Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008

2 Innhold: 1. Innledning Bakgrunn for planen Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal kommune Visjon Mål 2.3. Modell som viser arbeidsprosessen i TS-arbeidet. 3. Ulykkes- og ubehagspunkter Ulykkespunker 3.2. Ubehagspunkter 3.3. Statistikk. 4. Handlingsplan. 5. Økonomi.

3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for planen Trafikksikkerhetsplanen skal være et arbeidsdokument for arbeidet med trafikksikkerhet i kommunen, og skal være et grunnlag for å søke Statens vegvesen om midler til trafikksikkerhetstiltak. Dette fordi det fra 2001 kreves en kommunal trafikksikkerhetsplan for å få tildelt trafikksikkerhetsmidler. Kommunestyret har i sak 76/08, den , vedtatt følgende mandat for trafikksikkerhetsutvalget: - Trafikksikkerhetsplan rullering. - Prioritere tiltak i handlingsplanen som skal utføres i tråd med budsjett/økonomiplan. - Ha fokus på trafikksikkerhet og forebyggende tiltak. - Fremme krav om bevilgning til trafikksikkerhetsarbeid/tiltak. - Vurdere behov for nye gatelys. Arbeidet med trafikksikkerhet er et viktig redskap i kampen mot å redusere ulykkestallene. Dette fordi en i dette arbeidet har mulighet til å engasjere innbyggerne i kommunen til å bidra slik at disse blir mer bevisst på trafikksikkerhet. En kan for eksempel opprette arbeidsgrupper som inneholder forskjellige typer innbyggere som kan ta for seg geografiske områder eller forskjellige temaer der en går inn på trafikksikkerhet. Ved å informere innbyggerne om arbeidet som pågår i kommunen i forbindelse med trafikksikkerhetsplanen, kan en prøve å påvirke disse til å tenke trafikksikkerhet. Selv om det på grunnlag av trafikksikkerhetsplanen bare kan søkes om midler til tiltak på kommunale og fylkeskommunale veier, vil det i rapporten bli listet opp de punktene og strekningene på riksvegnettet som også oppfattes som farlige. Dette for at de ikke skal glemmes, og ikke minst for å være innspill til vegvesenets budsjettering på riksvegnettet. 1.2 Oppbygging av planen Planen er delt inn i fire hovedkapitler: 1. Innledning 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal kommune 3. Ulykkes og ubehagssituasjonen i kommunen 4. Tiltak. 5. Økonomi. I innledningen tar en for seg generell informasjon om trafikksikkerhetsplanen. Deretter beskrives kommunens visjon for trafikksikkerhetsarbeidet. I tillegg til visjonen blir det også formulert en del mål for dette arbeidet.

