Høring på forslag til ny håndbok N100 - Veg- og gateutforming

Transkript

1 Saknr. 16/ Saksbehandler: Eli N. Ruud-Olsen Høring på forslag til ny håndbok N100 - Veg- og gateutforming Innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune gir følgende høringsuttalelse på håndbok N100 Veg- og gateutforming: 1. Generelle kommentarer: a. Håndbok N 100 Veg- og gateutforming må utformes med krav som sikrer nødvendig trafikksikkerhet og fremkommelighet både på europaveger, riksveger, fylkesveger og kommunale veger. Krav til vegens standard må bygge opp under Statens vegvesens nullvisjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skade. Det er viktig at håndboken stiller krav som sørger for at blant annet vegbredde, skulderbredde og eventuell midtdeler/ midtrekkverk, samt belysning og kryssløsninger gir optimal trafikksikkerhet og fremkommelighet og at fartsgrensen tilpasses vegens dimensjonering og standard. b. Fylkeskommunen har stort fokus på utbedring av fylkesvegnettet, og Fylkesrådet vil derfor påpeke viktigheten av at utbedringsstandard for alle dimensjoneringsklasser synliggjøres på en god måte i håndboken. c. Flere fylkesveger er lokale hovedveger med stor trafikk, og flere av disse går inn til byer og tettsteder. Håndboken angir svært ulike standarder for gater og veger, og det er viktig at håndboken gir tydelig krav og anbefalinger for hvordan innfartsårer, som kan ha en glidende overgang mellom gate og veg, skal dimensjoneres. 2. Svar på spørsmål i høringsbrev: a. Angående spørsmål om vurderinger rundt behov for en firefeltsveg med lavere fartsgrense enn 110 km/t når ÅDT > mener Hedmark fylkeskommune at dette ikke må gå på bekostning av trafikksikkerheten. b. Angående spørsmål om behov for en smal firefeltsveg som et alternativ til vanlig 2/3- feltsveg mener Hedmark fylkeskommune at dette ikke er hensiktsmessig dersom konsekvensene ved dette blant annet er risiko for dårligere trafikksikkerhet, høyere kostnader og økt arealinngrep, slik det er beskrevet i høringsbrevet.

2 Vedlegg: - Høringsuttalelse for håndbok N100 fra Hedmark fylkeskommune Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksutredning Høring på forslag til ny håndbok N100 - Veg- og gateutforming Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag Vegdirektoratet har utarbeidet et høringsutkast til revidert utgave av håndbok N100 Veg- og gateutforming. Foreslåtte endringer består i hovedsak av færre dimensjoneringsklasser for veger, nytt beregningsgrunnlag for linjeføringskrav, innføring av 110 km/t på motorvegene og modulvogntog som dimensjonerende kjøretøy. Fylkeskommunen har myndighet til å fravike vegnormalen for fylkesveger. Dette foregår blant annet ved vedtak av Handlingsprogram for fylkesveger. Innledning og bakgrunn Vegnormaler er en samlebetegnelse for normaler i Statens vegvesens håndbokserie som inneholder krav til bl.a. vegbygging, vegutforming, tunneler, bruer og ferjekaier, rekkverk og trafikksikkerhetsutstyr. Vegnormalene er et viktig styringsverktøy og et hjelpemiddel ved utforming og dimensjonering av offentlig veg- og trafikkanlegg. Håndbok N 100 veg- og gateutforming er som vegnormal et kravdokumenter som har hjemmel i forskrift etter Veglovens 13 for anlegg av all offentlig veg. Håndbok N100 beskriver standardkrav for utforming av alle offentlige veger og gater. Vegdirektoratet har utarbeidet et høringsutkast til revidert utgave av håndbok N100 Veg- og gateutforming. Ny håndbok skal erstatte håndbok N100 Veg- og gateutforming fra 2013, samt krav til sikt og tunnelprofiler i håndbok N500 Vegtunneler, og er sent på høring til blant annet alle fylkeskommuner. Høringsuttalelser skal sendes Statens vegvesen Vegdirektorat på eget skjema innen 15.mars Saksopplysninger fakta Håndbokens oppbygging Håndbok N100 er inndelt i delene A E: Del A omhandler føringer for håndboken med utgangspunkt i overordnet planlegging av vegog gatesystemer. Del B omhandler standard for bygging og ombygging av gater. Del C omhandler standard for bygging av nye veger. For enkelte veger er det i tillegg beskrevet en standard for gjennomgående utbedring. Del D omhandler ulike tema som kryssutforming, utforming av holdeplasser, løsninger for gående og syklende, belysning osv. Gjelder for både gater og veger. Del E omhandler dimensjoneringsgrunnlaget som ligger til grunn for veg- og gateutforming.

