Oppdragsgiver. Utkast til tiltak (av ) er forelagt Statens vegvesen for gjennomsyn. I utkast til tiltak var følgende løsninger foreslått:

Transkript

1 1 nr: DETALJREGULERING FOR LANDVIK PUKKVERK FORSLAG TIL DETALJPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK PÅ FV. 33 GJÆRBRØNDVEIEN, LANDVIK SKOLE Bakgrunn Forslag til detaljreguleringsplan for Landvik pukkverk var oppe til 1. gangs behandling i teknisk utvalg den Det følger av vedtaket at Før detaljreguleringsplanen legges ut til offentlig ettersyn må det foreligge en detaljplan for etablering av trafikksikker skolevei ved Landvik skole innenfor rammene av gjeldende reguleringsplan, og opparbeiding må sikres med rekkefølgebestemmelser. Grimstad kommune, Statens vegvesen og representanter for hadde møte den for å diskutere trafikksikkerhetstiltak forbi skolen. Stærk & co as har pva. utarbeidet et forslag til trafikksikkerhetstiltak forbi skolen. Hensikten med løsningene er å få ned fartsnivået og redusere antall tunge kjøretøy som velger å kjøre Gjærbrøndveien. Det er videre viktig å få opp oppmerksomheten hos bilistene slik at både faktisk og opplevd trafikksikkerhet i området øker. Grimstad kommune holder i egen regi på å utarbeide detaljplaner for nye bussholdeplasser. Holdeplassene planlegges i tråd med gjeldende reguleringsplan for området. Stærk & co as har vært i kontakt med Svein Flo vedr. pågående trafikksikkerhetsprosjekt ved skolen. et omfatter bussholdeplasser, opphøyd gangfelt og ekstra belysning ved krysningspunkt. Løsningene er i tråd med gjeldende reguleringsplan, og skal være ferdig prosjektert i sommer. Foreslåtte løsninger ventes ikke å komme i konflikt med pågående tiltak. Utkast til tiltak (av ) er forelagt Statens vegvesen for gjennomsyn. I utkast til tiltak var følgende løsninger foreslått: Gangfelt i fbm. krysningspunktet mellom bussholdeplassene. Tre humper; en i forbindelse med gangfeltet og en i hver ende av bussholdeplassene. Humpen i fbm. gangfeltet utformes som trapeshump med hvite betongblokker i opp- /nedrampingen. De to øvrige humpene utformes som modifiserte sirkelhumper. Intensivbelysning av gangfelt Droppsone i fbm. parkeringsplass for grav- og urnelunden. Statens vegvesen har kommet med følgende tilbakemelding på foreslåtte tiltak:

2 2 nr: Det ble avhold møte med representanter for Grimstad kommune, Statens vegvesen og Aust-Agder jernmalmgrube AS den der forslag til detaljplan datert ble gjennomgått. I møtet ble det besluttet å gjøre noen endringer av planen. Foreslåtte tiltak Forslag til tiltak er vurdert i forhold til Statens vegvesen sine håndbøker, herunder N100 Veg- og gateutforming, håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområder, håndbok V127 Gangfeltkriterier, håndbok V128 Fartsdempende tiltak, håndbok V160 Vegrekkverk og andre trafikksikkerhetstiltak håndbok 264 og Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning. Krav til universell utforming er ikke vurdert spesielt, men det legges til grunn at tiltakene utformes i tråd med håndbok V129 Universell utforming av veger og gater. Det er små høydeforskjeller i området og det bør være enkelt å tilfredsstille krav til universell utforming. Forslag til tiltak framkommer av vedlagte kart og er kommentert nedenfor. Gangfelt og krysningspunkt I reguleringsplanen er det lagt opp til krysningspunkt mellom bussholdeplassene. I følge Statens vegvesen sin håndbok V127 anbefales opphøyd gangfelt som sikringstiltak i 40 km/t, men det kan være behov for ytterligere sikringstiltak (eksempelvis innsnevring/fortausutvidelse, trafikkøy, fartsputer, kombinasjoner av tiltak, miljøgate) der spesielle forhold tilsier det. På veier med 30 km/t er gangfelt anbefalt på viktige kryssingssteder og som del av et gangveinett. Det foreslås gangfelt i fbm. krysningspunktet mellom bussholdeplassene. Det foreslås krysningspunkt med gangfelt i fbm. ny fartshump ved Landviktun (se tekst om humper nedenfor) Fartsgrense Fartsgrensen forbi skolen er i dag 40 km/t. Statens vegvesen ønsker fartsgrensen satt ned til 30 km/t. Dette samsvarer med reguleringsplanen for området. I følge NA-rundskriv 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder kan 30 km/t unntaksvis brukes på hoved- og samleveger i bolig- og sentrumsområder med stor aktivitet av gående og syklende og dårlig separering i forhold til motorisert trafikk. Det foreslås redusert fartsgrense fra 40 km/t til 30 km/t på strekningen som i dag har 40 km/t. Humper Det er i dag kombinert hump og gangfelt ved gangveien over til Prestegårdsskogen og Myråsen (krysset til Hippen) og kombinert hump og gangfelt mellom skolen og Landviktun. Det følger av håndbok V128 at humper er førstevalg for å få ned hastigheten på veien. I følge håndboken vil fartsnivået for tunge kjøretøy være km/t lavere enn for lette kjøretøy avhengig av type hump som velges. Dette tilsier at tunge kjøretøy vil kjøre i km/t ved en fartsgrense

