Ny vegnormal betydning for sykling
|
|
|
- Ole Brekke
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ny vegnormal betydning for sykling Kongsberg Odd Nygård Statens vegvesen
2
3 Håndbøker i Statens vegvesen Gul farge Forskrifter, normaler og retningslinjer Skal og bør er krav som må søke om fravik hvis en skal gjøre noe annet Blå farge Veiledere og lærebøker
4 Historikk
5 Sykling Sykling er i tillatt i alle gater og veger hvis ikke det er spesiell skilting som forbyr Valg av løsning står beskrevet i håndbok 017 Utforming av løsninger står beskrevet i håndbok 017 og håndbok 233, Sykkelhåndboka Utformingskrav for sykkelanlegg i håndbok 017 kan bli endret når ny sykkelhåndbok kommer
6 Hovednett for sykkel i gater Krav i håndbok og 40 km/t og ÅDT < 4000 blandet trafikk sammen med bilene 50 km/t eller ÅDT > 4000 sykkelfelt Fortau og gågater bør ikke inngå i hovednett for sykkel
7 30 km/t og liten trafikk
8 Sykkelfelt
9 Tilrettelegging for sykkel langs veg Hvis ikke sikker og god framkommelighet langs lokalt vegnett bør gang- og sykkelveg etableres ÅDT over 1000 og potensialet for gående og syklende overstiger 50, eller strekningen er skoleveg. Dersom det er vanskelig å få til egen gang- og sykkelveg og ÅDT < 4000, kan skulderen utvides til 1,5 m på begge sider. Anbefales ikke som skoleveg. Bruk av utvidet skulder krever fraviksbehandling i region. Hb 231 Rekkverk sier om når det er krav til rekkverk mellom gang- og sykkelveg og annen veg.
10 Sykkelveg med fortau Brukes når det er mange gående og syklende Samme utforming over en viss lengde Gode erfaringer der løsningen er bygd
11 Sykkelvegers kryssing av sideveg Fig. Fra sykkelhåndboka Sykkelvegen bør trekkes min. 5 m bort fra hovedvegen En personbil kan da vente mellom sykkelvegen og hovedvegen Gir innsvingende biler fra hovedvegen bedre mulighet til å stoppe Syklister vil lettere oppdage innsvingende biler
12 Blandet trafikk i landlige område (veger) Tekst fra nye hb017: Hvis ikke lokalt vegnett gir sikker og god framkommelighet for gående og syklende, kan det være behov for gang- og sykkelveg. Langsgående gang- og sykkelveg bør etableres når ÅDT er over 1000 og potensialet for gående og syklende overstiger 50 i døgnet. Det er også behov for gang- og sykkelveg dersom strekningen er skoleveg eller inngår i et sammenhengende gang- og sykkelvegnett.
13 Utvidet skulder Tekst fra nye hb017: Dersom det er vanskelig å få til en egen gang- og sykkelveg og ÅDT < 4 000, kan skulderen utvides til 1,5 m på begge sider. Denne løsningen anbefales ikke brukt som del av skoleveg. Bruk av utvidet skulder krever fraviksbehandling i regionen.
14 H1 Andre hovedveger ÅDT , 80 km/t Rekkverk 0,5 m fra kantlinjen gjør det farlig å gå eller sykle langs en slik veg. Utflating av sideterreng en bedre løsning
15 Før Bearbeiding av sideterreng E6 Oppdal Etter
16 Revidering av Sykkelhåndboka Forprosjekt overlevert Utbyggingsavdelingen august Anbefaler at boka revideres. Hovedstrukturen beholdes. Oppdateres iht ny skiltforskrift og hb 017 Veg- og gateutforming. Ikke endelig besluttet at den skal revideres, men tar sikte på å starte hovedprosjektet neste år.
17 Transnova Transnova prosjektets hovedmål er å bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren Delmål: - bruke mindre drivstoff pr kjøretøykm (energieffektivisering), - erstatte fossile drivstoff med drivstoff som gir lavere eller ingen CO2-utslipp, - gå over til mer miljøvennlige transportformer, eller - redusere transportomfanget
18 Transnova, virkemidler Transnovas virkemiddel er å gi utløsende tilskudd til prosjekter som bidrar til rask implementering av ny og mer miljøvennlig transportteknologi og transportpraksis. Næringsliv, organisasjoner, forskningsinstitusjoner og lokale og regionale myndigheter kan søke om prosjektstøtte fra Transnova. Transnova kan kun støtte tiltak som bidrar til å redusere klimagassutslipp. Prosjekter som også reduserer andre miljøproblemer skal prioriteres. Transnova skal minst disponere 50 millionar kroner kvart år i tre år. Midlene til Transnova ikke skal brukes på infrastrukturprosjekter.
