YTREBYGDA, GNR. 114 BNR. 367 MFL. BRAKHAUGEN BOLIGOMRÅDE. NASJONAL AREALPLAN-ID 1201_

Transkript

1 RAPPORT BERGEN KOMMUNE YTREBYGDA, GNR. 114 BNR. 367 MFL. BRAKHAUGEN BOLIGOMRÅDE. NASJONAL AREALPLAN-ID 1201_ OPPDRAGSNUMMER TRAFIKKANALYSE REGULERINGSPLANFASE SWECO NORGE AS

2 14 PROSJEKT Omregulering Birkeland PROSJEKTNUMMER PROSJEKTLEDER David F. Bendiksen OPPRETTET AV Stein Emilsen DATO 7 REVIDERT DATO KONTROLLERT AV Vegard Brun Saga 1 Innledning Rieber Eiendom AS arbeider med et forslag til reguleringsplan for et område i Ytrebygda i Bergen. I den forbindelse har Statens vegvesen bedt om en vurdering av konsekvenser for trafikkavviklingen i adkomstkrysset, samt en utredning av konsekvenser med tanke på støy. Foreliggende notat oppsummerer Swecos vurderinger knyttet til trafikkavvikling. Det er også vist trafikktall som kan benyttes i beregning av støy. Figur 1 gir en oversikt over navn på veger som er omtalt i trafikkanalysen. er grovt angitt med rødt og vil ha adkomst i eksisterende rundkjøring Ytrebygdsvegen X. Ytrebygdsvegen Bybanestopp Birkelandsskiftet Flyplassvegen Figur 1 s beliggenhet (kartgrunnlag: NVDB) 1 (14) Sweco Norge AS

3 2 Beregning av bilturer som følge av planforslaget Nyskapt trafikk er beregnet ved hjelp av bilturproduksjonsfaktorer. Beregningsmetoden er gjennomgått nærmere i det følgende. 2.1 Utledning av bilturproduksjonsfaktor for planforslaget Planforslaget legger opp til etablering av cirka 7200 m 2 handel, m 2 kontor og 686 boliger fordelt på m 2, altså cirka 85 m 2 per bolig. Det planlegges i tillegg en barnehage med plass til cirka 80 barn. Vi antar at denne i all hovedsak vil betjene boligene i planområdet, og at barnehagen dermed ikke produserer bilturer på det offentlige vegnettet. Av den grunnen er ikke barnehagen belyst nærmere i foreliggende notat. Bolig 686 boliger fordelt på m 2, tilsvarer cirka 85 m 2 per bolig. Den gjennomsnittlige leiligheten vil altså være relativt stor, og vi har forutsatt gjennomsnittlig 2 bosatte per leilighet. Til sammenligning kan vi vise til at Statistisk sentralbyrås informasjon om boliger i Bergen kommune viser 1,77 bosatte per 3-roms bolig og 2,4 bosatte per 4-roms bolig. Med utgangspunkt i SINTEFs reisevaneundersøkelse for Bergen fra 2013 er det forutsatt at hver bosatt gjennomfører 3,56 turer i løpet av et virkedøgn. Dette gir 7,12 personturer per døgn per bolig. Bilførerandelen er forutsatt å være 41 %. Dette er noe lavere bilførerandel enn de 46 % som ble forutsatt i Swecos trafikkanalyse for Nyborg i scenariet der Bybanen til Åsane er ferdigstilt (uten bybane var bilførerandelen 52 %). i Ytrebygda ligger i nærheten av eksisterende bybanestopp på Birkelandsskiftet, og vi velger derfor å ta utgangspunkt i scenariet med bybane. I en tidligere utgave av foreliggende trafikknotat forutsatte vi 46 % bilførerandel, men i gjeldende revisjon er det forutsatt en lavere parkeringsdekning (0,9 p-plasser per 100 m 2 bolig), så vi har gått ned til 41 % bilførerandel. Med forutsetningene over kommer vi frem til en bilturproduksjonsfaktor på 2,9 bilturer per bolig per virkedøgn. Vi forutsetter at ÅDT utgjør 90 % av YDT. 8 % av YDT antas å bli avviklet i største time i henholdsvis morgen- og ettermiddagsrushet, slik at disse to timene til sammen utgjør 16 % av YDT. Vi har forutsatt at 90 % av turene om morgenen går fra området, mens de resterende 10 % går til området. Tilsvarende tall for ettermiddagsrushet er 70 % til området og 30 % fra området. Forretning For forretning har vi forutsatt 70 personturer per virkedøgn per 100 m 2 (YDT). Vi har forutsatt at ÅDT utgjør 90 % av YDT, altså 63 personturer per 100 m 2 per årsdøgn. Dette er samme forutsetninger som vi brukte i trafikkanalysen for Nyborg. Vi har imidlertid forutsatt en lavere bilandel enn vi gjorde på Nyborg. Bilførerandelen er forutsatt å være 44 %. Dette begrunnes med at det legges opp til en P-norm på 15 P-plasser per 1000 m 2 for handel. Med disse forutsetningene får vi YDT 21 per P-plass. Dette vurderes å være et høyt anslag antall P- plasser tatt i betraktning, og vi unngår dermed å underslå biltrafikk og de trafikale konsekvensene av økningen. Når det gjelder rushtidsandeler, har vi forutsatt at 15 % av trafikken avvikles i største time i ettermiddagsrushet. Like mange bilturer antas å gå til forretningene som fra forretningene i denne timen. Dette er samme forutsetninger som vi benyttet i rapporten på Nyborg. I 2 (14)

