Være Østre. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.

Transkript

1 Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel Marit Stadheim Selberg Arkitekter AS Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder 0 1. utgave MST KRL MST RPA Klæbuvn. 196 b, Trondheim, E-post: trondheim@vianova.no

2 2 Innhold 1 Bakgrunn Håndbøker og rapporter Eksisterende situasjon Gjeldende reguleringer Eksisterende trafikk Løsninger for gående og syklende Kollektivtrafikk PROSJEKTERT LØSNING FOR VEGAREALER PÅ PLANOMRÅDET Adkomstveger Parkering Løsning for gående og syklende Løsning for renovasjon TRAFIKKSIKKERHET Trafikksikkerhet på planområdet Trygg skoleveg Trygg adkomst til fjorden VURDERING AV ALTERNATIVER FOR ADKOMST TIL PLANOMRÅDET Adkomst via Væretrøa Adkomst vest for Væretrøa TURPRODUKSJON KAPASITETSANALYSE FV 950 / FV Analyse av dagens trafikkforutsetninger Kapasitetsanalyse i utbyggingsåret Uten utbygging Med utbygging Kapasitetsanalyse med fremskrevne trafikkmengder Uten utbygging Med utbygging OPPSUMMERING O:\Prosjekt\2014\14_005 Boligfelt\2. Fag\Notat\Veg\ docx

3 3 1 Bakgrunn ViaNova Trondheim AS har fått i oppdrag av Selberg Arkitekter å utarbeide et forslag for detaljregulering av vegarealer i tilknytning planlagt nytt boligfelt på. I forbindelse med detaljreguleringen er det også gjort en vurdering av de trafikale konsekvensene av planen i forhold til trafikkmengder og trafikksikkerhet. Dette notatet tar for seg følgende: - Prosjektert løsning av vegarealer på planområdet - Vurdering av alternativer for adkomstveger til planområdet - Utredning av mengde nyskapt trafikk fra planområdet - Trafikkfaglig vurdering av kapasitet i krysset Fv 950 Malviksvegen / Fv 874 Væresvegen - Vurdering av trafikksikkerhet for gående og syklende i vegnettet med tilknytning til planområdet Figur 1: Planområdet O:\Prosjekt\2014\14_005 Boligfelt\2. Fag\Notat\Veg\ docx

4 4 2 Håndbøker og rapporter Håndbøker og rapporter benyttet for utarbeidelse av dette notatet inkluderer - Håndbok N100 Veg og Gateutforming (Statens vegvesen, 2013) - Håndbok V120 Premisser for geometrisk utforming av veger (Statens vegvesen, 2013) - Håndbok V122 Sykkelhåndboka (Statens vegvesen, 2014) - Håndbok V121 Geometrisk utforming av veg- og gatekryss (Statens vegvesen, 2013) - Håndbok V713 Trafikkberegninger (Statens vegvesen, 1989) - Håndbok V714 Veileder i trafikkdata (Statens vegvesen, 2011) - PROSAM-rapport nr. 137 (Statens vegvesen Region øst, 2006). 3 Eksisterende situasjon 3.1 Gjeldende reguleringer Planområdet er i kommunedelplanen regulert til boligformål. Væretrøa er i dag en privat veg. 3.2 Eksisterende trafikk Planområdet ligger nord for Fv 874. Fv 874 hadde i 2014 en ÅDT på 930 (NVDB, 2014). Væretrøa er nærmeste avkjørsel mot planområdet. I dag benytter ca. 75 boliger Væretrøa. Boligene består i hovedsak av eneboliger. Med utgangspunkt i at hver bolig produserer ca. 3,5 kjøreturer per døgn (Statens vegvesen, 1989) tilsvarer dette en eksisterende trafikk gjennom avkjørselen fra Fv 874 på ca. 265 kjt/d. 3.3 Løsninger for gående og syklende Eksisterende gang- og sykkelveg langs Væresvegen krysser Væretrøa og fortsetter vestover mot Malvikvegen. Det er påpekt jf nabomøte at det er noe dårlig sikt fra Væretrøa til krysningspunkt og at syklister kommer i svært høy fart på gang- og sykkelvegen. Det er i dag 5% fall vestover ned mot Væretrøa på gang- og sykkelvegen før den flater ut gjennom krysningspunktet. Krysset Væretrøa / Væresvegen er ikke regulert, og syklister på gang- og sykkelvegen har vikeplikt for kjøretøy i Væretrøa. Det er foretatt siktanalyse, og siktforhold fra gang- og sykkelvegen er per i dag ikke tilfredsstilt i henhold til Håndbok V Kollektivtrafikk Kollektivtilbudet er ivaretatt av buss. Bussruter 6 og 80 passerer bussholdeplass som ligger like ved innkjøring til Væretrøa fra Fv 874. I tillegg passerer bussruter 37, 38 og 138 bussholdeplass Være langs Fv 950. Adkomsten til bussholdeplassen er i dag dårlig. Myke trafikanter må benytte gruset vegskulder i Væresvegen fra Væretrøa. Se Figur 2 under. O:\Prosjekt\2014\14_005 Boligfelt\2. Fag\Notat\Veg\ docx

