Trafikksikkerhet i Danmark, Sverige og Norge. Marianne Stølan Rostoft Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet

Transkript

1 Trafikksikkerhet i Danmark, Sverige og Norge Marianne Stølan Rostoft Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet

2 Agenda Ulykker og utfordringer i Norge Ulykker og utfordringer i Danmark Ulykker og utfordringer i Sverige Oppsummering Nullvisjonen videre

3 Utviklingen i Norge

4 Utviklingen i Norge

5 Utviklingen i Norge Utforkjørings- og møteulykker Kryss- og fotgjengerulykker En økning i antall drepte og hardt skadde syklister og motorsyklister

6 Utviklingen i Norge Utfordringer Vi vet hvilke tiltak som har stor virkning (TØI-rapport 1417/2015, TØI-rapport 1299/2014)? Kjøretøytekniske tiltak, kontrolltiltak og vegtiltak Summen av mange mindre tiltak har også virkning Politireformen, forslag om at UP legges ned

7 Utviklingen i Danmark Eneulykker Påkjørsel bakfra Møteulykker Ulykker med gående (kryss og rett strekning) Ulykker med sykkel (høyresving, venstresving og påkjørsel bakfra) Øvrig kommunal vei Øvrig statsvej Stagnert utvikling for MC, syklister og gående

8 cc Drepte og skadde

9 Utviklingen i Danmark Utfordringer FART: Økning i bruk av ATK 2015: Økning i antall ATK-biler fra Farten går ned 2017: Forslag om pilotprosjekt med 20 faste ATKbokser

10 Utviklingen i Danmark Selv om fartsnivået går ned, er ulykkene fortsatt alvorlige. Igangsatt prosjekt med differensierte hastigheter Hypotesen er at fartsgrensene skal avspeile vegens utforming/innretning og dermed være mer forståelig for trafikantene

11 Utviklingen i Danmark Høyresvingulykker med syklister og biler Ved personskade: motparten er personbil Ved dødsulykker: motparten er tungt kjøretøy Skjer ofte i signalregulerte kryss og på dansk sykkelsti Tiltak Bedre bruk av stopplinjer/sykkelboks Bedre bruk av speil og utstyr på kjøretøy Kampanjer rettet mot trafikant (fører og syklist) Tilskuddsordning til kommuner (vegtekniske tiltak) Øke bruk av sykkelhjelm Venstresving med syklist og bil Påkjørsel bakfra bil og syklist Landevei, dagslys, lav fart på bil Tiltak Bredere vegskulder, bygge sykkelveg, eventuelt 2 minus 1 veg,

12 Utviklingen i Sverige

13 Utviklingen i Sverige

14 Utviklingen i Sverige

15 Utvikingen i Sverige Andel trafikkarbeid innen fartsgrensen

16 Utviklingen i Sverige Andel edru førere

17 Utviklingen i Sverige Stagnasjon i ulykkesutviklingen Tofeltsveger er utsatt (fartsgrense (70-90 m/t) Eneulykker Alvorlige sykkelulykker (eneulykker) Fart (fra Analys av trafiksäkerhetsutvecklingen 2016) Mer ATK, men det er ikke tilstrekkelig. Antall politikontroller er redusert, men ny strategi kan hjelpe. Politiet innførte en ny trafikkstrategi i 2016 overvåkning (mange på kort tid). Arbeid om fartsgrenser; fartsgrensene skal tilpasses vegens sikkerhetsstandard. Fra 90 til 80 km/t. Fartsgrenser i tettbygd strøk: Trafikanalys förordar i ett regeringsuppdrag att en ny bashastighet på 40 km/h införs i tättbebyggt område. De tydligaste effekterna av en sänkt bashastighet finns i en förbättrad trafiksäkerhet och åtgärden skulle därmed kunna bidra till Nollvisionen. Rus Antallet politikontroller er redusert uheldig på kort sikt På lang sikt: Førerstøttesystemer Sykkel nesten halvparten av de skadde God kvalitet på prioriterte gang og sykkelveger Lav fart ved gang-, sykkel- og mopedpassasjer Drift og vedlikehold Stimulere til økt bruk av sykkelhjelm

18 Oppsummering Alle tre land er av de mest trafikksikre i verden. Likevel en negativ ulykkesutvikling (dødsulykker) i Sverige og Danmark de siste årene. Fart Farten er synkende på veger i Norge og Danmark, men ikke i Sverige. Flest ulykker i DK skjer på kommunale veger (øvrige), og riks- og fylkesveger i Norge. Rus Sverige og Norge er stabilt høy på 23% (dødsulykker med rus som medvirkende faktor). En høyere andel i Danmark (30%), men positiv utvikling siste par år (alkohol). Sikrere biler Sikrere kjøretøy har bidratt til positiv langsiktig ulykkesutvikling i alle tre land. Selvkjørende biler har stort fokus i alle land - løser ikke trafikksikkerhetsutfordringer de neste 30 år. Gående og syklende Andel sykkel- og fotgjengerulykker er stabile (ikke samme klare nedgang som for bilister). Flest eldre (65+) og ruspåvirkede (spesielt i Danmark). Byutvikling Økt befolkningsvekst i byene gir økt behov for helhetlig og trafikksikker byplanlegging Hva med indikatorer for trafikksikkerhet i by? Ulike transportpolitiske mål må ses i sammenheng, jf. FNs bærekraftsmål og NTP

19 Nullvisjonen oppstod i Sverige i år Eksport av nullvisjonen til andre land Offensive i bruk av FNs bærekraftsmål Nullvisjonen må inkludere sikkerhet, bærekraft og frihet (Clas Tingvall, 2017). Nullvisjonen er én dimensjon av bærekraft. Vi må inkludere andre transportmål (Maria Krafft Måldirektør i Trafikverket). «Planlegging av samfunnet og infrastruktur må gjøres integrert med teknologiutviklingen. Vi kan ikke tillate andre kjøretøy i trafikken enn de som klarer å senke farten eller stoppe om noen gjøre noe uventet. Vi må jobbe mer med materialer, drift og vedlikehold på våre gang- og sykkelveger for å unngå alvorlige skader» Referanse: Hur drömmar kan bli verklighet Nollvisionen 20 år, Lindberg og Håkansson, 2017

20 Nullvisjonen i Norge snart jubileum NTP Handlingsprogrammet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg FoU-programmet BEST (Bedre sikkerhet i trafikken)