TRAFIKKVURDERING TRAFIKKØY I SIDEVEG MOT LERSBRYGGA

Transkript

1 Beregnet til Fornyerservice AS Dokument type Rapport Dato Oktober, 2015 TRAFIKKVURDERING TRAFIKKØY I SIDEVEG MOT LERSBRYGGA

2 TRAFIKKVURDERING TRAFIKKØY I SIDEVEG MOT LERSBRYGGA Revisjon Dato 2015/10/08 Utført av Daniel Bjerkan Kontrollert av Geir-Ove Nordgård Godkjent av Knut Iver Skøien Beskrivelse Trafikkvurdering av kryss med Fv.319 og Lersbrygga Ref Rambøll Erik Børresens allé 7 Pb 113 Bragernes N-3001 T F G:\Drm\ \7-PROD\T-Trafikk\Trafikkvurdering - Lersbrygga.docx

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN 1 2. INNLEDNING 2 3. DAGENS TRAFIKKSITUASJON 3 4. BEHOV FOR TRAFIKKØY PÅ SIDEVEG Krav og beregning av trafikk Usikkerheter ved trafikale beregninger lagt til grunn for dimensjonering 8 5. TRAFIKKSIKKERHET 9 6. KONKLUSJON 9

4 1 1. BAKGRUNN Rambøll er engasjert av Fornyerservice AS til å skrive denne rapporten som er en trafikkvurdering av krysset med Lersbrygga og Fv.319 i Vestfold fylke. Vurderingen inneholder ikke trafikale beregninger for avvikling av krysset, men det fokuseres på trafikksikkerheten i krysset og behovet for trafikkøy på sidevegen. Behovet for rapporten kommer av planlagte endringer ved planområdet rett ved krysset med Fv.319 og at oppdragsgiver ønsker en utredning av om sidevegen bør ha en trafikkøy allerede i dag, etter kravene gitt i Statens vegvesens håndbøker. Planområdet er vist i figur 1 under. Figur 1: Viser reguleringsplan for planområdet.

5 2 2. INNLEDNING Krysset som skal vurderes i denne rapporten er et X-kryss med Fv.319 som hovedveg. De to ytterlige armene går til Skafjellveien og Lersbrygga, som utredes i denne rapporten. Fv.319 er forkjørsregulert med fartsgrense 40 km/t forbi krysset i forbindelse med gangfeltet plassert på sørøstsiden av krysset. Skafjellveien fører til flere boligområder og antas derfor å bestå av kun boligtrafikk. Lersbrygga leder til planområdet, en idrettsbane, en barnehage, samt noe industri og et fåtall boliger. Et oversiktsbilde av området er vist i figur 2. Fv.319 har ingen venstresvingefelt, men det er anlagt trafikkøy på begge sider av krysset. Figur 2: Viser et oversiktsbilde av området og vegen Lersbrygga.

6 3 3. DAGENS TRAFIKKSITUASJON For å beskrive dagens trafikksituasjon kvantitativt er det hentet inn og beregnet trafikktall for det omkringliggende vegnettet og antall trafikkulykker i området. For Fv.319 har Statens vegvesen gjennomført trafikktellinger ved enden av fylkesveien i Sande og lenger sør ved Sandoelva. Tellepunktenes plassering kan sees i figur 3 under. Begge tellepunktene er plassert et godt stykke fra krysset som denne rapporten omhandler. Det er derfor en viss usikkerhet vedrørende hva ÅDT(årsdøgntrafikken) gjennom krysset er. Årsdøgntrafikk er definert som all trafikk over et helt år dividert på 365 døgn. Det nordlige tellepunktet har en trafikkmengde på 8000 i ÅDT, mens det sørlige punktet har en ÅDT på omtrent Krysset med Lersbrygga ligger nærmest det nordlige krysset og er også belagt med denne trafikkmengden av Statens vegvesen i deres karttjeneste «Vegkart». En må derfor gå utfra at Fv.319, ved krysset med Lersbrygga, har en trafikkmengde i nærheten av 8000 i ÅDT. Det er naturlig å tenke at trafikkmengden er noe lavere ved krysset da tellepunktet ligger et stykke unna og det finnes andre målpunkt for biltrafikk på strekningen. Allikevel har man ikke noe grunnlag til å kvantifisere en slik verdi. En går derfor ut fra en trafikkmengde på 8000 i ÅDT på Fv.319 gjennom krysset. Figur 3: Oversikt over tellepunktene til Statens vegvesen på Fv.319.