5 5 Figur 2: Adkomst til bussholdeplass sett fra Væretrøa 4 PROSJEKTERT LØSNING FOR VEGAREALER PÅ PLANOMRÅDET 4.1 Adkomstveger Det er prosjektert en løsning med ca. 135 m lang adkomstveg (Se tegning C01, linje ) fra Fv 874 gjennom Væretrøa inn til planlagt boligområde. De første 50 m av ny adkomstveg følger vegen plassering til eksisterende gang- og sykkelveg fra Væretrøa, og i ny løsning vil fortsettelsen av gang- og sykkelvegen hektes på nytt fortau i adkomstvegen. Eksisterende gang- og sykkelveg øst for Væretrøa tilpasses ny geometri i krysset. Adkomstvegen er lagt i en 30 m radius med nødvendig breddeutvidelse i henhold til håndbok N100 og V120. Normalprofil uten breddeutvidelse er vist i Figur 3. Figur 3: Normalprofil adkomstveg O:\Prosjekt\2014\14_005 Boligfelt\2. Fag\Notat\Veg\ docx

6 6 Vegen holder et relativt bratt fall (7%) over en ca. 85 m lang strekning ned mot boligområdet. I profil ca. 130 kommer avkjøring til adkomstveg (Se tegning C01) i vest. For alle veger internt på boligområdet benyttes tverrprofil for løsning med blandet trafikk. Normalprofil kan sees i Figur 4 og er i henhold til Hb N100 for A1, adkomstveger med mer enn 50 boenheter. Overgang fra løsning med fortau til løsning uten fortau tas ved avkjørsel til , og vil derfor fremstå som oversiktlig og ryddig. For internvegene med blandet trafikk må fartsdempende tiltak benyttes. Figur 4: Normalprofil internveger på planområdet Internvegene inne på planområdet fremstår som en sløyfe med en blindveg i nordlig ende. Det er mulig for dimensjonerende kjøretøy å kjøre gjennom sløyfe, men det må rygges ut fra blindvegen. Sporingsanalyse med dimensjonerende kjøretøy buss (15 m) er foretatt, og krav til fremkommelighet er tilfredsstilt. 4.2 Parkering Foruten gjesteparkering og parkering i enden av blindvegen vil parkering til boligene skje i felles p-kjeller. Det er planlagt en parkeringsdekning på 1,2 plasser per boenhet (120 plasser totalt). Det er prosjektert en løsning med nedkjøring til kjeller på rampe fra vegen i sør-vestlig ende av planen. Med innkjøring til parkering tidlig på planområdet reduserer man trafikken på resten av området. Utforming av rampe følger Statens vegvesens veileder for utforming og drift av parkeringsanlegg. Stigningsforholdene tilsier at rampen må holdes isfri. 4.3 Løsning for gående og syklende Det er ikke behov for egne anlegg for gående og syklende på adkomstveger i boligfelt. For det planlagte boligområde løses vegarealene med blandet trafikk foruten fortau på adkomstveg inn til planområdet og tilknyttede gang- og sykkelveger. Eksisterende gang- og sykkelveg øst for Væretrøa tilpasses ny geometri i krysset. Det opparbeides opphøyd gangfelt i krysset, og gang- og sykkelvegen kan derfra kobles på nytt O:\Prosjekt\2014\14_005 Boligfelt\2. Fag\Notat\Veg\ docx

