Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: HØRING - STRATEGI FOR TRAFIKKSIKKERHET I BUSKERUD , HANDLINGSPROGRAM FTU INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for byutvikling og kultur Bystyret Rådmannens forslag til vedtak: 1. Drammen kommune er fornøyd med Buskerud fylkeskommunes forslag til Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud Drammen støtter at det i strategien fokuseres på de mest alvorlige ulykkene. 3. Drammen kommune er bekymret for den potensielle økningen av antall gående og syklende som blir drept og hardt skadd i trafikken i byområdene, og setter pris på at dette har fått et særskilt fokus i strategien. Dette er helt nødvendig for å møte den befolkningsveksten som vil skje i Drammen. 4. Drammen kommune er fornøyd med Buskerud fylkeskommunes forslag til Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg Drammen kommune ser fram til å samarbeide om å bli en trafikksikker kommune. 6. I handlingsprogram savnes det en omtale av behovet for større investeringer i gang- og sykkelveier langs fylkesveiene. Drammen kommune ber om at Buskerud fylkeskommune og FTU tar et helhetlig og samlet ansvar for dette, selv om det ligger utenfor FTU sitt direkte budsjettansvar. Osmund Kaldheim rådmann Bertil Horvli byutviklingsdirektør

2 HØRING STRATEGI FOR TRAFIKKSIKKERHET I BUSKERUD , HANDLINGSPROGRAM FTU Hensikten med saken Buskerud fylkeskommune har sendt på høring Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud (vedlagt) og Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg (vedlagt), med frist Hensikten med denne saken er å behandle Drammen kommunes svar på høringen. Saksutredning Strategi for trafikksikkerhetsarbeid i Buskerud Buskerud fylkeskommunes forslag til Strategi for trafikksikkerhetsarbeid i Buskerud bygger på mål og strategier i Nasjonal transportplan (NTP) og Fylkevegstrategi (behandlet i Bystyret , se saken). Statistikk for trafikkulykker viser at Buskerud, som resten av landet, har hatt en nedgang i antall ulykker. Man har likevel en ambisjon både på nasjonalt og regionalt nivå om en ytterligere nedgang, spesielt på antall drepte og hardt skadde. Dette er i tråd med Nullvisjonen, sist formulert i NTP: En visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Brutt ned i tall for Buskerud betyr dette at det er satt et mål om maksimalt 34 drepte og hardt skadde i Buskerud i 2023, noe som innebærer en halvering innen Møteulykker og utforkjøringsulykker utgjør den største andelen av ulykker med drepte og hardt skadde både nasjonalt og i Buskerud (72% i Buskerud i perioden ). Av de som ble drept eller hardt skadd i perioden var 10 % fotgjengere og 6 % var syklende. Sammenliknet med forrige periode ( ) har antall drepte og hardt skadde syklister gått opp. Gående og syklende Risikoen for å bli drept eller hardt skadd er 3-4 ganger høyere pr kilometer som fotgjenger eller syklist enn som bilfører. Det er i NTP satset på at trafikkveksten skal tas av kollektiv, gående og syklende. Det vil derfor være nødvendig å jobbe målrettet for å redusere risikoen for de alvorlige ulykkene. Ulykker med gående og syklende er den største sikkerhetsmessige utfordringen på veger i tettbebygde strøk. Ungdom og unge voksne i alderen år Ulykkesrisikoen er særlig høy for bilførere i alderen 18 til 19 år. Disse ulykkene er preget av høy fart, alkohol eller annen rus og manglende bruk av sikkerhetsutstyr. De fleste av ulykkene skjer i helgene og er utforkjøringsulykker. Eldre Reisevaneundersøkelser viser at eldre er en gruppe som velger å gå. Siden antall eldre fordobles mot 2040 og de eldre foretar mange reiser til fots, kan vi forvente en økning i antall fotgjengere. Samtidig viser ulykkestallene på landsbasis at eldre er den mest utsatte aldersgruppen når det gjelder fotgjengerulykkene i byer og tettsteder. Mål for Buskerud

