Temaanalyse av sykkelulykker - og veien videre. «Fagdag om sykkel» Bergen Vibeke Schau

Transkript

1 Temaanalyse av sykkelulykker - og veien videre «Fagdag om sykkel» Bergen Vibeke Schau

2 Utarbeidet av Statens vegvesen Region sør Anette Krekling, Runar Hatlestad, Arild Nærum og Vibeke Schau Publisert Ulykkesdata/Analyse+av+dodsulykker+UAG

3 Hvorfor temaanalyse av sykkelulykker? Nullvekstmålet: Veksten i personbiltransport i byene skal «tas av kollektivtransport, gåing og sykling». Nullvisjonen: Økt eksponering som følge av nullvekstmålet skal allikevel ikke fører til flere alvorlige ulykker Dette betyr at vegmyndighetene har behov for økt kompetanse om trafikksikre løsninger for gående og syklende. Sykkelulykker et større folkehelseproblem enn tidligere antatt? (Syklister utgjør kun 7 % av de drepte og hardt skadde politiregistrerte trafikkulykkene i Norge, men Legevaktstudien viste at kun 1 av 10 sykkelulykker inngikk i denne statistikken. Svenske studier viser at like mange syklister som førere/passasjerer i personbil som blir innlagt på sykehus).

4 Hvordan vi gjennomførte analysen Utvalg: Alle dødsulykker med syklister i Norge (71 stk). Datagrunnlag: Alle UAG-rapportene, med tilhørende grunnlagsmateriale (politiavhør, rettsmedisinske dokumenter, bilder fra ulykkesstedet, rekonstruksjoner m.m.) Formål: Hva kan systemutformer (vegmyndighetene) lære av ulykkene? Hovedfokus: Hvorfor feilvurderte og misforstod syklisten vegløsningene?

5 Logisk og lettlest? Trafikanter som misforstår/feiltolker omgivelsene kan tyde på manglende samsvar/tilpasning mellom utformingen/omgivelsene og trafikantenes forutsetninger. Systemutformer (vegmyndighetene) må ta ansvar for at utformingen: Leder til sikker adferd Logisk og lettlest, ukomplisert og forutsigbar Gjøre det enkelt å forstå hvor din og andres plass i systemet er Gjøre det enkelt å orientere seg og finne frem Invitere til sikker fart Beskytte mot alvorlige konsekvenser av feilhandlinger Beskyttende barrierer Fartsnivå tilpasset menneskets tåleevne og vegens sikkerhetsnivå Denne innfallsvinkelen bør være en «overbygning» i veg- og gateplanlegging, som supplement til kravene i vegnormalene.

6 I 35 % av ulykkene var ikke vegløsningen logisk og lettlest. Dårlig sikt eller lite sammenhengende tilbud til de syklende er eksempler på dette.

7 Analysefunnene ble presentert i form av: Statistikk som oppsummerer likhetstrekk og sammenhenger 12 «ulykkeshistorier» «Ulykkeshistoriene» belyser 12 sikkerhetsproblemer med stort potensiale for organisatorisk læring og systemforbedringer. Hver historie illustrerer generelle funn som går igjen i flere ulykker. Vi har vektlagt de forbedringsområdene som vegmyndighetene har mulighet til å påvirke.

8 «Ulykkeshistorier» 1. Manglende trafikantperspektiv ved planlegging 2. Høyresving og syklister i blindsonen 3. Anleggsvirksomhet 4. Ikke sammenhengende sykkelvegnett 5. Sykling i tunnel 6. Sykling på fortau - konflikter mellom gående og syklende 7. (Lite) tilrettelagte kryssingspunkt 8. Uheldig geometrisk utforming av kryss 9. Usynlige kryss 10. Uheldig utforming av avkjørsler 11. Uheldig utforming av vegutstyr 12. Konkurransesykling