7 7 fortau langsmed ny adkomstveg før gang- og sykkelvegen fortsetter videre vestover mot Malviksvegen. Det er prosjektert gang- og sykkelveg fra nordøstlig enda av planen som knytter blindvegen på planområdet til gang- og sykkelveg utenfor området, samt tursti i vestlig hjørne av planen ned til gang- og sykkelveg langs Fv 950. Vanskelige stigningsforhold gjør at disse ikke kan bli universelt utformet. 4.4 Løsning for renovasjon Øst for adkomstveg ved avkjørsel til er det avsatt areal til renovasjon. Det legges opp til at renovasjonsbil benytter oppstillingsplass i vegen, samt avkjørsel til adkomstveg som snuplass. På denne måten unngår man at renovasjonskjøretøy må kjøre lenger inn på boligområdet. Avkjørselen er derfor utformet i henhold til Trondheim kommunes renovasjonstekniske norm med 12,5 m svingradius. Adkomstvegen ned til planområdet er breddeutvidet i kurven, og breddeutvidelse er beholdt forbi renovasjonsområdet for å skape nok bredde i snuområdet. Sporingsanalyse er foretatt, og fremkommelighet for dimensjonerende kjøretøy, buss (15 m), er tilfredsstilt. 5 TRAFIKKSIKKERHET 5.1 Trafikksikkerhet på planområdet Vegarealer inne på planområdet løses i hovedsak med blandet trafikk på boligveg med smalt tverrsnitt, foruten fortau på adkomstvegen inn til området. Veger med smalt tverrsnitt innbyr til lav fart. Det bør benyttes fartsdempende tiltak i form av fartshumper, skilt, etc. Internvegen gjennom boligfeltet ender i blindveg, og det vil derfor ikke være noe gjennomkjøringstrafikk. Planlagt fortau langs adkomstveg inn til planområdet trekkes helt ut til Fv 874 og frem til bussholdeplassen for å sikre trygg fremkomst til denne. Samtidig kobles eksisterende gangog sykkelveg øst for Væretrøa på nytt fortau med opphøyd gangfelt i krysset. Kurvaturen i eksisterende gang- og sykkelveg i øst endres for å tilpasses ny geometri i krysset. Med denne løsningen vil krav til sikt i gangfelt i Væretrøa være oppfylt, se Figur 5 under. Figur 5: Siktlinjer til nytt gangfelt fra Væretrøa Siktkrav i avkjørsel fra fylkesvegen er ivaretatt, se tegning C01. O:\Prosjekt\2014\14_005 Boligfelt\2. Fag\Notat\Veg\ docx