3 3 nr: på 40 km/t og i km/t ved fartsgrense 30 km/t. Utformingen av humper tilpasses fartsgrensen på stedet. Håndbok V128 stiller krav om ca. 100 m mellom humper på vei med fartsgrense 40 km/t, og ca. 75 m mellom humpene gitt 30 km/t. I dette tilfellet foreslås det å plasseres en hump før/etter hver av bussholdeplassene og en i forbindelse med krysningspunktet mellom holdeplassene. Humpene må plasseres slik at bussen i sin helhet er ute på veien før den kjører over humpen. Dagens hump og gangfelt ved Landviktun utgår/flyttes vestover. Det er foreslått tre stk. modifiserte sirkelhumper. De modifiserte sirkelhumpene planlegges i hver ende av holdeplassene, og i forbindelse med krysningspunktet. Så lenge gangfeltet anlegges på en hump vurderes det ikke å være behov for rumlestriper. Det er humper på hver side av krysningspunktet mellom bussholdeplassene som reduserer hastigheten på trafikken. Krysningspunktet ved Landviktun blir liggende på en fartshump. Fartsgrensen er lav (30 km/t). Det foreslås tre humper; en i forbindelse med gangfeltet mellom holdeplassene og en i hver ende av bussholdeplassene. Vestre hump (ved Landviktun) får gangfelt. Humpene utformes som modifiserte sirkelhumper tilpasset fartsgrensen på stedet. I tillegg må eksisterende fartshump ved krysset til Hippen justeres for 30 km/t. Intensivbelysning Intensivbelysning er hovedprinsippet for belysning av gangfelt. Ved intensivbelysning skal gangfeltet og kryssende/ventende fotgjengere belyses intensivt med hvitt lys. Se prinsippskisse i fig. 1. Fig. 1. Prinsippskisse intensivbelysning. Det foreslås at gangfeltene skal intensivbelyses. Droppsone i fbm parkeringsplass ved grav- og urnelund Det er etter ønske fra Grimstad kommune gjort en vurdering av droppsone i forbindelse med I) regulert parkeringsplass for grav- og urnelunden (område PG-1) samt (II) droppsone i forbindelse med parkeringsplassene til Landviktun (se tekst nedenfor). Gjeldende reguleringsplan legger opp til droppsone i forbindelse med hovedatkomsten til skolen. Droppsone ved hovedatkomsten er ikke vurdert ytterligere. Valg av droppsone i denne sammenheng knytter seg til valg av alternativ (I) eller (II). Droppsonen (I) på parkeringsplass for grav- og urnelunden benytter en stor del av parkeringsplassen samt noe av grøntområdet GS-2. Det må bygges fortau fra droppsonen til

