Vedlegg 7. Osloveien Næringssenter AS. NY6 Gran. Trafikkanalyse for regulering

Transkript

1 Vedlegg 7 Osloveien Næringssenter AS NY6 Gran Trafikkanalyse for regulering

2 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Osloveien Næringssenter AS NY6 Gran Trafikkanalyse for regulering Emneord: Trafikkgenerering, trafikksikkerhet, fremkommelighet Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Isabela Queiroz Kontrollert av: Kimme Arnesen Oppdragsansvarlig: Ole Einar Garder Sign.: Oppdragsleder / avd.: Ragnar Indrebø / Ski SWECO NORGE AS Drammensveien 260 Postboks 80 SKØYEN Telefon: Telefaks: Isabela Queiroz Telefon direkte: SWECO Norge AS Org. nr.: NO MVA et selskap i SWECO konsernet e-post: post@sweco.no

3 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Dagens situasjon Gjeldende regulering Tilgrensende reguleringsplaner Planområdet NY2 (N2) Dagens trafikkmengder i området Trafikksikkerhet Trafikkskapning fra N6/ Reguleringsplanforslag Valg av genereringsfaktor Fremtidig trafikk Kapasitetsvurdering for fremtidig situasjon Fremtidig forhold for gående og syklende Oppsummering

4 1 Bakgrunn Grindaker As landskapsarkitekter bistår Osloveien Næringssenter AS med planforslag for regulering av planområde NY6 til næringsvirksomhet. Planområdet ligger på Gran, syd og øst for allerede avsatte næringsområder og langs østsiden av Fv. 155, Osloveien. Planområdets areal er på m2. Sweco Norge AS er engasjert for å utarbeide en trafikkanalyse som utreder prosjektområdets konsekvenser for kapasitet og trafikksikkerhet på veinettet. Figur 1 viser planområdets beliggenhet. N6-Gran Figur 1 - planområdets beliggenhet 2

5 2 Dagens situasjon 2.1 Gjeldende regulering Planområdet Gran NY6, gnr/bnr 91/1, 91/454, 91/389, 91/390 og 91/664 er uregulert men avsatt til landbruks-, natur og friluftsområdet (LNF) i kommuneplanen for Enebakk. Planområdet foreslås omregulert til næringsvirksomhet. Figur 2 viser et bilde av tomten sett fra sørvest. Figur 2- Tomten sett fra sørvest 2.2 Tilgrensende reguleringsplaner Planområdet ligger på østsiden av Fv. 155, syd og øst for allerede avsatte næringsområdet bestående av entreprenørforretning (NY2). Følgende reguleringsplaner grenser til planområdet: Gran N2, ikrafttredelsesdato Gran N4, ikrafttredelsesdato Enebakkskogen Dyrepark, ikrafttredelsesdato I tillegg pågår planarbeid for G.nr. 91, B.nr. 463 Gran NY4 Syd. Atkomsten til tomten er forutsatt fra det nye opparbeidete krysset med fylkesveg 155. Fv. 155 har skiltet hastighet på strekningen forbi tomten på 60 km/t. Ellers har veien skiltet hastighet på 80 km/t. Veien har ÅDT 1 på ca kjt/døgn og andelen tungkjøretøy er på ca. 7% hentet fra NVDB. 1 ÅDT: årsdøgntrafikk. Gjennomsnittelig trafikk over året delt på antall dager i året. 3