4 morgenrushet er det forutsatt 1 % av døgntrafikken i største time. Forretningene antas altså å holde stengt, men det vil være noe trafikk knyttet til de ansattes reiser og varelevering. Kontor For kontor er det forutsatt 12 personturer per virkedøgn per 100 m 2. Det er forutsatt at YDT utgjør 75 % av ÅDT. Det er forutsatt 15 % bilførerandel, da P-normen er 6 P-plasser per 1000 m 2 kontor. Med disse forutsetningene får vi YDT 3 per P-plass. Det er forutsatt at 15 % av bilturene finner sted i største time i morgenrushet. 75 % av turene antas å gå til kontorene, mens 25 % av turene har retning ut fra planområdet. Også i ettermiddagsrushet er det forutsatt at 15 % av bilturene avvikles i største time. Det er forutsatt en motsatt fordeling av morgenrushet, altså 25 % til kontorene og 75 % fra kontorene. Oppsummering av bilturproduksjonsfaktorer Tabell 1 gir en oppsummering av forutsetningene for beregning av biltrafikk. Tabell 1 Forutsetninger for beregning av biltrafikk Bilturproduksjonsfaktor Morgenrush Ettermiddagsrush Formål YDT ÅDT YDT-andel Til Fra YDT-andel Til Fra Forretning per 100 m 2 1 % 50 % 50 % 15 % 50 % 50 % Kontor per 100 m 2 15 % 75 % 25 % 15 % 25 % 75 % Bolig per bolig 8 % 10 % 90 % 8 % 70 % 30 % 2.2 Bilturproduksjon for planforslaget Tabell 2 viser beregnet bilturproduksjon for planforslaget, basert på tidligere omtalte forutsetninger. Tabell 2 Beregnet bilturproduksjon som følge av planforslaget Formål Utbygging YDT [kjt/døgn] ÅDT [kjt/døgn] Beregningene viser en beregnet bilturproduksjon på 4400 bilturer per yrkesdøgn og 3900 bilturer per årsdøgn. I morgenrushet er det beregnet en bilturproduksjon på drøyt 200 kjøretøy per time (kjt/t). I ettermiddagsrushet er det beregnet en bilturproduksjon på 520 kjt/t. Tabell 3 gir en oversikt over beregnet YDT, foreslått antall parkeringsplasser og YDT per parkeringsplass, alle fordelt på formål. Tabell 3 Beregnet YDT per parkeringsplass Formål YDT P-plasser YDT/plass Morgenrush [kjt/døgn] Ettermiddagsrush [kjt/døgn] Til Fra Sum Til Fra Sum Forretning 7164 m Kontor m Bolig 686 boliger Sum Forretning Kontor Bolig Vi ser av beregningen at det er antatt nærmere 21 bilturer per døgn per parkeringsplass for forretning. Dette betyr i praksis at hver plass i snitt benyttes av 10 forskjellige biler i løpet av en 3 (14)