9 Høyresving og syklister i blindsonen

10 Høyresving og syklister i blindsonen I 5 av ulykkene ble syklister som skal rett fram i rundkjøring eller kryss påkjørt av et høyresvingende tungt kjøretøy med store blindsoner. Anbefaling: Plassere kryssingspunktet så langt inn i sidevegen at tunge kjøretøy får avsluttet svingen og rettet opp førerhuset. Anlegge sykkelvegen vinkelrett mot hovedvegen de siste 5 meterne før kryssingspunktet (bedre samhandling). Anlegge stopplinjer 5 meter tilbake i forhold til gangfelt i signalregulerte kryss. Sykkelboks bør ha 5 meter lengde og avstanden mellom stopplinje for syklister og stopplinje for øvrig trafikk bør være 5 meter. Felles grønn fase i signalregulerte gangfelt bør unngås. Førgrønt og tilbaketrukket stopplinje må etableres dersom det er felles grønn fase.

11 Anleggsvirksomhet

12 Anleggsvirksomhet

13 Anleggsvirksomhet 6 av ulykkene skjedde i forbindelse med anleggsarbeid. 4 av disse skjedde i avkjørsler til anleggsområder, avkjørsler med dårlig sikt og dårlig utforming. Anbefaling: Tilstrekkelig framkommelighet for gående og syklende er avgjørende for å unngå uforutsigbar adferd og konflikter. Krav om at gående /syklenes bevegelsesmønster skal kartlegges slik at behovet for varsling/sikring ivaretas tilstrekkelig gjennom hele anleggsperioden. Krav om fartsdempende tiltak, signalregulering av kryssingspunkter/adkomster til anleggsområder og krav til geometrisk utforming av avkjørsler til anleggsområder.

14 Ikke sammenhengende sykkelvegnett

15 Ikke sammenhengende sykkelvegnett

16 Ikke sammenhengende sykkelvegnett I 5 av ulykkene var manglende sammenheng i tilbudet til syklende sannsynligvis en medvirkende årsak til ulykken. Anbefaling: Sammenhengende løsninger som inviterer til forutsigbart kjøremønster. Kryssingspunkter bør defineres, tilrettelegges og sikres. Nye former for skilting/oppmerking som varsler bilistene om kryssende sykkeltrafikk. Systematisk kartlegging og utbedring av systemskifter og kryssingspunkter langs eksisterende sykkelruter.

17 Dårlig geometrisk utforming av kryss og kryssingspunkter

18 Dårlig geometrisk utforming av kryss og kryssingspunkter I 4 av ulykkene var den geometriske utformingen av vegarmene inn mot kryssingspunktet sannsynligvis en medvirkende årsak til ulykken. Spiss vinkel (trafikken i ryggen), stort fall og dårlig sikt. Anbefaling: Krav i N100 om vinkelrett føring de siste 5 m inn mot krysset Krav i driftskontraktene til siktrydding i kryss mellom sykkelveger Utvikle metode for kartlegging av kryssingspunkter med høy risiko og utbedre eksisterende løsninger

19 Usynlige kryss

20 Usynlige kryss Dårlig sikt var en medvirkende årsak i 27 % av sykkelulykkene. I 7 ulykker gjaldt dette sikt i kryss. Dårlig gikt gjør det vanskelig for begge trafikantene å forutse kryssende trafikk og å oppdage hverandre i tide. Anbefaling: Malen for driftskontrakter mangler siktkrav mht kryss på gs-veger, og det må avklares hvem som har ansvar for siktrydding i de ulike kryssene. Kryssutformingen og regelverket må være logisk og lettlest, også på gang- og sykkelveg. Dersom vikeregelverket ikke endres bør det konsekvent tydeliggjøres gjennom innføring av nye former for skilt og oppmerking. Gjennomføre pilotprosjekter for å utbedre sikt på eksisterende veg (siktinspeksjon i kryss på gsveger og økt ansvar for siktrydding langs en utvalgt rute).

