PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Oddbjørn Strøm

Transkript

1 KUNDE / PROSJEKT Block Watne AS Omregulering Åskollvegen, Gjøvik kommune PROSJEKTNUMMER PROSJEKTLEDER Maren Eskeland Storsveen OPPRETTET AV Oddbjørn Strøm DATO REV. DATO KONTROLLERT AV Stein Emilsen DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: Block Watne AS Odd-Egil Engh KOPI TIL: Trafikkanalyse Åskollvegen Sweco Norge AS er engasjert av Block Watne AS for å utføre en trafikkanalyse i forbindelse med en omregulering av boligområdet Åskollvegen i Gjøvik kommune. Dette notatet beskriver den trafikale situasjonen i dagens situasjon for området, og vurderer de trafikale konsekvensene for den planlagte utbyggingen. Åskollvegen ligger nordvest for Gjøvik sentrum. Lokalisering av området vises i figur 1. Figur 1 Lokalisering av planområdet. Kartkilde: vegkart.no 1 (15) S w e co Drammensveien 260 NO-0212 Oslo, Norge Telefon S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Oslo O d db jør n S trø m Sivilingeniør Trafikkavdelingen Mobil Oddbjorn.Strom@sweco.no

2 1. Dagens situasjon 1.1. Beskrivelse av planområdet Planområdet er skissert i figur 2. I dagens situasjon består planområdet av et ubebygd skogområde, og grenser til et etablert eneboligområde i nord. Det går en tursti/skiløype gjennom planområdet. Figur 2 Skisse av planområdet. Kartkilde: kart.finn.no 2 (15)

3 1.2. Trafikkmengder på veger rundt planområdet Figur 3 viser en oversikt over veger i nærheten av planområdet, med årsdøgntrafikk (ÅDT). ÅDT er et gjennomsnittstall for daglig trafikkmengde, og er beregnet ved å summere antall kjøretøy som har passert en vegstrekning i begge retninger i løpet av året, dividert på årets dager. ÅDT for vegene i området er hentet fra Nasjonal vegdatabank (NVDB), og det presiseres at det er stor usikkerhet knyttet til tallene. Øverbyvegen Torkesvingen Plassvingen Øverbyvegen Åsvegen Figur 3 Trafikkmengder (ÅDT) på veger rundt planområdet. Kartkilde: vegkart.no Fv. 154 Åsvegen og fv. 132 Øverbyvegen er hovedveger forbi planområdet. Fv. 154 Åsvegen leder mot fv. 172 Raufossvegen og rv. 4, fv. 132 Øverbyvegen øst leder blant annet til Gjøvik sentrum, mens fv. 132 Øverbyvegen nord leder mot Øverbygda og videre mot Dokka. Disse vegene har trafikkmengder på rundt kjt/døgn, som er forholdsvis lave trafikkmengder. Fv. 154 Åsvegen har skiltet hastighet 50 km/t, mens fv. 132 Øverbyvegen har skiltet hastighet 40 km/t. Torkesvingen og Plassvingen er adkomstveger til eneboligområdet nord for planområdet. Det er ikke oppgitt trafikkmengder for disse, men på grunn av det lave antallet boliger som betjenes av disse vegene, forventes det at trafikkmengdene er svært lave, under 200 kjt/døgn. 3 (15)

4 1.3. Trafikkulykker Figur 4 viser en oversikt over politirapporterte personskadeulykker som har inntruffet i nærheten av planområdet i perioden Figur 4 Politirapporterte personskadeulykker i perioden Kartkilde: vegkart.no Det har vært én personskadeulykke i krysset Øverbyvegen x Åsvegen i perioden. Ulykken hadde lettere personskade som alvorligste skadegrad. Ulykken involverte kun biler, og ulykken skjedde fordi en bil kjørte på en annen bil bakfra. 4 (15)

