NOTAT. Oppdrag. Kunde. Til Fra. Rambøll v/grethe Myrberg og Christian Trankjær

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Kunde Trafikkanalyse Morstongveien 25 - Brennemoen Tilleggsnotat : Vurdering av adkomst til eiendommen (T-kryss og varelevering) Morenen Eiendom Notat nr. 01/2016 Dato Til Fra Rambøll v/grethe Myrberg og Christian Trankjær I trafikkanalysen for «Morstongveien 25 - Brennemoen» fra februar 2016 baseres hovedatkomsten til planområdet på etablering av en rundkjøring mot fv I tillegg er det vurdert hvordan det kan etableres en egen vareleveringsvei med adkomst via rundkjøringen eller i et punkt lenger syd - nærmere fv Dette notatet belyser mulighetene for, og konsekvensene av, å etablere adkomst til planområdet via et T-kryss, som vist i illustrasjonsplanen innsendt til førstegangsbehandling og offentlig ettersyn, se Figur 1. Notatet omtaler også vareadkomstløsningen som det innsendte forslaget baserer seg på. Figur 1 Adkomst via T-kryss og egen vareleveringsadkomst illustrasjonsplan for planområdet 1/7 Rambøll Norge AS NO MVA

2 1. Hovedadkomst til planområdet via T-kryss Fv. 708 Morstongveien vurderes å være av veitype Samleveg Sa2. Ifølge NVDB er ÅDT > (2.300 kjt/døgn) og regulert hastighet er 50 km/t. Tverrprofilet for samleveger Sa2 skal ifølge Håndbok N100 være 6,25 meter + GS-/fortausløsning. I følge NVDB er dekkebredden på Morstongveien 6,7 meter. Samleveger Sa2 utformes for en fartsgrense på 50 km/t. Disse er interne vegforbindelser i byer eller vegforbindelser mellom bygder hvor vegen går gjennom bebygde områder. I følge Håndbok N100 bør kryss mellom to samleveger og mellom samleveg og atkomstveg bygges som T-, X- kryss eller rundkjøring. T-kryss er delt inn i tre kategorier: Ukanaliserte kryss Kanaliserte kryss Signalregulerte kryss Sett i forhold til de lokale forholdende virker det riktig å etablere et kanalisert T-kryss. Kanaliseringen vil gjøre det enklere for trafikantene å ferdes gjennom kryssområdet, da konfliktområdet blir delt opp i atskilte konfliktpunkter. Figur 2 viser prinsippet for hvordan et fullkanalisert T-kryss bør etableres som hovedadkomst til planområdet. Figur 2 Fullkanalisert T-kryss (Illustrasjon fra Håndbok V121) Det anbefales å etablere dråpeøy i adkomstvegen (som er en avkjørsel med vikeplikt). På primærvegen bør det anlegges delende trafikkøy i begge retninger og venstresvingefelt. Venstresvingefelt bør utformes med fysisk kanalisering ved fartsgrense 50 km/t og utformes som vist i Figur 3 Figur 3 Utforming av venstresvingefelt (Illustrasjon fra Håndbok N100) Lengden L1 og L2 beregnes ut fra beregningsmodell for venstresvingefelt gitt i håndbok V121 Geometrisk utforming av veg- og gatekryss. L1 og L2 er beregnet til henholdsvis 10 m og 15 m. Beregningen er gjort ut fra beregnet trafikkbelastning fra trafikkanalysen fra februar 2016, se vedlegg (kapitel 4). Det vurderes ikke å være behov for høyresvingefelt da trafikkmengden nord for krysset er vesentlig lavere enn sør for krysset. 2/7

3 Det vurderes å være relativt få myke trafikanter som krysser fv. 708 Morstongveien i forbindelse med T- krysset, da gang- og sykkelveien ligger på samme side som planområdet. Derfor vil det ikke være behov for ytterligere tiltak for gående og syklende i forhold til kryssing av veien. 2. Siktkrav Vi mener det vil være riktig å vurdere siktkravene i adkomsten til tomta etter kravene for veikryss og ikke for avkjørsel. Dette begrunner vi med den store trafikkmengden adkomsten vil få. Siktkrav i plankryss defineres med sikttrekanter. Disse bestemmes ut fra stoppsikt og kryssenes reguleringsform. Innen sikttrekanten skal eventuelle sikthindringer (som for eksempel vegetasjon eller snø) ikke være høyere enn 0,5 m over primærvegens kjørebanenivå. Enkeltstående trær, stolper og liknende kan stå i sikttrekanten. Enkeltstående trær i sikttrekanten bør plasseres slik at trekrona ikke hindrer sikt. Siktkravene til forkjørsregulerte kryss er vist i Figur 4. Figur 4 Siktkrav i forkjørsregulerte kryss L1 er ifølge Håndbok N meter (1,2 x 45 m). Med en ÅDT > 500 i sekundærvegen er L2 ifølge Håndbok N meter. Siktkravene for adkomstveien og fv. 708 Morstongveien er 10 x 54 meter. Siktkravene i forhold til gang- og sykkelveien på den vestlige siden av fv. 708 Morstongveien og adkomstene til planområdet fremgår av Figur 5. Figur 5 Sikt mellom gang- og sykkelvei og avkjørsel/adkomst (illustrasjon fra Håndbok N100) 3/7

