PROSJEKTLEDER. Signe Vinje OPPRETTET AV. Vegard Brun Saga

Transkript

1 KUNDE / PROSJEKT Gol Kommune KDP Gol PROSJEKTLEDER Signe Vinje DATO REV. DATO PROSJEKTNUMMER OPPRETTET AV Vegard Brun Saga KONTROLLERT AV STEIN EMILSEN Trafikkanalyse KDP Gol Denne trafikkanalysen er utført på oppdrag av Gol kommune i forbindelse med revidering av arealdelen av kommunedelplan for Gol tettsted. Trafikkanalysen har fokus på fremtidig situasjon med ny innfartsveg til sentrum, økt generell trafikk og trafikk fra nye boligområder. 1 Dagens situasjon Tettstedet Gol i Hallingdal ligger nord for Rv. 7 som er en av forbindelsene mellom øst og vest i Sør-Norge. Da en i tillegg har Rv. 52 retning Hemsedal og videre mot Sogn og Fv. 51 som knytter Valdres med Fagernes opp mot Hallingdal, blir Gol et viktig trafikknutepunkt. Summen av dette gjør at det er mye gjennomgangstrafikk på Rv.7, Rv. 52 og Fv. 51 i Gol tettsted. Figur 1 Oversiktskart over Gol sin plassering i Sør-Norge (kartkilde: kart.finn.no) 1 (19) Sweco Drammensveien 260 NO-0212 Oslo, Norge Telefon Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Vegard Brun Saga Mobil Vegard.Saga@sweco.no

2 1.1 Manuelle trafikktellinger Det ble utført manuelle trafikktellinger torsdag 31.august, fredag 1. september og torsdag 7. september. Disse tellingene er med på å danne grunnlag for fordeling av fremtidig trafikk til og fra boliger, samt kartlegging og kvalitetssikring av dagens årsdøgntrafikk (ÅDT). ÅDT regnes ut som gjennomsnittlig trafikk per døgn på en vegstrekning, summert for begge retninger per år. Tellingene for fredag 1.september viser at trafikken er høyere på fredager enn på torsdager. Det er spesielt Sentrumsvegen som har høyere trafikk. Dette skyldes trolig at mange stanser i Gol for å gjøre innkjøp på veg til hytter. Tellingene viser at det er mest trafikk om ettermiddagen mellom 15:30-16:30. Morgenrushet er basert på erfaringer mindre trafikkert i områder med service og handel, derfor antas ettermiddagstrafikken å være dimmensjonerende her. Resultatene fra tellinger er korrigert for årsvariasjoner og justert etter en rushtidstrafikkandel på 13,5 % av ÅDT. Tallet 13,5 % er beregnet med utgangspunkt i at ÅDT i Rv. 52 Lauvrudvegen har riktige tall i Nasjonal vegdatabank. Figur 2 Oversikt over kryss det ble utført manuelle trafikktellinger i (kartkilde: kart.finn.no) 2 (19)

3 1.2 Trafikk på vegnettet I figur 3 er ÅDT på vegene i tettstedet Gol vist. Disse er basert på fra Nasjonal vegdatabank og manuelle tellinger utført august/september Vi ser at det er mest trafikk på Rv. 7 øst for Gol, dette henger sammen med at en stor del av trafikken her kommer fra Rv. 52 og Fv. 51. Det høyeste trafikktallene er sentralt i Gol tettsted med Rv.52, på broa over Hemsil og Sentrumsvegen nærmest Hemsil. Figur 3 - ÅDT for år 2017 basert på tall fra Nasjonal vegdatabank og manuelle tellinger (kartkilde: kart.finn.no) 3 (19)

