TRAFIKKANALYSE TOLLBUGATA 11, BODØ

Transkript

1 Beregnet til Gunvald Johansen Bygg AS Dokument type Trafikkanalyse Dato Juni, 2016 TRAFIKKANALYSE TOLLBUGATA 11, BODØ

2 TRAFIKKANALYSE TOLLBUGATA 11, BODØ Revisjon Dato 2016/06/17 Utført av DABJ Kontrollert av GONDRM Godkjent av Beskrivelse Trafikkanalyse for Tollbugata 11, i Bodø Ref Rambøll Erik Børresens allé 7 Pb 113 Bragernes N-3001 Drammen T F

3 Tollbugata 11, Bodø INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 4 2. DAGENS SITUASJON Planområdet i dag Trafikkulykker Trafikkmengder Generert trafikk fra planområdet i dag 7 3. FREMTIDIG TRAFIKKSITUASJON Fremtidig trafikksituasjon uten utbygging Fremtidig trafikkgenerering Trafikkavvikling Parkering Trafikksikkerhet, gange og sykkel OPPSUMMERING 13 TABELLER Tabell 1: Beskrivelse av trafikkulykker etter 1. januar Kilde: Statens vegvesens «Vegkart»-database Tabell 2: Trafikkgenerering av dagens arealtyper Tabell 3: Trafikkgenerering av fremtidige arealtyper Tabell 4: Antall parkeringsplasser for motorvogn etter kommuneplanens arealdel sine bestemmelser og retningslinjer Tabell 5: Antall parkeringsplasser for sykkel etter kommuneplanens arealdel sine bestemmelser og retningslinjer

4 4 1. INNLEDNING Det planlegges utbygging av boliger med noe næringsvirksomhet i Tollbugata 11, i Bodø. Bygningen er planlagt å være på totalt 9 etasjer med næringsvirksomhet i 1 og 2. etasje. Eiendommen ligger langs sjøen, i sentrum av Bodø. Figur 1: Konseptskisser av prosjektet.

5 5 2. DAGENS SITUASJON 2.1 Planområdet i dag Eiendommen består i dag av en butikk i 1. og 2. etasje. Butikken selger sportsfiskeutstyr og fritidsklær. I 3. og 4. etasje er det kontorlokaler og det er lager i 5. og 6. etasje. Sidebygningen ut mot sjøen består også av lager over en etasje. 2.2 Trafikkulykker Siden 1. januar 2005 har det skjedd totalt 7 trafikkulykker i området/vegnettet rundt planområdet. Ulykkesstedene til ulykkene er vist i figur 1 nedenfor. I tabell 1 er ytterligere informasjon om hver enkelt trafikkulykke fremstilt. Figur 2: Oversikt over ulykkessteder i området etter 1. januar 2005.

6 6 Ulykke Dato Type ulykke Beskrivelse Alvorlighetsgrad Fotgjenger eller Fotgjenger eller Fotgjenger eller Fotgjenger eller Fotgjenger eller Fotgjenger eller Fotgjenger eller Uhell med uklart forløp / uhell som ikke faller inn under noen bestemt uh.kode Fotgjenger krysset kjørebanen i gangfelt utenfor kryss Fotgjenger gikk langs vegen og ble påkjørt av ryggende kjøretøy Uhell med uklart forløp hvor fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kj.banen Fotgjenger krysset kjørebanen i gangfelt utenfor kryss Fotgjenger krysset kjørebanen i gangfelt utenfor kryss Fotgjenger krysset kjørebanen på hitsiden av krysset Lettere skadd Lettere skadd Lettere skadd Lettere skadd Lettere skadd Alvorlig skadd Lettere skadd Tabell 1: Beskrivelse av trafikkulykker etter 1. januar Kilde: Statens vegvesens «Vegkart»-database. Tabell 1 viser at samtlige ulykker som har skjedd i området er fotgjengerulykker, hvor fire av ulykkene har skjedd ved kryssing av veg og to ulykker er udefinert. En av ulykkene som har skjedd ved kryssing av veg har alvorlighetsgrad «alvorlig skadd». De resterende ulykkene er alle av alvorlighetsgrad «Lettere skadd». Ulykkestypen er ikke unormal, da fotgjengerulykker ofte skjer i tettbygde steder som bysentrum. De fleste trafikkulykkene skjedde for mer enn 10 år siden, hvor den siste ulykken skjedde i Det sees med dette ikke behov for å utrede tidligere trafikkulykker videre. Det antas at ingen av trafikkulykkene har sammenheng med aktivitet i Tollbugata Trafikkmengder Figuren under viser kjente trafikkmengder i området. Trafikken på Sjøgata mellom Professor Schyttes gate og Hundholmen plass (blått) er fra 2011, mens tallet ved Scandic Bodø (grønt) er fra Tallene er årsdøgntrafikk (ÅDT) som vil si gjennomsnittlig døgntrafikk over året.