3 Basert på NTP og kunnskap om ulykkesutviklingen har Buskerud fylkeskommune formulert følgende mål for ulykkesutviklingen i Buskerud: Etappemål: Antallet hardt skadde og drepte halveres innen Delmål gående og syklende: Antallet drepte og hardt skadde skal ikke øke selv om det blir flere gående og syklende. Strategier for Buskerud Det kreves en felles innsats fra en rekke aktører i samfunnet for å nå disse målene. Fylkeskommune, kommuner og stat har, sammen med politi, skoleverk, ideelle organisasjoner og interessegrupper, sentrale oppgaver i dette arbeidet. Buskerud fylkeskommune har formulert en rekke strategier for hvordan målene skal oppnås: Strategi for fysiske tiltak på vegnettet Fysiske tiltak på vegnettet skal rettes mot de mest alvorlige ulykkestypene. Trafikksikkerhetstiltak på veger som benyttes som skoleveg skal prioriteres. Det skal legges til rette for en trafikksikker infrastruktur for sykkel og gange. Trafikksikkerhet til og fra knutepunkt og holdeplasser skal vektlegges. Strategi for holdningsskapende arbeid og opplæring Det holdningsskapende arbeidet skal følge ulykkesutviklingen i fylket, og rettes mot de som er mest utsatt i trafikken. Trafikkopplæring og holdningsskapende arbeid rettet mot barn og ungdom skal styrkes. Det skal settes søkelys på eldre trafikanter og forebyggende arbeid rettet mot denne gruppen. Opplæring og informasjon rettet mot gående og syklende skal prioriteres. Informasjon om sikkerhetsutstyr og trafikkregler skal løftes frem. Strategi for kontrollvirksomhet Politiet skal prioritere kontrollformer og vegstrekninger der potensialet for reduksjon av antall drepte og hardt skadde er størst. Fartskontroller skal gjennomføres ved hjelp av ulike metoder, og på strekninger i Buskerud der fartsnivået er for høyt. Ruskontroll gjennomføres målrettet for å avdekke påvirkning av alkohol, narkotika eller medikamenter. Ved kontroll av fører og kjøretøy skal riktig bruk av verneutstyr ha spesiell oppmerksomhet. Kontrollvirksomheten gjennomføres på en måte som sikrer likebehandling og god kommunikasjon mellom myndigheter, trafikanter og øvrige aktører. Strategi for samordning av trafikksikkerhetsarbeidet Trafikksikkerhetsarbeidet i fylket skal være sektorovergripende og faktabasert. Samarbeid mellom fylkeskommunen og kommuner skal prioriteres. I utvikling av kommunale trafikksikkerhetsplaner skal både folkehelse, utdanning, miljø og samferdsel inkluderes, både gjennom samarbeid på tvers av etatene og gjennom satsingsområder i planverket. Det skal arbeides for å inkludere flere grupper i trafikksikkerhetsarbeidet slik at kompetansedeling og informasjonsutveksling mellom ulike nivå av forvaltning og interessegrupper styrkes. Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg Fylkeskommunen har gjennom Vegtrafikklovens 40a et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Fylkestinget har delegert dette ansvaret til hovedutvalget for

4 samferdselssektoren og fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU). FTU har et årlig budsjett på 6,0 mill kr som blant annet går til støtte til kommunale og frivillige trafikksikkerhetstiltak. Drammen kommune har flere år fått støtte til fysiske trafikksikkerhetstiltak på det kommunale veinettet i størrelsesorden 0,5-1,0 mill kr. Forslaget til handlingsprogram for FTU inneholder satsingsområder FTU selv har direkte styring med og påvirkning på, og skal være førende for tilskuddet til kommunale og frivillige trafikksikkerhetstiltak. FTU har foreslått en rekke satsingsområder, hvor de fleste strategiene går på hvordan andre aktører skal påvirkes til å jobbe best mulig med trafikksikkerhet. I særlig grad er det kommunenes ansvar som vektlegges, i tillegg til Statens vegvesen, Trygg Trafikk og Politiet. Kommunene har et stort ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet både som vegmyndighet, gjennom sitt ansvar for arealplanlegging, som skole- og barnehageeier, som transportør, transportkjøper og som arbeidsgiver. I tillegg har kommunene gjennom folkehelseloven ansvar for å fremme befolkningens helse og bidra til forebygging av sykdom og ulykker. Alle kommunene i Buskerud har en trafikksikkerhetsplan, men ikke alle er oppdaterte. De aller fleste planene fokuserer på fysiske trafikksikkerhetstiltak, men mangler en helhetlig trafikksikkerhetstenkning som også omfatter forebyggende helsearbeid, opplæring og holdningsskapende arbeid. Planen bør inneholde