19 Ny hb 017- endrede vilkår for syklister (I forhold til 1992 utgaven av hb 017) Byer og tettsteder Mer bruk av 30 og 40km/t Krav om sykkelfelt i gater som inngår i hovednett ved 50km/t eller ÅDT over 4000 Åpner for mer bruk av fartsdempende tiltak Landlige omgivelser Ikke store endringer Utvidet skulder
Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka
EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel [email protected] Denne presentasjonen er i stor grad
Planlegging for sykkeltrafikk - 1
Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt
Sykkelhåndboka på 1-2-3
Webinar i sykkelplanlegging, Marit Espeland, Vegdirektoratet 24.01.2019 Sykkelhåndboka på 1-2-3 Foto: Knut Opeide/Statens vegvesen Innhold Sykkelhåndboka på 1-2-3 Hvilke løsninger har vi, og når anlegger
Planlegging for sykkeltrafikk - 1
Kurs i sykkelveginspeksjoner og sykkelplanlegging Sandvika 2013 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal
Planlegging for sykkeltrafikk
Sykkelkurs Hamar 12. oktober 2011 Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det
Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter
Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse
Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05
Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften
Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet
ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE
ÅPENT MØTE 25.09.2018 KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE AGENDA: Lillesand kommune ønsker velkommen Statens vegvesen informerer om planarbeidet Møtedeltakerne inviteres til å komme med innspill
Sykkelveginspeksjoner
Sykkelveginspeksjoner Kurs i Oslo 4. og 5. november 2015 05.11.2015 Runar Hatlestad Sykkelkontakt Vestfold Sykkelveginspeksjoner Innledning Læremål: Hvorfor Vite hva det er I hovedtrekk vite hvordan det
Vi må bygge gode veganlegg for sykling!
Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel
Transnova. Prosjekt for miljøvennlig transport. Tore Hoven Teknologiavdelingen Vegdirektoratet
Transnova Prosjekt for miljøvennlig transport Tore Hoven Teknologiavdelingen Vegdirektoratet Hva er Transnova? Et resultat av klimameldingen og klimaforliket Partene er enige om at det skal utvikles sterkere
Planlegging for sykkeltrafikk Tromsø Vegtunneler og sykling
Planlegging for sykkeltrafikk Tromsø 23.10.12 Vegtunneler og sykling Tre registre som gir informasjon om status for sykling i tunnel; 1. NVDB 2. SLF`s planleggingskart; «Sykkelruter i Norge» 3. Cycletourer
Hvilke verktøy har vi når vi planlegger?
Hvilke verktøy har vi når vi planlegger? Lovverk og håndbøker Sykkelkurs, 6. og 7. juni 2016 Bjarte Skogheim Seksjon for planlegging og grunnerverv Vegdirektoratet Forskrift om krav til sykkel: «Sykkel:
Sykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser
et attraktivt tilbud for daglige reiser Trond Berget Asplan Viak AS Den nasjonale sykkelkonferansen 4. juni 2018 E6 MANGLERUDPROSJEKTET Statens vegvesen Region øst utarbeider forprosjekt og konsekvensutredning
Statens vegvesen. NA-Rundskriv 2016/7 - Reviderte kriterier for å tillate sykling mot kjøreretningen i envegsregulerte gater
Statens vegvesen Likelydende brev - se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Kjersti Bakken / 22073499 15/204220-9 29.04.2016
Sykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator.
Sykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator. Oppgaver framover Tiltak for gående og syklende Tilrettelegging for gående og syklende i byer og tettsteder Tilrettelegging
Vedlegg. Gode utenlandske eksempler 97
Vedlegg C.1.1. Tendenser i Europa på fysiske løsninger I mange europeiske byer er det nå en utvikling hvor man regulerer gater i sentrum slik at de kun skal brukes til varetransport, gangtrafikk, kollektivtrafikk
Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?
Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser
Hva skjer på sykkel i Region midt?
Hva skjer på sykkel i Region midt? Sykkelbynettverket - Samling for Region midt Trondheim 4. oktober 2016 Tore Kvaal, Statens vegvesen Regional samling i sykkelbynettverket Møteplass for å: Presentere
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Foto: Reidun Instanes Nytt fra Vegdirektoratet Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen
Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen
Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal
Policy for bruk av forsterket vegoppmerking i Norge
Policy for bruk av forsterket vegoppmerking i Norge Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Definisjon og mål Forsterket vegoppmerking er vegoppmerking som er «forsterket» med fresing i asfaltdekket.