7 Det ble i september 2013 talt trafikk for Lersbrygga i omtrent en ukes tid. Ved hjelp av faktormetoden i Statens vegvesens håndbok V714 har Rambøll beregnet en ÅDT for vegen. Trafikken ble talt ved starten av vegen, så all trafikk på Lersbrygga ble talt, også trafikken til dagligvarebutikken med innkjørsel nærme dagens kryss med Fv.319. Trafikken ble talt i 6 hele dager fra og med torsdag til tirsdag. For å kunne beregne seg fram til en ÅDT må man velge type trafikk vegen består av. Vi har valgt veg av typen M1 i håndbok V714, som er en veg med beskrivelsen: «By-/boliggate (samleveg med arbeidsreiser)». Beregningen viste at vegen har en ÅDT på omtrent I figur 4 under er trafikkmengdene for vegene vist grafisk. Det er ikke tilgjengelig noen trafikkmengde for Skafjellsveien, men dette ansees ikke viktig for denne rapporten. 4 Figur 4: Viser ÅDT(årsdøgntrafikk) på Fv.319 og Lersbrygga. Det er også hentet inn informasjon om trafikkulykker som har skjedd i området i løpet av de ti siste årene. En oversikt over ulykkenes plassering og en kort beskrivelse er vist i figur 5.

8 5 Ulykke Dato Type ulykke Beskrivelse Alvorlighetsgrad MC ulykke Påkjøring av fast gjenstand på kjørebanen Bilulykke Enslig kjøretøy kjørte utfor på venstre side i venstrekurve Bilulykke Enslig kjøretøy kjørte utfor på venstre side i venstrekurve Bilulykke Enslig kjøretøy kjørte utfor på høyre side i venstrekurve Lettere skadd Alvorlig skadd Lettere skadd Lettere skadd Figur 5: Beskrivelse av trafikkulykker etter 1. januar Kilde: Statens vegvesens «Vegkart»- database. Oversikten viser at de fleste trafikkulykkene skjedde i år 2007, men en av ulykkene skjedde i Ulykke nummer 1 i figur 5 skjedde på Lersbrygga, men involverte kun en motorsyklist og hadde alvorlighetsgrad «Lettere skadd». Krysset bærer med dette ikke preg av å være spesielt ulykkesutsatt i dag.

9 6 4. BEHOV FOR TRAFIKKØY PÅ SIDEVEG 4.1 Krav og beregning av trafikk Kravene til etablering av trafikkøy i sideveg er gitt i Statens vegvesens håndbok V121. Det vises med dette til figur 3.4 i håndboken. Figuren er vist under som figur 6. Figur 6: Figuren viser krav for etablering av trafikkøy i sideveg, etter håndbok V121. Verdiene vist i figuren gjelder for dimensjonerende time. Dimensjonerende time er definert som den timen i løpet av et år som har det 30. høyeste trafikktallet inn mot krysset. Vi kan ikke definere timen eller trafikkmengden, i denne timen, uten at det er gjennomført kontinuerlige trafikktellinger over et år. Det antas derfor at dette er en time med relativt høy trafikk, men uten de mest ekstreme situasjonene. De gjennomførte trafikktellingene fra 2013 legges til grunn og korrigeres etter faktorkurvene for en M1-veg i håndbok V714. Totalt trafikkvolum for de dagene som er talt over hele døgnet er vist i figur 7 under. Tidspunkt Volum Figur 7: Oversikt over trafikkvolum for de dagene trafikken er talt hele døgnet på Lersbrygga. Som figur 8 viser, er det timen mellom 15:00 16:00 som har størst trafikk i løpet av døgnet for en M1-veg, denne timen antas å bestå av trafikk i begge retninger fra og mot krysset. Andelen trafikk inn mot krysset, av den totale trafikken på vegen, kan ikke sies med sikkerhet uten at tellinger av trafikken på stedet er gjennomført(de gjennomførte tellingene fra 2013 viser ikke retningsfordeling). Det antas derfor at retningsfordelingen ved krysset er 50/50. Antagelsen gjøres med bakgrunn i at boligtrafikken i stor grad forventes å komme fra krysset, mens ansatte fra næringen i område forventes å reise i retning mot krysset. Disse to trafikktypene antas også å være tilsvarende store. Til slutt antas dagligvarebutikken å generere like stor trafikkmengde i begge retninger.

10 7 Figur 8: Døgnvariasjon for en M1-veg. Ukesvariasjonskurven for en M1-veg, i figur 9, viser at onsdag og torsdag er ukedagene med mest trafikk, men de gjennomførte trafikktellingene viser at mandag er ukedagen med mest trafikk på Lersbrygga. En går derfor videre med trafikktallet for mandag uten å faktorisere dette ytterligere. Figur 9: Ukesvariasjonskurve for en M1-veg. Årsvariasjonskurven for en M1-veg fra håndbok V714 er vist i figur 10 under.