4 1.3 Kapasitetsberegninger av dagens situasjon Metode og kalibrering Kapasitetsberegninger har blitt utført med programmet SIDRA INTERSECTION 7 utviklet av SIDRA Solutions. Det er først gjort en beregning for dagens situasjon i ettermiddagsrushet, og deretter en beregning for samme perioder den fremtidige situasjonen etter utbygging. Det er i hovedsak sett på kryssene Rv. 52 Hemsedalsvegen x Fv. 51 Valdresvegen og krysset Fv. 51 Valdresvegen x Sentrumsvegen. Disse er de mest trafikkerte kryssområdene i Gol tettsted. Tabell 1 viser ulike belastningsgrader i kryss med tilhørende fargekoder og beskrivelser av trafikkflyten. Belastningsgrad angir forholdet mellom hvor mye trafikk det er i krysset og hvor mye krysset har kapasitet til å kunne ta unna. Dersom belastningsgraden er under 0,80 for et vikepliktsregulert kryss, regnes krysset for å ha god nok kapasitet til å kunne ta unna trafikkmengdene. Ved beregninger legges det til grunn hverdagstrafikk og gjennomsnittlige trafikkmengder. Det vil si at det ved utfartshelger eller i måneder mer trafikk over normalen vil være høyere belastning i kryssene. Tabell 1: Fargekoder med tilhørende belastningsgrader og beskrivelser av trafikkflyten. 4 (19)

5 1.3.2 Trafikkavvikling i krysset Rv. 52 Hemsedalsvegen x Fv. 51 Valdresvegen Ved beregning av trafikkavvikling er det lagt til grunn manuelle tellinger utført torsdag 31. august i ettermiddagstrafikken. Flyfoto av krysset er vist i figur 4. Kapasitetsberegninger av krysset viser at det er god trafikkflyt i alle kryssets vegarmer. Høyest belastning er for trafikk som kommer fra broa over Hemsil, med 0,41 i belastningsgrad og 7 sekunder gjennomsnittlig forsinkelse, vist i Figur 5. Figur 4 - Flyfoto over krysset Rv. 52 Hemsedalsvegen x Fv. 51 Valdresvegen (kilde: kart.finn.no) Figur 5 - Kapasitetsberegning for krysset Rv. 52 Hemsedalsvegen x Fv. 51 Valdresvegen i ettermiddagstrafikken 5 (19)

6 1.3.3 Trafikkavvikling i krysset Fv. 51 Valdresvegen x Sentrumsvegen Ved beregning av trafikkavvikling er det lagt til grunn tellinger manuelle tellinger utført torsdag 7.september i ettermiddagstrafikken. Vi beregner for perioden mellom 15:30-16:30, da det ble talt høyest trafikkmengder da. Figur 6 - Flyfoto over krysset Fv. 51 Valdresvegen x Sentrumsvegen (kilde: kart.finn.no) Kapasitetsberegningene i figur 7 viser at krysset har god trafikkavvikling i dagens situasjon. Det er vestre side av krysset/bro over Hemsil som har høyest trafikkbelastning med Figur 7 - Kapasitetsberegning for krysset Fv. 51 Valdresvegen x Sentrumsvegen i ettermiddagstrafikken 6 (19)

7 2 Fremtidig situasjon 2.1 Ny innfartsveg til Gol tettsted Det er vedtatt en ny innfartsveg til Gol tettsted østfra. I analysene til Rambøll fra 2005 er det anslått at 20 % av trafikken som i dag går på Rv. 52 Lauvrudvegen, vil velge ny innfartsveg til Gol sentrum. I tillegg er det beregnet at 42 % av trafikken som benytter østre innkjøring mot Gol, vil velge ny veg. Grunnlaget for beregning av prosentvis flyttet trafikk er vist i vedlegg 2. I tillegg til endringer i trafikkavvikling som følge av nye kjøremønster vil ny innfartsveg medføre større muligheter for handel i sentrum, men også flere konflikter mellom myke trafikanter og bilister. Figur 8 - Ny innfartsveg til Gol tettsted østfra vist med grått (kartkilde: kart.finn.no) 7 (19)