Sykkelhåndboka Utforming av sykkelanlegg
Håndbok 233 Sykkelhåndboka Utforming av sykkelanlegg Veiledning 05.02 Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Vegvesenets håndbokserie, ensamling fortløpende nummererte publikasjoner som først
NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder
NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.
Mandat for Transnova
Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner
Barnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel
Kryss Barnebursdagstesten Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel Kvalitet dynamisk rangering -Sikkerhet - Trygghet - Sammenheng
Hva skal vi med håndbøkene?
Nettverkssamling Drammen 23. november 2011 Hva skal vi med håndbøkene? En betraktning rundt Øvre Sund bru i Drammen Trond Berget Syklistenes Landsforening Statens vegvesens HB 017 Syklende er kjørende
Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?
Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang? Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Vegdirektoratet Den nasjonale sykkelkonferansen, Sarpsborg 4. juni 2018 Foto: Knut Opeide Formål Ønske om flere tiltak
Sykkelløsninger. Prinsipper for utforming. Kommuneadelplan for sykkel
Sykkelløsninger Prinsipper for utforming. Kommuneadelplan for sykkel 2018-2025. 19. september 2018 1 Sykkelløsninger Dokumentet gir en oversikt over alle sykkelanlegg som kan brukes, og skal følge Bodø
Skil%ng og oppmerking av sykkelanlegg. Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen
Skil%ng og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen REVISJON PÅGÅR (2012 2013) - 2014 1. Regelverk og administrasjon 2. Vegoppmerkingssystemet 3. U>orming og dimensjoner
Høring på forslag til ny håndbok N100 - Veg- og gateutforming
Saknr. 16/20991-3 Saksbehandler: Eli N. Ruud-Olsen Høring på forslag til ny håndbok N100 - Veg- og gateutforming Innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune gir følgende høringsuttalelse på håndbok N100
Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger Fredrik Nårstad Jensen
Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger 26.09.17 Fredrik Nårstad Jensen Organisering Mandat «det skal opprettes en sykkelgruppe som består av fagkompetanse fra partene i Bypakken som kan identifisere
Kriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater
Statens vegvesen Vedlegg til NA-RUNDSKRIV NR. 04/10 Kriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater Nedenstående kriterier skal legges til grunn for innføring av reguleringen.
Det er mange avveininger som skal gjøres ved valg av løsning for sykkel. I sykkelhåndboka V122, heter det:
Sykkelløsninger Dokumentet gir en oversikt over alle sykkelanlegg som kan brukes, og skal følge Bodø kommunes sykkelplan. Det vises til formelle krav i sykkelhåndboka, og også til andre løsninger som er
Planlegging for gåing og sykling
08.09.2017 Planlegging for gåing og sykling Definisjoner Gående Gående, fotgjenger, person som beveger seg til fots i trafikken (trafikant). Etter trafikkreglene regnes også den som går på ski eller rulleski,
Nortek møte Oslo 23 oktober 2017
Agenda: Nortek møte Oslo 23 oktober 2017 Skilting og oppmerking på sykkelanlegg Hvert land har en ca. 30 40 min redegjørelse for «sine» regler (trafikkregler, skiltregler og vegoppmerkingsregler) og drøfter
Torstein Bremset, seniorrådgiver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonalt sykkelarbeid
Torstein Bremset, seniorrådgiver Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonalt sykkelarbeid Temaer Den nye tilskuddsordningen Regler og håndbøker skal vurderes Pilotprosjekter Ny rapport om før- og etterundersøkelser
Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk. Hedvig Pedersen
Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk Tromsø 22.oktober 2012 Ellbjørg Schultz Hedvig Pedersen Nasjonal sykkelstrategi i NTP Hovedmål Byen skal bli en bedre by å sykle i Delmål 80 % av barn og unge
Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022. Planbestemmelser
Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022 Planbestemmelser Vedtatt i Molde kommunestyre, sak KST 72/13, 1 Generelt 1.1 Planområde Planen gjelder for hele Molde kommune.