4 Forslag til endringer Denne revisjonsrunden av N100 Veg- og gateutforming er delt i to omganger. I første runde består endringene i hovedsak av færre dimensjoneringsklasser for veger, nytt beregningsgrunnlag for linjeføringskrav, innføring av 110 km/t på motorvegene og modulvogntog som dimensjonerende kjøretøy. Andre endringer omhandler: Ny gatetype (sambruksområde) Kollektivfelt kan plasseres midtstilt Bredder på sykkelfelt er nå 1,5 m til 1,8 m (tidligere 1,5 eller 1,8 m) Motorveg (H3 nasjonal hovedveg, ÅDT > , 110 km/t) har følgende endringer o justert tverrprofil o bare kryssene belyses når ÅDT < o det er åpnet for å ha parallelført gang- og sykkelveg langs motorveg o 2 m skulderbredde i kostbart/sårbart terreng o tverrprofil med bredde 20 m utgår o økt minsteavstand mellom kryss Nye krav til forbikjøringssikt Krav fra N500 Vegtunneler som nå inngår i N100: o Tunnelprofiler for hver dimensjoneringsklasse er nå beskrevet i N100 o Stoppsikt i tunneler skal nå være som for vegen for øvrig Krav til avstand fra tunnelportal til sideanlegg og start retardasjonsfelt er tatt ut Endring av krav til etablering av viltgjerde Endrede mål på stopplomme Nytt kapittel om kantstein Krav til etablering av gangfelt Kapittel D6 Belysning er oppdatert i hht ny standard Den andre revisjonsrunden (som er planlagt med høring i 2018/2019) vil omhandle spesielt kryssutforming og vurdering av løsninger for syklister. For nasjonale hovedveger (funksjonsklasse A) ber Vegdirektoratet i høringsbrevet spesifikt om innspill på følgende vurderinger: Behov for en firefeltsveg med lavere fartsgrense enn 110 km/t når ÅDT > for å redusere kostnader og inngrep. Smal firefeltsveg som en variant av dimensjoneringsklasse H2 (ÅDT ), som et alternativ til vanlig 2/3-feltsveg. Dimensjoneringsklassen er vurdert til å ha marginalt bedre trafikkavvikling enn 2/3-feltsveg, risiko for dårligere trafikksikkerhet, høyere kostnader ved investeringer (anslagsvis %) og dyrere drift- og vedlikehold. Arealinngrep øker med ca. 30% sammenlignet med 2/3-feltsveg. Konsekvensen kan være økte konflikter mht. dyrka mark, natur- og kulturminneverdier m.m. Til gjeldene normal er det utarbeidet nye krav gitt i ulike NA-rundskriv. Disse kravene er nå tatt inn i denne normalen. Endringene gjelder: Fartsgrense 110 km/t Innføring av modulvogntog som dimensjonerende kjøretøy. Dette medfører endringer blant annet ved utforming av kryss, breddeutvidelse i horisontalkurver, snuplasser og stopplommer Restriktiv bruk av rundkjøringer på riksveg Reviderte kriterier for sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater

5 Håndbokens gyldighet og mulighet for fravik Denne håndboka er en vegnormal hjemlet i vegloven. Vegnormalene skal i henhold til forskrift etter veglovens 13 gjelde for all planlegging og bygging av veger og gater på det offentlige vegnettet. Statens vegvesen kan fravike vegnormalene for riksveger. Fylkeskommunen har myndighet til å fravike vegnormalen for fylkesveger og kommunen for kommunale veger. Vegnormalene har to nivå av krav skal og bør der skal-krav er de viktigste. Ved fravik fra vegnormalen skal konsekvensene vurderes. Krav og anbefalinger Håndbok N100 skiller mellom utformingskrav for veger og gater (del B og C). Utforming av en veg eller gate avhenger av stedlige forhold i kombinasjon med funksjon og hastighetsnivå. Krav til kryssutforming, utforming av holdeplasser, løsninger for gående og syklende, belysning osv. er samlet i del D og gjelder både gater og veger. Fylkesvegene i Hedmark er klassifisert i funksjonsklasse B E (regionale og lokale hovedveger, lokale samle- og atkomstveger) og inngår i dimensjoneringsklassene for gater, øvrige hovedveger og lokale veger. Øvrige hovedveger med ÅDT > 4000 og fartsgrense 80 km/t skal utformes som nasjonal hovedveg. Endringer i krav til nasjonale hovedveger kan derfor også være av betydning for utbygging og utbedring av fylkesveg. Gater Gater er vanligvis knyttet til byer og tettsteder. Typisk blir en gate definert av fasaderekker eller vegger i form av trerekker. Som regel vil en gate betjene flere ulike trafikantgrupper. Gater kan være spesialiserte for utvalgte trafikantgrupper eller de kan ha blandet funksjon. Gater med blandet funksjon krever et lavt fartsnivå (30 40 km/t). Typisk vil gater ha mer rettlinjet og strammere geometri enn veger, med flere kryssinger og fortau med kantstein. Håndbok 100 gir krav og anbefalinger til bygging av nye gater og for omregulering / ombygging av eksisterende gater og gatenett i del B. Revidert håndbok inneholder ingen større endringer, men beskriver standardkrav til ulike elementer i et gatetverrsnitt. Det er foreslått ny standard for midtstilt plassering av kollektivfelt og endret bredde på sykkelfelt. Veger En veg er en transportåre som primært ligger utenfor tettstedene. Utformingen er tilpasset fart, trafikkmengde, dimensjonerende trafikant/kjøretøy og landskapet/topografien. Begrepet veg dekker et bredt spekter av ferdselsårer, fra gang/sykkelveger til store motorveger. Kjøredynamiske forhold og terrengforholdene setter premisser for vegens utforming. Veger med liten trafikkmengde og lav fart kan ha blandet trafikk. I del C beskrives krav og anbefalinger for de ulike dimensjoneringsklassene. Vegsystemet deles i nasjonale hovedveger (H), øvrige hovedveger (Hø) og lokale offentlige veger. Nasjonale hovedveger utgjør det overordnede nasjonale vegsystemet, og knytter sammen landsdeler og regioner, og forbinder Norge med utlandet. Samtidig har de nasjonale hovedvegene viktige regionale og lokale funksjoner.