5 På Åsvegen mellom kryssene med Øverbyvegen og Raufossvegen har det skjedd fire ulykker i perioden. Tre av ulykkene hadde lettere personskade som alvorligste skadegrad, mens én av ulykkene hadde alvorlig personskade. To av ulykkene var at et enslig kjøretøy kjørte utenfor vegbanen, en av ulykkene var en møteulykke med sykkel involvert, og en av ulykkene var en møteulykke mellom to biler. Det er ikke funnet noen sammenheng mellom ulykkene Kollektivtilbud Nærmeste holdeplass for planområdet er «Plassvingen», som ligger ca. 250 meter nord for planområdet. Holdeplassen trafikkeres av linje 33 «Østbyhøgda Skysstasjonen Øverby», men kun i nordgående retning. På dagtid frem til kl. 17 blir holdeplassen betjent to ganger per time, mens på kvelden blir den betjent en gang per time. Plassvingen Figur 5 Bussholdeplasser i nærheten av planområdet. Kartkilde: kart.finn.no På grunn av nærhet til området, men lav frekvens, blir det vurdert at området har et middels godt kollektivtilbud. 5 (15)

6 1.5. Forhold for gående og syklende Det er ikke oppdaget at noen av vegene i nærheten av planområdet har egne løsninger for gående og syklende, som fortau eller gang- og sykkelveg. Myke trafikanter må derfor i dagens situasjon gå i blandet trafikk. 6 (15)

7 2. Planforslaget 2.1. Beskrivelse av planforslaget Figur 6 viser en skisse av det foreløpige planforslaget. Figur 6 Foreløpig skisse av planforslaget. Forslaget legger opp til å etablere 103 boenheter. Disse er fordelt over: 20 eneboliger (194 m 2 BRA) 10 kjedet enebolig (202 m 2 BRA) 24 store rekkehus (162 m 2 BRA) 33 små rekkehus (120 m 2 BRA) 16 leiligheter (60-80 m 2 BRA). Det er planlagt at alle boenhetene får to parkeringsplasser hver. Det vil bli etablert en ny adkomstveg, Åskollvegen, til planområdet, som vil ha adkomst fra Åsvegen. Åskollvegen vil bli koblet til Plassvingen, samtidig som at krysset mellom Plassvingen og Åsvegen blir stengt med bom. Dette fører til at ca. 20 eksisterende boliger vil bruke den nye adkomstvegen. 7 (15)

8 2.2. Antall bosatte Folke- og boligtellingen utarbeidet av Statistisk sentralbyrå i 2011 oppgir antall bosatte i ulike bebodde boliger for Gjøvik kommune. Ved å benytte denne har vi anslått hvor mange som kommer til å bo i de ulike boenhetene som er planlagt i det nye boligfeltet. Dette er presentert i tabell 1 og tabell 2. Tabell 1 Antall bosatte per boligtype, utarbeidet fra Folke- og boligtellingen (SSB 2011) Boligtype Antall rom Antall bosatte per boenhet Leilighet 3-roms, m roms, m Små rekkehus 3-roms, m roms, m roms, m Store rekkehus 3-roms, m roms, m roms, m Kjedet enebolig 4-roms, over 200 m roms, over 200 m roms, over 200 m Enebolig 4-roms, m roms, m roms, m Tabell 2 Beregnet antall bosatte i det planlagte boligområdet Boligtype Antall bosatte per boenhet Antall boliger Antall bosatte Leilighet Små rekkehus Store rekkehus Kjedet enebolig Enebolig Sum (15)

9 2.3. Turproduksjonsfaktorer Prosam-rapport 137 «Turproduksjon for boliger i Oslo og Akershus» oppgir bilturproduksjonsfaktorer for boliger. Rapporten deler opp husholdninger etter antall kilometer fra Oslo sentrum, bebyggelsesgrad i området og antall personer i husholdet. Rapporten gjelder hovedsakelig for Oslo og Akershus, men det vurderes at planområdet kan ha tilsvarende bilturproduksjon som deler av Akershus. Tabell 3 viser bilturproduksjonsfaktorer for boliger som er 20+ km fra Oslo sentrum. Tabell 3 Antall bilturer per hushold (sum til/fra). Gjelder for mandag - fredag. Hentet fra Prosam-rapport 137 Km fra Oslo sentrum Bebyggelse Personer i husholdet 1 person 2 personer 3 personer 4 personer 20km + Middels tetthet/urbant 1,4 1,9 3,0 4,1 4,4 5,8 5,4 6,9 Middels tetthet 1,6 2,4 3,4 5,0 4,9 6,9 5,9 8,1 Lav tetthet/urbant 1,4 2,4 3,0 4,9 4,5 6,7 5,5 7,9 Lav tetthet 1,6 2,7 3,5 5,4 5,1 7,4 6,2 8,6 Prosam-rapport 137 oppgir en bilturproduksjon på 3,4 5,0 bilturer per virkedøgn per bolig med to personer i husholdningen. Rapporten viser også tydelig at biltrafikken som produseres av boliger, øker med avstanden til bysentrum, for eksempel Oslo sentrum. I denne trafikkanalysen er det valgt å benytte bilturproduksjonsfaktoren helt øverst i intervallet i Prosam-rapporten, altså 5 bilturer per bolig per virkedøgn. Dette valget skyldes to forhold. For det første ligger planområdet i Oppland, som antas å ha en dårligere kollektivdekning enn Akershus. For det andre bidrar en høy bilturproduksjonsfaktor til at man ikke underestimerer negative konsekvenser knyttet til planforslagets bilturproduksjon. Siden antall bilturer per hverdag er litt høyere enn antall bilturer per helgedag for boligområder, antas det videre at hver bolig vil produsere i gjennomsnitt ca. 4,5 bilturer per døgn. 9 (15)

10 2.4. Reisemiddelfordeling Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/2014 kartlegger befolkningens reiseaktivitet og reisemønster. Tabell 4 viser daglige reiser etter transportmiddel for ulike områder hentet fra reisevaneundersøkelsen, og den valgte reisemiddelfordelingen for planområdet. Vi har valgt å justere ned gåandelen og øke bilfører og bilpassasjer, siden planområdet ligger et stykke unna målpunkt som skoler, barnehager og butikker. Tabell 4 Reisemiddelfordeling for ulike bosted (prosent). Hentet fra Reisevaneundersøkelsen 2013/2014 Bosted Til fots Sykkel Bilfører Bilpassasjer Kollektivt MC/annet Omegn til Oslo Mindre byer Resten av landet Planområdet (15)

11 2.5. Trafikkvekst som følge av planforslaget Det forventes at hver boenhet i snitt vil produsere ca. 4,5 bilturer per døgn. Med 103 boliger, vil planområdet produsere ca. 460 bilturer per døgn. Totalt vil området produsere 720 personturer per døgn. Tabell 5 Antall turer med ulike reisemiddel Bosted Til fots Sykkel Bilfører Bilpassasjer Kollektivt MC/annet Sum Antall turer I tillegg til de 460 bilturene som planforslaget produserer, forventes det at bosatte i rundt 20 boliger vil endre reiserute og benytte den nye adkomstveien. Hvis disse også produserer 4,5 bilturer per døgn per bolig, vil disse produsere 90 bilturer per døgn, og forventet ÅDT på Åskollvegen vil være 550 kjt/døgn. Det er stor usikkerhet i hvordan disse fordeler seg på vegnettet, men det antas at disse i stor grad vil fordele seg likt på Åsvegen og Øverbyvegen øst. Øverbyvegen Øverbyvegen Åskollvegen Åsvegen Figur 7 Beregnet ÅDT på vegnettet rundt planområdet etter en utbygging 11 (15)