7 7 Figur 3: Trafikktall i form av årsdøgntrafikk (ÅDT) for Sjøgata. 2.4 Generert trafikk fra planområdet i dag For beregning av dagens trafikk legges det til grunn en trafikkmengde generert for hver 100 kvadratmeter utbygd areal. Denne metoden er brukt for dagens trafikk for å ha et godt sammenligningsgrunnlag for beregnet fremtidig trafikk som er beregnet på samme måte. Metoden er igjen basert på ulik regulering/bruk av areal og gir ulike faktorer for generert trafikkmengde. I dag består eiendommen av 600 m 2 butikk, i 1. og 2. etasje, hvor det selges sportsfiskeutstyr og fritidsklær. 3. og 4. etasje brukes til kontorer, og totalt 450 m 2 av 5. og 6. etasje benyttes til lager. I tillegg brukes 220 m 2 på eiendom 138/409 til lager. Figur 4: Kart over eiendommen Tollbugata 11. Kilde: Finn.no.

8 8 Faktorene som benyttes er basert på metodene beskrevet i Statens vegvesens håndbok V713 Trafikkberegninger. Handel har etter håndbok V713 en turproduksjonsfaktor på 45 bilturer per 100 m 2 for døgntrafikk, med et variasjonsområde på Denne faktoren gjelder for all handel uansett om det er detaljhandel, kiosk, bensinstasjon eller kjøpesenter. Detaljhandel vil generere mindre trafikk enn et kjøpesenter og faktoren må derfor justeres etter type handel som skal beregnes. En butikk som selger sportsfiskeutstyr og fritidsklær må i hovedsak regnes som detaljhandel, og derfor ha en faktor som er mindre enn gjennomsnittlig faktor i håndbok V713. Butikken ligger også i sentrum av Bodø og må derfor antas å ha noe mindre biltrafikk enn tilsvarende butikker utenfor byen. Faktoren settes til 20 bilturer per 100 m 2, i døgnet. For kontor har håndbok V713 en faktor på 8 bilturer i døgnet per 100 m 2, i et variasjonsområde på Da kontorene ligger i sentrum kan det antas at ansatte i noe høyere grad enn normalt benytter kollektive transportmidler, eller sykler og går til jobb. Faktoren settes derfor til 7 bilturer i døgnet per 100 m 2. Industri som omfatter fabrikker, lagervirksomhet, verksted og engros har etter håndbok V713 en faktor på 3,5 bilturer i døgnet per 100 m 2, over et variasjonsområde på 2 6. Da det ikke er grunnlag for å si noe annet brukes en faktor på 3,5 bilturer i beregningene for dagens trafikkgenerering. Fordi de oppgitte arealene er BTA og ikke BRA, justeres faktorene ned med 5 %, i beregningene nedenfor. Regulering Areal Faktor ÅDT Detaljhandel ,05 (20) 114 Kontor 600 6,67 (7) 40 Lager 670 3,33 (3,5) 22 Totalt Tabell 2: Trafikkgenerering av dagens arealtyper. Som beregningene ovenfor viser genererer eiendommen i dag en trafikkmengde på ca. 176 bilturer i døgnet. Den beregnede årsdøgntrafikken vil variere over døgnet og det er behov for å beregne trafikk i makstimen. For å finne makstimen benytter vi tabell for turproduksjon pr. enhet pr. største time i håndbok V713. Denne tabellen viser at makstimen for industritrafikk er mellom 15:00 16:00, handeltrafikk mellom 15:30 16:30 og kontortrafikk mellom 07:30 08:30. Håndboken sier også at prosentandelene av døgntrafikk i makstimen er på henholdsvis 22 %, 17 % og 22 % for de ulike arealtypene. Med bakgrunn i størrelsene på arealene og de ulike makstimene beskrevet ovenfor antas det en makstime fra området i perioden 15:30 16:30 da kontortrafikk antas å være veldig stor i denne perioden samtidig som at det er makstimen for handel. I tillegg på industritrafikken antas å være relativt stor denne timen også. Prosentandel trafikk denne timen antas, basert på faktorene i håndbok V713, å være 19 %. Med dette blir trafikken i makstimen på 33 kjøretøy fra planområdet. Når det skal antas prosentandel trafikk i makstimen for en avkjørsel gjøres dette ut fra arealbruken i området. Påvirkningen av økt kollektiv- og sykkeltrafikk ligger i faktorene som ble brukt for å beregne trafikkmengde.

