ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

Transkript

1 Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis en oversikt over hvor i Sørum ulykkene skjer, og hva som kjennetegner ulykkene. Utviklingen blir sammenliknet med forrige 4 års periode. Analysen er basert på politirapporterte personskadeulykker (psu) i perioden , hentet fra Statens vegvesens register, trafikksikkerhetsplan for Sørum , hjortevilt.no og kommunens barnetråkkregistreringer. Det er kjent at det er en underrapportering av ulykker, og at manglene i tallmaterialet er større jo mindre alvorlige ulykkene er. Statistikken viser derfor bare en del av ulykkessituasjonen og er kun ment å gi en indikasjon på hvor de største utfordringene ligger. 1 Ulykkesutviklingen I perioden 2005 til 2008 ble det rapportert 104 personskadeulykker på vegnettet i Sørum, mot 110 i I alt ble 159 personer skadd eller drept i trafikken i 2005 til 2008, mot 156 i forrige periode. I perioden 1997 til 2000 ble det rapportert 84 personskadeulykker og 131 personer skadd eller drept i trafikken. Ulykkesutvikling ( ) Figur 1.1: Antall personskadeulykker og antall skadde/drepte over 8 år. Det har vært en svak nedgang i antall trafikkulykker og antall drepte/hard skadde personer i Sørum siden forrige periode. FV 172 utmerker seg med en nedgang fra 7 til 4 ulykker og E6 fra 31 til 19 ulykker. På flere vegstrekninger har det vært en økning i antall trafikkulykker sammenliknet med forrige periode. På FV 170, Komp.vegen, har det vært størst økning med over 70% i antall ulykker. På kommunale veger har det vært 9 ulykker, mot 5 i forrige

2 periode. 3 av ulykkene har skjedd på Orderudvegen. er den vegstrekningen hvor det over flere år har skjedd flest ulykker. Det har vært 2 dødsulykker i perioden. Disse har oppstått på på Komp.vegen og ved krysset FV 173 Borgenvegen/FV 173 Hvamsvegen. Tabellen 3.1 gir en oversikt over hvilke veger ulykkene har inntuffet. Oversikt over innrapporterte personskadeulykker (PSU) Strekning Endring E FV-170Komp.vegen FV-171 Halden-/Blakervegen FV-172 Sørumsandvegen FV-173 Borgenvegen FV-252 Toreidvegen FV-253 Eidsvegen FV-254 Hexebergvegen FV-255 Lindebergvegen FV-256 Asakvegen FV-257 Egner-/Hellesjøvegen FV-258 Gml. Rovenvegen FV-259 Gauteidvegen FV-260 Trondheimsvegen Kommunal veg Privat veg 2 SUM Tabell 1.1 Ulykker etter vegstrekninger Ulykkesutviklingen kan ikke vurderes isolert. Enkelte vegstrekninger har hatt en sterk økning i årsdøgntrafikk (ÅDT). Det er derfor ikke sikkert ulykkesfrekvensen har økt, selv om antall ulykker har økt. På (ved Hval) har ÅDT økt fra 4929 i 1996 til 7020 i I 2008 hadde en ÅDT på 9500 nord for krysset /FV 259 (Hvalskrysset). Ulykkesfrekvens For å illustrere hvor farlig et punkt eller en strekning er blir ofte ulykkesfrekvens benyttet. Ulykkes frekvens er antall ulykker per 1 mill kjøretøykilometer. Ulykkesfrekvensen kan gi et bedre sammenlikningsgrunnlag da trafikkmengde er lagt til grunn. Ulykkesfrekvens beregnes slik: 6 U * 10 For ulykkesstrekning Uf = ÅDT * ÅR * 365 * L 6 U *10 For ulykkespunkt Uf = ÅDT * ÅR * 365 U ÅDT År L Antall registrerte ulykker Trafikkmengde(Årsdøgnstrafikk) Registreringsperioden i hele år Strekningens lengde målt i km Når begrepet ulykkesfrekvens brukes er det viktig å være klar over at det for lavtrafikkerte veger vil være større sannsynlighet for at tilfeldigheter av ulykkeshendelser kan medføre et høyt (eller lavt) tall for ulykkesfrekvens. Ulykkesfrekvensen for mer trafikkerte veger vil være basert på et større statistisk grunnlag og være mer pålitelig som mål på ulykkesrisiko.