11 8 Figur 10: Viser årsvariasjonskurven for en M1-veg etter Statens vegvesens håndbok V714. Kurven i figur 8 viser at uke 36 og 37, hvor trafikken på sidevegen ble talt, er uker med relativt høy trafikk, men ikke de ukene med mest trafikk. Trafikktallene bør derfor faktoriseres til uke 51 som er den med mest trafikk. Vi tar utgangspunkt i uke 37 som er den uken hvor mandagstrafikken er talt. Denne uken har, etter årsvariasjonskurven, en faktor på 1,06 av ÅDT. Uke 51, med størst trafikk, har en faktor på 1,11. For å finne trafikken i uke 51 må man da multiplisere septembertrafikken med en faktor på 1,047(1,11/1,06). Man får da en mandagstrafikk på 2913 kjøretøy. Døgnvariasjonskurven, vist i figur 8, viser at makstimen mellom 15:00 16:00 har en trafikkandel på 8,3 % av den totale trafikken over et helt døgn. Med den beregnende trafikken for en mandag i uke 51 vil makstimen da ha en trafikkmengde på 242 kjøretøy. Dette er total trafikkmengde for begge retninger. Det har tidligere blitt antatt en retningsfordeling på 50/50 av trafikken i denne timen. Man får da en trafikkmengde inn mot krysset, i dimensjonerende time, på 121 kjøretøy. Utfra kravene i figur 6 er det da behov for trafikkøy i sidevegen uavhengig av trafikkmengden på Fv Usikkerheter ved trafikale beregninger lagt til grunn for dimensjonering Det er en del usikkerhet ved de trafikale beregningene som er gjennomført i kapitlet over. Den første og største usikkerheten er bruken av faktorkurvene for en M1-veg. Dette er den vegklassen i håndbok V714 som best beskriver trafikken på Lersbrygga, men det er ikke dermed sagt at trafikken er slik kurvene tilsier. De gjennomførte trafikktellingene viser at trafikkmengden var svært liten på søndag sammenlignet med de andre ukedagene. Også mindre enn det kurven for M1 i håndbok V714 viser. Dette er et tegn på at kurvene ikke stemmer helt med kurvene for en M1-veg. I tillegg har vi beskrevet at trafikken var høyest på mandag, mens en M1-veg har størst trafikk på onsdag og torsdag. Det er også usikkerhet ved de gjennomførte tellingene. En kan ikke være sikker på at tellingene representerer normaldøgn med normaltrafikk, allikevel regnes sannsynligheten for dette å være relativt liten. En annen usikkerhet er de valgte retningsfordelingene av trafikk som er en ren antagelse. Allikevel ansees usikkerhetene å ikke være større enn at dimensjonering av behovet for trafikkøy i sidevegen kan gjøres med relativt stor sikkerhet. Trafikkmengden i dimensjonerende time inn mot krysset er her beregnet til 121 kjøretøy, mens kravet i håndbok V714 er 90 kjøretøy når hovedvegen har en trafikkmengde på mindre enn 500 kjøretøy. Ved større trafikkmengder på

12 hovedvegen reduseres tillatt trafikkmengde på sidevegen. Den tilgjengelige årsdøgntrafikken for Fv.319 gjennom krysset er på 8000 kjøretøy. Etter håndbok V714 blir denne definert som en M2- veg «Hovedveg i bystrøk med arbeidsreiser og gjennomgangstrafikk». Vegen har da i timen 15:00 16:00 en trafikkmengde på 8,4 % som gir 672 kjøretøy. I tillegg bør man ta hensyn til uke- og årsvariasjon som vil øke trafikkmengden ytterligere. En kan med bakgrunn i dette, med stor sikkerhet, si at Lersbrygga bør ha en trafikkøy allerede med dagens trafikk. 5. TRAFIKKSIKKERHET 9 Etablering av en trafikkøy vil lede trafikantene til et riktig sporvalg i krysset og samtidig gjøre kryssing over sidevegen lettere for eventuelle gående. Da krysset har trafikkøyer på Fv.319 i dag vil etablering av en trafikkøy også i Lersbrygga gi et veldig tydelig og lettlest kryss for trafikantene og på den måten redusere sannsynligheten for en trafikkulykke. Sidevegen har også i dag relativt god sikt i begge retninger mot Fv.319. Eneste mulige sikthinder er vegvisningsskiltene som er plassert i retning mot nord. I tillegg er fartsgrensen kun 40 km/t på Fv.319 gjennom krysset og 50 km/t på Lersbrygga, noe som reduserer konsekvensene ved en eventuell trafikkulykke. Krysset har med dette god trafikksikkerhet allerede i dag og vil få ytterligere redusert sannsynlighet for en trafikkulykke ved etablering av trafikkøya i Lersbrygga. 6. KONKLUSJON Det er vurdert behov for trafikkøy i sideveg mot Lersbrygga i krysset med Fv.319 i Vestfold fylke. Det er gjennomført beregninger av trafikk for å komme fram til dimensjonerende time, slik at behov for trafikkøy kan vurderes etter kriteriene gitt i Statens vegvesens håndbok V714. De gjennomførte beregningene viser at sidevegen bør ha en trafikkøy, med dagens trafikkmengder.