Solsiden Terasse AS planlegger utbygging av ca. 12 boliger i Langerekkja, Indre Arna..

Transkript

1 NOTAT Fra: Sivilingeniør Helge Hopen AS Til: Solsiden Terasse AS v/ John E Hammarstrøm Dato: Tema: Trafikkvurdering Langerekkja, Indre Arna Bakgrunn Solsiden Terasse AS planlegger utbygging av ca. 12 boliger i Langerekkja, Indre Arna.. Figur 1. Langerekkja (rød strek) er en lokal adkomstvei til boliger og har tilknytning til Arnatveitvegen i sør og Indre-Arna vegen i nord. Det er stilt spørsmål om trafikkskapning/trafikkmengde og om Langerekkja er egnet til å håndtere trafikken fra utbyggingen. Sivilingeniør Helge Hopen er bedt om å foreta en oppdatert vurdering av fremtidig trafikkmengde og vurdering av tilkomst via eksisterende veg. Trafikkmengder Det foreligger ingen trafikktellinger for Langerekkja. Grunnlaget for å estimere dagens trafikkmengde er antall boliger samt resultater fra en korttidstelling Sivilingeniør Helge Hopen AS Telefon : E-post: helge.hopen@bergen.online.no Rambjølleveien 13 Telefaks: Org.nr.: MVA 5221 Nesttun 1

2 Framtidig trafikkmengde (prognose 20 år fram i tid) er beregnet på grunnlag av følgende kalkyle: Dagens trafikkmengde + forventet trafikkskapning fra nye boliger + generell trafikkvekst/usikkerhet. Trafikkskapning (bilturer pr. boenhet pr. døgn) vil normalt variere mellom 3,0 og 5,0 ÅDT avhengig av lokalisering, sentrumsnærhet, kollektivtilgjengelighet mv. Beregningsgrunnlaget for en antatt trafikkskapning pr. boenhet er i dette tilfellet hentet fra Reisevaneundersøkelsen for Bergen (RVU 2013), data for Arna bydel: Datagrunnlag Verdi Kilde/beregning Antall personer pr. boenhet over 13 år 2,0 anslag Reiseaktivitet (turer pr. pers. over 13 år) 3,6 RVU 2013 Sum reiser pr. boenhet 7,2 (2 x 3,6) Andel bilførerturer, Arna bydel 62 % RVU 2013 Bilturer pr. bolig 4,5 (62% av 7,2) Antall boenheter langs Langerekkja er i dag ca. 46. Det er ikke grunnlag for å regne med gjennomgangstrafikk. Dagens trafikkmengde til/fra Langerekkja er beregnet som følger: Antall boenheter (46 ) x trafikkskapning pr. boenhet (4,5) = ca. 205 ÅDT. Ut i fra en vurdering av reisemål, trafikale knutepunkt etc. er det anslått at ca. 60% av trafikken kjører til/fra Langerekkja i retning nord (Arna sentrum / E16), mens 40% av trafikken kjører i retning sør (Nesttun). Dette gir følgende beregnede ÅDT i Langerekkja: Snitt nord: Snitt sør: 205*0,6 = 123 ÅDT 205*0,4 = 82 ÅDT Korttidstelling viste 12 bilpasseringer i snitt nord på 1 time i ettermiddagsrushet. Timetrafikken utgjør normalt 10-12% av ÅDT. Korttidstellingen indikerer at beregningene av ÅDT synes rimelige. Beregning av framtidig ÅDT, inkl. 20% tillegg for trafikkvekst/usikkerhet blir med dette slik: 2