8 8 5.2 Trygg skoleveg Planlagt boligområde ligger i Ranheim skolekrets for barneskole, og Markaplassen skolekrets for ungdomsskoler. Ranheim skole ligger i en gåavstand på ca. 3,5 km fra planområdet. Gående kan benytte gang- og sykkelvegen langs Væresvegen til undergangen under Fv 950. Derfra ledes gående inn på gang- og sykkelvegen/fortauet i Ranheimsvegen. Ranheimsvegen krysser jernbanen over bru, med egen adskilt gang- og sykkelvegbru. Skoleveien er lengre enn 2 km, og 1.klassinger vil ha rett på skolekyss. 5.3 Trygg adkomst til fjorden Jernbaneverket har bedt om at det utredes hvorvidt tiltak vil medføre økning i trafikk over eksisterende planovergang, og hvorvidt det bør gjennomføres avbøtende tiltak. For tilgang til friområde i nord bør det legges til rette for at gående og syklende som skal mot fjorden ledes til overgangsbru i sør. Se Figur 6. Figur 6: Illustrasjon trygg adkomst til fjorden Det er planlagt sti fra planområdet ned til gang- og sykkelveg langs Fv 950. Alternativt kan gang- og sykkelveg langs Fv 874 benyttes. Det er ikke tilrettelagt overgang for gående over Fv 950 i området hvor stien kommer ned til gang- og sykkelveg langs Fv 950. På sjøsiden av Fv 950 ligger det her en privat veg som leder til planovergangen i nord. Denne er stengt med bom og skilt. Skiltet er i midlertid både slitt og vridd vekk fra vegbanen. Se Figur 7. Fv 950 er en relativt stor veg med høyt fartsnivå, og fordi det ikke noen overgang over Fv 950 mot den private vegen vurderes det ikke som at myke trafikanter ledes mot planovergangen. For å gjøre det tydeligere at planovergangen ikke skal benyttes av gående bør det settes opp nytt skilt. O:\Prosjekt\2014\14_005 Boligfelt\2. Fag\Notat\Veg\ docx

9 9 Figur 7: Privat veg mot planovergangen Myke trafikanter ledes sørover mot undergangen under Fv 950 på gang- og sykkelvegen som leder videre til bruovergang over jernbanen. O:\Prosjekt\2014\14_005 Boligfelt\2. Fag\Notat\Veg\ docx

10 10 6 VURDERING AV ALTERNATIVER FOR ADKOMST TIL PLANOMRÅDET Med bakgrunn i merknader fra naboer er det gjort en vurdering av mulige adkomster til planområdet. 6.1 Adkomst via Væretrøa Det er planlagt en løsning med adkomst til planområdet gjennom eksisterende avkjørsel til Væretrøa. Ved å ta i bruk eksisterende avkjørsel begrenses antall avkjørsler i Væresvegen, og antall krysningspunkter for gang- og sykkelvegen parallelt med Væresvegen. Eksisterende gang- og sykkelveg øst for Væretrøa vil tilpasses ny geometri i krysset og trafikksikkerheten for denne vil dermed forbedres. Det er kommet merknader fra naboer om at syklister kommer i svært høy fart over Væretrøa fra gang- og sykkelvegen, samt at det er dårlig sikt til denne fra Væretrøa. Syklister har i utgangspunktet vikeplikt for bilister fra Væretrøa. Dersom gang- og sykkelvegen kobles på nytt fortau i adkomstvegen med opphøyd gangfelt over Væretrøa vil det bli et tydelig systemskifte, og bilistene vil få vikeplikt. Ny utforming vil både forbedre sikten i krysningspunktet og virke fartsdempende på syklister. Samtidig kan overgang til fortau gjøre strekningen mindre attraktiv for noen syklister, og gjøre at en isteden ønsker å benytte vegbanen. 6.2 Adkomst vest for Væretrøa Det er vurdert en løsning med etablering av ny avkjørsel fra Væresvegen inn til planområdet vest for Væretrøa. Denne løsningen vil skape en rettere veglinje inn mot planområdet, men vil også krysse rett over arealer avsatt til LNF-formål i kommunedelplanen. Væresvegen forbi Væretrøa betegnes som en samleveg. I henhold til Statens vegvesens Hb N100 skal antall avkjørsler langs samleveger begrenses. Å etablere ny avkjørsel langs Væresvegen i nærhet til eksisterende avkjørsel til Væretrøa vil ikke være i tråd med dette. Med dagens plassering av bussholdeplass i Væresvegen vil heller ikke siktkrav for avkjørsel være tilfredsstilt. Ny avkjørsel vil også skape et nytt krysningspunkt over gang- og sykkelvegen som går parallelt med Væresvegen. Flere krysningspunkter på gang- og sykkelvegen vil tilføre økt risiko for myke trafikanter. O:\Prosjekt\2014\14_005 Boligfelt\2. Fag\Notat\Veg\ docx

