut i kjørebanen
83 Systemskifte må synliggjøres Det er viktig å markere overgang mellom systemer på en slik måte at både syklende og andre trafikanter oppfatter systemskiftet.
84
85
86 Overgang sykkelveg/sykkelfelt i rundkjøring Sykkelvegen er en egen arm inn i rundkjøringen. Sykkelveg og sykkelfelt bør ligge rett overfor hverandre i rund-kjøringen.
87 Overgang sykkelveg/ sykkelfelt Fri strekning Overgang bør skje ved opphøyet kryssing. Hastigheten i kryssingsområdet bør være 40 km/t eller lavere.
88 Overgang sykkelveg/ blandet trafikk Den vanligste form for systemskifte. I prinsippet et kryss mellom sykkelveg og annen veg. Krysset bør opphøyes. Skilting er viktig.
89 Obs-obs! Vikepliktsregulering!
90
91
92
93 Utkjørsel v/bjørnegård skole, Bærum
94 Holmestrandsveien, Drammen
95 Innheradsveien, Trondheim
96 Innheradsveien, Trondheim
97
98 Gamle Bybro, Trondheim
99 Øvre Torggate, Drammen
100 Øvre Torggate, Drammen
101 St. Olavs gate, Drammen
102
103 Hauges gate, Drammen
104 Nedre Ørengate/Landfalløya, Drammen
105 Grensen/Møllergata, Oslo
106 Grensen/Møllergata, Oslo
107 Betzy Kjeldsbergs vei, Drammen
108 Vegvisning Sykkelparkering
109 Kvadraturen, Kristiansand
110 Sykkel og kollektiv Kombinasjon sykkel og kollektive transportmidler Sikker parkering ved kollektivterminaler
111 Lillestrøm stasjon
112 Lillestrøm stasjon
113
Planlegging for sykkeltrafikk - 1
Kurs i sykkelveginspeksjoner og sykkelplanlegging Sandvika 2013 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal
Planlegging for sykkeltrafikk - 1
Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt
Vi må bygge gode veganlegg for sykling!
Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel
Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk
Sammendrag: Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk TØI rapport 1447/2015 Forfattere: Alena Høye, Michael W. J. Sørensen, Tineke de Jong Oslo
Farver og striber. Gode cykeltiltag i bykryds
Farver og striber Gode cykeltiltag i bykryds Forsker Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Trafikdage, Aalborg Universitet Mandag den 22. august 2011 (Norsk præsentation) Civilingeniør, ph.d.
Sykkelhåndboka på 1-2-3
Webinar i sykkelplanlegging, Marit Espeland, Vegdirektoratet 24.01.2019 Sykkelhåndboka på 1-2-3 Foto: Knut Opeide/Statens vegvesen Innhold Sykkelhåndboka på 1-2-3 Hvilke løsninger har vi, og når anlegger
Sykkel i Bypakke Nord-Jæren
Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Sykkelfaggruppens organisering 1 representant fra hver part SVV Koordineringsansvar internt Kun faggruppe, men andre organisasjoner må involveres etter hvert Startet i juni
KONSEKVENSANALYSE AV FORHOLDENE FOR GÅENDE
REGULERINGSPLAN KONSEKVENSANALYSE AV FORHOLDENE FOR GÅENDE Prosjekt: E39 Sykkelstamveg Stavanger Forus/Lura Sandnes Delstrekning: Schancheholen - Sørmarka Stavanger kommune Plan 2507 Region vest Stavanger
Status Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten 2013. Kart og illustrasjon
Sykkelparkering og -trasé gjennom ny trafikkforplass Drammen stasjon Mye sykkelparkering er fjernet som følge av ombygging av trafikkforplassen på Drammen stasjon. I dette arealet vil sykkeltraseen forlenges
Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz
Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik, Harstad og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging
«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen
«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet
En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på
En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG
Ny vegnormal betydning for sykling
Ny vegnormal betydning for sykling Kongsberg 21.10.08 Odd Nygård Statens vegvesen Håndbøker i Statens vegvesen Gul farge Forskrifter, normaler og retningslinjer Skal og bør er krav som må søke om fravik
Skilting og oppmerking av sykkelanlegg
Grunnkurs i sykkelplanlegging Oslo november 2015 Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen/traff Håndbok N302 0. Forord Gyldighet Innhold 1. Regelverk
Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka
EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel [email protected] Denne presentasjonen er i stor grad
Prinsipper for god planlegging
Prinsipper for god planlegging Hvordan legge til rette for godt samspill i trafikken Grunnkurs i sykkelplanlegging 6. september 2016 Terje Giæver Utgangspunkt Planlegging omfatter mange profesjoner, men
opplevelser på alvor?
