Vi legger til grunn flg tverrsnitt for kjøreveg (figur D.2) - og g/s-veg (figur C.52) - se kopi av 2 sider fra håndbok 017:

Transkript

1 Tverrsnitt Rv 834 med g/s-veg file://n:\teknisk\komtek\prosjekt\ _hovedvannverk Nordsida\Planleggin... Page 1 of Hei - viser til møter! Husker ikke hva vi avtalte angående tilbakemelding på tverrsnitt, men jeg gir med dette et innspill til diskusjon: Vi legger til grunn flg tverrsnitt for kjøreveg (figur D.2) - og g/s-veg (figur C.52) - se kopi av 2 sider fra håndbok 017: <<145_168_Hb017_web[1].pdf>> Mellom veg og g/s-veg planlegges grøft i 3 meters bredde mellom skulder veg og skulder g/s-veg. Grøftebredder mellom vegskulder og fjellskjæring - og g/s-vegskulder og fjellskjæring vil variere avhengig av høyde på skjæringa. Se figur i vedlagte kopi av 3 sider fra håndbok 018. Grøftebredder ellers - se side <<52_67_68_hb_018[1].pdf>> Reguleringsbredde - som en regel eier vegvesenet minimum 3 meter fra skulder (ved "normal" grøft), hvis grøft/fylling er bredere enn 3 meter, regulerer vi 1 meter fra grøftekant/fyllingsfot/skjæringstopp. Med hilsen Toril Barthel Seksjon: Plan og byggherre - Salten distrikt Postadresse: Statens vegvesen Region nord, Dreyfushammarn 31, 8002 BODØ Telefon: Mobil: e-post: mailto:toril.barthel@vegvesen.no e-post: mailto:firmapost-nord@vegvesen.no

2 145 C.3.6 Løsninger for gående og syklende Tilrettelegging for gående og syklende inngår som en del av overordnet plan, slik at løsningene for gang- og sykkeltrafikken er tilpasset trafikkforholdene. C Gang- og sykkelløsninger Gang- og sykkelveg og sykkelveg med fortau bør bygges med bredder som vist i tabell C.32. Breddene gjelder asfaltert flate, skuldre kommer i tillegg. Antall gående og syklende gjelder for maksimaltimen i et normaldøgn. Tabell C.32: Minimumsbredder for gang- og sykkelveger, eksklusive skuldre (mål i m) Gående pr. time Syklende pr. time > Gang- og sykkelveg = 3 Sykkelveg = Fortau = 2 > 300 Sykkelveg = 3 Sykkelveg = 3 Fortau = 2 Sykkelveg = 3 Fortau = 2 Gang- og sykkelveg bør bygges med tverrprofil som vist i figur C.52. Figur C.52: Bredde gang- og sykkelveg (mål i m)

3 168 Figur D.2: Tverrprofil ved utbedring av andre hovedveger 6,5 m bredde, ÅDT og fartsgrense 80 km/t (mål i m) Horisontal- og vertikalkurvatur Minste horisontalkurveradius skal være 150 m. Som veiledende krav til horisontalkurvatur, sikt og overhøyde ved utbedring av stamveger og øvrige hovedveger brukes verdiene i henholdsvis tabell C.12 (dimensjoneringsklasse H1) og tabell C.13 (dimensjoneringsklasse H2). Utover siktkravene er det ingen krav til vertikalkurvatur. Vertikalkurvaturen tilpasses i størst mulig grad til eksisterende veg. Kryss Kryss skal bygges som T-kryss eller rundkjøring. Kryss skal utbedres i henhold til krav i del C. Ved T-kryss kan det bygges passeringslomme istedenfor full kanalisering. Avkjørsler Antall avkjørsler begrenses. Avkjørsler på eksisterende veg utbedres som beskrevet i håndbok 263 Geometrisk utforming av veg- og gatekryss. Løsninger for gående og syklende Det tilrettelegges for gående og syklende der det er potensiale for gang-/sykkeltrafikk. Utvidelse av skuldrene til 1,5 m på hver side er en akseptabel løsning der forholdene ligger til rette for det. Kollektivanlegg Holdeplasser utformes i samsvar med kapittel C.3.7.