12 Trafikktallene er framskrevet med generell trafikkvekst til år Dette er presentert i figur 8. Øverbyvegen Øverbyvegen Åskollvegen Åsvegen Figur 8 Beregnet ÅDT på vegnettet rundt planområdet for år Myke trafikanter Det er beregnet at planområdet vil produsere ca. 70 daglige turer med gange og ca. 40 daglige turer med sykkel. Planområdet vil sogne til Fredheim barneskole og Bjørnsveen ungdomsskole. Disse ligger henholdsvis ca. 2,3 og ca. 2,5 km unna planområdet langs Øverbyvegen. Det er nesten ingen bebyggelse langs Åsvegen før man kommer til krysset med fv. 172 Raufossvegen, ca. 1.1 km unna. Det er derimot mange boliger langs Øverbyvegen. Dette tyder på at størstedelen av turene for myke trafikanter vil bevege seg i retning langs Øverbyvegen østover. Statens vegvesens håndbok N100 «Veg og gateutforming» anbefaler at langsgående gang- og sykkelveger bør etableres når ÅDT er over 1000 og potensialet for gående og syklende overstiger 50 i døgnet, eller at strekningen er definert som skoleveg. Hvis det finnes et lokalt vegnett som gir god og sikker framkommelighet for gående og syklende, henvises gang- og sykkeltrafikken til dette. Øverbyvegen har et lokalt vegnett som kan benyttes av myke trafikanter. Det har ikke Åsvegen. Åsvegen er ikke definert som en skoleveg, men har en ÅDT på over Hvor stort potensiale det er for antall gående og syklende er svært usikkert. Hvis man antar at en femtedel av 12 (15)

13 planforslagets myke trafikanter beveger seg i denne retningen, vil dette tilsvare i overkant av 20 turer. Hvorvidt potensialet for gående og syklende overstiger 50 i døgnet, vil dermed være avhengig av hvor mange myke trafikanter som beveger seg langs Åsvegen i dagens situasjon. Beregningene gir ikke entydig svar på om planforslaget utløser krav om gang- og sykkelveg langs Åsvegen. Det er i første omgang svært usikker hvor mange turer med gange og sykkel som planforslaget produserer, og det er også svært usikker i hvilken retning denne trafikken vi bevege seg. På grunnlag av lokalisering av skoler og annen bebyggelse er det grunn til å tro at mesteparten vil være i retning langs Øverbyvegen. 13 (15)

14 3. Trafikale konsekvenser 3.1. Trafikkbelastning på vegnettet Det er beregnet at planforslaget vil produsere ca. 460 bilturer per døgn. Det er antatt at dette vil fordele seg likt på Åsvegen og Øverbyvegen, så forventet ÅDT på disse vegene vil øke med 230 til 2230 bilturer per døgn. Dette er en lav økning, og trafikkmengdene vil fortsatt oppleves som beskjedne sett hele døgnet under ett Adkomstløsning og sikt Det forventes at det nye adkomstkrysset mellom Åsvegen og Åskollvegen reguleres som et forkjørsregulert kryss. Håndbok N100 oppgir at sikt bør sikres i henhold til figur 9. Figur 9 Siktkrav i forkjørsregulerte kryss. Hentet fra figur E8 i Statens vegvesens håndbok N100 Siden ÅDT i Åskollvegen er beregnet til å være over 500, og fartsgrensen i Åsvegen er 50 km/t, vil L2 være 10 meter. Ls er oppgitt til å være 100 meter for vegklassen HØ2 (Øvrige hovedveger, ÅDT ). 14 (15)

15 Det antas at trafikkmengdene i dimensjonerende time vil være 15 % av ÅDT. Med de forutsetningene som er gjort tidligere, vil dette tilsvare trafikkmengder fordelt på svingebevegelser som vist i figur 10. Det presiseres at disse tallene har stor usikkerhet. Ettermiddagsrush Trafikkmengder, [kjt/t] Åsvegen nord Åskollvegen Åsvegen sør Figur 10 Beregnet trafikkmengder i krysset Åsvegen x Åskollvegen i dimensjonerende time. Det er beregnet at antall venstresvinger fra Åsvegen sør vil være i underkant av 40 kjt/time i dimensjonerende time. Trafikkmengdene i hovedretningen er beregnet til å være i underkant av 300 kjt/time. Beregnet trafikkmengder til planområdet medfører derfor at krav til venstresvingefelt på Åsvegen ikke utløses. Figur 11 Kriterier for venstresvingefelt basert på trafikk i dimensjonerende time. Hentet fra figur E4 i Statens vegvesens håndbok N (15)