11 11 7 TURPRODUKSJON Planlagt boligområde består av 33 rekkehus og 77 leiligheter, hvorav 12 av leilighetene har areal opp til 50 m2. Med bakgrunn i at boligområdet består av størst andel leiligheter, er det valgt å gå i den laveste enden av variasjonsområdet for turproduksjon per bolig. Som normtall er det derfor valgt å bruke 2,5 bilturer per bolig (se Tabell 1). Dermed har vi at det vil genereres trafikk på 250 kjt/d fra boligområdet. Videre har vi at ÅDT i avkjørselen fra Væretrøa til Væresvegen øker til ca. 515 kjt/d, og ÅDT på Fv 874 øker fra 930 kjt/d til 1180 kjt/d. Det vurderes som at trafikkøkningen som følge av boligprosjektet er marginal, og at trafikkavviklingen på Fv 874 og avkjørsel fra denne er tilfredsstillende. Tabell 1: Turproduksjon (Vegdirektoratet, 1989) O:\Prosjekt\2014\14_005 Boligfelt\2. Fag\Notat\Veg\ docx

12 12 8 KAPASITETSANALYSE FV 950 / FV 874 Statens vegvesen har bedt om at det foretas en trafikkfaglig vurdering av kapasiteten i krysset Fv 950 / Fv 874. Figur 8: Kryss Fv 950 / Fv 874 (Norge i bilder, 2015). Krysset er regulert med forkjørsregulering, der Fv 950 har forkjørsrett. Fv 950 har skiltet ned fra 80-sone til 60-sone på strekningen forbi krysset. Trafikken kan tidvis likevel holde høy fart på strekningen. Selv om det er meget god sikt i krysset, vil trafikk fra Væresvegen behøve en relativt stor luke for å komme seg ut i krysset. Myke trafikanter tar seg gjennom krysset ved hjelp av undergang. Begge vegene har ett felt i hver retning. Det er lagt inn passeringslomme for trafikken sørover på Fv 950. Fv 874s vegarm er utformet med trafikkdråpe. NVDBs trafikkdata tilsier at ÅDT på Fv 950 er 8730 sørover, og 8500 nordover med 9 % tunge kjøretøy i ÅDT på Fv 874 var i For å beregne kapasitet ble det gjort tellinger i krysset to timer på morgenen og to timer på ettermiddagen, torsdag (Uke 46). Dimensjonerende time morgen og ettermiddag er henholdsvis og For å anslå hvor mange av bilene fra Væretrøa som benytter krysset ble det også gjort tellinger i avkjørselen til Væretrøa i dimensjonerende time morgen og ettermiddag, torsdag (Uke 48). Det ble funnet at 95% av trafikken fra Væretrøa svinger vestover mot Malviksvegen i dimensjonerende time morgen, mens 87 % av trafikken inn til Væretrøa kommer vestfra fra Malviksvegen i dimensjonerende time ettermiddag. For videre beregninger av kapasitet i krysset etter utbygging er det forutsatt at den nyskapte trafikken fra planområdet følger den samme retningsfordelingen som ble registrert i Væretrøa for dagens situasjon. Det er benyttet SIDRA versjon 6.1 til beregningene. Programmet benyttes for beregning av kapasitet i ulike kryssløsninger. I tillegg til trafikkvolum, bygger beregningene i SIDRA på en rekke brukerbestemte parameter. De viktigste parameterne er trafikksammensetning, reguleringsform og geometrisk utforming av krysset. O:\Prosjekt\2014\14_005 Boligfelt\2. Fag\Notat\Veg\ docx