4 Ifølge Håndbok N100 er siktkravet mellom gang- og sykkelvei og adkomstene til planområdet 3 meter. Stoppsikt (Ls) fremgår av Figur 6. Figur 6 Stoppsikt (Ls) for syklende Stoppsikten er ifølge Figur 6 ca. 40 meter med en stigning på 1,5-2 %. Siktkravene for atkomstveiene og gang- og sykkelveien er 3 x 40 meter. 3. Vareleveringsadkomst Det er i trafikkanalysen fra februar 2016 beskrevet at tomta får to avkjørsler, en hovedadkomst via rundkjøring (omgjort til T-kryss som er redegjort for over) og en egen vareleveringsadkomst. Kap. 3.3 i trafikkanalysen vurderer alternative vareleveringsadkomster, hvorav noen av løsningene forutsetter rundkjøring som hovedadkomst, mens noen kan fungere også med et evt. T-kryss. Forslagene i kap er avhengig av at rundkjøring etableres som hovedadkomst til tomta og er dermed ikke aktuelle alternativer med et T-kryss. Løsningen i kap , alternativ 2a er derimot i prinsippet den løsningen som er vist i det innsendte planforslaget: enveisregulert avkjørsel med kun innkjøring fra fv 708 i området der eksisterende avkjørsel til eiendommen ligger i dag, kjøring rundt bygget og utkjøring via hovedadkomstveien til eiendommen (T-krysset). Behovet for venstresvingefelt i fv 708 er vurdert for denne løsningen og ut fra trafikkmengdene ansees det ikke å være behov for dette. Makstimen på fv 708 vil være på ettermiddagen og på lørdager, mens vareleveringen i hovedsak vil foregå på morgenen og utover formiddagen. Maks timetrafikk på fv 708 anslås å ligge under 500 kjt på de tidspunktene vareleveringen vi skje. I følge vegnormalene vil da antall venstresvingende kjøretøy kunne være oppe i 50 før behov for venstresvingefelt slår inn (jfr HB 263, figur 4.8). Selv i makstimen på fv 708, som ut fra trafikkberegningene vil ligge på biler, vil antall venstresvingende kjøretøy kunne være oppe i 20 før behov for venstresvingefelt slår inn. 4/7

5 4. Vedlegg Beregning av lengder L1 og L2 for venstresvingefelt 5/7

6 Trafikktall Som input til beregningen ligger beregnet trafikkbelastning fra trafikkanalysen fra februar 2016 (se kapitel 4.1 i trafikkanalysen). Vi har ved beregning av trafikkgenerering tatt utgangspunkt i det som står i planprogrammet: Av planprogrammet fremgår det at reguleringssaken vil legge til rette for store forretninger. Beregningen og vurderingen av generert trafikk i forbindelse med utbygging av planområdet er derfor gjort med utgangspunkt i arealkrevende butikker. Vi har benyttet oss av Prosamrapport hvor turproduksjonen for åtte arealekstensive handelskonsepter er undersøkt. Dette tilsier et gjennomsnitt på ca. 35 bilturer pr. virkedøgn per 100 m 2 salgsareal. Med dette som grunnlag og en vurdering av retningsfordeling på trafikken har vi kommet fram til følgende framtidige trafikktall (2030) for fv 708 og adkomst til eiendommen, se Figur 7. I trafikkanalysen er det redegjort for trafikkgenerering ved også en evt. framtidig utbygging på andre siden av fv 708. Dette er det nå sett bort fra. Figur 7 viser derfor lavere trafikktall på fv 708 enn figur 11 i trafikkanalysen. Figur 7 Andre parametere som er benyttet til dimensjonering av venstresvingefeltet Utgangspunktet for å beregne lengdene L1 og L2 for venstresvingefelt er følgende parametre: Hastighet: 50 km/t (NVDB) Stigning: -1,7 % (NVDB) Tungtrafikkandel 5 % (NVDB) 1 Prosamrapport 167, Turproduksjonstall for arealekstensive handelskonsepter, /7

7 Ifølge Håndbok V713 beregnes makstimebelastningen i de fleste tilfellene ved at prosentandelen settes lik 12 %. Antall gjennomgående kjøretøy i dimensjonerende time fra nord til syd på primærvegen (A) er ca. 150 kjt. (2.300/2*0,12) og antall venstresvingende kjøretøy fra fv. 708 til planområdet i dimensjonerende time (Cv) er ca. 150 kjt (2.500/2*0,12). Hvis verdiene for A og Cv fordobles fra 150 til 300 blir resultatet av beregningen følgende: Lengde av L1 = 14 m Lengde av L2 = 15 m 7/7