9 9 3. FREMTIDIG TRAFIKKSITUASJON 3.1 Fremtidig trafikksituasjon uten utbygging Videre i analysen er det valgt et fremtidig referanseår for å kunne sammenligne fremtidig situasjon med og uten utbygging. Referanseåret som er valgt er 2036, som ligger 20 år frem i tid. For å beregne fremtidig trafikk er det benyttet NTP prognoser for korte reiser, i Nordland. Tilgjengelig trafikktall for Sjøgata er fra Dette tallet beregnes fram til tall for 2016 med trafikkprognoser for NTP. Trafikkmengden i Sjøgata i 2016 er beregnet til en årsdøgntrafikk på 9870 kjøretøy. Beregningene viser at fremtidig trafikk i Sjøgata i 2036, uten utbygging, blir kjøretøy i døgnet. 3.2 Fremtidig trafikkgenerering For beregning av fremtidig trafikk legges det til grunn en metode om trafikkmengde generert for hver 100 kvadratmeter/enhet. Metoden er basert på ulik regulering/bruk av areal og gir ulike faktorer for generert trafikkmengde. Faktorene som benyttes er basert på metodene beskrevet i Statens vegvesens håndbok V713 Trafikkberegninger. I fremtidig situasjon vil bygningen i stor grad bestå av leiligheter, men i 1. og 2. etasje vil det være næringslokaler. Totalt areal brukt til næring vil være 1076 m 2. I etasje 3 9 vil det bygges ut leiligheter i varierende størrelse, med en gjennomsnittlig størrelse på 92 m 2. Totalt vil det bli 29 leiligheter, i tillegg kommer fellesarealer. Håndbok V713 gir en faktor på 3,5 bilturer per bolig, med et variasjonsområde på 2,5 5,0. I tillegg så er Prosam rapport 137 «Turproduksjon for boliger i Oslo og Akershus» brukt for å kalibrere faktoren. Det er flere andre parametere som vil påvirke antall bilturer per bolig. Bra kollektivtilbud gir lavere ÅDT, mens dårlig kollektivtilbud gir mer biltrafikk og høyere ÅDT. Kort avstand til bysentrum (store byer) gir større bruk av gang- og sykkel, mindre bilbruk. Små boliger gir lavere ÅDT, mens større boliger gir høyere ÅDT. Eldre beboere gir lavere ÅDT, mens barnefamilier gir høyere ÅDT. Tollbugata 11 ligger i sentrum av Bodø, noe som vil redusere trafikkgenereringen fra/til leilighetene. Det er planlagt å bygge totalt 33 parkeringsplasser som tilsvarer en parkeringsplass per leilighet. Med bakgrunn i dette vurderes Tollbugata 11 å ha en trafikkgenereringsfaktor på 3,3 kjøretøy/døgn. Næringen som skal etableres i 1. og 2. etasje av bygget er enda ikke bestemt, men det antas at dette vil være detaljbutikker med samme trafikkgenerering som i dag. Regulering Areal/antall Faktor ÅDT Detaljhandel 1076 m Boliger 29 3,3 96 Totalt 311 Tabell 3: Trafikkgenerering av fremtidige arealtyper. Beregningene ovenfor gir en døgntrafikk på 311 kjøretøy i døgnet som er en økning på 135 kjøretøy eller 76,7 %, sammenlignet med dagens trafikk.

