Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /09 Utvalg for tekniske saker Formannskapet

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : : E: Q10 &00 : Åge Jensen : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /09 Utvalg for tekniske saker Formannskapet /09 51/09 RETNINGSLINJER FOR ANLEGGELSE AV FARTSHUMPER I SANDNES KOMMUNE SAKEN GJELDER Det er mange søknader om å anlegge fartshumper i Sandnes kommune og det er nødvendig med klare retningslinjer for å få til en forutsigbar behandling. Statens vegvesen sin håndbok Fartsdempende tiltak ble siste gang revidert i oktober Håndbok 017 Veg og gateutforming ble siste gang revidert i Sandnes kommune sine retningslinjer for anleggelse av fartshumper er ikke revidert siden Det er ønskelig med en revisjon slik at retningslinjene i Sandnes kommune harmonerer med gjeldende utgave av håndbok 072 og håndbok 017. Vegholder (Sandnes kommune) står fritt til å anlegge fartsdempende tiltak og til å utarbeide egne retningslinjer for slike. Det er naturlig å bruke håndbok 072 også som retningsgivende for Sandnes kommune sine retningslinjer. TIDLIGERE BEHANDLING Retningslinjer som i dag anvendes for anleggelse av fartshumper i Sandnes kommune ble vedtatt av teknisk styre i møte , utvalgsaksnr. 197/98, se vedlegg. BAKGRUNN FOR SAKEN Gjeldende retningslinjer og vurdering slik de ble vedtatt i utvalgsaksnr. 159/98: Fartsdempende tiltak i boligområder er dessverre et nødvendig tiltak i mange boligfelt for at bilistene skal holde et forsvarlig fartsnivå. I Sandnes er det kun nedsatt hastighet og fartshumper som benyttes i etablerte boligfelt. Andre tiltak som innsnevringer, blomsterkasser, fartshumper og lignende benyttes ikke. Disse tiltakene er ofte mer kostbare å etablere, og krever mye mer vedlikehold. Dessuten vil enkelte av tiltakene gi mindre effekt enn fartshumper. Fartshumper vil i de fleste tilfeller redusere hastigheten til tillatt nivå, dvs 30 km/t i boligområder. Fartshumper er ofte omstridt, og det er derfor viktig at byplansjefen bruker faglige vurderinger og retningslinjer for om det bør anlegges fartshumper eller ikke. Som veileder benytter byplansjefen Statens vegvesen sine kriterier omtalt i håndbok 072 Fartsdempende tiltak i boligområder, og i vegnormal 017 Veg og gateutforming. Kriteriene er: Der hvor rettstrekningene i området er lengre enn 150 meter. Som rettstrekning regnes også kurver som er slakere enn R=100 meter. Der hvor området er belastet med gjennomgangstrafikk. Der hvor fartsnivået av andre årsaker er for høyt, dvs 15 % av trafikantene overskrider 40 km/t. Gjennomsnittlig hastighet bør ikke overskride 30 km/t. På vei med brattere stigning enn 1:10 benyttes ikke fartshumper, da dette kan gi problemer på vinterføre. Side 1 av 6

2 ANBEFALINGER FRA STATENS VEGVESEN Utdrag fra Statens vegvesen håndbok Fartsdempende tiltak - sammendrag av anbefalinger: Valg av type tiltak bør skje ut fra en vurdering av trafikkforhold, vegtekniske forhold og hensyn til omgivelsene. Fartsnivået er sentralt med hensyn til å avklare behovet for tiltak, og fartsmålinger bør gjennomføres, i det minste på hoved- og samleveger. Humper er et naturlig førstevalg i de fleste tilfeller. Bakgrunnen for dette er at tiltaket har vist seg mest effektivt samtidig som det er relativt billig. Problemer med rystelser på grunn av vanskelige grunnforhold, sterke stigninger og krapp vertikalkurvatur er forhold som kan gjøre det ønskelig å velge andre tiltak enn humper. Selv om en i utgangspunktet åpner for å bruke humper på traseer med busstrafikk, annen tungtrafikk og utrykningskjøretøy, kan hensyn til disse også gjøre det aktuelt å velge andre tiltak enn humper. Fysiske tiltak som kan være aktuelle som alternativ til humper, er i første rekke innsnevring og sideforskyvning, gjerne i kombinasjon. Plassering av fartsdempende tiltak bør skje slik at de i minst mulig grad kommer overraskende på trafikantene, gir jevnest mulig, men lavest fartsnivå der det er viktigst, og slik at de gir minst mulig ulemper for busstrafikk og omgivelser. ANLEGG AV HUMPER Grunnlag for utforming av humper er at 85% av førerne av lette kjøretøy skal velge å holde en fart lik fartsgrensen eller lavere ved passering av humpen. Utformingen bør være slik at ubehaget ved å passere humpen øker med økende fart. Humper dimensjonert for en fart 10 km/t høyere enn fartsgrensen kan vurderes i sterke stigninger, ved knapp vertikalkurvatur og på veger med stor busstrafikk. Plassering av humper bør skje så tett at kjøretøyene holder noenlunde jevn fart mellom humpene. Avstanden bør være ca. 75, 100 og 150 m for fartsgrense henholdsvis 30, 40 og 50 km/t. Humper i busstraseer kan med fordel plasseres nær holdeplasser, hvor bussene holder lav fart uansett. Ellers kan blant annet hensyn til rystelser, støyforhold, parkering, vannavrenning og avkjørsler påvirke plassering av humper. Fra vedlegg til håndbok 072: NA-rundskriv 05/17: KRITERIER FOR BRUK AV FYSISKE FARTSDEMPENDE TILTAK Forutsetningen for fartsgrensekriteriene er at fartsgrensene skal etterleves i akseptabel grad. Erfaring viser at dette ofte ikke er tilfelle ved fartsgrenser lavere enn 50 km/t. I utgangspunktet bør det derfor anvendes fartsdempende tiltak der hvor skiltet fartsgrense 30 eller 40 km/t (og eventuelt 50 km/t) ikke kan forventes å ha tilstrekkelig virkning, eller der fartsmålinger viser at det er behov for fartsdempende tiltak. Fartsdempende tiltak skal utformes slik at de samsvarer med fartsgrensen. I praksis anvendes som regel en eller annen form for humper. Andre typer tiltak kan være aktuelle i spesielle tilfeller. For utforming av fysiske fartsdempende tiltak vises til håndbok 072, Fartsdempende tiltak. Fartsdempende tiltak basert på erfaring Ved fartsgrense 30 km/t og ofte ved 40 km/t er det i utgangspunktet nødvendig med fartsdempende tiltak. Om ønskelig kan fartsdempende tiltak anlegges uten at det gjennomføres fartsmålinger. Erfaring har vist at fartsdempende tiltak ofte er nødvendig der hvor rettstrekninger eller avstanden mellom vegkryss (uten vikepliktregulering) er lengre enn 150 m. Som rettstrekning regnes også kurver med radius større enn 100 m. Fartsdempende tiltak basert på fartsmålinger Side 2 av 6

3 Fartsmålinger benyttes for å få et sikrere grunnlag for å avklare om det bør anlegges fartsdempende tiltak enn vurderinger basert på erfaring. Selv om resultater av fartsmålinger ikke skulle tilsi at det bør anlegges fartsdempende tiltak, kan det likevel anlegges slike dersom en ønsker det, for eksempel av hensyn til trygghetsfølelse eller hvis det forekommer relativt få, men store fartsovertredelser. En kan således si at hovedformålet med fartsmålinger er å avklare hvor det ikke er nødvendig å anlegge fartsdempende tiltak dersom en ikke ønsker slike. Når fartsgrensen er fastsatt etter kriteriene foran, vil det oppstå to hovedalternativer, avhengig om tidligere fartsgrense beholdes, eller om tidligere fartsgrense settes ned. Tidligere fartsgrense beholdes 50 km/t beholdes Normalt brukes ikke fartsdempende tiltak ved fartsgrense 50 km/t. Slike tiltak kan imidlertid vurderes i spesielle tilfeller, for eksempel hvis fartsgrensen brytes i særlig stor grad. 40 km/t beholdes 30 km/t beholdes Tidligere fartsgrense settes ned Erfaring viser at hvis fartsnivået er for høyt før fartsgrensen settes ned, er det ikke tilstrekkelig bare å skilte ned fartsgrensen. Det