Trafikkanalyse Moengården vest

Transkript

1 Trafikkanalyse Moengården vest Innledning Nordplan AS har tidligere utarbeidet reguleringsplan for Nordøyrane sør for Fargarelva. I den forbindelse ble det utarbeidet trafikkanalyse etter at Statens vegvesen stilte spørsmål ved kapasiteten til krysset mellom Sjøgata og Rv 15 ved en større utbygging. I løpet av planprosessen ble planen omarbeidet med tilhørende revidert analyse som tar utgangspunkt i flere mulige utnyttelser av området; f.eks. sykehjem, forretning, kontor og boliger. Konklusjonen i trafikkanalysen inneholdt derfor anbefaling om ny trafikkanalyse dersom aktuelle byggeprosjekter overstiger gitte nivå på m2 gulv ut fra type prosjekt. I reguleringsplanens bestemmelser er denne anbefalingen delvis tatt til følge, men på et strengere nivå ettersom det er lagt inn bygging av rundkjøring som rekkefølgekrav (kap 2.3) dersom byggeprosjekt overstiger visse m2-grenser. Nå har Moengården Vest AS planer om et konkret prosjekt som krever at arealet omreguleres. I den forbindelse er Nordplan AS bedt om å se på kapasiteten til krysset mellom Sjøgata og Rv 15, og om utforming av rekkefølgekravet bør endres eller eventuelt falle helt bort. Denne analysen er utarbeidet av ingeniør Roger Holgersen. Statens vegvesen, Geodataseksjonen v/iril Helen Ulvøen, har bidratt med nye trafikkdata for området. Om trafikkberegninger Trafikkberegninger gjenspeiler gjennomsnittet over timen. Det vil være kortere perioder innenfor ettermiddagsrushet, rett før og etter klokka 1600, hvor køsituasjonen oppleves som betydelig verre enn det beregningene viser. Med hensyn på vurderinger av kapasitet og dimensjonering av vegnettet er det imidlertid riktig å betrakte situasjonen basert på gjennomsnittet for en hel klokketime. Håndbøkene definerer «dimensjonerende time» som den timen som har en trafikkbelastning som overskrides 29 ganger i løpet av året, det vil si den timen med det 30. høyeste trafikktallet (Håndbok 017 veg- og gateutforming). Normalt skal det planlegges for en forventet trafikkmengde 20 år etter åpningsåret, men plankryss dimensjoneres for en forventet trafikkmengde 10 år etter åpningsåret (kap 1.4 Trafikkgrunnlag og dimensjoneringsperiode, ny håndbok 263, nov. 2013). Eksisterende trafikk Fartsgrensen i området er 50 km/t. Det er kun registrert en ulykke siste 4 år, på Rv 15 ca 100m øst for krysset, lettere skadd. Det er ikke utført trafikktellinger for kryssområdet siden forrige analyse ble utarbeidet i Når det gjelder data fra andre tellepunkt i området er de nyeste fra 2010 (Eid sentrum v/yris Hotell og Eid Busstasjon). Enkelte punkt har avvik slik at det er vanskelig å finne fellestrekk mellom tellepunktene. Det er derfor gjort vurderinger av tallene her og i distriktet rundt for å finne et riktig nivå å benytte i vurderingene. Konklusjonen er å bruke tall fra NVDB, som i