10 10 Som beskrevet i kapittel 2.4 vil den beregnede årsdøgntrafikken variere over døgnet og det er behov for å beregne trafikk i makstimen. For å finne makstimen benyttes tabell for turproduksjon pr. enhet pr. største time i håndbok V713. Denne tabellen viser at makstimen for handeltrafikk og boligtrafikk er mellom 15:30 16:30 med en prosentandel av døgntrafikk på henholdsvis 17 % og 16 % for de ulike arealtypene. Da mest areal er avsatt til boliger antas en prosentandel på 16 % å være mest riktig. Trafikkmengde i makstimen blir da 50 kjøretøy fra planområdet. For å kunne sammenligne utbygging av planområdet med situasjon uten utbygging beregnes trafikkmengden for referanseåret Det antas at utbyggingen av planområdet ferdigstilles i Trafikkmengden i år 2036 blir da kjøretøy i årsdøgntrafikk i Sjøgata. Prosjektet gir da en trafikkøkning på 1,3 % i Sjøgata. 3.3 Trafikkavvikling Trafikkøkningen i Sjøgata vil være relativt liten i forhold til trafikkmengden i gata, både i dag og fremskrevet trafikk til Allikevel vil trafikken i Sjøgata være høy og trafikkavviklingen vil påvirkes av trafikkøkningen fra Tollbugata 11 (i en størrelsesorden 1 1,5 %). Det antas at hovedstrømmen av trafikk går mellom øst og vest i Sjøgata. Da Sjøgata er en forkjørsregulert veg vil sidegatene ha vikeplikt for kjørende i denne gata. Eventuell køopphoping vil da skje i sidegatene, og trafikantene fra Tollbugata 11 vil være de som opplever forsinkelsene ved økt trafikk. Kjørende fra eiendommen og øvrig trafikk i området har også muligheten til å benytte Tollbugata og Sandgata til/fra eiendommen. Trafikken antas å fordele seg til krysset med Sandgata til det punkt hvor forsinkelsene i kryssene med Sandgata og Professor Schyttes gate er like store. Hvor store forsinkelsene blir, er usikkert, og trafikkmengden varierer over døgnet. Da Sjøgata er en bygate antas det at trafikken er mer spredt over døgnet enn ved en hovedveg som er mer preget av trafikk til/fra jobb. En by har interessepunkter som skaper trafikk også på kvelds- og dagtid. Makstimen antas derfor å ikke være så høy at det oppstår store forsinkelser og køopphoping. For å kunne vurdere større tiltak, må det gjennomføres ytterligere undersøkelser og trafikkberegninger. Allikevel vurderes det ikke å være aktuelt å bygge ut noen andre kryssløsninger da kryssene er en del av et kommunalt vegnett, uten plass eller et overordnet behov for kryssutbygging i større skala enn dagens kryssløsninger. 3.4 Parkering Tollbugata 11 er planlagt å bygges med 33 parkeringsplasser. Dette tilsvarer en parkering per leilighet og 4 ytterligere parkeringsplasser til næringslokalene. Det er for dimensjonering av parkering lagt til grunn kommuneplanens arealdel sine bestemmelser og retningslinjer. Bestemmelsene og retningslinjene inneholder regler og retningslinjer for parkeringskrav ved nybygging av boliger og forretning. Planforslaget som utredes ligger i sentrum og ligger derfor i parkeringssone A. Dette utløser et krav på 0,7 parkeringsplasser for hver bolig, da gjennomsnittlig størrelse for hver leilighet er 92 m 2 og alle leiligheter er større enn 50 m 2. Det er også satt krav til sykkelparkering på minimum 2 plasser for hver boenhet. Minimumskrav til antall parkeringsplasser for næringslokalene er 0,8 parkeringsplasser for hver 100 m 2 BRA, mens maksimumskravet er 1,0. Beregnet minimum antall parkeringsplasser for både kjøretøy og sykkel er vist i tabell 4 og 5.

11 11 Type boenhet Antall Faktor, parkering Totalt Leiligheter 29 0,7 20 Detaljhandel 1076 m 2 0,8 9 Totalt 29 Tabell 4: Antall parkeringsplasser for motorvogn etter kommuneplanens arealdel sine bestemmelser og retningslinjer. Maksimumskravet for forretning blir 11 parkeringsplasser, men det er ikke noe maksimumskrav for boligparkering og 33 parkeringsplasser er derfor innenfor kravene. Type boenhet Antall Faktor, parkering Totalt Leiligheter Detaljhandel 1076 m Totalt 80 Tabell 5: Antall parkeringsplasser for sykkel etter kommuneplanens arealdel sine bestemmelser og retningslinjer. Planene for utbygging av Tollbugata 11 tilfredsstiller med dette, kravene som er fastsatt i Bodø kommune sin kommuneplan. 3.5 Trafikksikkerhet, gange og sykkel Arealet utenfor Tollbugata 11 er planlagt som vist på skissen i figur 5. Arealet består av parkering og et eget areal egnet for opphold. Figur 5: Skisse over fremtidig uteareal.