anbefales derfor å anlegge fartsdempende tiltak samtidig med nedskiltingen dersom de nedenstående kriterier oppfylles. Imidlertid åpnes det for å først sette ned fartsgrensen og måle fartsnivået etterpå, dersom en mener at nedskilting kan være tilstrekkelig. I så fall skal fartsnivået måles og eventuelle nødvendige fartsdempende tiltak i henhold til kriteriene i avsnittet fartsgrense beholdes anlegges senest ett år etter at fartsgrensen er satt ned. 50 km/t skiltes ned til 40 km/t (målt fart) overskrider 50 km/t i førsituasjonen. (målt fart) overskrider 50 km/t i førsituasjonen. 50 km/t skiltes ned til 30 km/t 40 km/t skiltes ned til 30 km/t Side 3 av 6

4 FARTSGRENSE OG FARTSDEMPENDE TILTAK VED BARNESKOLER Enkelte barneskoler ligger ut mot gater eller veger på en slik måte at et stort antall barn må krysse vegen hver gang de skal til eller kommer fra skolen. I slike tilfeller skal fartsgrensen være 30 km/t forbi skolen, og det skal anlegges fartsdempende tiltak i form av humper eller opphøyde gangfelt. Med dette som grunnlag blir det to alternativer: Dersom fartsgrensen på forhånd er 30 km/t, trengs ikke ny fartsgrense, men det er aktuelt å skilte for skole og fartsdempende tiltak. Normalt bør løsningen med spredt kryssing med humper foretrekkes, men valg av løsning vil kunne avhenge av de lokale forhold. Hvis fartsgrensen på forhånd er 40, 50 eller 60 km/t, er det nødvendig både å sette ned fartsgrensen forbi skolen og anlegge fartsdempende tiltak. De anbefalte løsninger skal anvendes på vegstrekninger med direkte inngang til skolen. På andre vegstrekninger nær barneskoler er det som regel tilstrekkelig å sikre skolebarns kryssing i konsentrerte punkt. Utenfor byer og tettsteder kan det være aktuelt med fartsgrense 40 km/t forbi barneskoler. BYPLANSJEFENS VURDERING Antall saker med søknad om fartshumper er økende. Fartshumper er fortsatt omstridt og det er mange klagesaker både for og i mot fartshumper. Det er ønskelig at vedtak om anleggelse av fartshumper kan gjøres med hjemmel i klare retningslinjer og at slike vedtak er endelige. Denne sak omhandler kun de fysiske retningslinjer som skal gjelde for anleggelse av fartshumper i boligområder og ikke saksbehandlingsrutiner. Det er ønskelig at trafikksikkerhetstiltak kan sees på i en større sammenheng og bakes inn i en overordnet trafikksikkerhetsplan. Ved å behandle alle søknader om fartshumper isolert mister en det overordnete målet og det er ikke sikkert en oppnår den best mulige effekten av anvendte midler. Dette er imidlertid et annet spørsmål og skal ikke tas standpunkt til i denne sak. Det en likevel må ha med i vurderingen er at anleggelse av fartshumper har en kostnad. Kostnaden for anleggelse av en fartshump er anslått til å være i gjennomsnitt ca kr ,-. Det er ikke bevilget egne midler for slike tiltak og kostnadene må belastes budsjettet for vegvedlikehold. Det er begrensete midler til rådighet og investeringer i trafikksikkerhet må prioriteres og vurderes opp mot hverandre for å oppnå best mulig effekt. Selv om byplansjefen vedtar ut fra faglige retningslinjer at fartshumper skal anlegges er det ikke gitt at det er tilgjengelige midler på budsjettet for å gjennomføre tiltaket. Retningslinjene i denne sak er tenkt å gjelde for eksisterende gater med fartsgrense 30 km/t. Fartsdempende tiltak i samleveger, hovedtraséer for buss, veger med stor tungtransport og andre veger med høyere fartsgrense enn 30 km/t må vurderes faglig med utgangspunkt i Statens vegvesen sine håndbøker 072 og 017. For nye reguleringsplaner er det tatt med et eget punkt i forslag til vedtak. Dersom vegnettet i reguleringsplanen har en utforming som tilsier bruk av fartsdempende tiltak i følge pkt. 1 og 2, skal det innarbeides krav til anleggelse av tiltak i reguleringsbestemmelsene. Forslaget til nye retningslinjer baserer seg på anbefalingene i håndbok 072. Side 4 av 6