6 Øvrige hovedveger har som primæroppgave å dekke behovet for transport mellom distrikter, områder, byer og bydeler. Lokale offentlige veger er veger med blandet transport- og adkomstfunksjon. Vegene kan være viktige interne veger i bygda eller veger fra bygd til bygd. Terreng og bebyggelse vil ofte påvirke vegens plassering og utforming. Håndbok N100 angir krav til tverrprofil, oppmerking, evt. midtdeler, kurvatur, forbikjøringsfelt, kryssløsninger, avkjørsler, løsninger for gående og syklende, kollektivanlegg, belysning, sideanlegg, fri høyde, bruer og tuneller, samt til dimensjonerende kjøretøy. Utformingskravene i de ulike dimensjoneringsklassene har fartsgrense og ÅDT som inngangsparametere. I tabellen under er dimensjoneringsklasse og et utvalg av standarder beskrevet. Dimensjoneringsklasse H1 H2 H3 ÅDT < Fartsgrense (km/t) 80 (90) Vegbredde (m) m/skulder 9 1) 12,5 23 2) 2 eller 4-feltsveg 2 felt, forsterket 2 felt, midtdeler/ 4 felt, midtdeler/ midtrekkverk Midtoppmerking/midtrekkverk midtoppmerking midtrekkverk Belysning Punktbelysning Bør belyses Belysning av kryss. Vegen belyses ved ÅDT> Gående og syklende Tilbud skal synliggjøres i overordnet plan. Parallell gang/sykkelveg eller på lokal veg. 1) For veger med liten trafikk kan vegbredden reduseres ved bygging i sårbart og/eller kostbart terreng. 2) I sårbart/kostbart terreng bør skulderbredde reduseres fra 2,75 til 2 m når ÅDT < Tabell 1 Dimensjoneringsklasser og et utvalg av standarder for nasjonale hovedveger Alle nasjonale hovedveger skal dimensjoneres for modulvogntog. Dimensjoneringsklasse Hø1 Hø2 Lokale veger ÅDT < (< 500) < < Fartsgrense (km/t) eller 60 Vegbredde (m) m/skulder 7,5 1) (4,5) 7,5 7,5 1) eller 4,5 2) 1 eller 2-feltsveg 2 (1) felt 2 eller 1 felt Belysning Punktbelysning Belyses ved Ingen krav Gående og syklende ÅDT > Skal ha et tilbud. Via lokal veg, gang/ sykkelveg eller utvidet vegskulder. Gang/sykkelveg hvis ÅDT > og over 50 g/s, evt. utvidet vegskulder. 1) Vegbredden kan reduseres ved bygging i sårbart og/eller kostbart terreng. 2) Øvrige lokalveger med ÅDT < 300 skal ha vegbredde 3,5 4,5 m Tabell 2 Dimensjoneringsklasse og et utvalg av standarder for øvrige hovedveger og lokale veger Øvrige hovedveger skal dimensjoneres for vogntog eller modulvogntog. Dette skal avklares i overordnet plan. Lokale veger dimensjoneres for vogntog eller lastebiler etter en vurdering av virksomhetene som knytter seg til vegen.

7 I utgangspunktet definerer vegnormalene en standard som tilfredsstiller målene en har satt for utbygging av nye veger. Det er ikke realistisk å oppnå en slik standard på hele vegnettet. Ulike utbedringstiltak med en definert utbedringsstandard vil ofte være mer realistisk og hensiktsmessig å gjennomføre. Det er derfor utviklet en utbedringsstandard for enkelte dimensjoneringsklasser med reduserte krav til geometri, fremkommelighet og sikkerhetsstandard. Hvilke strekninger som bygges etter standarden for nye veger og hvilke strekninger som utbedres til standard for utbedring av eksisterende veg skal avklares gjennom overordnet planlegging tidlig i planprosessen. Ved utbedring av lokale veger kan noen standardkomponenter utbedres, mens andre komponenter ikke endres. Som eksempel kan det være aktuelt å utbedre drenering, forsterkning, siktrydding og nytt dekke, mens bredde, linjeføring og stigning beholdes. I slike prosjekter er det særlig viktig at vegens forløp står klart fram og at endringer i standard unngås evt. ikke kommer overraskende. Veg- og gateelementer Standarder og krav til blant annet kryss, avkjørsler, løsninger for gående og syklende, holdeplasser og belysning er beskrevet i et eget temakapittel, hvor blant annet siktkrav og fremkommelighet er avgjørende for de kravene som stilles. Vurderinger Håndbok N100 Veg- og gateutforming gir krav og anbefalinger Hedmark fylkeskommune i hovedsak legger til grunn for utforming og utbedring av fylkesvegnettet. Handlingsprogram for fylkesveger utarbeides med utgangspunkt i gjeldende håndbøker fra Statens vegvesen. Minimumsstandarder for vegutbedringer er beskrevet i handlingsprogrammet