5 dag (10 bilturer til forretning + 10 bilturer fra forretning gir 20 bilturer per døgn). Som skrevet tidligere antar vi at dette er et relativt høyt anslag. For kontor er det anslått 3 bilturer per parkeringsplass. Dette vurderes å være et moderat anslag, men vi ser at beregnet biltrafikk fra kontorer uansett er lite. Selv med en fordobling av denne trafikken, vil trafikken til og fra kontorer kun utgjøre en liten del av totaltrafikken. Vi justerer derfor ikke anslaget. For boliger gir beregningene 3,8 bilturer per parkeringsplass. Vår vurdering er at dette er et gjennomsnittlig anslag. Noen av beboerne vil så klart gjennomføre flere bilturer enn dette per dag, mens andre bosatte, for eksempel pensjonister, kanskje ikke gjennomfører en eneste biltur i løpet av dagen. 4 (14)

6 3 Vurdering av trafikkavvikling 3.1 Trafikkgrunnlag Det er gjennomført kapasitetsberegninger av rundkjøringen Ytrebygdsvegen X X adkomst planområdet. Beregningene er gjennomført for følgende tre scenarier: Scenario 1 Dagens situasjon: Ingen aktivitet i planområdet Scenario 2 Referansesituasjon: Trafikken i Ytrebygdsvegen skalert opp til 2036-nivå. Ingen utbygging i planområdet Scenario 3 Planforslaget: Trafikken i Ytrebygdsvegen i skalert opp til 2036-nivå. ferdig utbygd. Kapasitetsberegningene benytter kjøretøy/time fordelt på svingebevegelser som inngangsdata. I det følgende har vi gitt en gjennomgang av hvordan vi har kommet frem til trafikktallene i krysset. Scenario 1 Det ligger et maskinelt tellepunkt i Ytrebygdsvegen vest for planområdet. Tellepunktets plassering er vist med rød prikk i figur 2. Figur 2 Tellepunktets beliggenhet er vist med rødt Vi har mottatt telledata time for time for 18 dager i februar 2016 og 14 dager i november Største time i henholdsvis morgen- og ettermiddagsrushet er lagt til grunn for beregningene. 5 (14)

7 Disse dataene gir trafikkvolumet på Ytrebygdsvegen. I finnes det ingen tellepunkter, og trafikken til de 28 eksisterende eneboligene er beregnet etter samme metode som boligene i planforslaget. Det er imidlertid forutsatt 5 bilturer per bolig per virkedøgn, altså noe høyere enn de 3,3 bilturene per bolig i planområdet. Den høyere faktoren begrunnes med at eneboliger huser flere bosatte, og at hver bolig har egen parkeringsplass. Trafikken til og fra er fordelt på retning ut fra den maskinelle tellingen. Dagens situasjon Ytrebygdsvegen nord Dagens situasjon Ytrebygdsvegen nord Morgen [kjt/t] 600 Ettermiddag [kjt/t] Figur 3 Trafikkgrunnlag med dagens situasjon 6 (14)