5 Vedtak vedrørende anleggelse av fartsdempende tiltak er vedtak iht. forvaltningsloven 2 a) og kan ikke påklages iht. fvl. 28. Det har likevel innarbeidet seg en praksis der vedtak vedrørende fartsdempende tiltak kan bli påklaget og behandlet politisk iht. fvl. 28. Byplansjefen ønsker i denne sak å forenkle saksbehandlingen i saker vedrørende fartsdempende tiltak ved å få vedtatt klare retningslinjer for anleggelse av fartshumper i boligområder med fartsgrense 30 km/t. Transportplanseksjonen bruker mye ressurser på behandling av slike saker og på behandling av klager på vedtak. For å begrense ressursbruken og forenkle saksgangen foreslår byplansjefen at den innarbeidede praksis med å gi klageadgang på vedtak blir fjernet. Dette forslag medfører at vedtak som blir fattet i samsvar med disse retningslinjer blir endelige og uten klageadgang iht. fvl. 28. Alle vedtak vedrørende fartsdempende tiltak vil legges fram for utvalg for byutvikling som melding. Dersom det skulle komme opp saker av prinsipiell art foreslår byplansjefen at slike saker behandles politisk. Denne behandling bør ikke foregå som en behandling av en klage i en konkret sak. Det bør i slike tilfeller reises en egen sak for å avklare prinsipielle spørsmål i forbindelse med anleggelse av fartsdempende tiltak i Sandnes kommune. FORSLAG TIL NYE RETNINGSLINJER Disse retningslinjer gjelder for anleggelse av fartshumper i eksisterende boliggater med fartsgrense 30 km/t. Ved vurdering av om det skal anlegges fartshumper må det være et særlig fokus på områder der det samles mange gående, og spesielt barn, for eksempel ved skoler, barnehager, grøntområder, lekeplasser og forretninger. 1. Fartshumper kan anlegges der hvor rettstrekningene i området er lengre enn 150 meter. Som rettstrekning regnes også kurver som er slakere enn R=100 meter. 2. Fartshumper kan anlegges der hvor området er belastet med gjennomgangstrafikk. 3. Fartsmålinger er i utgangspunktet ikke nødvendig i boliggater med 30 km/t. Fartsmålinger kan brukes i tvilstilfeller for å finne ut om fartsnivået er slik at det er nødvendig å anlegge fartshumper. I boligområder skal fysiske fartsdempende tiltak anlegges dersom 15% av kjøretøyene (målt fart) overskrider fartsgrensen med mer enn 5 km/t. 4. Fartshumper skal ikke anlegges der hvor stigning på vegen er større enn 7%. Dette for å unngå problemer på vinterføre. 5. Fartshumper skal anlegges med innbyrdes avstand ca meter (30 km/t). Ellers kan blant annet hensyn til rystelser, støyforhold, parkering, belysning, vannavrenning og avkjørsler påvirke plassering av humper. 6. Hver enkelt hump skal markeres med oppmerking. KONKLUSJON Forslag til VEDTAK: 1. Formannskapet godkjenner nye retningslinjer for anleggelse av fartshumper i Sandnes kommune slik de fremkommer i saken, jmf. pkt. 1-6 over. 2. Disse retningslinjer skal legges til grunn ved behandling av saker som omhandler anleggelse av fartshumper i Sandnes kommune. 3. Vedtak i henhold til disse retningslinjer er endelig og kan ikke påklages. 4. For nye reguleringsplaner må det være et krav at hensynet til trafikksikkerhet blir ivaretatt i planen. Det skal innarbeides krav i reguleringsbestemmelsene om bruk av fartsdempende tiltak dersom vegnettet har en slik utforming som tilsier dette. Side 5 av 6

6 RÅDMANNEN I SANDNES, Per-Harald Nilsson kommunaldirektør Jan A. Bekkeheien byplansjef Vedlegg: TS sak 197/98 m/protokoll Kopi til: Statens vegvesen, Sør-Rogaland distrikt, Askedalen 4, 6863 Leikanger Side 6 av 6