4 Under kapittelet om ulykkessituasjonen i kommunen ser en på den ulykkessituasjonen en har i dag. Her finner en også en trafikal beskrivelse av kommunen som blant annet tar for seg vegtyper og trafikktype, her kan spesielt nevnes den økende helgetrafikken i forbindelse med utfart til hytter og fritidsboliger. Under kapittelet tiltak kommer den konkrete handlingsplanen med en prioritert liste over tiltak med forslag til løsninger. Her tar en også for seg pedagogiske og organisatoriske tiltak, for at trafikksikkerhet settes på dagsorden også etter at arbeidet med planen er over. Tilslutt i planen et viktig punkt som omhandler økonomi. Trafikksikkerhetsutvalget må ha midler til å ivareta sitt mandat, samt drive forebyggende arbeid. Trafikksikkerhetsplanen er et dokument som må oppdateres kontinuerlig ettersom tiltak blir satt ut i livet og nye ubehagspunkter kommer til. Oppdateringen kan med fordel foretas hvert år, men minst hvert 4. år i samsvar med revisjon av kommunedelplanenene. Det er viktig at trafikksikkerhetsplanen inngår i det kommunale planhierarki som en kommunedelplan, slik at den får en politisk behandling som er i samsvar med dette. Tiltakslista baseres på en gjennomgang av nåsituasjonen i kommunen. Selv om det muligens finnes byggeplaner og reguleringsplaner for noen av tiltakene som blir nevnt her, er de allikevel tatt med i planen. Dette er viktig for å gi en komplett oversikt over tiltak, og fordi ingen av ubehagspunktene som er kommet frem i dette arbeidet skal bli glemt/utelatt. Kommunen har spredt bosetting med konsentrasjoner i kommunesenteret Rødberg, samt i Tunhovd, Norefjord og Uvdal sentrum. Hvert tettsted har barneskole, butikk(er) og enkelte øvrige tilbud til innbyggerne. Behovet for reiser innen kommunen pga. bosetting og behov/tilbud dekkes i hovedsak ved bruk av personbil. Samferdselmessig er Nore og Uvdal en gjennomfarts kommune p.g.a. Rv. 40 som går i gjennom kommunen fra syd mot nordvest. Dette er en av hovedfartsårene fra Østlandet til Vestlandet. Ellers går det en rekke fylkesveger og kommunale veger ut fra Rv. 40 for å knytte tettstedene og øvrig bosetting til denne. Det er viktig at standarden på vegnettet i kommunen er bra. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal kommune For å ha et ønsket fremtidsbilde å jobbe mot i trafikksikkerhetsarbeidet har Nore og Uvdal kommune utarbeidet en visjon å forankre arbeidet til. I tillegg til visjonen er det også formulert mål for trafikksikkerhetsarbeidet. Disse er delt opp i mål som en ønsker å oppnå med dette arbeidet. Nore og Uvdal kommune har valgt 0-visjonen som sin visjon i trafikksikkerhetsarbeidet. Denne er hentet fra trafikksikkerhetsarbeidet i bl.a. Statens Vegvesen.

5 2.1 Visjon Nore og Uvdal kommune kan ikke tolerere at mennesker blir drept eller alvorlig skadet i trafikken. 2.2 Mål 1. Nore og Uvdal kommune skal være en kommune, hvor det er godt å bo og trygt og ferdes. 2. Ingen drepte og alvorlig skadde i trafikken i Nore og Uvdal kommune. 3. Nore og Uvdal kommune skal ha fokus på forebyggende trafikksikkerhetsarbeid. 4. Gang-/sykkel- og bilveier skal ha tilfredsstillende standard og sikre barn og unge trygge ferdselsårer. 5. Det skal sikres trygge ferdselsårer for myke trafikkanter til skole og kollektivpunkter samtidig med utvikling av nye boligområder. 6. Eliminere ulykkespunktene i kommunen. 7. Redusere antall ubehagspunkter i kommunen.

6 2.3 Modell som viser arbeidsprosessen i TS-arbeidet Nå situasjonen Ny nå - situasjon Evaluering av mål, metode og resultat Planlegging av mål Visjoner Resultat Planlegging av tiltak Utførelse Fig Modell som viser gangen under arbeidsprosessen i trafikksikkerhetsarbeidet.

7 3. Ulykkes- og ubehagspunkter Ulykkespunkter. Når en skal se på trafikkulykkene som har skjedd i en kommune for å finne ulykkes punkter og strekninger, tar en for seg personskadeulykkene som har skjedd over et gitt tidsrom. Med personskadeulykker mener vi de trafikkulykkene der personer skades. Ikke alle disse trafikkulykkene meldes imidlertid til politiet. En regner med at det er ca. 50% av personskadene som meldes til politiet. De skadene som ikke meldes er gjerne lettere personskader i forbindelse med eneulykker med bil og sykkelulykker. Forsikringsskadeulykker er de ulykkene der det bare oppstår materielle skader som sendes forsikringsselskapet. Denne typen ulykker er ikke så ofte brukt i ulykkesanalyser da ulykkene ofte er dårlig stedfestet. En antar også at mange av ulykkene med materielle skader aldri blir anmeldt, da det ikke lønner seg å ta disse på forsikringen. Det er en utfordring for vår kommune at helgetrafikken og gjennomgangstrafikken har vært betydelig økende på grunn av at utbygging i hytteområdene Ubehagspunkter Ubehagspunkter er en betegnelse på punkter og strekninger i trafikken der det ikke nødvendigvis skjer så mange ulykker, men der trafikkantene føler seg utrygge av forskjellige grunner. Trafikksikkerhetsutvalget har henvendt seg til skoler, FAU og foreninger for å innhente informasjon om forskjellige ubehagspunkter i kommunen. Ut i fra dette arbeidet er en kommet fram til en rekke punkter der innbyggerne har meldt tilbake at en har en opplevelse av ubehag, der det hadde vært ønskelig med en utbedring.

