Hvordan forebygge sykkelulykker?

Transkript

1 Hvordan forebygge sykkelulykker? rafikksikkerhet/ulykkesdata/analyse+av+dodsu lykker+uag Vibeke Schau - Statens vegvesen Region sør - Samfunnsseksjonen

2 Hvorfor sykkelulykker? Målsettingen i NTP om at veksten i persontransport i byene skal «tas av kollektivtransport, gåing og sykling». Statens vegvesen har for tiden en sentral rolle innenfor arbeidet med konseptvalgutredninger og bypakker. Dette forutsetter kompetanse om trafikksikre løsninger for syklister. Vi forventer en sterk befolkningsvekst fram mot 2040, særlig i de største byene. For at økt eksponering ikke skal medfører flere alvorlige ulykker må vegmyndighetene øke sin kompetanse og innsats innenfor trafikksikre løsninger for gående og syklende. Større folkehelseproblem enn tidligere antatt? Syklister utgjør ca 7 % av de drepte og hardt skadde (politiregistrerte trafikkulykker), men svenske studier viser at det er like mange syklister som førere/passasjerer i personbil som blir innlagt på sykehus (jf pasientskaderegistre).

3 Hvordan vi gjennomførte analysen Alle dødsulykker med syklister i Norge (71 stk). Alle UAG-rapportene, med tilhørende grunnlagsmateriale, ble gjennomgått på nytt med tanke på å se etter eventuelle likhetstrekk på tvers av materialet. Hovedfokus på: Hvorfor feilvurderte og misforstod syklisten vegløsningene? Hva kan vi lære av ulykken? Hvordan kan vi forebygge lignende ulykker? Funnene fra analysen er oppsummert i form av: Tradisjonell statistikk som oppsummerer likhetstrekk og sammenhenger 12 «ulykkeshistorier»

4 Hvordan forstå ulykken? Aktive feil (trafikantenes feilhandlinger) Lokale feil (farlige forhold ved veg og kjøretøy) Latente feil (hvorfor farlige forhold ved veg og kjøretøy oppstår, tillates og reproduseres)

5 Hvordan forstå feilhandlinger? a) Syklisten var ukonsentrert/slurvete/uheldig (f eks velt eller bråbrems) b) Syklisten feiltolket eller misforstod vegløsningen/situasjonen (f eks misforstod vikepliktsreglene) STØRST LÆRINGSPOTENSIAL? c) Syklisten foretok et bevisst regelbrudd (for eksempel svært høy hastighet etter forholdene)

6 Logisk og lettlest? Når trafikantene misforstår/feiltolker omgivelsene («mistakes») tyder dette på at det ikke er samsvar mellom utformingen og trafikantenes forutsetninger. I slike tilfeller må vegmyndighetene, som systemutformer, ta ansvar for å gjøre omgivelsene mer logiske og lettleste. Løsningen skal skape riktige forventninger og være forutsigbar (f eks bør ikke løsningen invitere til ulike kjøremønstre) Løsningen skal gjøre det enkelt å forstå hvor din og andres plass i systemet er Løsningen skal gjøre det enkelt å orientere seg og finne frem Denne innfallsvinkelen bør være en «overbygning» i veg- og gateplanlegging, som supplement til kravene i vegnormalene.

7 46 av de drepte syklistene (65 %) brukte ikke hjelm. 25 av disse kunne mest sannsynlig ha overlevd ulykken med hjelm.

8 Større andel drepte barn i sykkelulykker sammenlignet med trafikkulykker for øvrig. Blant de 71 drepte syklistene var det 10 barn (14 %) under 16 år (0-15 år).

9 I 10 ulykker (14 %) befant syklisten seg i blindsonen til et tungt kjøretøy.

10 42 % av ulykkene skjedde i ulike former for kryss og avkjørsler. Derfor var det viktig å stille spørsmålet hvorfor trafikantene ikke overholder vikeplikten.

11 I nesten 1 av 3 ulykker var dårlig sikt en medvirkende årsak til ulykken.

12 I 35 % av ulykkene var ikke vegløsningen logisk og lettlest. Dårlig sikt eller lite sammenhengende tilbud til de syklende er eksempler på dette.

13 En stor andel av ulykkene skjedde på veger med fartsgrense 50 km/t.

14 «Ulykkeshistorier» 1. Manglende trafikantperspektiv ved planlegging 2. Høyresving og syklister i blindsonen 3. Anleggsvirksomhet 4. Ikke sammenhengende sykkelvegnett 5. Sykling i tunnel 6. Sykling på fortau. Konflikter mellom myke gående og syklende 7. (Lite) tilrettelagte kryssingspunkt 8. Geometrisk utforming av kryss 9. Usynlige kryss 10. Uheldig utforming av avkjørsler 11. Uheldig utforming av vegutstyr 12. Konkurransesykling

15 Hva er «ulykkeshistorier»? «Ulykkeshistoriene» belyser 12 temaer som vi mener har stort potensiale for organisatorisk læring og systemforbedringer. Hver historie illustrerer generelle funn som går igjen i flere ulykker. Beskrivelse av hvordan trafikantene sannsynligvis opplevde situasjonen fram mot ulykkestidspunktet (basert på avhør av involverte, vitner og spor fra ulykkesstedet m.m.). Belyser begge trafikantenes perspektiv. Vi har vektlagt de forbedringsområdene som vegmyndighetene har mulighet til å påvirke.

16 Høyresving og syklister i blindsonen En gutt kom syklende på en gs-veg. Litt lengre fram krysser gs-vegen en kjøreveg (vegarm i en rundkjøring). Da gutten befant seg i gangfeltet over kjørevegen ble han påkjørt av en lastebil som svingte til høyre i rundkjøringen. Gutten omkom.

17 Høyresving og syklister i blindsonen

18 Høyresving og syklister i blindsonen

19 Høyresving og syklister i blindsonen I 5 av ulykkene ble syklister som skal rett fram i rundkjøring eller kryss påkjørt av et høyresvingende tungt kjøretøy med store blindsoner. Kryssingspunkter på høyre side av rundkjøringer er spesielt krevende da bilførerne er opptatt av trafikken fra venstre. Anbefalinger: For å redusere blindsoneproblemet bør kryssingspunkter legges så langt inn i sidevegen at tunge kjøretøy får avsluttet svingen og rettet opp førerhuset. For å sikre god samhandling mellom trafikantene bør sykkelvegen anlegges vinkelrett mot hovedvegen de siste 5 meterne før kryssingspunktet. Stopplinjer bør trekkes 5 meter tilbake i forhold til gangfelt i signalregulerte kryss. Sykkelboks bør ha 5 meter lengde og avstanden mellom stopplinje for syklister og stopplinje for øvrig trafikk bør være 5 meter. Felles grønn fase i signalregulerte gangfelt bør unngås. Førgrønt og tilbaketrukket stopplinje må etableres dersom det er felles grønn fase.

20 Anleggsvirksomhet En godt voksen mann kom syklende på sin faste morgentur. Han oppdaget ikke at gsvegen var stengt med et sperregjerde og fortsatte rett inn i dette. Mannen omkom. Det manglet skilting om at gs-vegen var stengt og det var ikke etablert alternativ rute. Sperregjerdene som ble benyttet var lite synlige.

21 Anleggsvirksomhet 6 av ulykkene skjedde i forbindelse med anleggsarbeid. 4 av disse skjedde i avkjørsler til anleggsområder, avkjørsler med dårlig sikt og dårlig utforming. Anbefaling: Tilstrekkelig framkommelighet for gående og syklende er avgjørende for å unngå uforutsigbar adferd og konflikter. Det bør stilles tydeligere krav om at gående /syklenes bevegelsesmønster skal kartlegges og vurderes grundig slik at behovet for varsling/sikring ivaretas tilstrekkelig gjennom hele anleggsperioden. Det bør stilles krav til når det er påkrevd å etablere fartsdempende tiltak, å signalregulere kryssingspunkter/adkomster til anleggsområder og stilles krav til geometrisk utforming av avkjørsler til anleggsområder.

22 Kan vi få til et trendskifte?

23

24 Ikke sammenhengende sykkelvegnett En eldre mann syklet langs en kommunal veg, skiltet som sykkelrute. Ved en bensinstasjon krysset han en fylkesveg for å kunne fortsette på sykkelruta langs en gs-veg på motsatt side av fylkesvegen. Da mannen krysset fylkesvegen ble han påkjørt av en bil fra venstre. Udefinert og lite tilrettelagt kryssingspunkt (spor antydet at syklister krysser «spredt»).