«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen
«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet
Skilting og oppmerking av sykkelanlegg
Grunnkurs i sykkelplanlegging 7 september 2016 Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen/traff Håndbok N302 0. Forord Gyldighet Innhold 1. Regelverk
Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon
Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse
Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund
Formingsprinsipper Kommunedelplan for sykkel i Farsund Dato: 10.04.2015 Forord Arkitektur er et virkemiddel for å skape attraktive og funksjonelle og universelt utformede anlegg og omgivelser som gjør
Sykkelveginspeksjoner
Sykkelveginspeksjoner Mål og forventninger Særtrekk ved sykkelveginspeksjoner Teknologidagene 23.10.2017 Marit Espeland og Tore Kvaal, Statens vegvesen Sykkelveginspeksjoner To-delt: Mål og forventninger
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Temaer Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen Nye kriterier for toveis sykling
Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.
Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres
Statens vegvesen. Notat. Pilotprosjektet for sykkel- Opplegg for søknader. Kort om prosjektet
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 4 Postmottak Region midt 5 Postmottak Region nord 2 Postmottak Region sør 3 Postmottak Region vest 1 Postmottak Region øst Planlegging og grunnerverv 67200 Trafikant-
Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi
Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern
Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel. Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt.
Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt. 2018 Foto: Jon Opeide Formål Ønske om flere tiltak i verktøykassa Innhente
Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz
Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik, Harstad og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging
Sykkelbynettverket Grunnkurs i sykkelplanlegging september 2016 Veg- og gateutforming og sykkelhåndboka
Sykkelbynettverket Grunnkurs i sykkelplanlegging 6.-7. september 2016 Veg- og gateutforming og sykkelhåndboka 08. 09. 2016 Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suksesskriterier for sykkelbruk
Udduvoll massedeponi. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat ViaNova Trondheim Selberg Arkitekter
Vedlegg 11 Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel ViaNova Trondheim Selberg Arkitekter Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder 0 1. utgave
Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest
Sykkelarbeid i Region vest Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Tema: Nasjonal transportplan(ntp): Rutevise utredninger 2018-2050 Sykkeltilbudet langs riksveg i Region vest
Skilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet
Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Jon Flydal Vegdirektoratet Innhold 1. Grunnlag for god skilting 2. Sykkelfelt 3. Veger for gående og syklende 4. Blandet trafikk 5. Vegvisning av sykkelruter 1. Grunnlag
Vi vil ha flere til å sykle og gå!
Foto: Knut Opeide Vi vil ha flere til å sykle og gå! Hvordan bygge sikre og gode anlegg for gående og syklende? Tanja Loftsgarden, Vegdirektoratet Resultatkonferanse om trafikksikkerhet, 14. juni 2016
Sykkel i Bypakke Nord-Jæren
Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Sykkelfaggruppens organisering 1 representant fra hver part SVV Koordineringsansvar internt Kun faggruppe, men andre organisasjoner må involveres etter hvert Startet i juni
Trafikkregler for sykling
Trafikkregler for sykling Sykling er bra for miljøet, helsa og økonomien Sykling gir deg mosjon og transport på én gang. Du holder deg frisk og opplagt, kommer raskt fram og er fleksibel i trafikken. Sykling
Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk
Sammendrag: Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk TØI rapport 1447/2015 Forfattere: Alena Høye, Michael W. J. Sørensen, Tineke de Jong Oslo
Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013
Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg
Skilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet
Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Jon Flydal Vegdirektoratet Innhold 1. Grunnlag for god skilting 2. Sykkelfelt 3. Veger for gående og syklende 4. Blandet trafikk 5. Vegvisning av sykkelruter 1. Grunnlag
ITS og vegutforming. Sjefingeniør Randi Eggen. Statens vegvesen
ITS og vegutforming Sjefingeniør Randi Eggen Statens vegvesen ITS handlingsplan Det bør arbeides med realistiske scenarier for ITS-utrustning for det overordnede vegnettet, som kan være premiss for arbeidet
Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn
Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave
Kommuneplan for Grane Kommune
Kommuneplan for Grane Kommune Trafikksikkerhet i Grane Lokal handlingsplan 2014-2017 Vedtatt i KS 18.06.2014 Retningslinjer Visjon / mål Arealplan Økonomiplan Temaplan Årsbudsjett Regnskap Årsberetning
MODULVOGNTOG MED LENGDE INNTIL 25,25 METER OG TOTALVEKT INNTIL 60 TONN RUNDSKRIV OM KRITERIER FOR VEGERS EGNETHET