4 4 nr: eksisterende fortau langs Gjærbrøndveien. Sonen ligger på samme side av Gjærbrøndveien som skolen slik at elevene ikke trenger å krysse veien. Det er ca. 170 m til skolegården. Droppsonen vil ikke kunne brukes når parkeringsplassen er i bruk i fbm. begravelser. Dette vil eventuelt være tilfelle ved skoleslutt og ikke ved skolestart. Fortausløsningen langs kanten av droppsonen stjeler noen parkeringsplasser slik at parkeringsplassen blir mindre. Etablering av droppsone krever avklaringer mht. bruk av plassen til aktuelt formål. Det legges til grunn at denne avklaringen gjøres av kommunen. TS-tiltak langs skolen skal ifølge vedtak i teknisk utvalg den skje innenfor rammene av gjeldende reguleringsplan. Det foreslås droppsone i fbm. parkeringsplass for grav- og urnelunden. Andre tiltak som er vurdert, men ikke foreslått Type hump - trapeshump I utkast til løsning av forelagt Statens vegvesen var humpen i forbindelse med krysningspunktet foreslått som trapeshump se fig. 2. Trapeshumper er egnet der en skal etablere en plan flate og gangfelt opp på humpen, og gir større fartsforskjeller mellom tunge og lette kjøretøy. Det var videre foreslått innramming av gangfeltet med hvite betongblokker for å synliggjøre krysningspunktet ytterligere. Trapeshump er ikke ønsket av Statens vegvesen pga. drift og vedlikeholdskostnader og støy og er derfor tatt ikke foreslått. Fartsgrensen settes ned til 30 km/t. Fig. 2. Trapeshump. Opphevet område Det er vurdert å heve en lengre strekning av veien mellom bussholdeplassene i stedet for å bygge tre humper. Totalt er det snakk om en strekning på nærmere 200 m. Opp- og nedrampingen til det hevede området kan utformes som trapeshump da denne gir lavest hastighet for tunge kjøretøy. Løsningen kan kombineres med bruk av forskjellige typer materialer, eksempelvis brostein.

5 5 nr: Løsningen er ikke foreslått da det vurderes å være risiko for at kjøretøyene akselererer på strekningen mellom opp- og nedrampingen. I tillegg er dette en kostbar løsning. Bruk av ulike typer materialer gir drift- og vedlikeholdsmessige utfordringer. Trafikkøy og innsnevringer I følge håndbok V127 er trafikkøy i gangfelt generelt sett en fordel og bør anlegges ved kjørebanebredde på over 8 m. I dette tilfellet er kjørebanebredden ca. 5 m og det er ikke plass for trafikkøy. Innsnevringer er vurdert, men ikke valgt av flere årsaker. Veibanen forbi Landvik skole er allerede smal og det er ikke gul midtlinje. Bredden på veibanen er ca. 5,0 m. Møtende trafikk oppfatter veibanen som smal, og dette demper hastigheten. Det følger av håndbok V128 at det ved innsnevring fra to til ett kjørefelt kan være fare for at det oppstår farlige situasjoner på grunn av kappkjøring for å komme først fram til innsnevringen. Håndboka peker også på at innsnevringer og sideveisforskyvninger erfaringsmessig er mindre effektive enn humper. Det kan vurderes å male hvit stiplet kantlinje noe lengre inn i veibanen slik at veien framstår som enda smalere. Rumlefelt Rumlefelt består av striper på tvers av veien. I følge håndbok V128 er tiltaket best egnet utenfor tettbygd strøk, på steder der en ønsker å redusere et fartsnivå som i utgangspunktet er minst 70 km/t. Bruk av rumlestriper kan medføre støyulemper. Fartsgrensen i området er 40 km/t og rumlefelt vurderes ikke som et aktuelt tiltak. Løsninger som innebærer bruk av brostein, f. eks. i forbindelse med humper eller krysningspunkt kan være aktuelt. Dette innebærer imidlertid drifts- og vedlikeholdsmessige utfordringer samtidig som støybelastningen vil øke. Slike løsninger er heller ikke gunstige for syklister, som det er mange av i området. Droppsone i fbm parkering P1/P2 ved Landviktun (II) Det er regulert inn to parkeringsplasser i reguleringsplan for Landviktun av Parkeringsplassen P1 er p-plass til omsorgsboligene og er derfor ikke valgt. I tillegg er parkeringsplassen smal og det er vanskelig å få plass til en droppsone. Parkeringsplass P2 ligger i større avstand fra omsorgsboligene og det er mer areal i området. Parkeringsplassen er likevel så smal at det er vanskelig å få plass til en god droppsone. Det er derfor valgt å benytte noe av arealet innenfor område A3. Område A3 er regulert til område for kombinert tjenesteyting og parkering. Droppsoneved Landviktun krever at elevene må krysse Gjærbrøndveien for å komme til skolen. Det kreves derfor fortau fra droppsonen fram til krysningspunktet over veien ved hovedatkomsten til skolen. Krysningspunktet ligger ikke langs korteste vei mellom droppsonen og skolen og det vil