13 13 Ved kapasitetsanalyser er det vanlig å vurdere belastningsgrad, Level of Service (LOS), forsinkelse, og kølengde. En belastningsgrad over 0,85 vil gi større forsinkelser og køer på vegnettet. Når belastningsgraden overstiger 1 er antallet kjøretøy inn på veglenken større enn hva den greier å avvikle. Dette gjør at køen vil vokse helt til tilsiget av kjøretøy blir mindre. LOS A-C ses på som god trafikkflyt, hvor A er fri flyt. Detaljerte resultater fra analysen finnes i Vedlegg Analyse av dagens trafikkforutsetninger Det er gjort analyse av trafikken i krysset i dimensjonerende time morgen og ettermiddag med dagens trafikkforutsetninger. Se Vedlegg 1 for resultater. Resultatene viser at trafikken i krysset flyter svært godt selv i makstimene. Malviksvegen har LOS=A både morgen og ettermiddag, mens Væresvegen har LOS=B. Belastningsgraden er høyest ut fra Væresvegen om morgenen (0,36), og i Malviksvegen sørover om ettermiddagen (0,4). Selv om det tidvis kan bli kø fra Væresvegen vil tilsiget av biler herfra være såpass lite at køen raskt løser seg opp igjen. 8.2 Kapasitetsanalyse i utbyggingsåret Trafikkmengdene i krysset Fv 950 / Fv 874 er fremskrevet til antatt utbyggingsår, Det er lagt til 2% generell årlig trafikkvekst i krysset. Det er antatt at trafikken fra Væretrøa ikke økes annet enn fra utbygging på planområdet Uten utbygging Uten utbygging på planområdet endrer trafikken i krysset seg svært lite mellom 2015 og Det skjer ingen nevneverdige endringer i resultatene fra kapasitetsanalysen Med utbygging Utbygging på planområdet vil føre til økte trafikkmengder i krysset. Størst andel av trafikken som tar seg til og fra Væretrøa både morgen og ettermiddag vil ta seg gjennom krysset. Økningen i trafikk er likevel såpass liten at flyten i krysset fortsatt vil være svært god. LOS i Malviksvegen og Væresvegen vil fortsatt være henholdsvis A og B. Belastningsgraden er høyest i Væresvegen om morgenen (0,48) og i Malviksvegens sørlige vegarm om ettermiddagen (0.43). Kølengder og forsinkelser i krysset øker noe, men vil ikke skape utfordringer i krysset. 8.3 Kapasitetsanalyse med fremskrevne trafikkmengder I henhold til håndbok N100 skal prognoseåret for veger settes til 20 år frem i tid, mens det er 10 år for vegkryss og avkjørsler. Trafikkdata er framskrevet til nytt beregningsår Det forutsettes at den nyskapte trafikken følger den samme retningsfordelingen som ble registrert for dagens situasjon. O:\Prosjekt\2014\14_005 Boligfelt\2. Fag\Notat\Veg\ docx

14 14 Det er lagt til 2% generell årlig trafikkvekst. Det er ikke lagt til grunn generell årlig trafikkvekst fra Væretrøa da det er antatt at trafikken vil holde samme nivå så fremt det ikke bygges flere boliger Uten utbygging Generell årlig trafikkvekst vil gjøre at trafikken i Malviksvegen øker mye på 10 år. Dette gjør at det skapes færre luker for trafikk fra Væresvegen, og det vil oppstå flere forsinkelser både om morgenen og ettermiddagen for trafikk som skal ut herfra. LOS i Væresvegen reduseres dermed fra B til C, mens Malviksvegen beholder LOS=A. Belastningsgraden er høyest i Væresvegen om morgenen (0,56) og Malviksvegen sør om ettermiddagen (0,5). Trafikkflyten i krysset anses fortsatt som god Med utbygging På samme måte som i utbyggingsåret vil ikke nyskapt trafikk fra planområdet føre til større utfordringer i krysset. Det er i utgangspunktet generell årlig trafikkvekst i Malviksvegen som er avgjørende for avviklingen i krysset. Fordi det skapes færre luker i Malviksvegen samtidig som det kommer mer trafikk fra Væresvegen om morgenen vil belastningsgraden øke til 0,67. Kølengder og forsinkelser vil fortsatt være overkommelige både morgen og ettermiddag, og Væresvegen beholder samme LOS som før utbygging. Med bakgrunn i dette vil det ikke være behov for tiltak i krysset. O:\Prosjekt\2014\14_005 Boligfelt\2. Fag\Notat\Veg\ docx