3 Trafikkmengde (ÅDT) Sum Snitt nord Snitt sør Dagens trafikk (46 boliger) Nyskapt trafikk (12 boliger) Sum snitt Usikkerhet/vekst (20%) Dim. trafikk ÅDT Dim trafikk (kjt./time) Fremtidig trafikknivå i Langerekkja, inkl. utbygging av 12 nye boligenheter er med dette beregnet å variere mellom ca. 120 ÅDT i søndre del til ca. 180 ÅDT i nordre del. Samlet vurdert kan framtidig trafikknivå anslås å ligge mellom 100 og 200 ÅDT, størst trafikk i nordre del. Vegstandard og kapasitet Dagens standard Langerekkja er ca. 1,6 km. Vegstandarden kan grovt beskrives som følger: Lengdemeter (fra sør mot nord) Vegstandard meter Smal veg med mulig passering av 2 personbiler på deler av strekningen, i praksis enfelts veg med ca. 2-3 møteplasser meter Tettere bebygget delstrekning med flere avkjørsler og plass til møtende trafikk, men med kantparkering på deler av strekningen som gir enfelts veg i praksis meter Blandet standard med mulig passering av 2 personbiler på deler av strekningen, i praksis enfelts veg med ca. 2-3 møteplasser. Det er lagt til grunn en forutsetning om at Langerekkja også i framtiden skal være åpen for toveis trafikk som i dag. Vegnormaler Vegnormalene, Håndbok N100, anbefaler ikke 1 felts veg når ÅDT er større enn 300 kjt./døgn. Langerekkja er innenfor dette kravet ved en beregnet framtidig ÅDT på kjt/døgn. Vegnormalene sider videre at «på 1-feltsveger skal det anlegges møteplasser med om lag 250 m avstand». 3

4 Kapasitet/trafikkavvikling Kapasiteten for en enfeltsvei kan i utgangspunktet regnes til ca. 400 kjt./time forutsatt uforstyrret trafikkavvikling, 50/50 retningsfordeling, vegbredde > 3,5 m, vegskulder >0,5 m og under 30 meter mellom møteplassene. Med lavere standard legges det inn korreksjonsfaktorer for å beregne praktisk kapasitet. Kapasiteten for enfelts vei i Langerekkja beregnet som følger: Snitt avstand mellommøteplasser Kapasitet (kjt./time) < 30 m m m 190 Med dagens veibredde på den midtre delen av Langerekkja kan det i praksis regnes med møteplasser for hver meter i dag. Dette vil gi en estimert kapasitet på ca. 150 kjt/time. Beregnet trafikkmengde er ca kjt/time, dvs. vegen har tilstrekkelig kapasitet selv med dagens standard. Trafikksikkerhet Langerekkja har en utforming som ikke innbyr til høy hastighet (lav standard, fartsdumper etc.). Lav fart for biltrafikken er svært viktig for å opprettholde lav risiko for at ulykker inntreffer og lav alvorlighetsgrad dersom uhell inntreffer. Tiltak Utbyggingen av 12 nye boliger vil kun ha marginale virkninger på dagens trafikksituasjon og vil ikke i seg selv utløse krav til tiltak. På generell basis, med utgangspunkt i dagen situasjon anbefales en mer detaljert vurdering av behovet for møteplasser og eventuelt etablering av noen nye møteplasser. Dette kan være enkle tiltak i form av utvidelse/tilpassing av eksisterende møteplasser, etablering av nye møteplasser eller skilting der arealet i dag benyttes til kantparkering. Oppsummering og konklusjon Trafikkmengden i Langerekkja i dag er beregnet til ca. 120 ÅDT i nordre del. Utbygging av 12 nye boliger er beregnet å gi en økning med ca. 30 ÅDT i snitt nord, dvs. 150 ÅDT totalt. Samlet vurdert kan framtidig trafikknivå inkl. utbygging av 12 nye boliger anslås å ligge mellom 100 og 200 ÅDT, størst trafikk i nordre del. 4

5 Langerekkja vi ha tilstrekkelig kapasitet til å håndtere beregnet framtidig trafikk og vil ikke i seg selv utløse spesifikke behov for tiltak. På generell basis, med utgangspunkt i dagen situasjon anbefales en mer detaljert vurdering av behovet for møteplasser og eventuelt etablering av noen nye møteplasser. Dette kan være enkle tiltak i form av utvidelse/tilpassing av eksisterende møteplasser, etablering av nye møteplasser eller skilting der arealet i dag benyttes til kantparkering. 5