6 Figur 3 viser tilgrensende reguleringsplaner med p lanområdet inntegnet med stiplet linje, samt adkomstkryss ene til område ne N Y 2 og N Y 6. Avstand mellom disse to kryssene er ca. 600 meter. Bussholdeplass for busslinje 501 ligger på Fv. 155 ved adkomstkrysset til tomten. Det er fortau med ca. 3 m bredd e fra krysset til holdeplassene i begge retningene. Enkel turvei er opparbeidet øst for tomten. Gneisveien Fv. 155 Figur 3 - Tilgrensende områder til N6 2.3 Planområdet NY2 (N2) Planområdet N Y 2 befinner seg på nordsiden av N Y 6. Det totale området er på ca. 270 daa. I øst grenser planområdet mot areal som ligger i nær tilknytning til Bindingsvann, som er en del av Morsavassdraget. I nord grenser planområdet til et område der det befinner seg mange hytter og b oliger. I vest grenser planområdet til Fv. 155 som e r hovedferdselsåren for trafikk mellom Enebakk og Oslo. De aktive næringsvirksomhetene i N Y 2 per i dag er av type lager/kontor/små industri. D isse er vist i figur 4. Området har trolig plass til at to be drifter til kan etableres. 4

7 2A: Dekkmestern. Lager og kontor ca. 10 ansatte 2D: MIBAS AS. Lager og kontorer - 26 ansatte 2E: Tverli Sveis AS Lager/produksjon/ og kontor ca. 12 ansatte N6 Figur 4 eksisterende næringsvirksomheter i NY2 2.4 Dagens trafikkmengder i området For å vurdere dagens trafikkforhold i området ble det foretatt befaring og trafikktellinger. Trafikktellingene ble foretatt i atkomstkrysset til tomten, krysset Fv. 155 x adkomstvei til NY6, på ettermiddagsrush (15-17). Det ble også foretatt trafikktelling av krysset Fv. 155 x Gneisveien. Dette for å kartlegge hvor mye trafikk de eksisterende virksomhetene i NY2 5

8 genererer. Resultatet fra tellingene er vist i figur 5 for krysset Fv. 155 x Adkomstvei til NY6, og i figur 6 for krysset Fv. 155 x Gneisveien. Tellingene og befaringen bekrefter at trafikkavviklingen i området er god, og at trafikkmengdene ligger med god margin under hva kryssene kan avvikle. Ytre Enebakk Ettermiddagsrush Trafikkbelastning, [kjt/t] Fv N Fv 155 Figur 5 - Største time trafikk (15:45 til 16:45) i krysset Fv. 155 x adkomst NY6. Ytre Enebakk Ettermiddagsrush Trafikkbelastning, [kjt/t] Fv Gneisveien Fv 155 Figur 6 - Største time trafikk (15:30 til 16:30) i krysset Fv. 155 x Gneisveien. 6

9 2.5 Trafikksikkerhet Krysset Fv. 155 x adkomst til NY6 er nylig opparbeidet, og det finnes derfor ingen data om trafikkulykker i krysset. Krysset er kanalisert med separert venstresvingefelt. Siktforholdene er tilstrekkelige fra alle retningene, og geometrien er lagt til rette for store kjøretøyer. Det er også tilrettelagt kryssing for fotgjengere over Fv Denne er i henhold til Hb V127 gangfeltkriterier som vist i figur 7. Under tellingen av krysset ble det talt 2 fotgjengere i 2 timersperioden fra Figur 7 -Anbefalt sikringstiltak ved gangfelt for fartsgrense 60 km/t iht. Hb V127 Gangfeltkriterier (Staten vegvesen, 2014) 7

