TS revisjon av forprosjekt/reguleringsplan for parsell: Del av Fv 44 Mælagata, Amtmand Aalls gate og Gjerpens gate Februar 2014

Transkript

1 TS revisjon av forprosjekt/reguleringsplan for parsell: Del av Fv 44 Mælagata, Amtmand Aalls gate og Gjerpens gate Februar 2014 TS-revisjon for parsell: Del av Fv 44 Mælagata, Amtmand Aalls gate og Gjerpens gate Side 1

2 Trafikksikkerhetsrevisjon av forprosjekt/reguleringsplan for parsell: Del av Fv 44 Mælagata, Amtmand Aalls gate og Gjerpens gate 1. Innledning Revisjonen omfatter TS-revisjon av forprosjektet/reguleringsplanen datert, foreløpig , som viser utbedring/omlegging av veg og etablering av gang- og sykkelveg langs Fv 44 Mælagata Amtmand Aalls gate samt del av Gjerpensgate i Skien. 2. Revisjonens organisering Planansvarlig: Øyvind Søfteland Plan- og prosjektering, Region sør. Revisorer: Arve Trælandshei Vegavdeling Vest-Agder, seksjon for plan- og forvaltning. Kjell Stangborli Vegavdeling Vest-Agder, seksjon for plan- og forvaltning. 3. Revisjonsprosess Revisjonsgruppa har hatt ett møte, torsdag 23. januar I dette møtet informerte planansvarlig om prosjektet, planene og utfordringene man har jobbet med underveis. 4. Grunnlagsdokumenter for revisjonen Statens vegvesens håndbøker: Veg- og gateutforming 017 Geometrisk utforming av veg- og gatekryss 263 Sykkelhåndboka 233 Rekkverk og vegens sideområde 231 Trafikksikkerhetsrevisjoner og inspeksjoner Revisjonens plangrunnlag Forslag til forprosjekt/reguleringsplan, med følgende tegninger: C101, Plan og profiltegning, profil C102, Plan og profiltegning, profil C103, Plan og profiltegning, profil C104, Plan og profiltegning, profil C105, Plan og profiltegning, profil C106, Plan og profiltegning, profil F001 Normalprofil TS-revisjon for parsell: Del av Fv 44 Mælagata, Amtmand Aalls gate og Gjerpens gate Side 2

3 6. Definisjoner. Avvik: Som avvik menes mangel på oppfyllelse av spesifiserte brukskrav, dvs. mangel på oppfyllelse av vegnormalenes krav, eller andre lovfestede eller vedtatte krav, som vil kunne få vesentlige konsekvenser for trafikksikkerheten. Feil: Som feil menes manglende oppfyllelse av et tilsiktet brukskrav eller en rimelig forventning, innbefattet det som gjelder sikkerhet. Feil er mangel på samsvar med tiltenkt bruk. Dette innebærer for eksempel at et veganlegg som er i samsvar med vegnormalene og derfor ikke har avvik, likevel kan ha feil hvis det ikke fullt ut tilfredsstiller brukernes behov. Valg av for lav standard i forhold til tilstøtende vegnett eller dårlig tilpasning til eksisterende vegnett, kan være eksempler på feil som bør rettes på. Ugunstig lokalisering av et gangfelt i forhold til fotgjengernes gangmønster og målpunkter er et annet eksempel. Anmerkning/merknad: Anmerkning eller merknad brukes som betegnelse på forhold som kan dokumenteres er uheldig med hensyn på trafikksikkerhet, for eksempel faglig sett dårlige løsninger eller valg, men som ikke er i strid med gjeldende normaler og retningslinjer. Ny kunnskap og erfaring som har kommet til etter at normalene ble skrevet, bør man kunne ta hensyn til. Normalens krav eller anbefalinger er heller ikke nødvendigvis optimale med hensyn på trafikksikkerhet. 7. Revisjonens resultater og kommentarer. 7.1 Generelle kommentarer. Vegklasser: Ut fra de foreliggende tegninger og beskrivelser er det uklart hvilken vegklasse som er valgt. Dette skaper usikkerhet i forhold til å bestemme en del parametere som skal ligge til grunn i løsningene. Eksempelvis gjelder dette for valg av fartsgrenser Trafikkskille mellom bilveg og gang- og sykkelveg: For veger med fartsgrense < 50 km/t er det ingen krav til trafikkdeler mellom veg og anlegg for gående og syklende. Med anlegg for gående og syklende menes gang- og sykkelveg, gangveg, sykkelveg eller sykkelveg med fortau. Der anlegg for gående og syklende går langs veg med fartsgrense 50 eller 60 km/t bør det være en trafikkdeler på minst 1,5 m mellom veg og anlegg for gående og syklende (vegkant til vegkant). Se figur TS-revisjon for parsell: Del av Fv 44 Mælagata, Amtmand Aalls gate og Gjerpens gate Side 3