2 Nordplan side 2 av 5 hovedsak bygger på tellingene fra 2008 justert for trafikkprognoser hentet fra EFFEKT Dette gir følgende ÅDT for vegene knyttet til krysset: - Sjøgata: ÅDT Rv 15 mot rundkjøring: ÅDT Rv 15 mot Skårhaug: 4100 Etter nærmere vurderinger har vi lagt til grunn at eksisterende trafikk vil fordele seg ca 50/50 i begge retninger på Rv15 og i Sjøgata målt over døgnet. Når det gjelder vurdering av årlig trafikkvekst i årene fremover, både for eksisterende og ny trafikk, vil vil legge til grunn prognoser hentet fra EFFEKT Tabell 1: Gjennomsnittlig årlig trafikkvekst for Sogn og Fjordane Dette innebærer en nedjustering av forventet årlig trafikkvekst i forhold til tallene som er brukt i tidligere analyser for krysset (1%). Etter at Statens vegvesen reviderte sine langsiktige prognoser i 2002 har de senere blitt etterprøvd av egne og eksterne fagmiljø (TØI og Møreforskning) som så langt har konkludert med at prognosene fungerer godt og kan legges til grunn som verktøy for vurdering av trafikkvekst i lengre perspektiver på eksisterende veger. Det er også tall på makronivå som underbygger en slik bruk av prognoser (befolkningsvekst, økning av antall kjøretøy og bensinsalg). Tellepunkt i nærhet til planområdet har tidligere registrert 10% tungtrafikkandel. Dette legges til grunn for videre vurderinger. Det er tidligere regulert 3 planområder som ved ytterligere utbygging vil belaste krysset med mer trafikk: Reguleringsplan Nordøyrane, nord for Fargarelva Reguleringsplan for Nordøyrane, sør for Fargarelva Reguleringsplan for Nordfjordeid. I tidligere analyser for planområdet er det lagt til grunn at det ikke skulle skje mer utbygging innenfor disse planområdene. Dette prinsippet legges også til grunn i analysen for dette området. Ny trafikk I forprosjektet utarbeidet av Arkitektkontoret Waage AS legges det opp til følgende arealbruk: Ca 5500 m2 bolig evt leiligheter Ca 6000m2 utvidelse av Moengården (totalt 11000m2) Ca 3700 m2 «BIG-BOX»

3 Nordplan side 3 av 5 Boligene ligger i sentrum, laveste verdi for turproduksjon pr leilighet i håndbok 146 Trafikkberegninger legges til grunn (3,5 turer pr bolig). Dette gir en produksjon på ca 210 turer pr døgn. Utvidelsen av Moengården havner i kategorien handel og kjøpesenter, det gjelder også «BIG- BOX» arealet. Den største trafikkmengden i denne kategorien vil opptre i tidsrommet , dvs når annen trafikk ligger på sitt høyeste nivå. Det foreligger en rekke rapporter og analyser for handelsområder og kjøpesentre, men det meste omhandler situasjoner i mer sentrale strøk av landet. Der det er gjort undersøkelser for mindre sentrale områder har analysene gitt tall som samsvarer med laveste nivå i variasjonsområdet for metodikken som benyttes i håndbok 146 ( turer/døgn). Vi legger dette til grunn for videre vurderinger, selv om dette kan synes høyt. I forbindelse med kommunedeplan for trafikk i Førde er problemstillingen med et høyt antall nye turer pr 100m2 areal behandlet ved å legge inn reduksjonsfaktorer, der en har lagt vekt på tall fra SSB om folketallsutvikling og avstemt dette mot arealer til bolig og arbeidsplasser. En har ikke hatt tall for handel, så her er samme reduksjonsfaktor som arbeidsplasser (kontor og industri) lagt til grunn med et resultat på -42%. I mangel av bedre tall legger vi dette til grunn for vurderingen av Nordøyrane ettersom det vil være begrenset hvor mye ny trafikk prosjektet vil medføre målt mot SSBs prognoser for vekst i folketallet. Dersom det blir en andel av senteret eller BIG-BOX-prosjektene som utnyttes til arealkrevende varer vil dette gi en ytterligere reduksjon i beregnet trafikk. Dette er ikke hensyntatt i vurderingene. Turproduksjon for handel i planområdet settes, med bakgrunn i forutsetningene, til ÅDT Dette gir følgende oversikt over turproduksjon: Formål Areal Antall boliger Turproduksjon pr enhet Turproduksjon formål Bolig 60 3,5 (pr stk) 210 Handel ( %) 5600 m2 30 (pr 100 m2) 1687 Totalt for planområdet blir det i åpningsåret, ved ferdigstillelse av planområdet, en ny turproduksjon på ÅDT 1900.