Tar vi syklistenes opplevelser på alvor? Trond Berget Sykkelbyne0verket Kurs i Sykkelplanlegging Kris8ansand, 6. november2014 Flere syklister! NTP 2014-23: Dobbelt så mange syklister! Trafikkveksten i
Status Bygging pågår. Åpning 1. mars 2013. Kart og illustrasjon
Sykkelhotellet ved Drammen stasjon For å gjøre det mer attraktivt å sykle blir det etablert et sykkelhotell ved Drammen stasjon. Her kan sykkelen stå trygt innelåst og under tak. Sykkelhotellet vil ha
Sykkelhåndboka Utforming av sykkelanlegg
Håndbok 233 Sykkelhåndboka Utforming av sykkelanlegg Veiledning 05.02 Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Vegvesenets håndbokserie, ensamling fortløpende nummererte publikasjoner som først
Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon
Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse
Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen
Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal
Sykkelvennlige kryss i byer - Internasjonale anbefalinger og erfaringer
Sykkelvennlige kryss i byer - Internasjonale anbefalinger og erfaringer Forsker Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt Teknologidagene 2009 Mer miljø- og klimavennlig transport Trondheim, 7. oktober
Etablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo
Etablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo Resultater fra førundersøkelsen - mai 2011 Kurs i Sykkelhåndboka og planlegging av veganlegg for sykkeltrafikk, Hamar 12. oktober
NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark
NVF Stipend Rapport Tittel: Sykkelstudietur til Danmark Danmark / 2.9. - 7.9.2006 Ingve Lygre Undheim Forord I forbindelse med prosjektoppgaven som inngår i 9. semester av mastergradstudiet på NTNU i Trondheim
Barnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel
Kryss Barnebursdagstesten Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel Kvalitet dynamisk rangering -Sikkerhet - Trygghet - Sammenheng
minst 3 m. Sykkelveg gjennom en undergang bør ha samme tverrprofil som resten av sykkelvegen, men avstanden mellom veggene bør være minst 4 meter.
5 Grunnlag for valg av tiltak Statens vegvesens Håndbok 017 Veg- og gateutforming (2008) beskriver hvilke mål som skal legges til grunn ved planlegging og bygging av sykkelnett. Det er et nasjonalt mål
Sykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser
et attraktivt tilbud for daglige reiser Trond Berget Asplan Viak AS Den nasjonale sykkelkonferansen 4. juni 2018 E6 MANGLERUDPROSJEKTET Statens vegvesen Region øst utarbeider forprosjekt og konsekvensutredning
Separate sykkelanlegg i by
TØI rapport 1447/2015 Alena Høye Michael W. J. Sørensen Tineke de Jong Separate sykkelanlegg i by Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk TØI rapport 1447/2015 Separate
Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør
Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;
Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?
Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang? Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Vegdirektoratet Den nasjonale sykkelkonferansen, Sarpsborg 4. juni 2018 Foto: Knut Opeide Formål Ønske om flere tiltak
Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet
Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?
Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen
Midtstilt sykkelfelt
Midtstilt sykkelfelt Effekt på syklisters sikkerhet, trygghet og atferd Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Seminar: Kampanjen «vintersyklister Lillehammer, 19. april 2013 Bakgrunn for
Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen
Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Tekna, NVTF, ITS Norway Oslo, 26. september 2012 Utredning om sykkelekspressveger Side
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Temaer Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen Nye kriterier for toveis sykling
Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011
Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Informasjon om prosjektet Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011 - En høystandard, direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk En
Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning
Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging
Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk. Hedvig Pedersen
Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk Tromsø 22.oktober 2012 Ellbjørg Schultz Hedvig Pedersen Nasjonal sykkelstrategi i NTP Hovedmål Byen skal bli en bedre by å sykle i Delmål 80 % av barn og unge
Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05
Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften
Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023
Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens
Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013
Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Hvorfor har vi ikke lykkes enda? Seks europeiske byer er undersøkt.
Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn
Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave
Utformingsveileder for sykkelanlegg i Nedre Eiker
NEDRE EIKER KOMMUNE Utformingsveileder for sykkelanlegg i Nedre Eiker I utgangspunktet skal alle sykkelanlegg i Nedre Eiker følge normen i Statens vegvesens Håndbok 233 'Sykkelhåndboka utforming av sykkelanlegg'.
Det er mange avveininger som skal gjøres ved valg av løsning for sykkel. I sykkelhåndboka V122, heter det:
Sykkelløsninger Dokumentet gir en oversikt over alle sykkelanlegg som kan brukes, og skal følge Bodø kommunes sykkelplan. Det vises til formelle krav i sykkelhåndboka, og også til andre løsninger som er
Hva skal vi med håndbøkene?
Nettverkssamling Drammen 23. november 2011 Hva skal vi med håndbøkene? En betraktning rundt Øvre Sund bru i Drammen Trond Berget Syklistenes Landsforening Statens vegvesens HB 017 Syklende er kjørende
Nortek møte Oslo 23 oktober 2017
Agenda: Nortek møte Oslo 23 oktober 2017 Skilting og oppmerking på sykkelanlegg Hvert land har en ca. 30 40 min redegjørelse for «sine» regler (trafikkregler, skiltregler og vegoppmerkingsregler) og drøfter
Hvordan forebygge sykkelulykker?
Hvordan forebygge sykkelulykker? http://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/t rafikksikkerhet/ulykkesdata/analyse+av+dodsu lykker+uag 05. 05.15 Vibeke Schau - Statens vegvesen Region sør - Samfunnsseksjonen
Sykkelveginspeksjoner
Sykkelveginspeksjoner Kurs i Oslo 4. og 5. november 2015 05.11.2015 Runar Hatlestad Sykkelkontakt Vestfold Sykkelveginspeksjoner Innledning Læremål: Hvorfor Vite hva det er I hovedtrekk vite hvordan det
Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo
Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Seminar: Kampanjen «vintersyklister Lillehammer, 19. april
ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim
ATP-modellen og sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim Ny sykkelmodul i ATP-modellen I forbindelse med Nasjonal sykkelstrategi har behovet for en metode og et verktøy i arbeidet
Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer?
Frokostseminar Urbanet 09.12.2014 Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer? 09. 12. 2014 Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet i NTP Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen:
Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak
Sammendrag: Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak TØI rapport 1280/2013 Forfatter: Michael W. J. Sørensen Oslo 2013 79 sider Norske myndigheter ønsker å få flere
Sykkelløsninger. Prinsipper for utforming. Kommuneadelplan for sykkel
Sykkelløsninger Prinsipper for utforming. Kommuneadelplan for sykkel 2018-2025. 19. september 2018 1 Sykkelløsninger Dokumentet gir en oversikt over alle sykkelanlegg som kan brukes, og skal følge Bodø
Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?
Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser
Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel. Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt.
Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt. 2018 Foto: Jon Opeide Formål Ønske om flere tiltak i verktøykassa Innhente
Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport
Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte
Skilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet
Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Jon Flydal Vegdirektoratet Innhold 1. Grunnlag for god skilting 2. Sykkelfelt 3. Veger for gående og syklende 4. Blandet trafikk 5. Vegvisning av sykkelruter 1. Grunnlag
Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Kommunedelplan og konsekvensutredning. Informasjon om prosjektet og planforslaget
Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Kommunedelplan og konsekvensutredning Informasjon om prosjektet og planforslaget Eddie Westad / Bjørn Åmdal 22. august 2011 Innhold Hvorfor sykkelstamveg hva
Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle
Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Statens vegvesens oppfølging blant annet gjennom sykkelveginspeksjoner Hege Herheim Tassell Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Delmål
Planlegging for gåing og sykling
08.09.2017 Planlegging for gåing og sykling Definisjoner Gående Gående, fotgjenger, person som beveger seg til fots i trafikken (trafikant). Etter trafikkreglene regnes også den som går på ski eller rulleski,
Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.
Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres
Sykkelbynettverket Grunnkurs i sykkelplanlegging september 2016 Veg- og gateutforming og sykkelhåndboka
Sykkelbynettverket Grunnkurs i sykkelplanlegging 6.-7. september 2016 Veg- og gateutforming og sykkelhåndboka 08. 09. 2016 Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suksesskriterier for sykkelbruk
Situasjon sykkel Hønefoss
Region sør Ressursavdelingen Plan og prosjektering Buskerud Situasjon sykkel Hønefoss Forprosjekt 1 1. Innhold 1 Hovedtrekk 1.1 Myke trafikanter i Hønefoss. Fotgjenger- og sykkelobservasjoner i Hønefoss
Ansvarsdeling i knutepunktutvikling og tilrettelegging for sykling til Oslo S
Ansvarsdeling i knutepunktutvikling og tilrettelegging for sykling til Oslo S Ellen Haug, 07.12.2015 TØIs seminar om sykling til stasjonene Bedre byrom der mennesker møtes Hva mener vi med knutepunktutvikling?
Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter
Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse
Sykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator.
Sykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator. Oppgaver framover Tiltak for gående og syklende Tilrettelegging for gående og syklende i byer og tettsteder Tilrettelegging
Vedlegg. Gode utenlandske eksempler 97
Vedlegg C.1.1. Tendenser i Europa på fysiske løsninger I mange europeiske byer er det nå en utvikling hvor man regulerer gater i sentrum slik at de kun skal brukes til varetransport, gangtrafikk, kollektivtrafikk
Hva skjer i Stavanger?
Sykkelbynettverket. Storbysamling 2017 Hva skjer i Stavanger? Thon hotel Opera. Oslo, 29/3 2017 Christin Berg, transportplan Hva skjer i Stavanger? Innhold: Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Planer for sykkel
IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.
Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA Vestby. Reguleringsplan Del: Gjennomgang av alternative løsninger for gang- og sykkelvegforbindelse til IKEA. Dato: 2015-05-08 Skrevet av: Olav
Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående. Mulighetsstudie
Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående Mulighetsstudie Mål for prosjektet Effektmål Økt sykkel - og gangtrafikk mellom Froland og Arendal, samt på kortere strekninger mellom skole, hjem, arbeid og
Veger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående?
TØI-rapport 961/2008 Forfattere: Alena Erke, Michael Sørensen Oslo 2008, 69 sider Sammendrag: Veger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående? Det er i enkelte land
Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik
Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim ATP-nettverksamling Kristiansand Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:
Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk
Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk - Tiltak for syklister og gående? Michael Sørensen og Alena Erke Transportøkonomisk institutt, Oslo Fagmøte, Miljøvennlig bytransport Vegdirektoratet, 28. august
Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger Fredrik Nårstad Jensen
Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger 26.09.17 Fredrik Nårstad Jensen Organisering Mandat «det skal opprettes en sykkelgruppe som består av fagkompetanse fra partene i Bypakken som kan identifisere
Skilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet
Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Jon Flydal Vegdirektoratet Innhold 1. Grunnlag for god skilting 2. Sykkelfelt 3. Veger for gående og syklende 4. Blandet trafikk 5. Vegvisning av sykkelruter 1. Grunnlag
ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg
ALLE har rett til å komme TRYGT FRAM Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Hva sier den nye vinterdriftsstandarden? Det skal ikke være løssnø og is på riksveger for sykling
Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 24.11.08 17/08
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806825 : E: Q21 &10 : Anne Sviland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 24.11.08 17/08 SYKKELSTAMVEG PÅ NORD-JÆREN
sentrum og fra Arendal vest via Hisøy mot sentrum.