6 6 nr: være stor risiko for at elevene krysser over veien uten å benytte krysningspunktet. Droppsonen bør derfor anlegges så nær krysningspunktet som mulig. Det er rundt 100 m til skolegården litt avhengig av hvor droppsonen etableres. Parkeringsplass P2 har også funksjon som en mulig framtidig gjennomkjøring til en eventuell framtidig parkeringsplass lengre øst. Se fig. 4. Droppsone ved Landviktun vurderes som en mindre trafikksikker løsning enn droppsonen på p- plassen ved grav og urnelunden på grunn av krysning av Gjærbrøndveien. Fig. 4. Forslag til droppsone vist med rødt. Radius 9 m. Rekkverk mellom fortau og vei Kommunen har i e-post av bedt om en vurdering av fender/gjerde mellom fortau og vei. Rekkverk benyttes normalt sett ikke mellom vei og fortau, og er ikke en løsning som framkommer av håndbok N100 Veg- og gateutforming. Det følger av håndbok 101 Rekkverk at for veier med fartsgrense < 50 km/t er det ingen krav til trafikkdeler mellom vei og anlegg for gående og syklende. Bruk av rekkverk vil i første rekke være knyttet til å lede gående til krysningspunkt for å unngå kryssing der dette ikke er ønskelig. I følge håndbok N100 er hensikten med ledegjerder «å lede gående mot ønskede kryssingssteder og hindre at personer tråkker ut i kjørebanen når det blir trangt på fortau eller ventearealer. Ledegjerder er aktuelle ( ) ved holdeplasser der man ønsker å holde høy framkommelighet for kollektiv- eller biltrafikk, og denne trafikken hindres av gående som krysser utenfor gangfeltene». Ledegjerder anbefales ført m til hver side ved gangfelt, og med høyde 0,8-1,1 m. Ledegjerder er ikke aktuelt langs nordsiden av krysningspunktet da det vil bli stående i siktsonen til krysset til skolen. Siktsoner er endret jf. reg plan da veien har blitt forkjørsvei. Ledegjerde kan vurderes dersom det anlegges en droppsone på parkeringsplass P2 ved Landviktun. En slik løsning innebærer fare for at noen velger ikke å benytte seg av krysningspunktet fordi det medfører lenger vei. Oppsummering Følgende TS-løsninger foreslås: Gangfelt i fbm. krysningspunktet mellom bussholdeplassene.

7 7 nr: Krysningspunkt med gangfelt i fbm. Landviktun (eks. krysningspunkt flyttes vestover) Nedsatt fartsgrense til 30 km/t Tre humper; en i forbindelse med gangfeltet mellom holdeplassene og en i hver ende av bussholdeplassene. Vestre hump (ved Landviktun) får gangfelt. Humpene utformes som modifiserte sirkelhumper. Eksisterende fartshump ved krysset til Hippen må justeres for 30 km/t. Intensivbelysning av gangfelt (2 stk) Droppsone i fbm. parkeringsplass for grav- og urnelunden (I) (ikke innenfor Landvik pukkverk sitt ansvarsområde jf. vedtak i teknisk utvalg den ). Kartvedlegg 01 TS-tiltak Landvik skole plangrunnlag datert , 02 TS-tiltak Landvik skole grunnkart datert , 03 TS-tiltak Landvik skole orto datert ,