3 Strekninger med høyest ulykkesfrekvens Veg.nr strekning parsell lengde PSU ÅDT 2009 Ulykkesfrekvens EV ,03 EV , ,05 FV-170Komp.vegen ,09 FV-171 Haldenvegen 2 2, ,07 - Forbi Frogner FV-171 Haldenvegen 3 12,2 7 Ca ,07 - Lunnermoen-Sørumsand FV-171 Blakervegen ,27 - Sørumsand-Blaker FV-171 Blakervegen 4 6, ,32 - Blaker-kommunegrensa FV-172 Sørumsandvegen ,15 - Fra krysset 171/172 Magnus Sørlis veg FV-173 Borgenvegen Ca ,32 FV-256 Asakvegen ,30 FV-257 Egner-/Hellesjøvegen ,23 FV-259 Gauteidvegen 1 2, ,16 FV-260 Trondheimsvegen 1 3, ,35 - sør for FV-260 Trondheimsvegen 1 3, ,13 - nor for KV 1222 Orderudvegen 1 1, Tabell 1.2 viser ulykkesfrekvens på veger i Sørum hvor det har inntruffet mer enn 1 ulykke Merk: ulykkesfrekvenser for veger med liten eller varierende trafikk er usikre. Normaltall for ulykkesfrekvens, hovedveger: - Spredtbygd, to felts veg 80 km/t: 0,17 - Spredtbygd to felts veg 70 km/t: 0,19 - Middels tett bebyggelse, 70 km/t: 0,29 - Middels tett bebyggelse, 60 km/t: 0,44 - Tett bebyggelse, 50 km/t: 0,97 Veger som har ulykkesfrekvens høyere enn normaltallene FV-173 Borgenvegen FV-171 Blakervegen, Blaker-kommunegrensa FV-256 Asakvegen FV-257 Egner-/Hellesjøvegen Tabell 1.3 angir tilsvarende ulykkesfrekvens for punkter som i perioden hadde høyest ulykkesfrekvens. Tabellen bør leses i lys av at to ulykker som inntreffer i samme område (innenfor 100 meter avstand) kan være et utslag av tilfeldigheter. Punkter med høy ulykkesfrekvens Veg.nr punkt PSU ÅDT 2009 Ulykkesfrekvens Type ulykke ,403 Kryssende - Kryss /FV kjøreretning Asakvegen - Lørenfallet, Kryss FV 171/FV Fotgjengerulykker ,229 Utforkjøringsulykke - v/ Kjølstadhagen 8101 FV ,360 Vegstrekning

4 - nordøst for Fet grense Hvalskrysset, v/kryss /259 Tabell 1.3 Ulykkespunkter i perioden ,144 Utforkjøring og kryssende kjøreretning Ved bruk av ulykkesfrekvens vil alle ulykker, uansett hvor alvorlige ulykken er, tillegges samme vekt. Ulykkestallet er dessuten blitt normert mot trafikken slik at Uf har enheten ulykker pr millioner vognkm. Får å få frem alvorlighetsgraden er de samme strekningene og punktene vurdert etter skadegradstetthet. Strekninger med høyest skadegradstetthet Veg.nr strekning parsell lengde PSU ÅDT 2009 Skadegradstetthet E E6 10 3, ,544 R-170Komp.vegen ,865 R-171 Halden-/Blakervegen 2 2, ,682 - Forbi Frogner R-171 Halden-/Blakervegen 3 12,2 14 Ca ,369 - Lunnermoen-Sørumsand R-171 Halden-/Blakervegen ,500 - Sørumsand-Blaker R-171 Halden-/Blakervegen 4 6, ,346 - Blaker-kommunegrensa R-172 Sørumsandvegen ,375 - Fra krysset 171/172 Magnus Sørlis veg R-173 Borgenvegen Ca ,609 F-256 Asakvegen ,125 F-257 Egner-/Hellesjøvegen ,112 F-259 Gauteidvegen 1 2, ,200 F-260 Trondheimsvegen, sør for 1 3, ,365 F-260 Trondheimsvegen, nor for 1 3, ,403 K 1222 Orderudvegen 1 1,7 3-1,324 Tabell 1.4 Skadegradstetthet på utvalgte strekninger Ved skadetetthetsgrad vurderer man antall skader pr km veg, samt at man vekter alvorlighetsgraden av ulykkene. I denne beregningen er ikke trafikkmengden en faktor. Mange mener skadegradstetthet er et bedre mål for trafikksikkerhetsprioriteringer enn ulykkesfrekvens. Tabellen over beregnede skadegradstettheter for perioden viser at flere av de viktigste fylkesvegstrekningene i kommunen har høy skadegradstetthet.. Skadegradstetthet er beregnet slik: SGT= 33,2DR + 22,74MAS + 7,56AS + 1,00 LS Km * ÅR DR = antall drepte MAS = antall meget alvorlig skadde AS = antall alvorlig skadde LS = antall lettere skadde

5 2 Stedlige forhold og ulykkestyper Figurene nedenfor viser hvordan ulykkene fordeler seg etter stedlige forhold. Hensikten med figurene er å se hvilke situasjoner som genererer flest ulykker og hvor og når det er viktig å gjøre tiltak. Ulykker fordelt på vegtype Figur 1.3: Ulykker etter vegtype ( og ) Det skjer desidert flest personskadeulykker på riksvegene i Sørum. 55 ulykker har skjedd på riksveg. Det vil si over halvparten. Dernest er det registrert 19 ulykker på E6 og 19 på fylkesveger. På det kommunale vegnettet har det i perioden vært 9 ulykker mens 2 ulykker har skjedd på private veger. Ulykker fordelt på sted Figur 1.4: Ulykker etter sted ( og ) Ulykker fordelt på lysforhold