og fraviker i noen grad håndbøkene. Det er viktig at alle fravik fra vegnormalene synliggjøres på en god måte i det kommende handlingsprogrammet, da det gjennom et politisk vedtak av handlingsprogrammet også foretas nødvendig fraviksbehandling. Siden fylkeskommunen selv har myndighet til å fravike vegnormalene for fylkesvegnettet, vil endringer i håndbok N100 ikke få avgjørende betydning for investeringer og utbedringer av fylkesvegnettet. God dialog med Statens vegvesen er viktig ved planlegging av tiltak. Fylkesrådet vil likevel peke på at Håndbok N 100 Veg- og gateutforming må utformes med krav som sikrer nødvendig trafikksikkerhet og fremkommelighet både på europaveger, riksveger, fylkesveger og kommunale veger. Krav til vegens standard må bygge opp under Statens vegvesens nullvisjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skade. Det er viktig at håndboken stiller krav som sørger for at blant annet vegbredde, skulderbredde og eventuell midtdeler/ midtrekkverk, samt belysning og kryssløsninger gir optimal trafikksikkerhet og fremkommelighet og at fartsgrensen tilpasses vegens dimensjonering og standard. Fylkeskommunen har stort fokus på utbedring av fylkesvegnettet, og Fylkesrådet vil derfor påpeke viktigheten av at utbedringsstandard for alle dimensjoneringsklasser synliggjøres på en god måte i håndboken. Flere fylkesveger er lokale hovedveger med stor trafikk, og noen av disse går inn til byer og tettsteder. Håndboken angir svært ulike standarder for gater og veger, og det er viktig at håndboken gir tydelig krav og anbefalinger for hvordan innfartsårer, som kan ha en glidende overgang mellom gate og veg, skal dimensjoneres.

8 Angående spørsmål stilt i høringsbrev om vurderinger rundt behov for en firefeltsveg med lavere fartsgrense enn 110 km/t når ÅDT > for å redusere kostnader og inngrep, mener fylkesrådet at behovet for dette kun må realiseres dersom dette ikke går på bekostning av trafikksikkerheten. Angående spørsmål om behov for en smal firefeltsveg som et alternativ til vanlig 2/3-feltsveg mener fylkesrådet at dette ikke er hensiktsmessig dersom konsekvensene ved dette blant annet er risiko for dårligere trafikksikkerhet, høyere kostnader og økt arealinngrep, slik det er beskrevet i høringsbrevet. Konklusjon Hedmark fylkeskommune har følgende kommentarer til høring på håndbok N100 Veg- og gateutforming: Generelle kommentarer: a. Håndbok N 100 Veg- og gateutforming må utformes med krav som sikrer nødvendig trafikksikkerhet og fremkommelighet både på europaveger, riksveger, fylkesveger og kommunale veger. Krav til vegens standard må bygge opp under Statens vegvesens nullvisjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skade. Det er viktig at håndboken stiller krav som sørger for at blant annet vegbredde, skulderbredde og eventuell midtdeler/ midtrekkverk, samt belysning og kryssløsninger gir optimal trafikksikkerhet og fremkommelighet og at fartsgrensen tilpasses vegens dimensjonering og standard. b. Fylkeskommunen har stort fokus på utbedring av fylkesvegnettet, og Fylkesrådet vil derfor påpeke viktigheten av at utbedringsstandard for alle dimensjoneringsklasser synliggjøres på en god måte i håndboken. c. Flere fylkesveger er lokale hovedveger med stor trafikk, og flere av disse går inn til byer og tettsteder. Håndboken angir svært ulike standarder for gater og veger, og det er viktig at håndboken gir tydelig krav og anbefalinger for hvordan innfartsårer, som kan ha en glidende overgang mellom gate og veg, skal dimensjoneres. Svar på spørsmål i høringsbrev: d. Angående spørsmål om vurderinger rundt behov for en firefeltsveg med lavere fartsgrense enn 110 km/t når ÅDT > mener Hedmark fylkeskommune at dette kun må realiseres dersom dette ikke går på bekostning av trafikksikkerheten. e. Angående spørsmål om behov for en smal firefeltsveg som et alternativ til vanlig 2/3- feltsveg mener Hedmark fylkeskommune at dette ikke er hensiktsmessig dersom konsekvensene ved dette blant annet er risiko for dårligere trafikksikkerhet, høyere kostnader og økt arealinngrep, slik det er beskrevet i høringsbrevet.