10 3 Trafikkskapning fra N6/ Reguleringsplanforslag Området NY6 planlegges utviklet og regulert til næring. Det er foreløpig ikke bestemt hva slags bedrifter som vil bli etablert i området. I avtale med forslagstiller er det valgt å ta utgangspunkt i at i NY6 vil bli etablert med samme type næringsvirksomheter som i dagens situasjon på NY2. Det vil si at arealbruk for området er næringsvirksomhet av type kontor/lager/grossist og distribusjon/småindustri. I dag ligger det 3 boliger innenfor området. I henhold til forslag til planprogram N6 Gran blir boligene liggende og brukes til boligformål, men skal omreguleres til næring. 3.1 Valg av genereringsfaktor Boligutbygging Prosamrapport 137 Turproduksjon for boliger angir at turproduksjonen for boliger ligger mellom 5,5 og 7,9 bilturer pr. bolig pr. døgn (4 personer i husholdet, 20 km + fra sentrum, lav tetthet/urbant). Etter vurdering er det antatt at hver bolig vil skape om lag 6,0 bilturer pr. døgn. Videre er det antatt at 12 % av all trafikk vil kjøre i maks time (håndbok V713 Trafikkberegninger). Dette tilsvarer at hver bolig vil skape om lag 0,72 bilturer pr. time. Dette gir en total trafikkskapning fra (eksisterende)eneboligene på 18 bilturer/døgn (3 eneboliger) og 3 kjt/t i maks time. Industri/lager/kontor I håndbok V713 trafikkberegninger foreligger turproduksjon basert på erfaringstall for ulike arealbruk/virksomhet avhengig av hvor området ligger. For industri/lager ligger turproduksjon mellom 1,5 5 bilturer pr. døgn. For kontor ligger turproduksjon mellom 2 4 bilturer pr. døgn. Etter vurdering er det antatt at hver virksomhet skaper om lag 4 bilturer pr. døgn. Videre er det antatt at 22 % av all trafikk kjører i maks time (håndbok V713 Trafikkberegninger). Dette tilsvarer at hver virksomhet skaper om lag 0,88 bilturer pr. time. Dette gir en total trafikkskapning på 42 kjt/t i maks time. Dette stemmer godt med det som ble talt i krysset Fv. 155 x Gneisveien vist i figur Fremtidig trafikk Basert på erfaringstall, planlagt utbygging og dagens trafikk anslås fremtidig trafikk gjennom krysset Fv. 155 x adkomstvei NY6 tilsvare omtrent det som NY2 genererer i dag i krysset Fv. 155 x Gneisveien pluss dagens trafikk i selv krysset. 3.3 Kapasitetsvurdering for fremtidig situasjon For å vurdere trafikkavvikling i krysset Fv. 155 x adkomst til NY6 i fremtiden har vi beregnet belastningsgrad i krysset ved hjelp av den australske beregningsmodellen SIDRA. Kapasitetsvurderingene er beregnet for maksimaltimen på ettermiddagen. Belastningsgraden uttrykker forholdet mellom trafikkvolum og beregnet kapasitet: 8

11 Belastningsgraden illustrerer graden av kapasitetsutnyttelse i vegnettet. Belastningsgrader opp til 0,7 gir god avvikling, mellom 0,7 og 0,85 gir køer med noe forsinkelse, og mellom 0,85 og 1,0 er avviklingen ustabil (labil) med store variasjoner i køer og forsinkelser. Ved belastningsgrader over 1,0 er tilfarten overbelastet med betydelige køer og forsinkelser som resultat. Fv. 155 nørd 0,37 Belastningsgrader Fremtid situasjon Ettermiddagsrush 0,37 0,19 N6 0,12 Fv. 155 sør Figur 8 Beregnet belastningsgrader for fremtidig trafikk i krysset Fv.155 x adkomst NY6 Kapasitetsberegningene viser at belastningsgradene i kryssene anslås å være svært små i fremtidig situasjon. Den høyeste beregnede belastningsgraden er 0,37. Dette er en lav belastningsgrad som tilsier meget god trafikkavvikling. 3.4 Fremtidig forhold for gående og syklende I følge forslag til planprogram skal det bli regulert ny gang-/sykkelveg langs Fv. 155 gjennom planområdet. Det vil bli vurdert om denne skal føres øst for eksisterende boliger eller langs Fv. 155, vest for boligene. 4 Oppsummering Utvikling av tomten vil medføre en økning av biltrafikk i nærheten av planområdet. Økningen er beregnet til cirka 50 kjøretøy/time i den mest belastede timen. Registreringer i dagens situasjon viser at det er lite trafikk i vegnettet, og dermed kapasitet til å avvikle den beregnete trafikkøkningen. Basert på dagens trafikkforhold, fremtidige planer og beregnet trafikkøkning, anser vi det som lite sannsynlig at trafikkøkningen vil påvirke trafikksikkerheten i nevneverdig grad. 9