8 2.2 Generell trafikkvekst Ved beregninger av fremtidig trafikk legges det til grunn generell trafikkvekst for Buskerud frem til år Disse prognosene er hentet fra Prosamrapport 215, og er benyttet i NTP Det er valgt å ta utgangspunkt i år 2030, da dimensjoneringskriteriene for plankryss er 10 år etter utbygging, ifølge Statens vegvesens Håndbok N100. Dette gir en generell trafikkvekst på 19 %. Når det i tillegg endringene som følge av ny innfartsveg legges til grunn, får vi trafikktallene vist i figur 9. Figur 9 Trafikk på vegnettet år 2030 beregnet ved generell trafikkvekst (kartkilde: kart.finn.no) 8 (19)

9 2.3 Boligutbygginger til grunn for utredningen Det er valgt ut fire områder der det legges til grunn nye boliger, vist i figur 10. Av tabell 2 ser en at det er flest boliger i områdene b4 og b5, men at det er flest eneboliger i området b7. Tabell 2 Boliger per boligfelt fordelt på boligtype Område Antall boliger b4 - leiligheter 100 b5 - eneboliger 12 b5 - leiligheter 104 b6 øst - eneboliger 10 b6 vest - eneboliger 20 b7 - eneboliger 50 Figur 10 Nye boligområder som er tatt med i utredningen (kartkilde: kart.finn.no) 9 (19)

10 2.4 Turproduksjon boliger For å regne ut turproduksjonen trenger har vi tatt utgangspunkt i det forventede antallet bosatte i boligene. Dette har vi regnet ut ved å bruke tall fra SSBs folke- og boligtelling for Gol kommune. Denne statistikken viser at det bor 2,06 personer per privathusholdning i Gol kommune. Ved nye leiligheter legger vi til grunn 2 personer per bolig. Ved nye eneboliger legger vi til grunn 2,5 personer per bolig. For beregning av turproduksjon er det tatt utgangspunkt i den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14. Rapporten bruker intervjuer som grunnlag for å beregne turproduksjon, men skiller ikke på lokale faktorer som geografi og tilgjengelighet på kollektivtransport. Den forventede reisemiddelfordelingen for er vist i tabell 3, og viser at en kan forvente størst trafikkvekst for bil og gående og syklende. Tabell 3 - Reisemiddelfordeling og bilbelegg for nye boliger på Gol G/S Kollektiv Bil Bilbelegg RVU 2013/14 25 % 4 % 71 % 1.19 Tabell 4 Turproduksjon fra nye boligområder Område Antall boliger Reiser per hverdag G/S Kollektiv Bil Bilreiser ÅDT b4 - leiligheter b5 - eneboliger b5 - leiligheter b6 øst - eneboliger b6 vest - eneboliger b7 - eneboliger Sum Ved fordeling av biltrafikk fra boligene er det tatt utgangpunkt i lette kjøretøy registrert ved de manuelle tellingene i august og september Det er i tillegg justert for omlegging av innkjøring til Gol tettsted. ÅDT (årsdøgntrafikk=gjennomsnittlig trafikk per døgn) er vist i tabell (19)

11 2.5 Trafikk år 2030 inkludert boligutbygginger I figur 11 er beregnet ÅDT på vegnettet i Gol vist. Dette inkluderer generell trafikkvekst og trafikkvekst fra nye boliger. Generell trafikkvekst er summen av trafikkvekst som følge av flere og lengre reiser per person og økning i antall personer. Dette innebærer at vårt anslag har en faktor av dobbeltelling da økt trafikk fra nye boliger delvis ligger inne som forutsetning for generell trafikkvekst. Sammenlignet med beregningene med generell trafikkvekst, er det størst trafikkøkning på Tuppeskogvegen, Hemsedalsvegen og Sentrumsvegen. Dette skyldes at 70 % av trafikkøkningen fra nye boliger kommer i områdene b5, b6 og b7 vest for Gol sentrum, samt at en stor del av biltrafikken er rettet mot sentrum eller Rv. 7 østover. Figur 11 ÅDT på vegnettet samt biltrafikktall fra boliger markert i gule sirkler (kartkilde: kart.finn.no) 11 (19)

