PROSJEKTLEDER. Oddbjørn Strøm OPPRETTET AV. Oddbjørn Strøm

Transkript

1 KUNDE / PROSJEKT Østre Linje Arkitekter AS 1919-bygget Askim trafikk- og støyanalyse PROSJEKTLEDER Oddbjørn Strøm DATO PROSJEKTNUMMER DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN OPPRETTET AV Oddbjørn Strøm TIL: Østre Linje Arkitekter AS Brita Underdal KOPI TIL: KONTROLLERT AV Vegard Brun Saga Trafikkanalyse for 1919-bygget i Askim Sweco Norge AS er engasjert av Østre Linje Arkitekter AS for å bidra med trafikkberegninger i forbindelse med detaljregulering av 1919-bygget i Askim kommune bygget ligger i Skolegata 38, sentralt i Askim sentrum. Figur 1 Lokasjon av 1919-bygget i Askim sentrum. Kartkilde: vegkart.no 1 (8) S w e co Drammensveien 260 NO-0212 Oslo, Norge Telefon S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Oslo O d db jør n S trø m Sivilingeniør Trafikkavdelingen Mobil Oddbjorn.Strom@sweco.no

2 1. Dagens situasjon 1.1. Planområdet Planområdet består i dagens situasjon av 1919-bygget og en ballbinge bygget er definert som et prioritert kulturminne i kommunedelplan for kulturminner. Askim bystyre har vedtatt at bygningens form og fasadeuttrykk skal beholdes. I planforslaget er det tatt hensyn til bevaring av form og fasadeuttrykk. Det er avklart med Askimbyen skole at eksisterende ballbinge i planområdet skal erstattes av en ny ballbinge på skolens område nordvest for planområdet. Askimbyen skole ligger rett nord for planområdet, og er en barneskole for trinn. Adkomst til planområdet skjer i dag via krysset mellom Granveien og Skolegata. Denne adkomsten leder også til noen eneboliger, og brukes i dag som skoleveg. Askimbyen skole Planområdet Figur 2 Flyfoto over planområdet. Kartkilde: kart.finn.no 2 (8)

3 1.2. Trafikkmengder Trafikkmengder er oppgitt som årsdøgntrafikk (ÅDT). ÅDT er et gjennomsnittstall for daglig trafikkmengde, og er beregnet ved å summere antall kjøretøy som har passert en vegstrekning i begge retninger i løpet av året, dividert på årets dager. ÅDT for vegene i Askim sentrum er hentet fra fagnotatet «Askim Trafikale vurderinger», datert og er utført av Norconsult AS. Et utklipp fra fagnotatet er vist i figur 3. Figur 3 Trafikkmengder (ÅDT) for 2012, hentet fra "Askim - Trafikale vurderinger" av Norconsult AS ÅDT-tallene for de kommunale vegene er beregnet ut fra tellinger kommunen gjennomførte høsten Disse er framskrevet til år 2017 med bakgrunn i prognoser for generell trafikkvekst, og er vist i figur 4. I denne perioden er det beregnet at den totale trafikkveksten har vært på ca. 9 %. Det har ikke vært noen utbygginger i nærheten av planområdet i perioden siden tellingene ble utført. I 2012 var det en kulturskole i 1919-bygget, som ligger inne i ÅDT-tallene. ÅDT-tall for dagens situasjon kan derfor være noe høyt for Skolegata. Det presiseres at ÅDT-tallene for 2017 og 2037 er fremskrevet med prognoser for generell trafikkvekst. På lokalvegnettet vil det være stor usikkerhet hvorvidt dette er reelt, og vil avhenge av politiske føringer og teknologisk utvikling. For eksempel har trafikkregisteringer vist at det ikke har vært noen trafikkvekst på mange veger i Oslo de siste årene. 3 (8)

4 Figur 4 Beregnet ÅDT-trafikk for år 2017 Figur 5 viser framskrevne trafikkmengder for år 2037, med bakgrunn i prognoser for generell trafikkvekst. I denne perioden er det beregnet at den totale trafikkveksten har vært på ca. 24 %. Figur 5 Beregnet ÅDT-trafikk for år (8)