tiltak innenfor områder som er direkte underlagt kommunen, og områder der det er naturlig at kommunen spiller en aktiv rolle. Erfaring viser at for å oppnå økt innsats i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet, må arbeidet være sektorovergripende og forankret i kommunens øverste ledelse. Ansvarsforholdene må være klarlagte og det må være gode rapporteringsrutiner. Trygg Trafikk har utarbeidet kriterier for trafikksikker kommune som skal ligge til grunn for et grundig og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid i kommunen. Kriteriene bygger på gjeldende lover og forskrifter. Den nye nasjonale tiltaksplanen for trafikksikkerhet på veg ( ) vil uttrykke noen nasjonale forventninger til det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet i tråd med nevnte kriterier. Buskerud FTU vil bygge på disse kriteriene og utvikle en sertifiseringsordning for kommuner i Buskerud. Målet er syv Trafikksikre kommuner i løpet av planperioden. Rådmannens vurdering Rådmannen mener at dokumentene Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud og Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg gir et svært godt grunnlag for en fokusert innsats for å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken i Buskerud, og dermed også i Drammen. Drammen kommune har i lengre tid hatt et særskilt fokus på trafikksikkerhet som vegmyndighet og gjennom arealplanlegging, spesielt for myke trafikanter. Bl.a. er det innført redusert fartsgrense i sentrum og i alle boligområder, alle grunnskolene har fått trafikksikre adkomstområder og behovet for trygge skoleveier er kartlagt og tiltak gjennomføres i prioritert rekkefølge, se sak i bystyret Handlingsplan for trafikksikring av myke trafikanter. I tillegg er det et særskilt fokus på drift og vedlikehold av arealer der myke trafikanter oppholder seg og beveger seg, se sak i bystyret Hovedplan vei og trafikk Kommunen har gjennom dette arbeidet opparbeidet en betydelig kompetanse og gjennomføringskraft på trafikksikkerhetstiltak på den fysiske infrastrukturen.

5 Kommunen har ikke i samme grad klart å ta et helhetlig og gjennomgripende ansvar for trafikksikkerhet i hele kommunen. Det gjøres et godt arbeid for trafikksikkerhet innen den enkelte skole og barnehage, og folkehelse er sterkt fokusert i den nylig vedtatte Bystrategien. Rådmannen ser derfor at det er behov for et samlet fokus på trafikksikkerhet innen kommunen, og mener at Trygg Trafikks kriterier for trafikksikker kommune er et godt utgangspunkt for dette. Rådmannen ser derfor fram til å samarbeide med FTU om å bli en Buskeruds trafikksikre kommuner. Rådmannen vil peke på at FTUs handlingsprogram kun omtaler en begrenset del av fylkeskommunens helhetlig ansvar for trafikksikkerhet i henhold til Vegtrafikklovens 40a. Rådmannen viser til forslaget til Handlingsprogram fylkesveger der det omtales at Statens vegvesen på oppdrag fra fylkeskommunen har gjennomført en kartlegging av skoleveg langs fylkesveg i Buskerud i samarbeid med kommunene. Kartleggingen viser at 87 fylkesvegstrekninger er skoleveg for elever ved 103 barne- og ungdomsskoler i fylket. Konklusjonen er at det er behov for tiltak langs fylkesvegene som gjør skolevegen tryggere i alle kommunene. Rådmannen ber om at dette behovet omtales også i Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg , selv om det ligger utenfor FTU sitt direkte budsjettansvar. Dette fordi FTU forventer at kommunene gjennom kriteriene for Trafikksikker kommune skal ta et helhetlig ansvar for trafikksikkerhet innenfor kommunen, og da er det vesentlig at det bygges tilstrekkelig med gang- og sykkelveier langs fylkesveiene som ofte er høyt trafikkerte skoleveier. Rådmannen viser for øvrig til egen sak med uttalelse til forslaget til Handlingsprogram fylkesveger som behandles parallelt med denne saken. I denne uttalelsen omtales det konkrete behovet på alle aktuelle fylkesveier i Drammen. Vedlegg: 1. Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud , høringsforslag 2. Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg , høringsforslag 3. Trygg Trafikks Kriterier for trafikksikker kommune