12 3 Trafikkavvikling i fremtidig sitasjon Timestrafikk i fremtidig situasjon er beregnet med bakgrunn i de ulike vegarmenes vekst i ÅDTtall, samt kalibrert etter dagens retningsfordeling på trafikken. 3.1 Kapasitetsberegninger for kryss ved generell vekst Ved beregninger legges det til grunn hverdagstrafikk og gjennomsnittlige trafikkmengder. Det vil si at det ved utfartshelger eller i måneder mer trafikk over normalen vil være høyere belastning i kryssene Trafikkavvikling i krysset Rv. 52 Hemsedalsvegen x Fv. 51 Valdresvegen Dagens T-kryss vest for Hemsil vil tåle trafikkøkningen som følge av generell vekst på en god måte. Dette skyldes blant annet at Rv. 52 Lauvrudvegen vil bli avlastet som følge av ny innfartsveg til Gol tettsted. Figur 12 - Kapasitetsberegning for krysset Rv. 52 Hemsedalsvegen x Fv. 51 Valdresvegen i ettermiddagstrafikken, ved generell trafikkvekst 12 (19)

13 3.1.2 Trafikkavvikling i krysset Fv. 51 Valdresvegen x Sentrumsvegen Krysset øst for Hemsil vil få høyere belastningsgrader enn i dagens situasjon. Dette fører til at trafikk fra Fv. 51 Valdresvegen vil få høye belastningsgrader og forsinkelser. Figur 13 - Kapasitetsberegning for krysset Fv. 51 Valdresvegen x Sentrumsvegen i ettermiddagstrafikken, ved generell trafikkvekst 13 (19)

14 3.2 Kapasitetsberegninger for kryss år 2030 inkludert boligtrafikk Ved beregninger legges det til grunn hverdagstrafikk og gjennomsnittlige trafikkmengder. Det vil si at det ved utfartshelger eller i måneder mer trafikk over normalen vil være høyere belastning i kryssene Trafikkavvikling i krysset Rv. 52 Hemsedalsvegen x Fv. 51 Valdresvegen Beregningen viser god trafikkavvikling i alle tilfartene. Figur 14 Kapasitetsberegning for krysset Rv. 52 Hemsedalsvegen x Fv. 51 Valdresvegen i ettermiddagstrafikken, år (19)

15 3.2.2 Trafikkavvikling i krysset Fv. 51 Valdresvegen x Sentrumsvegen Dersom en legger til grunn prognosene om generell trafikkvekst samt ytterligere trafikkvekst fra boligområder vil krysset øst for Hemsil bli overbelastet for trafikk fra Fv. 51 Valdresvegen. Det er kun analysert ettermiddagstrafikken da denne er større enn om morgenen. Basert på kapasitetsberegningene anbefaler vi at det gjøres målinger av trafikkmengdene og kølengder om noen år og at det deretter vurderes om krysset bør få ny utforming. Ett forslag til ny utforming er vist i kapitel 3.3. Figur 15 - Kapasitetsberegning for krysset Fv. 51 Valdresvegen x Sentrumsvegen i ettermiddagstrafikken, år Trafikkbelastning og avviklingsforhold i Lauvrudvegen Lauvrudvegen vil bli avlastet som følge av etablering ny innfartsveg inn mot sentrum av Gol. Dette medfører at trafikken vil ligge på dagens nivå, som følge av generell trafikkvekst og trafikk fra boligutbygginger. Dette innebærer at det ikke er behov for tiltak i Lauvrudvegen Trafikkvurderinger av Tuppeskogvegen og Valdresvegen Tuppeskogveien vil få en trafikkøkning fra (vestre del-østre del) ÅDT til ÅDT. Dette medfører at Tuppeskogveien nå minimum bør utformes som Samlevei Sa2, da ÅDT overstiger 1500 på hele strekningen. Eksempel på tverrsnitt for vegklasse Sa2 er vist i figur (19)