8 Scenario 2 Statens vegvesen har gjennomført trafikkmodellberegninger i forbindelse med utredningen av Ringveg vest (RVV), byggetrinn 3. Resultater fra beregningene er vist i figur 4. Figur 4 Trafikkdata fra Statens vegvesen (figur utarbeidet av Statens vegvesen) For å finne timetrafikken i 2036 uten Ringveg vest byggetrinn 3 har vi multiplisert trafikken rett frem i Ytrebygdsvegen med en faktor på / = 1,36. Dette vil tilsvare generell trafikkvekst frem til år Trafikkgrunnlaget for scenario 2 er vist i figur 5. Referanse 2036 Ytrebygdsvegen nord Referanse 2036 Ytrebygdsvegen nord uten RVV 3. bt 818 uten RVV 3. bt 776 Morgen [kjt/t] Ettermiddag [kjt/t] Figur 5 Trafikkgrunnlag for scenario 2 7 (14)

9 Scenario 3 Trafikken rett frem i Ytrebygdsvegen er lik som i scenario 2. Trafikken til og fra planområdet er fordelt med utgangspunkt i trafikken på Ytrebygdsvegen. Eksempel: Som vist i figur 3 er det i morgenrushet 604 (55 %) biler mot syd og 501 (45 %) mot nord i Ytrebygdsvegen. 55 % av bilturene fra planområdet antas dermed å gå mot syd, mens de resterende 45 % av turene går mot nord. Trafikkgrunnlaget er vist i figur 6. Planforslag Ytrebygdsvegen nord Planforslag Ytrebygdsvegen nord uten RVV 3. bt 845 uten RVV 3. bt 903 Morgen [kjt/t] Ettermiddag [kjt/t] Figur 6 Trafikkgrunnlag for scenario 3 8 (14)

10 3.2 Resultat fra kapasitetsberegninger Figur 7 viser resultater fra kapasitetsberegningene av dagens situasjon. Beregningen viser god trafikkavvikling i dagens situasjon. Høyeste belastningsgrad er beregnet til 0,44 og det er i Ytrebygdsvegen fra syd i ettermiddagsrushet denne belastningen inntreffer. Dimensjonerende kølengde er beregnet til 28 meter. Dagens situasjon Ytrebygdsvegen nord Dagens situasjon Ytrebygdsvegen nord Morgen 0.0 Ettermiddag 0.0 Resultat kap.-beregning 22 Resultat kap.-beregning Belastningsgrad 0.32 Belastningsgrad 0.44 Dimensjonerende kølengde [m] 18 Dimensjonerende kølengde [m] 28 Gjennomsnittlig forsinkelse [sek] 0.0 Gjennomsnittlig forsinkelse [sek] 0.0 Figur 7 Resultat fra kapasitetsberegning av dagens situasjon Figur 8 viser resultater fra kapasitetsberegningene av scenario 2. Beregningen viser en noe høyere belastning i begge rush. Som for dagens situasjon er det i ettermiddagsrushet i Ytrebygdsvegen fra syd vi finner den største belastningsgraden. Belastningsgraden er beregnet til 0,60, og dimensjonerende kølengde er beregnet til 51 meter. Referanse uten RVV Ytrebygdsvegen nord Referanse uten RVV Ytrebygdsvegen nord Morgen 0.0 Ettermiddag 0.0 Resultat kap.-beregning 37 Resultat kap.-beregning Belastningsgrad 0.43 Belastningsgrad 0.60 Dimensjonerende kølengde [m] 28 Dimensjonerende kølengde [m] 51 Gjennomsnittlig forsinkelse [sek] 0.0 Gjennomsnittlig forsinkelse [sek] 0.0 Figur 8 Resultat fra kapasitetsberegning av scenario 2 9 (14)

