Østre Rosten 68. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-02 Trafikknotat. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.

Transkript

1 Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel Marit Stadheim ARC Arkitekter AS Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder 0 1. utgave MST KRL MST RPA Klæbuvn. 196 b, Trondheim, E-post: trondheim@vianova.no

2 2 Innhold 1 Bakgrunn Håndbøker og rapporter Ny trafikk generert fra planområdet Alternativer for regulering av kryss Rundkjøring Signalregulering Kapasitetsanalyse Forutsetninger Rundkjøring Signalregulering Oppsummering... 12

3 3 1 Bakgrunn I forbindelse med reguleringsplan for har ViaNova Trondheim AS fått i oppgave av ARC Arkitekter å gjøre en vurdering av krysset Østre Rosten / Arne Solbergs veg. I etterkant av tidligere trafikknotat (V-01) har Trondheim kommune bedt om at det gjøres beregninger i krysset Arne Solbergs veg/østre Rosten for scenarier med lysregulering og rundkjøring. Dette notatet tar for seg kapasitetsberegningene for krysset med lysregulering og rundkjøring i år 2025 etter utbygging på planområdet. Figur 1: Planområdet 2 Håndbøker og rapporter Håndbøker benyttet for utarbeidelse av dette notatet inkluderer - Håndbok N100 Veg og Gateutforming (Statens vegvesen, 2013) - Håndbok V120 Premisser for geometrisk utforming av veger (Statens vegvesen, 2013) - Håndbok V121 Geometrisk utforming av veg- og gatekryss (Statens vegvesen, 2013) - Håndbok N303 Trafikksignalanlegg (Statens vegvesen, 2014) - Håndbok V713 Trafikkberegninger (Statens vegvesen, 1989) - Håndbok V714 Veileder i trafikkdata (Statens vegvesen, 2011)

4 4 3 Ny trafikk generert fra planområdet Notat V-01 viser beregninger av turproduksjon fra planområdet. Tabell 1 under viser at det er beregnet en økning på 378 kjøretøy i makstimen fra planområdet som følge av utbyggingen. Det er antatt at trafikken har samme retningsfordeling som i dag. Areal (m2) Nøkkeltall / 100m2 Turproduksjon/ virkedøgn Tabell 1: Turproduksjon fra planområdet Turproduk sjon/ døgn Andel trafikk i makstimen % 378 Makstime -trafikk Det er ikke korrigert for at noe av trafikken allerede finnes i vegnettet. Trolig vil en del av de bilistene som kjører inn/ut av området allerede passere dette i dag. Det er svært vanskelig å anslå hvor stor denne andelen er. Det er i noen tilfeller vanlig å ta hensyn til noe sambruk, dvs at samme bilist besøker ulike virksomheter i området. Med bakgrunn i at arealformålene ikke er fastsatt er det ikke valgt å ta hensyn til sambruk i denne analysen. Det er forutsatt at den nyskapte trafikken følger den samme retningsfordelingen som ble registrert for dagens situasjon. 4 Alternativer for regulering av kryss Krysset Østre Rosten/Arne Solbergs veg er i dag regulert med forkjørsveg/vikeplikt. Kapasitetsberegninger omtalt i notat V-01 viser at denne reguleringsformen kan fungere dårlig med økte trafikkmengder i fremtiden. Ved kapasitetsberegninger må en ta hensyn til at trafikkmønsteret vil være forskjellig på ulike tider av døgnet. I notat V-01 ble det valgt å kun se på dimensjonerende time for krysset på ettermiddagen fordi åpningstidene til virksomheter på planområdet trolig vil ligge utenfor morgenens makstime. Dette videreføres for beregninger i dette notatet. For alternativ regulering er det i dette notatet vurdert løsning med signalregulering og rundkjøring. 4.1 Rundkjøring Krysset Østre Rosten / Arne Solbergs veg er kryss mellom henholdsvis en samleveg og en adkomstveg. Ved utbygging på planområdet vil laveste vegtype i krysset oppleve betydelige mengder trafikk. I slike tilfeller kan en rundkjøring hjelpe til med og sikre rettferdig avvikling. Østre Rosten har en stor andel busser og tunge kjøretøy som setter krav til størrelse på rundkjøring og bredde på kjørefelt. Samtidig setter omliggende eiendomsgrenser begrensninger for størrelse på rundkjøringen. Det er valgt å bruke en mellomstor rundkjøring med ytre diameter 30 m for beregningene. Rundkjøringen benytter dagens løsning med ett kjørefelt i hver tilfart. Bredde på kjørefelt i sirkulasjonsarealet må være 8 m for å sikre fremkommelighet for vogntog.

5 5 Skisse av utforming av rundkjøring kan sees under i Figur 2. Figur 2: Skisse av rundkjøring lagt til grunn i kapasitetsanalysen 4.2 Signalregulering Signalregulering kan hjelpe til med å skape en mer rettferdig trafikkavvikling i kryss med skjev trafikkbelastning og høye belastningsgrader. En kan kalibrere lengdene på de ulike signalfasene for å begrense forsinkelser og kø på vegarmer, og på den måten oppnå en bedre avvikling. De største økningene i trafikk etter utbygging på planområdet gjelder venstresvingende fra Østre Rosten sør og høyresvingende fra Arne Solbergs veg vest. Andelen svingende er såpass høy at det ved signalregulering bør benyttes egen signalfase og eget signal (venstrepil) for venstresving fra Østre Rosten, samt at det bør anlegges venstresvingefelt i Østre Rosten sør og nord. Venstresvingefasen vil hjelpe til å avvikle trafikk i Østre Rosten, og venstresvingefeltet vil hindre at venstresvingende som må vente blokkerer trafikken som skal rett frem. Nord for krysset i Østre Rosten er det ca. 250 m til neste signalregulerte kryss. Når avstanden er såpass kort bør kryssene samkjøres i hele eller deler av døgnet. Førgrønt for fotgjengere langs Østre Rosten kan også være aktuelt. Hverken førgrønt eller samkjøring mellom kryss er tatt med i denne analysen. Det er valgt å benytte 3 signalfaser for krysset. Fasetidene er optimalisert ved hjelp av SIDRA og kan sees i Figur 3 under.

6 6 Figur 3: Signalfaser lagt til grunn for beregningene Det er såpass stor andel høyresvingende fra Arne Solbergs veg vest at det vil være nødvendig å bruke både fase B og C for å unngå for store tilbakeblokkeringer. Dette betyr at det må være eget signal (høyrepil) for denne bevegelsen, samt eget høyresvingefelt. En grov skisse av utforming av krysset kan sees i Figur 4 under. Figur 4: Skisse av kryssutforming lagt til grunn i kapasitetsanalysen

7 7 5 Kapasitetsanalyse Det er benyttet SIDRA versjon 6.1 til beregningene. Programmet benyttes for beregning av kapasitet i ulike kryssløsninger. I tillegg til trafikkvolum, bygger beregningene i SIDRA på en rekke brukerbestemte parameter. De viktigste parameterne er trafikksammensetning, reguleringsform og geometrisk utforming av krysset. Ved kapasitetsanalyser er det vanlig å vurdere belastningsgrad, Level of Service (LOS), forsinkelse, og kølengde. En belastningsgrad over 0,85 vil gi større forsinkelser og køer på vegnettet. Når belastningsgraden overstiger 1 er antallet kjøretøy inn på veglenken større enn hva den greier å avvikle. Dette gjør at køen vil vokse helt til tilsiget av kjøretøy blir mindre. LOS A-C ses på som god trafikkflyt, hvor A er fri flyt. 5.1 Forutsetninger Det forutsettes at den nyskapte trafikken følger den samme retningsfordelingen som ble registrert for dagens situasjon. Se figur 5 under. Figur 5: Retningsfordeling i dagens situasjon

8 8 5.2 Rundkjøring Figur 6: Trafikkstrømmer i dimensjonerende time scenario med utbygging på planområdet i 2025, rundkjøring. Figur 6 over viser trafikkstrømmene som er benyttet i analysen. Tabell 2 under viser resultatene av kapasitetsanalysen. Resultatene viser at en rundkjøring vil hjelpe til med å løse utfordringene med trafikkavviklingen i krysset. Reguleringen gjør det enklere for trafikk ut fra Arne Solbergs veg å komme seg ut i krysset, og jevner på den måten ut forsinkelsene på vegarmene. Kølengden var kritisk for Arne Solbergs veg vest med forkjørsregulering, spesielt fordi denne vegarmen er svært kort. Med rundkjøring forkortes 95 prosentils kølengde her ned til 32 m. Dette betyr at i 95% av tilfellene vil køen være kortere enn 32 m. Samtidig vil bedre trafikkavvikling for Arne Solbergs veg føre til at forsinkelsene i Østre Rosten øker noe, men også her holdes kølengden nede.

9 9 Dimensjonerende time ettermiddag Level of Service Belastningsgrad Gjennomsnittlig forsinkelse (sekunder) Kølengde (95-prosentil) (meter) Tabell 2: Resultat SIDRA-analyse utbygd planområde 2025, rundkjøring

10 Signalregulering Figur 7: Trafikkstrømmer i dimensjonerende time med utbygd planområde i 2025, signalregulering Figur 7 over viser trafikkstrømmene i krysset med signalregulering. Tabell 3 under viser resultatet av kapasitetsberegningene i SIDRA. Signalfasene er optimalisert ved hjelp av programvaren for å oppnå lavest mulig totale forsinkelser for krysset. Signalfasene kan kalibreres på andre måter for å oppnå bedre trafikkavvikling for enkelte vegarmer, men for denne analysen er det valgt å ta utgangspunkt i best mulig avvikling for hele krysset samlet. Resultatene viser at det er relativt god flyt i hele krysset. LOS for hele krysset samlet er C. Venstresvingende fra Østre Rosten sør vil oppleve de lengste forsinkelsene. Venstresvingefeltet på 50 m sikrer at køen for denne svingebevegelsen ikke skaper tilbakeblokkeringer for trafikk som skal rett fram i Østre Rosten. Med forkjørsregulering vil trafikk som skal rett frem eller til høyre i Østre Rosten ikke ha vikeplikt for noen, og dermed tilnærmet fri flyt selv med lengre kolonner med kjøretøy. Dersom signalregulering innføres gjør det at trafikken her må stoppe opp, og belastningsgraden for Østre Rosten vil dermed også øke. Samtidig er fasene hvor det er rødt lys for Østre Rosten såpass korte, og vi ser dermed at selv om forsinkelsene er relativt små, vil kølengden være lang. Avstand til neste kryss nordover og sørover i Østre Rosten er ca m. Analysen viser at i 95% av tilfellene vil køen ikke strekke seg lenger enn 168 m i hver retning.

11 11 Dimensjonerende time ettermiddag Level of Service Belastningsgrad Gjennomsnittlig forsinkelse (sekunder) Kølengde (95-prosentil) (meter) Tabell 3: Resultat SIDRA-analyse utbygd planområde 2025, signalregulering

12 12 6 Oppsummering Det ble i notat V-01 gjort kapasitetsberegninger på krysset Østre Rosten / Arne Solbergs veg for år 2025 etter utbygging på planområdet. Resultatene fra analysen viste at det ville oppstå problemer med avvikling av trafikken i krysset. I dette notatet er det gjort kapasitetsberegninger med tilsvarende trafikkmengder for scenarier med rundkjøring eller lyskryss. Resultatene fra beregningene viser at både rundkjøring og signalregulering kan hjelpe til med å løse utfordringene med trafikkavvikling i krysset. Det er vist at signalregulering vil gi en relativt høy belastningsgrad i Østre Rosten, samtidig som forsinkelsene vil holdes lave og en oppnår en mer rettferdig trafikkavvikling enn med forkjørsregulering. Generelt sett har en rundkjøring høyere kapasitet enn et lyskryss så lenge trafikken ikke er svært ujevnt fordelt. For krysset Østre Rosten / Arne Solbergs veg som i 2025 vil kunne oppleve store trafikkmengder i makstimen ser vi derfor at avviklingen forbedres best med rundkjøring. Rundkjøringen sørger for god flyt, og at forsinkelsene fordeles jevnere på vegarmene i krysset. Trafikkberegninger er ingen eksakt vitenskap. Tallene som er brukt i beregningene bygger på en rekke antagelser, bla. turproduksjon fra planområdet og dens fordeling i krysset. Det er knyttet stor usikkerhet til hvordan trafikken faktisk vil fordele seg i fremtiden, og analysen tar kun for seg et gitt scenario. En kan ikke ut i fra kapasitetsanalysen alene gi en anbefaling for type tiltak i krysset. Kapasitetsanalysen ser kun på trafikkstrømmingene, og flere faktorer som f.eks trafikksikkerhet for myke trafikanter er utelatt fra denne analysen.