4 Figur Minste trafikkskille uten rekkverk mellom bilveg og gang- og sykkelveg. Når gang- og sykkelvegen ligger lavere enn 1,0 m under vegbanen, skal rekkverk settes opp dersom skråningen fra vegbanen til gang- og sykkelvegen er brattere enn 1:4. Frisiktkrav kryss/avkjørsler: Siktkrav i forbindelse med kryss og avkjørsler er beskrevet i Hb.017 og Hb.233. Sikt mellom gang- og sykkelveg/sykkelveg og veg der syklende har vikeplikt skal være i henhold til figur Sikt mellom gang- og sykkelveg /sykkelveg og avkjørsel skal være i henhold til figur TS-revisjon for parsell: Del av Fv 44 Mælagata, Amtmand Aalls gate og Gjerpens gate Side 4

5 Stoppsikt (Ls) for syklende skal være i henhold til figur Figur 4.23: Stoppsikt (Ls) for syklende avhengig av type nett, omgivelser og stigningsgrad Det er stoppsikten ved fall (negativ verdi for stigningsgrad i Figur 4.23) som er dimensjonerende. Ved fall over 5 % skal stoppsikt for 5 % benyttes. Krav i forbindelse med sidehindre langs gang- og sykkelveg: I følge Hb.231 Rekkverk og vegens sideområde. pkt Rekkverk for gående og syklende. Følgende faremomenter bør sikres med rekkverk dersom de ligger innenfor en avstand av 1,5 m fra gang- og sykkelvegen: høye og bratte skråninger brattere enn 1:3 og høyere enn 2 m stup brattere enn 1:1,5 og høyere enn 1 m elver og vann der vanndybden er over 0,5 m ved høyvann bergskjæringer med farlige utstikkende partier andre faremomenter, etter en nærmere vurdering hvor lokale forhold kan tilsi rekkverk. TS-revisjon for parsell: Del av Fv 44 Mælagata, Amtmand Aalls gate og Gjerpens gate Side 5

6 7.2 Spesielle kommentarer. Geometrikrav. Minimum horisontalradius for gang- og sykkelveg. Minste horisontalkurveradius bør være 40 m i følge Hb. 017 kap. E.2.2 Geometrikrav. Foreslått løsning viser er horisontalkurvatur for gang- og sykkelvegen som er mindre enn 40 m. Geometrikrav. Maksimal stigning på gang- og sykkelveg. Krav til stigning bør tilfredsstilles i henhold til Hb 017 tabell E.8. Maksimal stigning er avhengig av stigningens lengde. Stigning på gang- sykkelveg ved ca. profil er for stor. Holdeplass for buss: Krav i forbindelse med holdeplass for buss er beskrevet i Hb.017 kap. D2 Utformingskrav. Holdeplasser skal utformes som kantstopp eller busslomme (med eller uten refuge). Krav til stigning er gitt for hver dimensjoneringsklasse. For dimensjoneringsklasse U- H2 60 vil maksimal stigning være 5 %. Holdeplassen som er tenkt ved profil 1025 vil ligge i en stigning på 6.5 %. Krav til horisontalkurvatur på fylkesvegen: Dersom utbedringsstandard U-H2 60 legges til grunn, er minimumskravet til horisontalkurvatur for fylkesvegen er R=100. Hb.017 kap. D2 Utformingskrav. Planforslaget viser en horisontalkurvatur ved ca. profil 900 og 1850 på henholdsvis R=65 og R=30. TS-revisjon for parsell: Del av Fv 44 Mælagata, Amtmand Aalls gate og Gjerpens gate Side 6

7 Kryss Mælagata/Peterborgsvegen. Linjeføring. Vegen bør tilknyttes primærvegen med tilnærmet rett vinkel. Vinkler mindre enn 70 og større enn 110 grader bør unngås. Hb.017. pkt. E Planforslaget viser en løsning med en vinkel på mindre enn 70 grader. Kryssområdet Amtmand Aalls gt. Gjerpensgt. Det er en del uavklarte forhold knyttet til kryssområdet. Dette gjelder fortau NØ for krysset, plassering av eventuelt krysningspunkt i Amtmand Aalls gt. mellom fortau og gang- og sykkelveg, utnytting av Rom Eiendom/Jerbaneverkets område. Her kan det bl.a. være aktuelt å regulere for frisikt, alt etter hvilke løsninger som blir valgt. Det er heller ikke avklart eventuelt behov for venstresvingefelt i Rektor Ørns gt. øst for krysset, jfr. Hb Venstresvingfelt 8. Sluttbemerkning. I henhold til håndbok 222 forutsetter revisjonsgruppa at de påpekte forholdene blir vurdert og tatt stilling til. Det er ønskelig at revisjonsgruppa får en skriftlig tilbakemelding med resultatet av denne vurderingen. Kristiansand 4. februar Arve Trælandshei Kjell Stangborli TS-revisjon for parsell: Del av Fv 44 Mælagata, Amtmand Aalls gate og Gjerpens gate Side 7