4 Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger Anleggstrafikk kan føre til nedknusing og forurensning av materialene. Fjerning av de øverste cm av planum kan da være nødvendig. Vedrørende krav til rekkverk og rekkverknorm, se Håndbok 017, del C (Ref. 1) og Håndbok 231 Rekkverk (Ref. 11). Figur Redusert skjæringsprofil med tilbakefylling mot fjell (etter Håndbok 235 Stamvegutforming, pkt. 3.2, se Ref. 25). Dypsprengningsnivå og helning er vist. Ved høyere skjæringer enn 9-10 m der man har dårlig fjell, mye vann, mye snø og ÅDT 5000, bør man utvide grøftebredden med minimum 1 m. Ved tilbakefylling mot skjæringsvegg bør fyllingsskråningen ligge i intervallet 1:4 til 1:2, se Håndbok 235 Stamvegutforming (Ref. 25). Helning av skjæringsskråning i fjell bør avpasses etter de geologiske forholdene. Spesielt bør følgende forhold vurderes: bergartstype oppsprekking grunnvannsforhold Vanligvis benyttes helning 10:1. Der det er fare for steinnedfall, men ikke større glidninger og skred, kan skjæringen utføres loddrett og med fanggrøft for oppfanging av nedfall. Ut fra geologisk vurdering dimensjoneres fanggrøft i henhold til figur Der dette vanskelig lar seg gjennomføre, skal andre sikringstiltak vurderes. 225 Her er normalprofilet fraveket pga. behov for fanggrøft. Grøftas utforming og dybde medfører krav til rekkverk, armert fangmur eller lignende, i henhold til håndbok 235 Stamvegutforming (Ref. 25). Figur Dimensjonering av fanggrøft for steinsprang (når fjellskjæringen ikke sikres på annen måte) Mindre fjellskjæringer (< 20 m lengde) eller mindre fjellpartier i jordskjæring bør gis samme helning som tilstøtende jordskjæring. Dette vurderes i forhold til vegtype, trafikksikkerhet og estetikk. 52 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005

5 Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger Figur angir bratteste skråningshelning avhengig av jordart, geometri og topografi. Ved lagdelt og/eller vannmettet finsand/silt skal skråningshelningen vurderes spesielt. Profilet skal da vurderes i sammenheng med sikringstiltak. Stabilitet mot dyperegående glidninger i leire og silt skal undersøkes. Uansett dekketype på ferdig veg skal planum gis et tverrfall på min. 3 %. For å sikre god avrenning og bæreevne på vannømfintlige og bløte materialer i planum bør tverrfallet økes til 6 %. Det er viktig å unngå lommer i trauet der det kan bli stående vann. I en veg som ikke gis frostsikker overbygning, skal det i overgang mellom telefarlig og ikke telefarlig grunn bygges en utkiling av telesikre masser, se punkt Ved overgangen mellom skjæring og fylling i telefarlig jord skal utkilingen utføres med det materialet fyllingen er bygget opp av. Se figur En slik utforming bidrar også til å redusere ujevnhetene i overgangen fra jordskjæring til fylling som følge av setninger i fyllingen. Største skråningshelning (h : l) Grunnforhold Med spesielle overflatetiltak Stein 1:1,5 1:1,25 Grus 1:2 1:1,5 Sand C u 5 1:2 1:1,5 Finsand/silt tørr 1:3 1:2 lagdelt 1) 1) vannmettet 1) 1) Leire skjæringsdybde 0-10 m 1:3 1:2 2) skjæringsdybde > 10 m 1:3 2) h l 1) Ved lagdelt og/eller vannmettet finsand/silt bør skråningshelning vurderes spesielt. Profilet skal da vurderes i sammenheng med sikringstiltak. 2) Stabilitet mot dyperegående glidninger skal undersøkes. Figur Største skråningshelning for skjæring Håndbok 018 Vegbygging - Januar

6 Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger 242. forts. Med grøftebredde (b) menes her bredde av grøfteskråning mot veg. Grøfter Med dyp sidegrøft (åpen drenering), skal profilet utformes som vist på figur Bredden (b), ved dyp sidegrøft, bestemmes avhengig av krav til grøftedybde (minimum 0,35 m under vegoverbygningen) og av skråningshelningen. Tykkelse på vegoverbygning Nødvendig bredde 1) h (m) b (m) 0,15 1,0 0,25 1,2 0,50 1,7 0,70 2,1 1,00 2) 2,7 1) Åpne sidegrøfter er en lite aktuell løsning i tett bebyggelse. 2) For tykkere vegoverbygning kan lukket drenering være en løsning. Figur Min. bredde (b), ved dyp sidegrøft, avhengig av overbygningstykkelse (h) Med grunn sidegrøft (lukket drenering), skal profilet utformes som vist på figur Med hensyn til plassering av lukket drenering, se kap. 4. I noen tilfeller kan det vurderes å øke b opp mot 2,0 m av hensyn til snøsmelting, nedbør osv. Standardklasse Nødvendig bredde, b (m) 1) H 1,2 m (grøftedybde 0,30 m) S 1,0 m (grøftedybde 0,25 m) A 0,8 m (grøftedybde 0,20 m) GS 0,8 m (grøftedybde 0,20 m) 1) Åpne sidegrøfter er en lite aktuell løsning i tett bebyggelse. Figur Min. bredde (b) ved grunn sidegrøft 68 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005