16 Figur 16 - Eksempel på tverrsnitt for vegklasse Sa2 3.3 Ny kryssutforming Dersom krysset på østsiden av Hemsil blir overbelastet, kan en oval rundkjøring være en løsning for det fem-armede krysset, vist figur 17. Grunnet høydeforskjeller kreves det at terrenget senkes noe på nordsiden og løftes noe på sørsiden. Det bør i den forbindelse ses på muligheten til å samlokalisere to av vegarmene slik at krysset kun får fire vegarmer. Gjennomførbarheten må evt. undersøkes på et senere stadium. Figur 17 - Skisse over mulig oval rundkjøring 16 (19)

17 4 Oppsummering Tettstedet Gol i Hallingdal ligger nord for Rv. 7 som er en av forbindelsene mellom øst og vest i Sør-Norge. Da en i tillegg har Rv. 52 retning Hemsedal og videre mot Sogn og Fv. 51 som knytter Valdres med Fagernes opp mot Hallingdal, blir Gol et viktig trafikknutepunkt. På tross av dette er det ved normal trafikk god trafikkavvikling på vegene i Gol. Som følge av bygging av ny innfartsveg til Gol tettsted vil mer trafikk enn i dag passere gjennom Sentrumsvegen på veg mot Rv. 52 Hemsedalsvegen og Fv. 51 Valdresvegen. Dette vil medføre større muligheter for handel i sentrum, men også flere konflikter mellom myke trafikanter og bilister. I fremtidig situasjon er det sett på to ulike scenarier. Det ene tar for seg generell trafikkvekst og det andre legger til grunn en ytterligere vekst, som følge av fire nye boligområder i Gol tettsted. Ved generell trafikkvekst er prognoser benyttet ved NTP for Buskerud benyttet, noe som gir 19 % trafikkvekst. Ved beregning av fremtidig boligtrafikk er det lagt til grunn tall fra Gol kommune for fire boligområder i Gol tettsted (hvorav et er todelt). Tre av disse ligger vest i tettstedet og ett ligger nord for tettstedet. Totalt er det beregnet omkring 1080 ÅDT fra disse områdene, hvorav 70 % er til områdene i vest, se figur under. Kapasitetsberegninger for kryss ved Hemsil bru viser at krysset på vestsiden vil ha gode avviklingsforhold i ettermiddagstrafikken ved alle scenarier, men at krysset på østsiden vil få avviklingsproblemer dersom trafikkveksten blir større enn generell trafikkvekst. Beregningen gjelder for normaltrafikk, dvs. at ved utfarthelger vil de kunne bli kapasitetsproblemer i begge kryssene, selv om våre beregninger ikke viser det. Et mulig tiltak for å bedre kapasiteten i krysset øst for Hemsil, er å anlegge en oval rundkjøring. Det er ikke kommet dit at dette er nødvendig i dag, derfor bør det gjøres nye målinger av trafikken om noen år. 17 (19)

18 VEDLEGG 1 Trafikktellinger Rv. 52 Lauvrudvegen Fv. 51 Bro over Hemsil Rv. 52 Hemsedalsvegen Venstre Høyre Venstre Høyre Venstre Høyre Tidsperiode Lettere Tunge Lettere Tunge Sum Lettere Tunge Lettere Tunge Sum Lettere Tunge Lettere Tunge Sum Rv. 52 Bro over Hemsil Sentrumsvegen Fv. 51 Valdresvegen Venstre Høyre Venstre Høyre Venstre Høyre Tidsperiode Lettere Tunge Lettere Tunge Sum Lettere Tunge Lettere Tunge Sum Lettere Tunge Lettere Tunge Sum Rv. 52 Bro over Hemsil Sentrumsvegen Fv. 51 Valdresvegen Venstre Høyre Venstre Høyre Venstre Høyre Tidsperiode Lettere Tunge Lettere Tunge Sum Lettere Tunge Lettere Tunge Sum Lettere Tunge Lettere Tunge Sum (19)

19 VEDLEGG 2 Benyttede trafikktall for beregning av prosentvis flyttet trafikk Figurer er hentet fra Rambølls rapport «Vei- og trafikkanalyse Gol tettsted» datert Tallene er ikke benyttet direkte, men for å anslå prosentvis trafikk som flyttes til ny veg. 19 (19)