5 2. Planforslaget 2.1. Beskrivelse av planforslaget Planforslaget legger opp til at 1919-bygget bygges om innvendig, hvor det etableres maks 10 leiligheter på ca. 70 m2 og opp til ca. 450 m2 med næring. Det er ønskelig å etablere kontorlokaler, men det er fortsatt usikkerhet rundt dette. Fordelingen mellom leiligheter og næring kan endre seg. Det er planlagt totalt 17 parkeringsplasser. Ti plasser til bolig, to til gjester og fem til næring Turproduksjonsfaktorer Bolig Prosam-rapport 137 «Turproduksjon for boliger i Oslo og Akershus» oppgir bilturproduksjonsfaktorer for boliger. Rapporten deler opp husholdninger etter antall kilometer fra Oslo sentrum, bebyggelsesgrad i området og antall personer i husholdet. Rapporten gjelder hovedsakelig for Oslo og Akershus, men det vurderes at planområdet kan ha tilsvarende bilturproduksjon som deler av Akershus. Tabell 1 viser bilturproduksjonsfaktorer for boliger som er 20+ km fra Oslo sentrum. Tabell 1 Antall bilturer per hushold (sum til/fra). Gjelder for mandag - fredag. Hentet fra Prosam-rapport 137 Km fra Oslo sentrum Bebyggelse Personer i husholdet 1 person 2 personer 3 personer 4 personer 20km + Middels tetthet/urbant 1,4 1,9 3,0 4,1 4,4 5,8 5,4 6,9 Middels tetthet 1,6 2,4 3,4 5,0 4,9 6,9 5,9 8,1 Lav tetthet/urbant 1,4 2,4 3,0 4,9 4,5 6,7 5,5 7,9 Lav tetthet 1,6 2,7 3,5 5,4 5,1 7,4 6,2 8,6 Det antas at leilighetene i planområdet i snitt vil ha 2 personer i husholdet, og at området har bebyggelsesgrad «middels tett/urbant». Ut fra dette tyder det på at hver leilighet vil produsere mellom 3,0 og 4,1 bilturer per hverdag. I beregningene videre antar vi at hver leilighet produserer 3,5 bilturer per døgn. Hvis det etableres 10 leiligheter i bygget, vil det si at disse produsere ca. 35 bilturer per døgn. Med tanke på at hver leilighet vil ha én parkeringsplass tilgjengelig, og at leilighetene vil ligge sentralt til i Askim, vurderes det som om at dette er et realistisk anslag. Det presiseres at anslaget har stor usikkerhet, og er et gjennomsnittstall for hele året. Det vil si at det bør forventes dager hvor trafikkmengden er høyere. 5 (8)

6 Kontor Prosam-rapport 103 «Turproduksjonstall for kontorbedrifter og kjøpesentre» oppgir bilturproduksjonstall for kontorlokaler. Som for boliger gjelder rapporten hovedsakelig for Oslo og Akershus, men det vurderes at planområdet kan ha tilsvarende bilturproduksjon som deler av Akershus. Rapporten gir erfaringsdata for turproduksjon for kontorbedrifter med bakgrunn i hvor i Oslo og Akershus bedrifter er lokalisert, hvor godt kollektivtilbudet er og hvor stor andel av de ansatte som har tilgang på gratis parkering. For en kontorbedrift som er lokalisert i et kommunesenter i Akershus, vil den produsere 1,69 bilturer per virkedøgn per ansatt. En kontorbedrift som har et middels kollektivtilbud, produserer 1,79 bilturer per virkedøgn per ansatt, og en kontorbedrift hvor % av de ansatte har tilgang på gratis parkering, produserer 1,81 bilturer per virkedøgn per ansatt. På bakgrunn av dette er det videre i beregningene antatt at en kontorbedrift i 1919-bygget vil produsere 1,8 bilturer per virkedøgn per ansatt, og 1,3 bilturer per døgn per ansatt. Hvis man antar at en kontorbedrift på 450 m 2 har ca. 20 ansatte, vil dette tilsvare 36 bilturer per virkedøgn og 26 bilturer per døgn. 6 (8)

7 2.3. Adkomst Figur 6 viser en foreløpig skisse over planområdet, med adkomstløsning og parkeringssituasjon. Planforslaget legger opp til å benytte samme adkomst som i dages situasjon. Adkomstsituasjonen vil dermed i store trekk være som i dag, men med noe forbedret geometri. Figur 6 Foreløpig skisse av planområde. Kilde: Østre Linje arkitektur og landskap AS, datert (8)

8 3. Vurderinger 3.1. Trafikkmengder Det er beregnet at planforslaget vil totalt produsere ca. 60 bilturer per døgn etter ferdig ombygging. Dette er en beskjeden trafikkmengde. Planforslaget legger opp til en miks av arealbruk mellom boliger og næring, og det forventes derfor at retningsfordelingen vil være ganske lik i rushperiodene. Planforslaget legger opp til totalt 17 parkeringsplasser, hvorav 10 tilhører boenhetene, mens 5 er for næring og 2 for gjester. I morgenrushet er det derfor sannsynlig at det ikke vil være flere enn 10 bilturer fra området, og 5 bilturer til området. Ettermiddagsrushet vil sannsynligvis ha en tilsvarende trafikkmengde i motsatt retning. Trafikkmengdene i figur 4 og figur 5, for år 2017 og 2037, inkluderer trafikk til/fra kulturskolen som var i 1919-bygget i Med tanke på at beregnet trafikkmengder for ny bruk av bygget er lav, vurderes det som at trafikkmengden ligger på ca. samme nivå som kulturskolen. ÅDT-tallene i figurene vil dermed kunne representere døgntrafikk på veger rundt planområdet etter ferdig ombygging Adkomstløsning og trafikksikkerhet Planforslaget legger opp til å ha samme adkomst som i dagens situasjon. Denne benyttes også av skolebarn som en del av skolevegen til Askimbyen barneskole. Det er alltid uheldig å blande biltrafikk og skolebarn. Årsaken til at det planforslaget likevel kan forsvares er at planforslaget vil produsere lite trafikk, og at trafikanter til/fra planområdet vil ha lav hastighet. I tillegg ligger adkomsten i et oversiktlig område, og det forventes at adkomsten vil oppfylle siktkrav. Derfor vurderes det totalt sett som trafikksikkert at skolebarn benytter deler av adkomsten. Planforslaget legger opp til å utvide dagens fortau med én meter, som vil bidra til å forbedre situasjonen for myke trafikanter som beveger seg forbi planområdet. Dagens opphøyde gangfelt rett vest for adkomsten bør ivaretas. Denne reduserer hastigheten i Skolegata, og tydeliggjør at det vil være myke trafikanter som krysser vegen. 8 (8)