NOTAT TRAFIKKBEREGNINGER STOKMARKNES. 1. Innledning

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Trafikkberegninger og støyanalyse Stokmarknes Kunde Hadsel kommune Notat nr. 01 Dato Til Fra Kopi Hans Christian Haakonsen, Hadsel kommune Marte Dahl, Rambøll Tor Lunde, Rambøll TRAFIKKBEREGNINGER STOKMARKNES 1. Innledning Det er gjennomført trafikktellinger i Stokmarknes sentrum og omegn i forbindelse med arbeid med reguleringsplan for Stokmarknes sentrum og revisjon av Hadsel kommunes trafikksikkerhetsplan. Dette notatet tar for seg en bearbeiding av krysstellingene og snittellinger for å beregne dagens gjennomsnittlige døgntrafikk for vegnettet i Stokmarknes sentrum og omegn. Dato Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T F Det er også gjort beregninger for fremtidig situasjon, med bygging av 630 boenheter i Ref Beregnet døgntrafikk er benyttet som grunnlag for støyberegninger, presentert i eget notat. 1/14 Rambøll Norge AS NO MVA

2 2. Trafikktellinger 2.1 Krysstellinger Krysstellingene ble gjennomført mellom kl og onsdag 24. september Figur 1 viser en oversikt over kryssene som ble telt. Det ble telt personbiler, større kjøretøy og myke trafikanter. Figur 1: Tellepunkt for krysstellinger Tellingene er gjengitt i egen rapport «Trafikktelling i Stokmarknes sentrum 2014», utarbeidet av Hadsel kommune. 2/14

3 % av døgntrafikken 2.2 Trafikkdata i tellepunkt Figur 2 viser eksisterende trafikktall for Stokmarknes fra Nasjonal vegdatabank (NVDB). Gjennomsnittlig døgntrafikk (ÅDT) for fv. 881 (Nordnesveien) viser 650 kjt/døgn. Dette tallet er ikke basert på tellinger, men kun skjønn (NVDB, 2014). De øvrige trafikktallene er basert på tellinger i flere tellepunkt langs fv. 82. fv. 82 Figur 2: ÅDT og tellepunkt NVDB Det er mottatt trafikkdata for tellepunkt nr fra Statens vegvesen. Registreringene er på timesnivå over et døgn for en hverdag (dag ikke oppgitt). Figur 3 viser døgnvariasjonen for fv. 82. Trafikken mellom og utgjør 28 % av døgntrafikken for fv % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Time Figur 3: Døgnvariasjon for fv. 82 (registrering for et døgn) 3/14

4 3. Beregning av dagens ÅDT 3.1 Metode Ut fra krysstellingene er det beregnet trafikk i begge retninger langs de tilhørende vegene, sum fire timer. Beregning gjennomføres etter metode fra Statens vegvesens håndbok V714 - Veileder i trafikkdata. Formel 1: Beregning av ÅDT, faktormetoden (Statens vegvesen, 2011) Fv. 881 antas å være en M2 veg, hovedveg i bystrøk med arbeidsreiser og gjennomgangstrafikk. For M2-veger utgjør fire timer i rush 27 % av døgntrafikken. Registreringene fra fv. 82 viser at denne faktoren utgjør 28 % i området, og benyttes derfor for fv De resterende vegene regnes som M1-gate By/boliggate (samleveg med arbeidsreiser). To timer morgen og to timer ettermiddag utgjør 28 % sammenlignet med 27 % for M2-veger. Det velges derfor å benytte en faktor på 29 % for det resterende vegnettet i Stokmarknes. Korreksjonsfaktor for døgn, uke og årsvariasjon for M1- og M2- veger er oppsummert i Tabell 1. Tabell 1: Korreksjonsfaktor M1- og M2-veger Faktorkurve Døgnvariasjon (07-09 og 14-17), d Ukevariasjon (onsdag) u Årsvariasjon (uke 39) å Korreksjonsfaktor ÅDT k M1 0, ,35 M2 0, ,32 4/14

5 3.2 Resultat dagens ÅDT Beregnet ÅDT for 2014 er vist i Figur 4. Figur 4: ÅDT 2014 På strekninger som ligger mellom to tette kryss, for eksempel Skarveien mellom kryss 8 og 9, er største beregnet ÅDT valgt. Trafikken er avrundet til nærmeste 100 for alle vegene da det er stor usikkerhet i beregningene 5/14

6 Andelen tunge er beregnet ut fra tellingene. Fv. 881, Havnegata og deler av Markedsgata ligger på rundet 10 % tunge, mens det resterende vegnettet varierer mellom 3 % og 7 %. For støyberegninger velges derfor en gjennomsnittsverdi på 5 % på det resterende vegnettet. For fv. 82 er registreringene fra NVDB beholdt. Andel tunge er vist i Figur 5. Figur 5: Andel tunge kjøretøy (%), Usikkerhet Usikkerheten for beregnet dagens ÅDT er beregnet etter følgende formel: Formel 2: Usikkerhet beregning av ÅDT (faktormetoden) (Statens vegvesen, 2011) 6/14