21 Uheldig utforming av avkjørsler

22 Uheldig utforming av avkjørsler I 8 av ulykkene var uheldig utforming av avkjørsler sannsynligvis en medvirkende årsak til ulykken. Anbefalinger: Ved etablering av nye og midlertidige avkjørsler (anleggsarbeid) må det påses at avkjørselen legges vinkelrett i forhold til hovedvegen og utformes slik at kjøretøyene i størst mulig grad blir tvunget til å plasserer seg vinkelrett. Spesielt viktig i avkjørsler med mye tungtrafikk. Avkjørselssanering og oppstramming av utflytende avkjørsler.

23 REGIONAL STRATEGI A: VI SKAL VÆRE I FRONT PÅ SYKKELSATSING A.1 Etablere ei arbeidsgruppe som utreder hvordan vi skal ta temarapporten om sykkelulykker videre A.2 Kartlegge kryss/krysningspunkter med høy risiko på hovedsykkelvegnettet i tettstedene i Region sør (f.eks temainspeksjoner) Ansvar: VTA i samarbeid med Vegavdelingene

24 Arbeidsgruppe for oppfølging av temaanalysen Henrik Duus (Sykkelkoordinator Samfunnsseksjonen) Simen Aastorp Haga (Vegplanlegger Plan/prosjektering Buskerud) Kjetil Nergaard (Byggherreseksjonen) Sara Strid (Sykkelkontakt Plan/forvaltning Buskerud) Vibeke Schau (TS-gruppa Samfunnsseksjonen). Syklister i anleggsområder Mangelfull sikt Kryssingspunkter med høy risiko

25 3 innsatsområder: ANLEGGSARBEID SIKT KRYSSINGSPUNKTER

26 Vedtak i RLM :

27 1. Utarbeide og publisere temaartikkel om risiko knyttet til anleggsavkjørsler. Ansvar: Samfunnsseksjonen. 2. Distribusjon av brosjyren «Sikker ferdsel i anleggs- og driftsområder». Ansvar: Byggherreseksjonen. 3. «VTS-app» for syklister. Ansvar: Samfunnsseksjonen. 4. Heve kompetansen internt (saksbehandlere arbeidsvarsling og byggherreorganisasjonen) om sikre løsninger for gående og syklende i anleggsfasen. Ansvar: Samfunnsseksjonen.

28 6. Revidere NA-rundskriv 02/24 «Retningslinjer vedrørende ansvarsfordeling for drift og vedlikehold i kryss». Ansvar: Forvaltningsseksjonen 7. Revidere malen for driftskontrakter Ansvar: Byggherreseksjonen 8. Prøveordning: Siktrydding i alle kryss og avkjørsler langs en delstrekning i Telemark. Ansvar: Vegavdelingen i Telemark /Byggherreseksjonen. 9. Prøveordning: Gjennomføre siktinspeksjoner (byggeleder driftskontrakter) langs en delstrekning i Telemark. Ansvar: Vegavdelingen i Telemark /Byggherreseksjonen.

29 10. Utarbeide metode for kartlegging av kryss/kryssingspunkter med høy risiko på hovedsykkelvegnettet i tettestedene i Region sør. Ansvar for metodeutvikling: Samfunnsseksjonen, ansvar for kartleggingen: vegavdelingene 11. Utvikle regionens kompetanse innenfor sikre løsninger for syklister Ansvar: Samfunnsseksjonen 12. Styrke sykkelperspektivet i bestillinger av nye prosjekter: Evaluere hvor vidt prosjektbestillinger omfatter tilstrekkelige beskrivelser av hvordan prosjektet vil påvirke sikkerheten og framkommeligheten for syklister (eventuelt tilstrekkelige målsettinger). Ansvar: Samfunnsseksjonen

30

31

32

33 Temaanalyse av ulykker med gående og syklende i tilknytning til arbeid på/ved veg 21 dødsulykker ( ). I alle ulykkene har det pågått driftsog anleggsarbeid i direkte tilknytning til vegen eller anleggsarbeid nære vegen. I alle ulykkene har dette arbeidet berørt trafikantene på vegen