12 12 Det sees liten risiko ved arealet planlagt for utendørs opphold, da dette området er adskilt fra trafikk. Internt på eiendommen sees det en risiko for at fotgjengere kan ferdes gjennom parkeringsområdet, som kan føre til påkjørsler, spesielt ved rygging. Parkeringsplassen er planlagt som en åpen plass og vil ha god sikt internt på parkeringsplassen uten høye objekter, og risikoen vurderes da å være svært liten. I tillegg vil både parkeringsplassen og oppholdsarealet være adskilt fra Sjøgata med fortau, som gir fotgjengere en egnet veg å ferdes på, både forbi og til eiendommen. Avkjørselen fra parkeringsplassen har i dag god sikt, med et tversgående gangfelt over fortauet, langs med Professor Schyttes gate. Krysset med Professor Schyttes gate og Tollbugata er et forholdsvis åpent kryss og virker noe uregulert. Dette skyldes i stor grad den åpne plassen mot havna, som i dag brukes til blant annet parkering, og at armen til Tollbugata vest ikke er rett ovenfor Tollbugata øst. Det sees ingen enkel løsning for å stramme opp krysset, men fartsnivået antas å være lav da dette er et kryss. Sjøgata, som går forbi eiendommen, er også regulert med fartsgrense 30 km/t, som reduserer ulykkeskonsekvensene. Dette gjelder generelt kommunalt vegnett da fartsgrensen gjerne er lav og det er kort avstand mellom vegkryss, korte svingradiuser og smale gater, gjerne med gateparkering. Det er i dag ikke etablert noen sykkelfelt i området, eller planlagt noen i fremtiden. På grunn av det lave fartsnivået og at området består av kommunalt vegnet, vurderes det som tilfredsstillende at voksne syklister benytter kjørebanen, mens barn sykler på vegenes fortau.

13 13 4. OPPSUMMERING Det planlegges utbygging av boliger med noe næringsvirksomhet i Tollbugata 11, i Bodø. Bygningen er planlagt å være på totalt 9 etasjer med næringsvirksomhet i 1 og 2. etasje. Samtlige ulykker som har skjedd i området er fotgjengerulykker, hvor fire av ulykkene har skjedd ved kryssing av veg og to ulykker er udefinert. Ulykkestypen er ikke unormal, da fotgjengerulykker ofte skjer i tettbygde steder som bysentrum. De fleste trafikkulykkene skjedde for mer enn 10 år siden, hvor den siste ulykken skjedde i Beregning av trafikk fra eiendommen gir en døgntrafikk på 311 kjøretøy i døgnet som er en økning på 135 kjøretøy eller 76,7 %, sammenlignet med dagens trafikk fra eiendommen. Trafikkmengden i år 2036 i Sjøgata er beregnet til kjøretøy i årsdøgntrafikk, med utbygging av eiendommen. Prosjektet gir da en trafikkøkning på 1,3 % i Sjøgata, sammenlignet med fremskrevet trafikk i 2036 uten utbygging av eiendommen, på kjøretøy i døgnet. Trafikken i nærområdet vil ikke påvirkes nevneverdig som følge av utbyggingen, sammenlignet med generell trafikkvekst. Det antas at hovedstrømmen av trafikk går mellom øst og vest i Sjøgata. Da Sjøgata er en forkjørsregulert veg vil sidegatene ha vikeplikt for kjørende i denne gata. Eventuell køopphoping vil da skje i sidegatene, og trafikantene fra Tollbugata 11 vil være de som opplever forsinkelsene ved økt trafikk. Kjørende fra/til Tollbugata 11 og øvrig trafikk i området har også muligheten til å benytte Tollbugata og Sandgata til/fra eiendommen. Trafikken antas å fordele seg til krysset med Sandgata til det punkt hvor forsinkelsene i kryssene med Sandgata og Professor Schyttes gate er like store. Hvor store forsinkelsene blir, er usikkert, men trafikkmengden varierer over døgnet. Da Sjøgata er en bygate antas det at trafikken er mer spredt over døgnet enn ved en hovedveg som er mer preget av trafikk til/fra jobb. En by har interessepunkter som skaper trafikk også på kvelds- og dagtid. Makstimen antas derfor å ikke være så høy at det oppstår store forsinkelser og køopphoping. Det er vurdert å være liten trafikksikkerhetsrisiko ved utbygging av prosjektet som skissert, grunnet lavt fartsnivå og god sikt i området og på arealene hvor gående ferdes. Gatenettet består også av fortau som gir gående et eget areal å ferdes på.