4 ATP- modell for sykkel ATP er forkortelse for areal- og transportplanlegging. ATP-modellen er et planverktøy som er utviklet for å beregne sammenhenger mellom arealbruk og transportsystem. Det kan foretas
OMRÅDEREGULERING FOR ARNA, GNR. 286, BNR. 692 M.FL., FYLKESVEG 276, GARNESVEGEN, BOMMANE RUNDKJØRING GARNES STASJON, GANG- OG SYKKELTILTAK.
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: 10.03.15 Saksnr.: 201320794/9 Emnekode:
Hovednett sykkel Stjørdal
STJØRDAL KOMMUNE 2009 Hovednett sykkel Stjørdal JULBJU 17.11.2009 FØRSTE UTGAVE Forord Nasjonal sykkelstrategi 2010-2019 har som hovedmål at det er attraktivt å sykle for alle. Som delmål skal sykkeltrafikken
Skilting og oppmerking av sykkelanlegg
Grunnkurs i sykkelplanlegging 7 september 2016 Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen/traff Håndbok N302 0. Forord Gyldighet Innhold 1. Regelverk
Områdetype 2 Områder med middels tett bebyggelse.
Løsninger B1 b12 277 V alg av løsninger Ved valg av løsninger for syklende er de viktigste forhold som avgjør valget: Områdetype Hastighet og trafikkvolum for biltrafikken B.1.1. Områdetype Tabellen under
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? La oss snakke litt om Hvor er vi? (Nasjonalt sykkelregnskap 2015) Hvor skal vi? (nåværende og neste NTP) Hvem er vi (Statens vegvesens
Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben
Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen
Jakta på dei gode sykkelløysningane!
Jakta på dei gode sykkelløysningane! Kan nye sykkelløysingar bidra til å auke attraktivitet og trafikksikring for syklistar? Tanja Loftsgarden, Vegdirektoratet Fagdag om sykkel, Bergen Foto: Kristiansand
Sykkelbyen Sandefjord
Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Status 2017 26.04.2017 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? - Bakgrunn: Sandefjord ble valgt som Sykkelby i 2005 Målet var å øke sykkelbruken betydelig i løpet av kort
OPPDRAGSLEDER. Kimme Arnesen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Sildetomta Kongsberg vurdering av gangkryssing over E134
OPPDRAG Sildetomta Kongsberg - trafikkanalyse OPPDRAGSLEDER Kimme Arnesen DATO 5 OPPDRAGSNUMMER 15171001 OPPRETTET AV Stein Emilsen KONTROLLERT AV Kimme Arnesen Sildetomta Kongsberg vurdering av gangkryssing
Oslostandard for sykkeltilretteleggin. Storbysamling oktober Eivin Winsvold, Sykkelprosjektet, Oslo kommune
Oslostandard for sykkeltilretteleggin Storbysamling 19. -20. oktober Eivin Winsvold, Sykkelprosjektet, Oslo kommune Hvorfor Oslo-standard? 9 % 1 % Derfor Oslo-standard? Kilde: Oslosyklisten kartlegging
Planlegging for sykkeltrafikk
Planlegging for sykkeltrafikk Veg- og gateutforming og Sykkelhåndboka MARIT SYNNES LINDSETH Håndbok N100 Veg- og gateutforming - 2013 Beskriver standardkrav for utforming av veger og gater Gater Nye veger
Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø
Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap
1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5
Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-12-02 Skrevet av: Eleanor Clark Kvalitetskontroll: Martin Mitchell VURDERING ALTERNATIVE VEILØSNINGER NORHEIM