8 3.3. Statistikk.

9

10 4. Handlingsplan. Enkle tiltak 1 Gatelys i alle vegkryss og ved buss-stoppested 2 Skilte bedre og vedlikeholde eksisterende skilt/oppmerking 3 Besørge tilstrekkelig rydding av vegkryss og langs gang og sykkelveger. En eller to veger ryddes pr. år, for eksempel som sommerjobb for skoleungdom. Eventuelt avtale med flisanlegg om rydding/utnyttelse av veden. 4 Sette opp gjerde/rekkverk over underganger: Ved Skogen felt B Ved Uvdal Vandrerhjem Prioritet Prioritet Gang og sykkelveger, Kommunal veg / Fylkesveg 1 Kirkebygdvegen F 122 Utvidelse av Rolvbru med mulighet for gangfelt. Utvide vegen nedenfor Uvdal stavkirke 2 Syljerudvegen kryss med rv. 40 Rødberg. Skille gangveg og veg samt merke gangfelt over Syljerudvegen. 3 Norefjord sentrum. Bedre styring av gående og vegkryssinger. Bygge gangbru på Norefjord bru. 4 Rødberg Fv.120 ved Messa og ved NSB bygningen arkitektene. Farlig/uoversiktelig kurve, blanding av gående og kjørende 5 Uvdal, ombygging av Hagenkrysset. Fv 123 Jønndalen og kryss med rv Tunhovd fv Sikre ura nord for Øygardsgrend mot ras. Bygge gangveg i Tunhovd, og slake ut stigning ovenfor kirken 7 Fv. 119 Borgegrend. Utvide møteplasser og trange partier. 8 Nore, ombygging av kryss mellom fv.117 Lesteberg og rv40 9 Generelt: Bygge mer autovern Rydde bedre langs vegene Prioritet Riksveg 1 Rødberg. Ombygging/utvidelse av gangveg fra sentrum til Smådølbrua. 2 Rødberg, ved kommunehuset. Bygge om vegkryss og sikre myke trafikanter. 3 Sporan bru er ulykkesbelastet. Ny bru vil løse problemene. Må bygges med gangfelt. Bedre skilting og belysning ville avhjelpe kortsiktig. 4 Følge opp utbedringsplan Rv. 40 gjennom Numedal utarbeidet av Rambøll. Det gjenstår ombygging mellom Kravik og Kjøntvedt, ved Bauta på Rødberg og ovenfor Rødberg. 5 Uvdal sentrum bedre trafikkforholdene og kryss med fv Generelt: Utbedre fast dekke slik at spor og ujevnheter unngås. Sikre fjellskjæringer mot ras.

11 PEDAGOGISK OG ORGANISATORISK: 1. Opplæring i grunnskole og videregående skole. 2. Bruk av sikkerhetsutstyr, bilbelte, barnesete, hjelm, refleks. 3. Trafikkdag i skole/ungdom og fart. 4. Holdningskampanjer mot rus. 5. Tilbud om oppfriskningskurs for eldre trafikanter. 6. Oppfordre alle innbyggerne til å rydde kratt og trær i private avkjøringer, samt holde brøytekantene lave om vinteren slik at sikten ikke hindres. 5. Økonomi. Rammer vedtatt i henhold til økonomiplan.