4 Nordplan side 4 av 5 Dimensjonerende trafikk for kapasitetsberegninger En benytter beregnet trafikk i dimensjonerende time når en skal regne på kapasiteten i kryss. For eksisterende trafikk på Rv 15 og i Sjøgata har vi tall fra tidligere trafikktellinger som grunnlag for å finne dimensjonerende timetrafikk. For ny turproduksjon benytter vi metodikk fra håndbok 146 der dimensjonerende timetrafikk for handel og bolig utgjør 17% av ÅDT. Dimensjonerende time er kl For å få frem data på kapasitet må vi legge til grunn et tidspunkt for når planområdet er ferdig utbygget og arealene er utleid. I denne analysen settes det til år Ettersom krysset er et plankryss vil det være trafikken i år 2026 som er dimensjonerende. Dette gir følgende tall (alle beregninger er ikke vist for å forenkle rapporten): - Sjøgata år 2026: = ÅDT % av ÅDT kjører mot krysset, av dette 17% i dimensjonerende time: 419 kjøretøy/time. I kapasitetsberegningene tester vi også dersom det meste av trafikken i Sjøgata går via kryss mot Rv Rv 15 øst for krysset år 2026: = ÅDT % av ÅDT i begge retninger, av dette 17% i dimensjonerende time: 474 kjøretøy/time - Rv 15 vest for krysset år 2026: = ÅDT % av ÅDT i begge retninger, av dette 17% i dimensjonerende time: 420 kjøretøy/time Kapasitetsvurdering av krysset Det er gjort kapasitetsberegninger etter metodikk hentet fra håndbok 127 Kapasitet i kryss. En belastningsgrad under 0,70 tilsvarer fri flyt. Ved en belastningsgrad på over 0,85 vil trafikken i praksis stoppe opp, mens sjiktet mellom 0,70 og 0,85 vil medføre ustabil trafikk. En skjematisk vurdering med hensyn på ÅDT og fart gir at aktuelle krysstyper er kanalisert T- kryss og rundkjøring. Med det trafikkmønsteret planområdet vil medføre har vi vurdert kanalisert T-kryss som tilfredsstillende. I år 2026 vil krysset ha en belastningsgrad på 0,3-0,5, avhengig av hvor stor trafikkmengde fra Sjøgata som velger krysset mot Rv 15 i stedet for å kjøre sydover og inn på E39. Vi har og testet større trafikkmengder på Rv 15 uten at kapasiteten overstiger 0,4. Dimensjonerende kølengder vil ligge på 3-4 biler i Sjøgata og 2-3 biler på Rv 15, avhengig av trafikkmønsteret i Sjøgata. Konklusjon Med den utnyttelsen som ligger i planforslaget vil det være nødvendig å opparbeide kanalisert T-kryss mot Rv 15. Med kanalisert kryss menes her at det må opparbeides venstresvingefelt fra Rv 15 og passeringslomme. Det vil ikke være nødvendig å opparbeide høyresvingefelt fra Rv15, og vi anbefaler det heller ikke med tanke på trafikksikkerhet (sikt og tolking av trafikkbildet). Med den trafikken som er i området idag er det ikke behov for kanalisering, men en bør opparbeide passeringslomme for å øke trafikksikkerheten. Tidspunktet for når et kanalisert kryss må være på plass avhenger av utbyggingstakt i planområdet og når bygningsmassen har fått etablert seg med leietakere og kundemasse. Dette antar vi tar lenger tid enn år 2016 som

5 Nordplan side 5 av 5 analysen legger til grunn, noe som gir grunn til å konkludere med at det ikke vil være behov for at krysset er ferdig opparbeidet de neste årene. Ettersom opparbeiding av nytt kryss synes å kreve egen reguleringsplan anbefaler vi at en benytter rekkefølgekrav der en setter krav om utbyggingsavtale. Her vil kommunen og/eller Statens vegvesen kunne avklare omfang og kostnader og pålegge evt utbyggere et anleggsbidrag knyttet til dette. For Nordplan AS Roger Holgersen (sign) Ingeniør