Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Transkript

1 Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

2 Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan for TS-arbeidet i Hordaland til grunn at det skulle utarbeides lokale/kommunale TS-planer Håndbok 209 Kommunale TS-planer, veileder (-98) Grunnlag for søknad om tilskudd fra Staten vegvesen (SVV) til fysiske TS-tiltak på kommunale veger og fylkesveger «Aksjon skoleveg» Tilskudd ca. 50 % av kalkulerte anleggskostnader Fra 2001 ble ansvaret for tilskudd til «Aksjon skoleveg» overført fra SVV til Hordaland Fylkeskommune (HFK) Fra 2002 har Bergen kommune ikke fått tilskudd til «Aksjon skoleveg» fra HFK Midler til TS-tiltak på kommunale veger bevilges i sin helhet over Bergen kommune sitt investeringsbudsjett NOK 9 millioner årlig

3 Historie TS-plan for Bergen Utarbeidet for første gang i 1998 for perioden Revideres hvert 4. år samordnet med Nasjonal Transportplan og kommuneplanarbeidet Forankret i nullvisjonen Har som hovedformål å gi en helhetlig oversikt over TSforholdene i Bergen, som grunnlag for prioritering av kommunale, fylkeskommunale, og statlige TS-midler Er grunnlaget for TS-arbeidet i Bergen kommune Politisk forankret i Byråd og Bystyret

4 Planens målsetting Gi en helthetlig oversikt over TS-forholdene i Bergen Et ledd i det kontinuerlige TS-arbeidet som bl.a. omfatter fysiske og ikke fysiske tiltak, tiltak med kort og langt tidsperspektiv, og tiltak rettet mot faktisk og følt risiko Være grunnlag for prioritering av TS-midler Færre trafikkulykker, og reduksjon av ulykker med alvorlig skade

5 ~ bergensere 8 bydeler ~ 100 offentlige/private barne- og ungdomsskoler Kommunale veger: 620 km kjøreveger 262 km fortau 19 km kjøreveg med brostein 102 km gang- og sykkelveger ~ 9000 trappetrinn ~ 2600 fartshumper 221 broer gatelys ~ 9000 trafikkskilt Kort om Bergen

6 Ulykker i Bergen Antall skadde og drepte i Bergenstrafikken har over tid vært relativt stabilt, men det har vært en positiv utvikling med en reduksjon i antall drepte og alvorlig skadde i trafikken i Bergen de siste årene. Den positive utviklingen fortsatte også i Figuren over viser ulykkesutviklingen fra 1990 til 2012.

7 Planprosess Invitere barne- og ungdomsskoler, senior-/eldresentre, Bydelsutvalgene (avviklet 2011), og byens befolkning til å gi innspill til utrygge punkt og strekninger Invitere til deltaking i arbeidsgruppen Innhente tilbud fra og velge konsulent til å skrive revidert TS-plan Møter i arbeidsgruppen Vurdere og kategorisere innspill Analyse av politirapporterte ulykker fra STRAKS-registeret Offentlig høring Vurdere og kategorisere hørings-innspill Arbeidsgruppen avslutter revisjonsarbeidet Politisk behandling Bystyrevedtak

8 Organisering av planarbeidet Arbeidsgruppe Bergen kommune - Trafikketaten - Skole - Plan - Byggesak og private planer (ny) Statens vegvesen Hordaland fylkeskommune (ny) Hordaland politidistrikt Trygg Trafikk Innleid konsulentfirma Arbeidsmøter i gruppen frem til politisk behandling

9 Overordnede Strategier Videre utbygging av vegnettet i Bergen Tiltak for å redusere bruk av privatbil (bompenger, fortetting, restriktiv parkeringspolitikk, samordnet arealog transportplanlegging) Trafikkavlastning i Bergen sentrum (30-sone, fysisk fartsdemping, kollektivtransport, innfartsparkering, ringveger/tunneler) Trafikantrettede tiltak (opplæring, informasjon, holdninger)

10 Satsingsområder Kvalitetssikring av arealplaner rutiner/sjekklister til bruk i planprosess og byggesaksbehandling for å fange opp uheldige TS-løsninger Eldre og fotgjengerulykker de alvorligste fotgjengerulykkene gjelder eldre, 9 av 11 drepte fotgjengere over 67 år ( ) Møte- og utforkjøringsulykker midtdeler/rumlefelt, utbedring av sideterreng, lavere fart Fotgjengerkryssinger, belysning og holdeplasser fysisk utbedring av utsatte kryssingssteder/holdeplasser, oppgradering av belysning ved gangfelt Trafikksikkerhet og HMS reise/transportpolicy, fleksible/miljøvennlige transportreiser (bedriftsbusskort, bedriftssykler, bildeleordning)

11 Satsingsområder, forts. Fartsreduserende tiltak reell fartsreduksjon har god ulykkesreduserende effekt Sikring av skoleveger tiltak med dokumentert ulykkesreduserende effekt (fysisk tilrettelegging), holdningsarbeid (refleks, gå til skolen, skolevegplaner, «Aksjon skolestart») Trafikkundervisning og holdningsskapende tiltak langsiktig oppbygging av kunnskap og holdninger omkring adferd i trafikken (barnehager/grunnskoler/videregående skoler) Gang- og sykkelveger og konflikt mellom fotgjengere og syklister Universell utforming tilgjengelighet for alle (2009) Bybanen konflikt bane/bil/fotgjenger/syklist (2010)

12 Innspill Antall innspill fra barne- og ungdomsskoler, senior-/eldresentre, Bydelsutvalgene (avviklet 2011), byens befolkning, underskriftskampanjer, innbyggerinitiativ

13 Innspill - kategorier Gangfelt/opphøyd gangfelt/lysregulert gangfelt 30-sone (ny/utvide) Fartsreduserende tiltak/humper Fortau Kryssutbedring Rundkjøring Avstigningsplass ved skoler (levere/hente) Busslomme Vegutvidelse Gatetun Gangsti/gangveg/gang- og sykkelveg Gangbro/undergang Belysning (oppgradering/intensivbelysning) Skilt: «Barn», «Parkering forbudt», «Gjennomkjøring forbudt», («Barn leker») Rekkverk (Trafikkspeil) Vegetasjonsrensk/siktutbedring

14 Innspill - evaluering Trafikkfaglig vurdering bakgrunnsdata ( fartsmålinger, fotgjengertellinger), systematisk bearbeiding/analyse Prioriteringer i løpet av planperioden gjøres ut ifra en totalvurdering av følgende kriterier: Faller tiltaket inn under de satsingsområder som er aktuelle å følge opp på bakgrunn av ulykkesanalyser for Bergen? Er utrygghetspunktet eller strekningen spesielt ulykkesutsatt? Er det registrert stor utrygghetsfølelse på stedet? Er tiltaket knyttet til skoler, skoleveger eller senior-/eldresenter? Gir tiltaket god TS-effekt? Foreligger reguleringsplan? Er grunnerverv aktuelt? Ligger tiltaket innenfor en overkommelig kostnadsramme? Er det definert ansvarlig for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV)?

15 Innspill - utfordringer Publikum vil ha fotgjengersikring. Ulykkesbildet og sentrale føringer er mer nyansert Være lojal mot faget! Være lojal mot TS-planen. Trafikksikkerhet skal bygges på langsiktighet Hvor er tiltaksbehovene størst? Være gode på å formidle våre føringer og begrunnelsen for våre prioriteringer

16 NKR Innspill - kostnader

17 Takk for meg!