MODULVOGNTOG MED LENGDE INNTIL 25,25 METER OG TOTALVEKT INNTIL 60 TONN RUNDSKRIV OM KRITERIER FOR VEGERS EGNETHET Det vises til bestemmelsene om modulvogntog jf. forskrift om bruk av kjøretøy 5-5 nr. 2
Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning
Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging
TS-revisjon Reguleringsplan
Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse Februar 2014 TS-revisjon Reguleringsplan Fv.410 Gang- og sykkelveg Møklegård-Øyenkilen DETALJREGULERINGSPLAN Fv. 410 gang- og sykkelveg Møklegård
ETAT FOR PLAN OG GEODATA
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Notat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: 22.04.2013 Saksnr.: 200700485/58 Emnekode:
Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming
Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming NVF-seminar Fornying av veger Tromsø 26.-27. mai 2011 Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Del D Utbedring av eksisterende
Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til
Buvika brygge Reguleringsplan Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 23.10.2013 Maria Lines Arntzen Buvika brygge Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig
NTP Nasjonal sykkelstrategi
NTP Nasjonal sykkelstrategi Kurs i sykkelhåndboka og planlegging av veganlegg for sykkeltrafikk, Hamar 12.-13. oktober 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet SVVs oppgaver mht sykkel Nasjonal transportplan
Revidert håndbok 017 Veg- og. Randi Eggen Statens vegvesen Vegdirektoratet
Revidert håndbok 017 Veg- og gateutforming g Randi Eggen Statens vegvesen Vegdirektoratet Status ny vegnormal Forslag til ny normal er klar til å sendes på høring så snart Samferdselsdepartementet avklarer
Skilting og oppmerking av sykkelanlegg
Grunnkurs i sykkelplanlegging Oslo november 2015 Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen/traff Håndbok N302 0. Forord Gyldighet Innhold 1. Regelverk
NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark
NVF Stipend Rapport Tittel: Sykkelstudietur til Danmark Danmark / 2.9. - 7.9.2006 Ingve Lygre Undheim Forord I forbindelse med prosjektoppgaven som inngår i 9. semester av mastergradstudiet på NTNU i Trondheim
Hovednett sykkel Stjørdal
STJØRDAL KOMMUNE Hovednett sykkel Stjørdal HANDLINGSPLAN 2012 APRIL 1. Innledning Denne handlingsplanen er en oppfølging av rapporten Hovednett for sykkel Stjørdal vedtatt av kommunestyret 17.11.2009.
Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi
Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonale sykkelplaner
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonale sykkelplaner Hovedtemaer Den nye tilskuddsordningen Bymiljøavtalene Regelverk og håndbøker skal vurderes Utvikle pilotprosjekter for nye løsninger
Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2013. Sykkelhåndboka
Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2013 Sykkelhåndboka Veiledninger Håndbok V122 Statens vegvesens håndbokserie får nye nummer fra 1. juni 2014. Håndbøkene i Statens vegvesen er fra juni 2014 inndelt
Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien
Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv. 319 - Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Målsetningene i prosjektet Fv. 319 Svelvikveien Status KDP med KU Planen er nå (nesten)
Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012
Transnova Styremøte i Norsk Gassforum Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Kort om Transnova Innhold Transnova og (bio)gass hvordan kan vi bidra? Om Transnova Transnova er et statlig verktøy for
Skilting Tilrettelegging
Skilting Tilrettelegging Erfaringer fra Region sør 11.09.2015 Seminar om Sykkelturisme, 20. august, Molde Skilting av sykkelruter Håndbok N300, Trafikkskilt «Trafikkskiltene er en viktig del av det systemet
TS revisjon av forprosjekt/reguleringsplan for parsell: Del av Fv 44 Mælagata, Amtmand Aalls gate og Gjerpens gate Februar 2014
TS revisjon av forprosjekt/reguleringsplan for parsell: Del av Fv 44 Mælagata, Amtmand Aalls gate og Gjerpens gate Februar 2014 TS-revisjon for parsell: Del av Fv 44 Mælagata, Amtmand Aalls gate og Gjerpens
Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik
Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim ATP-nettverksamling Kristiansand Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:
Trafikkregler for syklister
Trafikkregler for syklister brosjyre_redigert.indd 1 13.09.10 13.46 Hvor kan du sykle? På sykkel kan du bevege deg på mange forskjellige trafikkarealer i tillegg til den vanlige vegen; på sykkelveg, på
Trafikkregler for syklister
Trafikkregler for syklister Hvor kan du sykle? På sykkel kan du bevege deg på mange forskjellige trafikkarealer i tillegg til den vanlige vegen; på sykkelveg, på gang- og sykkelveg eller på fortauet. Men
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? La oss snakke litt om Målene Nå-situasjonen Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Den nye tilskuddsordningen Nye studier om
Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle
Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Statens vegvesens oppfølging blant annet gjennom sykkelveginspeksjoner Hege Herheim Tassell Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Delmål
Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.
Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken
