OPPRETTET AV Vegard Brun Saga

Transkript

1 N O TAT OPPDRAG Greverud Eiendomsutvikling Ramstadfaret/Linås OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Robert Dahl Seielstad OPPRETTET AV Vegard Brun Saga DATO KONTROLLERT AV Stein Emilsen Trafikkanalyse Linås 1 Innledning Sweco Norge AS er engasjert av Greverud Eiendomsutvikling for å utføre en trafikkanalyse i forbindelse med utbygging av boliger på Langhus i Ski kommune. Figur 1 viser lokalisering av planområdet. Figur 1: Lokalisering av planområdet ved Langhus (kartkilde: kart.finn.no). Sweco Norge AS 1 ( 21 )

2 I figur 2 ser man hvor de to utbyggingsområdene, Linås og Ramstadfaret, er lokalisert på Langhus. Det er Linås som er planområdet for dette prosjektet. Figur 2: Planområdenes lokalisering på Langhus er markert med rød, stiplet linje. Ramstadfaret er regulert for nye boliger og barnehage og er markert med svart, stiplet linje (kartkilde: kart.finn.no). 2 ( 21 )

3 2 Dagens situasjon 2.1 Dagens trafikkmengder I figur 3 er årsdøgntrafikken (ÅDT) på veier i nærheten av planområdet for år vist. Den viser at Langhusveien har en ÅDT på forbi planområdet til Linås, mens Bøhlerveien har en ÅDT på Trafikkmengdene er hentet fra Nasjonal vegdatabank (NVDB). Figur 3: Årsdøgntrafikk (ÅDT) år 2017 før utbygginger (kartkilde: kart.finn.no). 3 ( 21 )

4 2.2 Ulykker Figur 4 viser en oversikt over politirapportere personskadeulykker i området i perioden 2007 til Opplysningene er hentet fra Nasjonal vegdatabank (NVDB). Figur 4: Rapporterte trafikkulykker i perioden Grønne ringer indikerer ulykker med lettere skade. Figuren viser at det i 1 0-årsperioden er registrert flere ulykker på vegnettet i nærheten av planområdet. Seks ulykker kan kort oppsummeres som følger: - Ulykke nr. 1 hendte i og førte til lettere skader. Et kjøretøy kolliderte med et annet kjøretøy i en kurve. 4 ( 21 )

5 - Ulykke nr. 2 hendte i og førte kun til lettere skader. Ulykken var en påkjøring bakfra. - Ulykke nr. 3 hendte i og førte også til lettere skader. Her skjedde det en påkjøring bakfra i forbindelse med rundkjøringen. - Ulykke nr. 4 hendte i og førte til lettere skader. Et kjøretøy kjørte utfor ved avsvingning i krysset. - Ulykke nr. 5 hendte i 2008 og førte også til lettere skader. Ulykken var en påkjøring bakfra ved venstresving. - Ulykke nr. 6 hendte i og førte kun til lettere skader. Kjøretøyet ble påkjørt bakfra. Alvorligste skadegrad var «lettere» skadd i alle seks ulykkene. I mange av ulykkene var årsaken påkjøring bakfra, noe som kan tyde på at det er mye kø i tilknytning til kryssene. Det kan også tyde på at fartsnivået er for høyt på hovedveiene. Mulig tiltak mot dette vurderes senere i notatet. 5 ( 21 )

6 3 Fremtidig situasjon 3.1 Planforslaget Planforslaget innebærer utbygging av 196 boliger på Linås. Disse boligene er i hovedsak rekkehus og leiligheter i boligkompleks. Tabell 1: Arealet til de planlagte boligene. Sted Antall boliger Samlet BRA [m2] Gjennomsnittsstørrelse [m2] Linås Vedtatt utbygging på Ramstadfaret På Ramstadfaret er det vedtatt 10 boliger og en barnehage til 100 barn. Dette må legges til ved beregninger av fremtidig trafikk i Bøhlerveien. Tabell 2: Arealer til vedtatte boliger på Ramstadfaret Sted Antall boliger Samlet BRA [m2] Gjennomsnittsstørrelse [m2] Ramstadfaret Figur 5: Oversiktskart over planforslaget (kartkilde: kart.finn.no). 6 ( 21 )

7 3.3 Nyskapt trafikk Forutsetninger For beregning av turproduksjon er det tatt utgangspunkt i den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU) fra 2013/14. 1 Rapporten bruker intervjuer som grunnlag for å beregne turproduksjon, men skiller ikke på lokale faktorer som geografi og tilgjengelighet på kollektivtransport. Informasjon om antall bosatte per leilighetstype er hentet fra Statistisk sentralbyrå, og det er antatt at dette vil stemme overens med fremtidig antall bosatte i boligene. Tabell 3: Antall boliger, samlet bruttoareal (BRA) og gjennomsnittsstørrelse. Sted Antall boliger Samlet BRA [m2] Gjennomsnittsstørrelse [m2] Linås Ramstadfaret Gjennomsnittsstørrelsen på hver leilighet på Linås er omtrent 96 m 2, noe som tilsvarer en trefireromsleilighet. Vi har beregnet at det i gjennomsnitt vil være 2,23 bosatte for en slik leilighet. På Ramstadfaret er gjennomsnittsstørrelsen 200 m 2. Dette tilsvarer ca. 2,90 bosatte per bolig. Til sammen er det estimert at ca. 470 kommer til å være bosatte i boligene. Tabell 4 viser fordelingen av transportmiddelbruk på daglige reiser i Ski kommune. Det antas at reisemiddelfordelingen stemmer overens med reisemiddelfordelingen på planområdet på Linås og Ramstadfaret og den fremtidige reisemiddelfordelingen. I henhoid til Prosam-rapport 218 er det for Follo forutsatt 3,11 personturer per bosatt per virkedag (mandag fredag). For hele uken sett under ett er det oppgitt 3,26 personturer per bosatt per døgn. Vi har valgt å justere ned antall personturer per virkedag til 3,0 ettersom mange av turene ikke har start- eller målpunkt i boligen. Dette et konservativt estimat. Timeandelen i ettermiddagsrushet er anslått til 10% av ÅDT basert på krysstelling utført januar 2017 og retningsfordelingen til-fra boliger og barnehage er basert på erfaringstall. Tabell 4: Reisemiddelfordeling i Follo. Kilde: RVU 2013/14. Reisemiddel Bil Kollektiv Gang og sykkel Andel 60 % 14 % 26 % ( 21 )

8 Beregnet nyskapt trafikk Vi har regnet på hvor mange personturer som produseres av ulike transportmidler i hverdager. Antall personturer med bil vil være noe høyere enn biltrafikken på grunn av passasjerer i bilene. Follo har et bilbelegg på 1,1 8, og biltrafikken regnes ut ved å dele antall personturer med bil på bilbelegget. ÅDT har blitt utregnet ved å bruke en produksjonsfaktor som er beregnet for hele uken. I tabell 5 ser man hvor mange bilturer som produseres etter at boligene er bygget ut. Linås vil føre til mest trafikk med en ÅDT på 640. Beregninger for barnehagen på Ramstadfaret viser at denne vil bidra med 21 0 ÅDT, vist i tabell 6. Tabell 5: Beregnet trafikk til nye boliger. Boliger Areal Bosatte Turer Personturer hverdager Biltrafikk m2 Pers. per pers G/S Kollektiv Bil Sum Hverdag ÅDT Linås , Ramstadfaret , Sum døgn Tabell 6: Beregnet trafikk til barnehage på Ramstadfaret. Barnehage Turer Personturer hverdager Biltrafikk døgn Personer per pers G/S Kollektiv Bil Sum Hverdag ÅDT Tilbringer barn 100 4, Ansatte Sum ( 21 )

9 Eksisterende trafikk i adkomstkryss fv.32 X Bøhlerveien Trafikktelling av krysset X Bøhlerveien ble gjennomført 9/ i morgenrushet mellom kl. 7:00 og kl. 9:00, og i ettermiddagsrushet mellom kl. 1 5:00 og kl. 1 7:00. Resultatene viser at makstimen om morgenen var mellom kl. 07:45 og kl 08:45, og om ettermiddagen mellom kl. 1 5:30 og kl. 1 6:30. De registrerte trafikktallene for største time om morgenen er vist i figur 6 og om ettermiddagen i figur 7. EKSISTERENDE TRAFIKK - MORGENRUSH Bøhlerveien Í Ó Î Ì È Ï Figur 6: Trafikkmengder i krysset X Bøhlerveien 9/ i morgenrushet. EKSISTERENDE TRAFIKK - ETTERMIDDAGSRUSH Bøhlerveien Í Ó Î Ì È Ï Figur 7: Trafikkmengder i krysset X Bøhlerveien 9/ i ettermiddagsrushet. 9 ( 21 )

10 Trafikkfordeling i krysset fv. 32 X Bøhlerveien I figur 8 ser man den nyskapte trafikken som boligene på Linås vil produsere, og figur 9 viser hva Ramstadfaret vil produsere. Det er antatt at de aller fleste vil kjøre til og fra. Grunnen til dette er at det er flere målpunkter for bilister i vest enn i øst. NYSKAPT TRAFIKK LINÅS - ETTERMIDDAGSRUSH Í Ó Î 6 Bøhlerveien 61 Ì È Ï Figur 8: Nyskapt trafikk som følge av utbygging av boliger på Linås i ettermiddagsrushet. NYSKAPT TRAFIKK RAMSTADFARET - ETTERMIDDAGSRUSH Í Ó Î 25 Bøhlerveien 194 Ì È Ï Figur 9: Nyskapt trafikk som følge av utbygging av boliger og barnehage på Ramstadfaret i ettermiddagsrushet. 10 ( 21 )

11 3.4 Generell trafikkutvikling Ved beregning av generell vekst legges det til grunn Statens vegvesens trafikkprognoser utarbeidet i forbindelse med NTP (Nasjonal transportplan) for Akershus. Dette tilsier en vekst i trafikkmengdene på 31 % fra 2017 til 2037 i Akershus fylke. I tabell 7 ser man prognosen for den prosentvise veksten for hvert år, og man kan se at vekstraten for Akershus fylke er høyere enn for hele Norge. Tabell 7: Prognose for trafikkvekst i Akershus fylke og Norge. Kilde: Prosam-rapport 215. Fylke Akershus 1,2 1,7 0,8 0,7 Norge 1,1 1,4 0,7 0,6 3.5 Trafikkmengder år 2037 For beregning av trafikkmengdene i år 2037 er det lagt på en generell vekst på den eksisterende trafikken. Det er antatt at bolig- og barnehagetrafikken ikke vokser i fremtiden. I figur 10 ser man trafikkmengdene i 2037 etter utbygging. SUM TRAFIKK ÅR ETTERMIDDAGSRUSH Bøhlerveien Í Ó Î Ì È Ï Figur 10: Beregnet fremtidig trafikk i år 2037 inkludert utbygging på Linås og Ramstadfaret i ettermiddagsrushet Vi har også valgt å beregne hvordan trafikken i 2037 blir uten utbygging av boligene. Den er vist i figur 11 og man kan se at utbyggingen har liten påvirkning på resultatene. 11 ( 21 )

12 SUM TRAFIKK ÅR 2037 U/ UTBYGGING - ETTERMIDDAGSRUSH Bøhlerveien Í Ó Î Ì È Ï Figur 11: Beregnet fremtidig trafikk i år 2037 uten utbygging på Linås og Ramstadfaret i ettermiddagsrushet. 12 ( 21 )

13 3.6 ÅDT år 2037 I figur 1 2 er beregnet ÅDT i år 2037 vist. Da er det lagt til grunn generell trafikkvekst på 31 % og 890 ÅDT til-fra Ramstadfaret og Linås. Figur 12: Beregnet ÅDT år ( 21 )

14 4 Trafikkavvikling 4.1 Metode Det er gjort kapasitetsberegninger av krysset med programmet SIDRA Intersection 7, som gir resultater i form av belastningsgrad, forsinkelse og kølengde. Belastningsgraden uttrykker forholdet mellom trafikkvolum og beregnet kapasitet. Ved belastningsgrad lik 1,0 er teoretisk sett all kapasitet utnyttet. Trafikkvolum Belastningsgrad = Kapasitet Belastningsgraden viser graden av kapasitetsutnyttelse i vegnettet. Belastningsgrader opp til 0,7 gir god avvikling, mellom 0,7 og 0,85 gir køer med noe forsinkelse, og mellom 0,85 og 1,0 er avviklingen ustabil (labil) med store variasjoner i køer og forsinkelser. Ved belastningsgrader over 1,0 er tilfarten overbelastet med betydelige køer og forsinkelser som resultat. Køene vil da først bli mindre når trafikkstrømmene avtar. I denne analysen er det utført kapasitetsberegninger i morgen- og ettermiddagsrush i krysset X Bøhlerveien for dagens situasjon og for trafikksituasjonen i Ettersom trafikkmengdene om ettermiddagen var størst, er det kun valgt å bruke disse tallene videre i notatet. Resultatene er presentert i kapittel og ( 21 )

15 4.2 Resultater Belastningsgrad og forsinkelse i krysset X Bøhlerveien i 2017 I figur 1 3 ser man belastningsgradene i krysset i etter utbygging. Den største belastningsgraden er 0,31 på den nordlige og østlige armen, noe som gir en svært god trafikkflyt. Den største gjennomsnittlige ventetiden er 6 s på Bøhlerveien. Ettermiddagsrush Kryssbelastning og varighet kø nord 0,31 5 s 0,31 0,31 6 s Bøhlerveien 0,26 1 s sør Figur 13: Belastningsgrad i krysset i 2017 etter utbygging Belastningsgrad og forsinkelse i krysset X Bøhlerveien i 2037 I figur 1 4 ser man belastningsgradene i krysset i 2037 etter utbygging. Den største belastningsgraden er 0,40 på den østlige armen, noe som gir en svært god trafikkflyt. Den største gjennomsnittlige ventetiden er 9 s på Bøhlerveien. Ettermiddagsrush Kryssbelastning og varighet kø nord 0,43 7 s 0,50 0,50 9 s Bøhlerveien 0,33 1 s sør Figur 14: Belastningsgrad i krysset i 2037 etter utbygging. 15 ( 21 )

16 5 Veiutforming og trafikksikkerhet 5.1 Vurdering av trafikksituasjonen Kapasitetsberegningene viser at trafikken vil ha svært god flyt i både og 2037 etter utbygging av boligene, og at den maksimale gjennomsnittlige ventetiden vil være rundt 9 sekunder. I T-kryss kan separate venstresvingefelt allikevel være gunstige med tanke på trafikksikkerheten. Behovet for et slikt svingefelt bestemmes ut ifra kapasitet og trafikkavvikling. I figur 1 5 ser man kriteriene for venstresvingefelt i Statens vegvesens håndbok V1 21, og de røde stiplete linjene angir trafikkmengdene i krysset X Bøhlerveien. Siden linjene krysser hverandre i den skraverte sonen, er det anbefalt å bygge et venstresvingefelt. Under trafikktellingene 3/ ble det også observert at kødannelser oppsto på grunn av venstresvingene til Bøhlerveien. Vi anbefaler derfor at det bygges et venstresvingefelt i for svingende til Bøhlerveien. Venstresvingefelt anbefales uavhengig av utbygging på Linås. Figur 15: Kriterier for vurdering av eget venstresvingefelt basert på trafikken i dimensjonerende time (kilde: Statens vegvesens håndbok V121 Geometrisk utforming og veg- og gatekryss). 16 ( 21 )

17 5.2 Forlengelse av gang- og sykkelvei Det er tidligere regulert en forlengelse av eksisterende gang- og sykkelvei på nordsiden av Bøhlerveien, vist i figur 1 6. Reguleringen ble gjort i forbindelse med utbygging av Ramstad terreasse i 1 998, men gang- og sykkelveien ble ikke realisert. Denne vil knytte sammen eksisterende gang og sykkelveier i området, og bidra til bedret trafikksikkerhet i området. Figur 16: Foreløpig regulert gang- og sykkelvei 17 ( 21 )

18 5.3 Adkomstløsning Adkomsten fra Bøhlerveien utformes som et T-kryss uten venstresvingefelt. Veien inn til Linås vil karaktriseres som en samlevei ifølge vei-norm for Ski kommune. Dette grunnet at det er over 1 00 boliger som benytter veien. Basert på trafikkmengder er dette en tilstrekkelig god løsning. Figur 17: Foreløpig skisse av adkomstvei til Linås og Ramstadfaret. 18 ( 21 )

19 5.4 Trafikksikker skolevei Skolebarn i planområdet vil sogne til Langhus skole (1.-7. klasse), og oppmåling på kart viser at skoleveien er rundt m lang avhengig av hvor de bor i planområdet. Figur 1 8 viser de tre mest naturlige skoleveiene fra planområdet på Linås. Boligene på Linås er i hovedsak lokalisert i midtre og søndre deler av planområdet. Dette innbærer at skolerute lengst vest og midtre skolerute er mest aktuell for beboere på Linås. Figur 18: Skoleveier til Langhus skole fra Linås og Ramstadfaret (kartkilde: kart.finn.no). Krysningspunkter er markert med nummer. 19 ( 21 )

20 Det aller meste av ruten består av egne gang- og sykkelveier og kan derfor regnes som trygt. Erfaringsmessig er det krysningspunkter og ikke strekninger som er mest utsatt for ulykker. Derfor er de tre naturlige krysningene av Bøhlerveien sett nærmere på. Krysningspunkt 1 er et opphøyd gangfelt i enden av 30-sone sør for barneskolen, vist i figur 1 9. På sørsiden av gangfeltet bør det anlegges et venteareal for fotgjengere. I dag er arealet delvis utflytende med grus og asfalt. Figur 19: Krysningspunkt 1 sett fra sørvest (kilde: maps.google.no). Krysningspunkt 2 er et opphøyd gangfelt på sørsiden av skolegården, vist i figur 20. På sørsiden av gangfeltet bør det anlegges et venteareal for fotgjengere. Figur 20: Krysningspunkt 2 sett fra vest (kilde: maps.google.no). 20 ( 21 )

21 Krysningspunkt 3 vil anlegges i forbindelse med prosjektet på Ramstadfaret, vist i figur 21. Dette skal bli et opphøyd gangfelt med tilhørende gang- og sykkelvei. Figur 21: Skisse av krysningspunkt 3 som er et opphøyd gangfelt 6 Konklusjon En boligutbygging på Linås vil innebære en økning i trafikken på veinettet med 640 ÅDT. Dette er lite sammenlignet med eksisterende trafikk på veinettet og forventet generell vekst på 31 %. Men i T-krysset fv. 32 X er det i henhold til veistandardene allerede behov for venstresvingefelt, derfor anbefales det å anlegge dette her. Med tanke på trafikkavvikling viser beregninger i SIDRA at krysset fv. 32 X Bøhlerveien vil tåle en utbygging på Linås og Ramstadfaret godt. Dette gjelder selv om prognosene for generell vekst i Akershus skal bli tilfelle. Skoleveiene til Langhus barneskole anses som trygge. Det kan likevel være fornuftig å anlegge venteareal på sørsiden av to av gangfeltene da dette mangler i dag. 21 ( 21 )