25 Ikke sammenhengende sykkelvegnett Hvordan ville du selv ha syklet her om du skulle til venstre?

26 Ikke sammenhengende sykkelvegnett I 5 av ulykkene var manglende sammenheng i tilbudet til syklende sannsynligvis en medvirkende årsak til ulykken. Anbefaling: Ved planlegging av sykkelanlegg/-ruter bør det tilstrebes løsninger som inviterer til forutsigbart kjøremønster. Kryssingspunkter bør defineres, tilrettelegges og sikres. Det bør innføres nye former for skilting/oppmerking som varsler bilistene om kryssende sykkeltrafikk. Det bør gjennomføres en systematisk kartlegging og utbedring av systemskifter og kryssingspunkter langs eksisterende sykkelruter.

27 Usynlige kryss En ung gutt syklet på en gs-veg langs en fylkesveg. Litt lengre fram krysser gsvegen en kommunal veg. Da gutten var i ferd med å krysse den kommunale vegen ble han påkjørt av en varebil som var på vei ut mot fylkesvegen.

28 Dårlig sikt var en medvirkende årsak i 27 % av sykkelulykkene. Sikkerhetsproblemer: Dårlig gikt gjør det vanskelig for begge trafikantene å forutse kryssende trafikk og å oppdage hverandre i tide. Det er ingen skilt eller oppmerking som forteller syklende på gs-vegen at man krysser en kommunal veg og at man har vikeplikt for trafikk på denne. Vanskelige vikepliktsregler for syklende i hhv kryss og avkjørsler. Det er spesielt ulogisk at syklende på gs-vegen har vikeplikt når gs-vegen følger en forkjørsregulert veg. Énsidige sykkelanlegg gjør at bilister lett overser syklister som kommer fra «feil side». Anbefalinger: Malen for driftskontrakter mangler siktkrav mht kryss på gs-veger, og det må avklares hvem som har ansvar for siktrydding i de ulike kryssene. Kryssutformingen og regelverket må være logisk og lettlest, også på gang- og sykkelveg. Dersom vikeregelverket ikke endres bør det konsekvent tydeliggjøres gjennom innføring av nye former for skilt og oppmerking. Gjennomføre pilotprosjekter for å utbedre sikt på eksisterende veg (siktinspeksjon i kryss på gs-veger og økt ansvar for siktrydding langs en utvalgt rute).

29 Uheldig utforming av avkjørsler En voksen kvinne syklet på fortauet langs en fylkesveg, på venstre side av vegen. Da hun nærmet seg en bensinstasjon stod det en lastebil i avkjørselen på venstre side av vegen. Da hun passerte avkjørselen begynte lastebilen å kjøre ut og fortsatte mot venstre. Kvinnen ble overkjørt og omkom. Skråstilte avkjørsler og brede/utflytende avkjørsler som muliggjør skråstilt plassering ved utkjøring øker blindsoneproblematikken.

30 Uheldig utforming av avkjørsler Anbefalinger: Ved etablering av nye og midlertidige avkjørsler (anleggsarbeid) må det påses at avkjørselen legges vinkelrett i forhold til hovedvegen og utformes slik at kjøretøyene i størst mulig grad blir tvunget til å plasserer seg vinkelrett. Spesielt viktig i avkjørsler med mye tungtrafikk. Avkjørselssanering og oppstramming av utflytende avkjørsler. Det bør etableres virkemidler som gjør det enklere å skille mellom kryss og avkjørsler (utforming, skilting og oppmerking), slik at trafikantene lettere forstår vikepliktsreglene.

31 (Lite) tilrettelagte kryssingspunkt To tenåringsjenter er ute og sykler på en gang- og sykkelveg langs en middels trafikkert riksveg. De planlegger å krysse over til gang- og sykkelvegen på motsatt side av vegen. Her er det lagt til rette for kryssing med åpning i vegrekkverket og trafikkøy. De ser at det kommer en bil, men tror sannsynligvis at den er så langt unna at de rekker å krysse over. Jentene blir påkjørt fra venstre. Den ene jenta omkom.

32 (Lite) tilrettelagte kryssingspunkt

33 (Lite) tilrettelagte kryssingspunkt Sikkerhetsproblem: Syklister og gående blir invitert og ledet til å krysse i tilrettelagte kryssingspunkter, for eksempel der gang- og sykkelveger skifter side. Det er imidlertid lite som forteller bilfører at han kommer til et sted hvor han kan forvente kryssende trafikk, og de myke trafikantenes sikkerhet ved kryssing baseres dermed på deres evne til å være oppmerksomme, tolke trafikkbildet og unngå konflikt. Anbefalinger: Tilrettelagt kryssingspunkt må «forsterkes» med nedsatt fartsgrense, fartsdempende tiltak og intensivbelysning. Flere strekninger i byer og tettsteder kan få redusert fartsgrense 30 og 40 km/t. Tilrettelagt kryssingspunkt er ikke like egna der hvor mange barn krysser vegen.