7 Tabell 2: Usikkerhet dagens ÅDT (95 % - konfidensintervall) Faktorkurve Døgn 4 timer DT(T) Uke 1 UDT(DT) År Uke 39 ÅDT(UDT) Usikkerhet U M1 2,8 % 24,4 % 0,3 % 25 % M2 2,8 % 19,1 % 0,3 % 19 % Innenfor et konfidensintervall på 95 % er usikkerheten for beregnet ÅDT for 2014 for fv /- 19 %, mens for det resterende vegnettet ligger usikkerheten på +/- 25 %. 7/14

8 3.4 Retningsfordeling For beregning av fremtidig ÅDT er det sett på hvordan trafikken fra de manuelle tellingene fordeler seg i enkeltkryss ved Markedsgata, Skarveien og Idrettsveien. Resultatet er vist i Figur 6, Figur 7 og Figur 8. Figur 6: Retningsfordeling i kryss, Markedsgata 8/14

9 Figur 7: Retningsfordeling Skarveien Figur 8: Retningsfordeling Idrettsveien 9/14

10 4. Beregning av fremtidig ÅDT 4.1 Planlagt utbygging Det planlegges utbygd 630 boenheter i Stokmarknes innen 2025, som vil belaste vegnettet i sentrum. Antall boenheter per område og hvilke veger de får adkomst fra, er vist i Tabell 3 og Figur 9. Tabell 3: Utbygging 2025, boenheter Utbygging Boenheter Taen 10 Ytre Lappviken 213 Indre Lappviken 9 Sævtjønna og Markveien 54 Symreveien og Kløverveien 3 Skarveien vest 49 Markedsgata 10 Søndre gate 165 Fv. Fra Melbu 117 Sum 630 Figur 9: Planlagt utbygging (antall boliger) 10/14

11 4.2 Turproduksjon For å beregne fremtidig trafikksituasjon, beregnes nyskapt trafikk fra de planlagte boligområdene. Det antas et gjennomsnitt på 3,5 envegs bilturer per bolig. Nyskapt trafikk er vist i Tabell 4. Tabell 4: Turproduksjon [kjt/døgn] Boenheter kjt/døgn Taen Ytre Lappviken Indre Lappviken 9 32 Sævtjønna og Markveien Symreveien og Kløverveien 3 11 Skarveien vest Markedsgata Søndre gate Fv. Fra Melbu SUM Generell trafikkvekst Trafikkøkning som følge av boligutbygging i Stokmarknes, bidrar til mesteparten av trafikkøkningen i området. I tillegg vil det være noe generell trafikkvekst på fylkesvegene som følger av økt velstand og bilhold, befolkningsendring og endring i transporttilbudet. Dette vil påvirke gjennomgangstrafikken på fylkesvegene. I henhold til fylkesvise trafikkprognoser for Nordland, vil total trafikkvekst på fylkesvegene være 3,3 % fra 2014 til 2025 (TØI, 2011). 11/14

12 4.4 Fordeling av trafikk på vegnettet Nyskapt trafikk fra boligfeltene er manuelt fordelt ut over dagens vegnett. Trafikken er fordelt etter samme mønster som dagens trafikk, basert på retningsfordelingen fra tellingene slik vist i Figur 6 til Figur 8. I tillegg er det gjort en vurdering av trafikkfordelingen i forhold til beliggenhet av arbeidsplasser og handelsområder. Sør i sentrum ligger Nordlandssykehuset Vesterålen, industri og detaljhandel langs Søndregate som trekker en del av trafikken. I sentrum er det Rådhuset, handel og arbeidsplasser langs Markedsgata, Havnegata og Richard Withs gate. I tillegg vil noe arbeids- og handelstrafikk sannsynligvis gå i retning Sortland. Tidligere tellinger langs fv. 82 på Børøya, gjennomført av Hadsel kommune i mars 2012, viser en retningsfordeling på 2/3 mot Stokmarknes sentrum og 1/3 mot Sortland. Det antas at trafikken fra vest som ikke har målpunkt i sentrum fordeler seg 50 % nord mot Børøya og videre til Sortland og 50 % sør til Søndregate og noe videre til Melbu. Trafikken fra øst er fordelt 30 % i nordgående retning mot Børøya/Sortland og 70 % mot sentrum. Det er ikke tatt hensyn til fremtidig utbygging av publikumsattraktive områder eller arbeidsplasser, eller endringer i vegnettet. Rådhus Sykehus Figur 10: Kommuneplanens arealdel og regulerte områder 12/14

13 4.5 ÅDT 2025 Beregnet gjennomsnittlig døgntrafikk for Stokmarknes i 2025 er vist i Figur 11. Figur 11: ÅDT 2025 [kjt/] 13/14

14 Referanser Hadsel kommune, 2014, Trafikktellinger i Stokmarknes sentrum 2014 Statens vegvesen, 2011, Håndbok V714 Veileder i trafikkdata TØI,2011, Grunnprognoser for persontransport /14