6 Figur 1.5: Ulykker etter lysforhold ( og ) Utforkjøring peker seg ut som den typiske ulykkestypen i kommunen for perioden Disse ulykkene utgjorde hele 38 prosent av alle registrerte ulykker med personskadeulykker. Utforkjøringene i perioden fordeler seg over flere vegstrekninger, men preger særlig ulykkesbildet på enkelte vegstrekninger. Ulykkestype Figur 1.6: Ulykker etter ulykkestyper ( og ) Materialet gir signaler om at det er mye å hente ved bedre kantmerking, kurvemarkering, trafikkgjerder, belysning og sikring av sideterreng. 3 Trafikantene Figurene nedenfor viser hvilken type trafikanter som har vært innblandet i ulykkene og hvordan aldersgrupper er representert. En inndeling etter svakeste trafikantgruppe viser at bilulykkene dominerer bildet

7 (Nb! Biler er også innblandet i andre ulykker). Men det har vært en vesentlig redusering i trafikkulykker for MC/moped sammenliknet med forrige 4 års periode. Trafikanter innblandet i ulykker Figur 1.7 Ulykker etter type trafikant innblandet ( og ) Aldersgruppen år er overrepresentert blant skadde og drepte i Sørum. Særlig mange åringer er innblandet, dvs personer som nylig har fått førerkort. Det har vært en liten økning i antall ulykker for aldersgruppen år sammenliknet med forrige periode. Skadde og drepte fordelt på alder Figur 1.8: Skadde og drepte etter alder ( og ) 4 Skadegrad For perioden ble 2 personer trafikkdrept i Sørum, og i alt ca 10 prosent av ulykkene hadde alvorlig, meget alvorlig eller dødelig utfall. Alle ulykkene i materialet har ført til skade på en eller flere personer.

8 Figuren nedenfor viser ulykkene fordelt etter den mest alvorlige skaden. Ulykker fordelt på alvorlighetsgrad Figur 1.9: Ulykker og skadde personer etter alvorlighet ( og ) 5 Barnetråkkregistrering Miljøutvalget i Sørum kommune vedtok i 2008 at det skulle registreres barnetråkk i Sørum kommune. Registreringen bidrar til og lettere ivareta områder barn og unge benytter, samt registrere veger og andre områder de opplever som farlige. Til nå er det gjort registreringer med elever fra Sørumsand skole og Frogner skole. Registreringen er lagt ut på kommunens kartportal: Barna har bemerket følgende om trafikk: Biler kjører fort: Heksebergåsen, forbi balløkke ved krysset Heksebergåsen/Skarvegen. Langs Trondheimsvegen, ca 600m øst for bro over E6, er det bratt skråning på nedsiden. Barn er redd biler kan kjøre av vegen. Børkevegen, fra krysset med Trondheimsvegen og ca 400 meter innover vegen. Hexebergvegen, fra krysset med Trondheimsvegen og ca 70 meter innover vegen. Brusletta, Ca 35 meter fra kryss med Trondheimsvegen og knappe 100 meter innover vegen. Lerkevegen, strekning på ca 70 meter ca 40 meter fra kryss med Frognervegen. Krysset Frognervegen/Gauteidvegen/Frogneralleene Lindbergvegen fra kryss med Rådyrvegen til kryss med Arteidvegen, mangler fortau. Orderudvegen, fra kryss med Høglivegen frem til Rødstrupeåsen Skumle kryss: Trondheimsvegen/Hexebergvegen Trondheimsvegen/Børkevegen Lindebergvegen/Rådyrvegen (mye grus på fortauet) Rådyrvegen/Elgtråkket (mye grus på fortauet) Skolevegn/Industrivegen Annet: Trondheimsvegen, bru over leira: Brua er smal og skummel for syklister, biler kjører fort, ekkel kant. Undergang ved Frogner stasjon. Trang undergang, oppleves farlig. Arteidvegen, grusveg som oppleves farlig

9 6 Sørumsandvegen/Gamle Rovenveg mangler fortau. Østbyvegen ved Engvegen, rang sving går utenom gangveg Lyvegen mangler gatelys i kryss med Sollia Idrettsvegen, mangler gangfelt Orderudvegen, en elev holdt på å bli påkjørt Sti fra Orderudlia er glatt Viltpåkjørsler I 2008 ble det registrert 49 viltpåkjørsler i kommunen. Det er i all hovedsak elg og rådyr som er innblandet i ulykkene. Det viser at viltpåkjørsler forårsaker en betydelig andel av trafikkulykkene i kommunen. Kun ulykker med viltpåkjørsler hvor det også har blitt personskade er tatt med i de foregående analysene. Figur 3.10 Inntrufne viltpåkjørsler i perioden ( Kartet ovenfor viser hvor disse ulykkene har skjedd. Flest ulykker av denne typen har skjedd på FV 170 Komp.vegen, Haldenvegen, FV 173 Borgenvegen og Blakervegen.