34 Uheldig utforming av vegutstyr To aktive landevegssyklister er ute på treningstur. Begge sykler i vegbanen, bak hverandre, på hver sin racersykkel. På høyre side av vegen går det en parallell gangog sykkelveg. Mellom kjørevegen og gang- og sykkelvegen er det vegrekkverk. Ved en avkjørsel opphører rekkverket og det er montert en ettergivende rekkverksende, en ABC-terminal. Plutselig kommer den bakerste syklisten borti bakhjulet til syklisten foran. Den bakerste syklisten mister balansen, velter, stuper framover og treffer ABCterminal med hodet.

35 Uheldig utforming av vegutstyr Anbefalinger: Ettergivende rekkverksender som ABC-terminaler, har skarpe kanter både i forkant (3 cm utstikkende ramme) og i bakkant (stolper med U-profil) og utgjør en fare for syklister ved påkjøring. Rekkverk med ABC-terminaler er derfor ikke egnet som skille mellom bilveg og sykkelveg. Det er ikke krav til å skille kjøreveg fra gang- og sykkelveg med rekkverk på strekninger med fartsgrense 80 km/t eller lavere. Allikevel ser vi at det ofte monteres vegrekkverk mellom kjøreveg og gs-veg. Vanlig vegrekkverk har flere negative konsekvenser for syklister som f eks redusert sikt i kryssingspunkter, skarpe kanter og utstikkende elementer og stor deformasjonsbredde (1,5-2,5 m). Håndbøkene bør angi tydeligere hvilke løsninger som bør benyttes for å skille kjøreveg og gang- og sykkelveg der hvor det er smalt mellom kjørevegen og gsvegen. Det bør f eks angis i hvilke tilfeller man f eks bør benytte «ellipserekkverk» eller «tosidige kantsteinsrabatter» som alternative løsninger til vanlig vegrekkverk.

36 Vegen videre Kartlegging av kryssingspunkter på hovedsykkelruter i byer/tettsteder med høy risiko. Forslag til tiltak behandles i RLM desember 2015.

37 1. Distribusjon av temaartikkel om anleggsavkjørsler 2. Distribusjon av brosjyren «Sikker ferdsel i anleggs- og driftsområder» 3. «VTS-app» for syklister 4. Øke ressursene til arbeidsvarslingskontroller 5. Avklare om det er behov for tiltak som øker saksbehandlernes kompetanse om sikre løsninger for syklister

38 6. Revidere NA-rundskriv 02/24 «Retningslinjer vedrørende ansvarsfordeling for drift og vedlikehold i kryss» 7. Revidere malen for driftskontrakter 8. Prøveordning: Siktrydding langs en delstrekning på «Riksvegrute sykkeltilbud 5a (E134)» - driftskontrakt 0803 Grenland 9. Prøveordning: Siktinspeksjoner i nye driftskontrakter

39 10. Avklare finansiering av prosjektet «Kartlegge kryss/ kryssingspunkter med høy risiko» 11. Krav til deltagelse på kurs 12. Styrke sykkelperspektivet i bestillinger av nye prosjekter

40 Avslutning Som systemutformer må vi forutsette at syklister ønsker å opptre trafikksikkert og hjelpe dem til trafikksikker adferd gjennom god utforming. TAKK FOR MEG!

41 Utvikling i antall drepte og skadde syklister i byog tettstedsområdene i Region sør.

42 Antall sykkelulykker i by- og tettstedsområdene skjer, fordelt på vegtyper (Region sør ).

43 De fleste sykkelulykkene (71 %) skjer i ulike typer kryss (kryss, rundkjøringer, avkjørsler).

44 En svært stor andel av sykkelulykkene (23 %) omfatter påkjørsel av syklister som krysser vegen like etter at de «forlater» fortau eller gs-veg (uhellskode 35, 36, 44, 45, 53, 54 og 55).

45 I perioden har 153 syklister blitt drept og mer enn blitt skadet (oppsøkt sykehus). Av de skadde syklistene har blitt alvorlig skadd og 1100 blitt meget allvorlig skadd. Nesten 90 % av alle ulykker hvor syklister får en alvorlig skade skjer i tettstedsområder. Åtte av ti har blitt skadet i en singelulykke, litt mer enn hver tiende i en kollisjon med motorkjøretøy. Av de drepte syklistene har 69 % omkommet i kollisjon med motorkjøretøy, vanligvis en personbil.

46

47

48 Gohst bikes