15 15 9 OPPSUMMERING ViaNova Trondheim AS har fått i oppdrag å utarbeide forslag til detaljregulering av vegarealer i tilknytning planlagt boligfelt på. Det er vurdert to alternativer for adkomster til planområdet. Valgte løsning benytter eksisterende adkomst via Væretrøa, med ny adkomstveg med fortau inn til planområdet. Inne på planområdet løses vegarealene med blandet trafikk. Foruten gjesteparkering og parkering i enden av internvegen på området vil parkering til boligene skje i felles p-kjeller. Eksisterende gang- og sykkelveg øst for Væretrøa tilpasses ny geometri i avkjørselen. Det opparbeides opphøyd gangfelt i krysset, og gang- og sykkelvegen kan derfra kobles på nytt fortau langsmed ny adkomstveg før gang- og sykkelvegen fortsetter videre vestover mot Malviksvegen. Fortauet dras helt frem til bussholdeplass for å forbedre trygg fremkommelighet til denne. Renovasjon benytter avkjørsel mellom internvegene på planområdet som snuplass. Det er foretatt en kapasitetsanalyse av krysset Fv 950 Malviksvegen / Fv 874 Væresvegen. Utbygging på planområdet vil føre til økt trafikk i krysset, men ifølge resultatene fra kapasitetsanalysen vil det ikke skape utfordringer for trafikkavviklingen. O:\Prosjekt\2014\14_005 Boligfelt\2. Fag\Notat\Veg\ docx

16 Vedlegg 1: Analyse med dagens trafikkforutsetninger Makstimetrafikk Makstimetrafikk Level of Service Level of Service Belastningsgrad Belastningsgrad Kølengde (95-persentil) (meter) Kølengde (95-persentil) (meter)

17 Gjennomsnittlig forsinkelse (sekunder) Gjennomsnittlig forsinkelse (sekunder)

18 Vedlegg 2: Analyse i 2017 uten utbygging Makstimetrafikk Makstimetrafikk Level of Service Level of Service Belastningsgrad Belastningsgrad Kølengde (95-persentil) (meter) Kølengde (95-persentil) (meter)

19 Gjennomsnittlig forsinkelse (sekunder) Gjennomsnittlig forsinkelse (sekunder)

20 Vedlegg 3: Analyse i 2017 med utbygging Makstimetrafikk Makstimetrafikk Level of Service Level of Service Belastningsgrad Belastningsgrad Kølengde (95-persentil) (meter) Kølengde (95-persentil) (meter)

21 Gjennomsnittlig forsinkelse (sekunder) Gjennomsnittlig forsinkelse (sekunder)

22 Vedlegg 4: Analyse i 2027 uten utbygging Makstimetrafikk Makstimetrafikk Level of Service Level of Service Belastningsgrad Belastningsgrad Kølengde (95-persentil) (meter) Kølengde (95-persentil) (meter)

23 Gjennomsnittlig forsinkelse (sekunder) Gjennomsnittlig forsinkelse (sekunder)

24 Vedlegg 5: Analyse i 2027 med utbygging Makstimetrafikk Makstimetrafikk Level of Service Level of Service Belastningsgrad Belastningsgrad Kølengde (95-persentil) (meter) Kølengde (95-persentil) (meter)

25 Gjennomsnittlig forsinkelse (sekunder) Gjennomsnittlig forsinkelse (sekunder)