34 Analysefunn: Barn/unge utgjorde nesten 30 % av de drepte 4 av ulykkene skjedde på skolevei 14 av de drepte ble påkjørt av et tungt kjøretøy 7 av ulykkene skjedde ved kryssing av anleggsavkjørsler Statens vegvesen var byggherre ved 6 av ulykkene

35 Bakgrunn for kartleggingen: En stor del av sikkerhetsproblemene omfattet uheldig utforming av kryss/kryssingspunkter, f eks: Kryssingspunkter som inviterer til mange ulike kjøremønstre (uforutsigbar adferd) Lite lesbare kryssingspunkter f eks i fbm systemskifte eller brudd i sykkelruta Kryssutforming som medfører at syklister blir liggende i blindsonen Kryssingspunkter med spiss vinket og/eller stort fall mot krysset Kryss/kryssingspunkter med dårlig sikt

36 Type kryssingspunkt: a) Kryss mellom parallelført gs-veg og sideveg Mulige risikofaktorer: 1. Det er liten avstand mellom gs-vegen og hovedvegen, noe som kan gjøre det vanskelig å oppdage syklister på gs-vegen når man tar av hovedvegen (ved innkjøring) 2. Det er vanskelig å oppfatte hvor vidt dette er et kryss eller en avkjørsel 3. Kryssområdet er utflytende og kryssingsavstanden for syklister er lang* 4. Dekket på gs-vegen gjennom kryssområdet gir inntrykk av at gs-vegen er forkjørsregulert 5. Vikelinjer og vikepliktskilt er plassert slik at hvem som har vikeplikt kan feiltolkes 6. Det er vanskelig å oppdage gs-vegen (f. eks. pga dårlig sikt, bakketopp, kurve eller at det ikke er noe oppmerking som antyder at dette er et kryssingspunkt) 7. Det er stor andel tunge kjøretøy på sidevegen, noe som øker faren for blindsoneulykker 8. Trafikken på hovedvegen er énvegskjørt og kjørende på veg ut av sidevegen er hovedsakelig fokusert på biltrafikken fra den ene retningen og overser syklende på gs-vegen som kommer i motsatt retning 9. Hovedvegen som gs-vegen følger er forkjørsregulert og syklister tror at også gs-vegen er det 10. Det er stort fall på gs-vegen mot kryssingspunktet 11. Det er spiss vinkel mellom gs-vegen og sidevegen, dvs at syklistene får trafikken «i ryggen»**

37

38 Collector (app) i ArcGis Online Nettbasert registreringsverktøy for kartlegging av kryssingspunkter med høy risiko Registrering av objekter (kryssingspunkter med høy risiko) ute på befaring vha mobil/nettbrett (papirløst). Alle objekter (kryssingspunkter) med tilhørende foto og registreringsdata kartfestes (GPS) og lagres fortløpende. Alle objekter registreres vha forhåndsdefinert meny for ulike krysstyper (A- H) og faktorer som bidrar til risiko. Enkelt å registrere, samle, lagre og få innsyn i data. Kontakt Geodata Region sør for tilrettelegging og brukertilgang!

39

40

41

42 Andre ringvirkninger av temaanalysen: Bred formidling av analyseresultatene internt og eksternt mange oppslag i media (NRK og Aftenposten). Grunnlag for innspill til VD vedr revisjon av håndbøker og debatten rundt regelverket Prosjektet har bidratt til tettere samarbeid mellom TS-miljøet og sykkelmiljøet i regionen Analyseresultatene benyttes som kunnskapsgrunnlag i regionens risikovurderinger av sykkelplaner Innspill til «Del veien» kampanjen (blindsoner) Innspill til videreutvikling av UAG-arbeidet og TRULS-prosjektet (oppgradering av STRAKS)

43 Som systemutformer må vi forutsette at syklister ønsker å opptre trafikksikkert og hjelpe dem til trafikksikker adferd gjennom god utforming. TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!