11 Figur 9 viser resultater fra kapasitetsberegningene av scenario 3. Beregningen viser en belastningsgrad på 0,92 i ettermiddagsrushet i Ytrebygdsvegen fra syd. Dette er relativt høyt, og dimensjonerende kølengde er beregnet til 171 meter. Gjennomsnittlig forsinkelse er beregnet til 5,4 sekunder per bil i tilfarten. I de andre tilfartene er det jevnt over god avvikling, selv om det fra planområdet er beregnet en gjennomsnittlig forsinkelse på 21,7 sekunder. Dersom Ringveg vest byggetrinn 3 etableres, vil det bli vesentlig bedre avviklingsforhold i rundkjøringen. Planforslag uten RVV Ytrebygdsvegen nord Planforslag uten RVV Ytrebygdsvegen nord Morgen 1.1 Ettermiddag 1.5 Resultat kap.-beregning 61 Resultat kap.-beregning Belastningsgrad 0.49 Belastningsgrad 0.92 Dimensjonerende kølengde [m] 33 Dimensjonerende kølengde [m] 171 Gjennomsnittlig forsinkelse [sek] 0.3 Gjennomsnittlig forsinkelse [sek] 5.4 Figur 9 Resultat fra kapasitetsberegning av scenario 3 10 (14)

12 4 Trafikkgrunnlag døgn I dette kapitlet har vi vist trafikkgrunnlag vi anbefaler lagt til grunn for støyberegninger. Dagens situasjon ÅDT for dagens situasjon er hentet fra NVDB og vist i figur 10. ÅDT Dagens situasjon Ytrebygdsvegen Flyplassvegen Ytrebygdsvegen Figur 10 ÅDT dagens situasjon Flyplassvegen 11 (14)

13 Utbygget planområde i 2036, uten etablering av Ringveg vest byggetrinn 3 For situasjonen i 2036 har vi tatt utgangspunkt trafikktallene fra Statens vegvesens modellberegninger, vist i figur 4 i kapittel 3.1. På vegene der vi mangler tall syd og vest for rundkjøringen ved Flyplassvegen, har vi multiplisert dagens tall med samme vekst som Statens vegvesen har beregnet i Flyplassvegen, altså / = 1,19. Vi har i tillegg fordelt trafikken som produseres av planforslaget ved hjelp av data fra RTM-modellen. Vi har benyttet følgende fordeling: Ytrebygdsvegen nordover: 35 % Flyplassvegen østover: 55 % for Flyplassvegen: 10 % Figur 11 viser ÅDT for 2036 med utbygget planområde, uten Ringveg vest byggetrinn 3. ÅDT Fremtidig situasjon Ytrebygdsvegen med utbygging i planområdet uten ringveg vest byggetrinn Flyplassvegen Flyplassvegen Ytrebygdsvegen Figur 11 ÅDT 2036 med utbygget planområde uten Ringveg vest, byggetrinn 3 12 (14)

14 Utbygget planområde i 2036, med etablering av Ringveg vest, byggetrinn 3 Situasjonen med utbygget planområde og Ringveg vest er beregnet på samme måte som situasjonen uten Ringveg vest. Den nyskapte trafikken til og fra planområdet er fordelt på følgende måte: Ny tunnel: 25 % Ytrebygdsvegen nordover: 10 % Flyplassvegen østover: 55 % over: 10 % ÅDT Fremtidig situasjon med utbygging i planområdet med ringveg vest byggetrinn Ytrebygdsvegen 3400 Ringveg vest, byggetrinn Flyplassvegen Flyplassvegen Ytrebygdsvegen Figur 12 ÅDT 2036 med utbygget planområde med Ringveg vest, byggetrinn 3 13 (14)

15 5 Oppsummering Det er beregnet at planforslaget gir en bilturproduksjon på 4400 bilturer per yrkesdøgn (YDT) og 3900 bilturer per døgn (ÅDT). Drøyt 200 av bilturene forventes å bli avviklet i største time om morgenen, mens drøyt 500 av bilturene avvikles i største time om ettermiddagen. vil få adkomst via rundkjøringen Ytrebygdsvegen X. Kapasitetsberegningene viser at rundkjøringen har kapasitet til å avvikle trafikken, også når man tar høyde for trafikkvekst frem mot Det må imidlertid forventes noe forsinkelse i ettermiddagsrushet, særlig ut fra planområdet.. En eventuell etablering av Ringveg vest, byggetrinn 3, vil gi bedre avviklingsforhold. 14 (14)