Dagens trafikksituasjon på Rv 555 på Sotra

Transkript

1 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Olav Finne Sindre Lillebø Saksbehandler/innvalgsnr: Sindre Lillebø Vår dato: Vår referanse: Dagens trafikksituasjon på Rv 555 på Sotra Dagens trafikksituasjon Figur 1: Trafikkbelastning 2009 (Tall fra CONTRAM) Figur 1 viser beregnet trafikkbelastning i En ÅDT på kjt./døgn ved Arefjordpollen er nær kapasitetsgrensen for en tofeltsveg med kryss i plan. Strekningen er i så måte sårbar rent trafikkavviklingsmessig i forhold til endringer i vegnettet i form for eksempel nye kryssløsninger m.m. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Spelhaugen 12 Statens vegvesen Region vest firmapost-vest@vegvesen.no BERGEN Regnskap Askedalen 4 Båtsfjordveien Leikanger Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

2 2 Trafikkavvikling Trafikksituasjonen på Rv 555 preges av arbeidsrelatert trafikk i rushperiodene morgen og ettermiddag til/fra Bergen sentrum/fana/ytrebygda og Loddefjord. Dette gjelder spesielt om morgenen, mens fritids- og handlereiser utgjør en større andel om ettermiddagen (data fra RVU 2008). Reisemønsteret er balansert med tilnærmet lik trafikk i begge retninger i rushperiodene morgen og ettermiddag. Mye trafikk i både morgen- og ettermiddagsrushet gir overbelastning og betydelige forsinkelser mellom Straume og Storavatnet (se figur 2 og figur 3). Kapasiteten reduseres ytterligere som følge av innfletting av sidevegstrafikk i plan. Lav gjennomsnittshastighet i harefjelltunnelen mellom klokken tyder på køer og forsinkelser og at etterspørselen overskrider kapasiteten og gir rushtidsspredning. Figur 2: Trafikkavvikling morgen (2009)

3 3 Figur 3: Trafikkavvikling ettermiddag (2009) Kjøretidsmålinger (2012) Resultat fra kjøretidsmålinger utført 22. mai 2012 mellom Straume og Knarrevik viser: Fra Straume mot Knarrevik Morgenrush : Forsinkelser på inntil 18 minutter. Gjennomsnittlig forsinkelse 7-8 minutter. Ettermiddagsrush : Forsinkelser på inntil 8 minutter. Gjennomsnittlig forsinkelse ca. 4 minutter Fra Knarrevik mot Straume Både i morgenrush og ettermiddagsrush er forsinkelsene små. Lengste forsinkelse er ca. 30 sekunder. Dette viser at det er viktigst å få etablert kollektivfelt i retning fra Straume mot Knarrevik. Kollektivfelt i motsatt retning har mindre effekt.

4 4 Kapasitet For å beskrive trafikk belastningen på en strekning eller et snitt brukes stort sett betegnelsene ÅDT (gjennomsnittlig årsdøgntrafikk), eller dimensjonerende time trafikk. Årsdøgntrafikk ÅDT er summen av alle kjøretøy som passerer et snitt av vegen i løpet av et år dividert med antall dager i året. ÅDT kan registreres ved å telle all trafikk gjennom et år, eller beregnes på bakgrunn av en telling over kortere tid. Resultatet av korttidstellingene vil være avheng av når på døgnet det telles, hvilken ukedag, hvilken uke og hvilket år tellingen er gjort. ÅDT er ikke et eksakt begrep for hvilken trafikk som passerer et snitt på en gitt dag. Normalt vil en søndag i juli ha en døgntrafikk betydelig under vegens ÅDT, og f. eks. en fredag i september vil trafikken være vesentlig over. ÅDT er gjennomsnittstall, som brukes for å dimensjonere vegnettet. Det er ikke slik at man på bakgrunn av ÅDT kan si i hvilken grad vegens kapasitet er overskredet. Generelt kan man si at en tofeltsvei vil begynne å få kapasitetsproblemer ved en ÅDT på ca Dette kan en se ved at jo høyere ÅDT blir vil rushtiden med maksbelastning ikke være en liten topp som oppnås over kort tid, men den kan vedvare i flere timer som tilfellet er ved og på Sotrabroen. Største registrerte døgntrafikk høst 2012 over Sotra broen, har så langt vært den 6. september med ca kjt/døgn (ikke ÅDT) Dimensjonerende time trafikk Det er kjørefelt kapasiteten med kjt./time som er avgjørende for når kø situasjon oppstår. Der er mange faktorer som er med og bestemmer hvilken kjørefeltkapasitet en veg kan oppnå. Generelt: Antall kjørefelt Trafikkens retningsfordeling Kjørefeltenes bredde Stigningsforhold Kurvatur Type trafikk (andel tunge, sykler, etc.) Føreforhold Sideareal (skulder, fortau, skjæring etc.) Trafikantadferd (luketid mellom kjt.) For Sotrabroen er der i hvert fall to forhold til som spiller inn. Sjenerende vind på tvers av kjørebanen. Til tider kan der være båttrafikk under broen som fanger sjåførenes oppmerksom

5 5 het. Når trafikkbelastningen ligger (som på Sotrabroen) helt opp mot kapasiteten, vil selv svært små endringer i trafikantenes adferd få store utslag i avviklingskvaliteten. Normalt regnes det med at et kjørefelt kan avvikle ca.1200kjt/time, dvs. kjøretøyene passerer i snitt med tre sekunders mellomrom. Under gunstige forhold kan vi registrere noe mer, opp mot kjt./time (2,6 sekunders luketid). I signallysregulerte kryss med kort grønntid kan vi ha avvikling med intensitet opp til kjt/time (2 sekunder mellom kjøretøyene). Over Sotrabroen er der lite som tilsier at vi kan regne med å klare noe vesentlig mer enn kjt/time i hver retning. Dagens situasjon For en tofeltsvei som Sotrabroen vil kapasitetsproblemer begynner å oppstå når ÅDT overstiger ca kjt/døgn. Sotrabroen har en ÅDT på i 2011 og i Maksimal registrert enkeltdags belastning så langt i år er kjt/døgn. Antatt maks. feltkapasitet for trafikk i en retning er ca kjt./time. Dette dokumenteres av de vedlagte timetellingene. Snittet av de seks høyeste registrerte timetellingene for kjørefeltene fra Sotra er 1340 kjt./time. Mot Sotra er tilsvarende tall 1370 kjt./time. Altså er antatt dimensjonerende timetrafikk ca. 30 kjt./time mer mot Sotra enn fra. Dette kan skyldes at kryss området på Drotningsvik har noe bedre kapasitet enn kryssområdene ved Knarrevik. Årsaken til dette er todelt. I Drotningsvik ligger krysset i svak nedoverbakke som gir noe bedre kapasitet, og venstresvinger forekommer ikke (planskilt). Konklusjon Der kan være potensiale for å få til en marginal økning av maksimal timekapasitet for trafikk mot Bergen ved å stenge/delvis stenge kryss(ene) ved Knarrevik. Økningen vil være svært liten og avhengig av hvor mange kjøretøy man klarer å presse over på lokalvegnettet. Det er særlig venstresvingtrafikken som setter ned kapasiteten. En stenging på vegen ved Arefjord, vil i mindre grad redusere denne venstresvingtrafikken. Overflytting av trafikk fra hovedvegnettet over på et mindre sikkert lokalvegnett vil kunne totalt kunne føre til økt ulykkesrisiko. Vedlagt følger: 1. ÅDT oversikt for Sotrabroen 2. Døgntrafikk for uke Timetrafikk for makstimene i uke 36 i år.

6 6

7 7

8 SOTRABRUA VEST RV 555 Hp 8 Km Tallene gjelder med kilometreringsretning Trafikk Til Sotra Trafikk fra Sotra Dato Klokke Trafikk til Sotra Kortere enn 5.6 meter Fra 5.6 til 7.5 meter Fra 7.5 til 12.4 meter Fra 12.4 til 15.9 meter Lengre enn 15.9 meter Hastighet, gjennomsnitt 85 fraktil Km/t (tilnærmet) Trafikk fra Sotra Kortere enn 5.6 meter Fra 5.6 til 7.5 meter Fra 7.5 til 12.4 meter Fra 12.4 til 15.9 meter Lengre enn 15.9 meter Hastighet, gjennomsnitt 85 fraktil Km/t (tilnærmet) : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

9 : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :