NOTAT TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING OG VURDERING AV VEILØSNING

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Industriveien Spikkestad, tomt 6/40 Kunde Rondane Eiendom AS Notat nr. - Til Rondane Eiendom/Felix arkitekter Fra Kopi Rambøll v/børrud, Elin TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING OG VURDERING AV VEILØSNING Dato Bakgrunn Rondane Eiendom og Felix arkitekter planlegger et boligområde med 63 boenheter på Spikkestad i Røyken. 23 av boenhetene er rekkehus, og de resterende 40 er leiligheter fordelt på to lavblokker ( leiligheter). Boligområdet med foreslått veiløsning er vist i figur 1. Rambøll Erik Børresens allé 7 Pb 113 Bragernes NO-3001 DRAMMEN T F Vår ref. ENB Figur 1: Boligområdet med foreslått veiløsning 1/5 Rambøll Norge AS NO MVA

2 Rambøll har fått i oppdrag å utrede et forslag til ny atkomstvei tegnet av Felix arkitekter, samt se på alternative kryssplasseringer. Rambøll skal i tillegg vurdere trafikksikkerheten ved det valgte alternativet. Beskrivelse av området Rambøll utførte i 2011 en trafikkanalyse i forbindelse med utarbeidelsen av områdeplan for Spikkestad sentrum. Oppdragsgiver var H. Strøm Eiendom AS. Her ble det på bakgrunn av alle foreliggende planer om et fullt utbygget Spikkestad sentrum, gjort overordnede beregninger av trafikkmengdene i det framtidige veinettet. Det framtidige veinettet med eiendom 6/40 (rød sirkel) er vist i figur 2. Figur 2: Framtidig veinett på Spikkestad (figur hentet fra Rambølls rapport fra 2011). I følge Rambølls beregninger, vil trafikkmengden på den nye veien ligge i størrelsesorden kjt/d. Den planlagte boligveien går i en sløyfe der den sørlige delen skal være enveiskjørt. Det tillates at man kjører til rekkehusene i den østlige delen av sløyfa og ut igjen i den vestlige delen av sløyfa, se piler i figur 1. Det bygges carport ved hvert rekkehus. I tillegg etableres det gjesteparkering (kantsteinsparkering) langs den nordlige delen av sløyfa. Lavblokkene får parkering i kjeller. I den nordlige delen av sløyfa der trafikken er størst, planlegges veiklasse B2 (boligvei 2) mens i den sørlige delen av sløyfa planlegges veiklasse B3-T (boligvei 3-T i fortettingsområder). Tverrprofilet B2 har fire meter asfaltert bredde og en halv meter skulder på hver side. Her kan to biler passere hverandre i lav fart. Tverrprofilet i veiklasse B3-T har tre meter asfaltert bredde og 0,25 meter skulder på hver side. Arkitekten beskriver at tanken bak valget av veiklasse B3-T er at boligveien i rekkehusområdet skal 2/5

3 fungere som et sambruksområde der myke trafikanter oppholder seg for lek og rekreasjon og at bilene ferdes på de samme arealene på de myke trafikantenes premisser. At veien er smal, vil bidra til å holde fartsnivået lavt. I tillegg foreslås fartshumper, rumlefelt, portaler, beplantning og møblering som tiltak for lavere fart. Fartsgrensen settes til 30 km/t, mens fartsnivået er ønsket til 15 km/t. Det etablerers fortau på østsiden av boligveien fra innkjøringen til den østlige lavblokka og opp til samleveien. Terrenget er krevende. Det er 11 meter høydeforskjell i boligveien fra krysset med samleveien ned til det laveste punktet ved profil 125. Dette gir store utslag til vertikalkurvaturen, med opp til 12,5 % stigning/fall på det bratteste, se figur 3. Figur 3: Den planlagte boligveiens vertikalkurvatur Den østlige delen av sløyfa er den bratteste. Fra krysset med samleveien faller boligveien med 12,50 % over en strekning på ca 50 meter. Deretter avtar fallet til 7,40 % ned til lavbrekket ved profil 125. Den vestlige delen av sløyfa stiger noe jevnere, med maksimal stigning på 10 % opp mot krysset. Oppe ved krysset er stigningen/fallet 3,50 % over en strekning på meter. Trafikksikkerhetsvurdering I boliggater av denne typen, er sannsynligheten for personskade størst for myke trafikanter. Fartsnivået til bilene er så lavt, at dersom to biler kolliderer, vil det høyst sannsynlig ikke medføre personskade. Fokus rettes derfor mot ulykker med myke trafikanter. Utformingen av veien og antall boenheter følger Røyken kommunes vei- og gatenormal. Arkitektens beskrivelse av hvordan boliggata bør fungere som sambruksområde er også realistisk for hvordan boliggater med så lite trafikk bør fungere. Den bratte vertikalkurvaturen kan imidlertid medføre noen trafikksikkerhetsmessige utfordringer: - Bilenes fartsnivå blir høyere enn ønskelig i nedoverbakkene. - Bilene vil vinterstid holde høyere fart for å komme opp bakkene. - Glatte veier vinterstid kan medføre lengre bremselengder i nedoverbakkene. - Syklister kan få stor fart nedover, noe som stiller høyere krav til sikt ut fra boligene/carportene. For å ta høyde for dette har Felix arkitekter gjort følgende endringer/tiltak for å redusere trafikkmengden og gjøre trafikkbildet enklere og mer lesbart: - Delt området i to «felt» med ulik veiklasse. - Redusert antall rekkehus for å redusere trafikkmengden i den sørlige delen av sløyfa. 3/5

4 - Gjort den sørlige delen av sløyfa enveiskjørt. - Økt avstanden mellom senterlinje vei og bebyggelsen for å bedre siktforholdene. - Lagt inn fortau langs den bratteste og mest trafikkerte delen av sløyfa. - Anlagt gjesteparkering slik at gjester ikke behøver å trafikkere den sørlige delen av sløyfa. Enveiskjøringen er foreslått slik at man kjører ned den bratteste delen og opp der det er mindre bratt. Dette er fornuftig i forhold til utkjøringen fra rekkehusene og behovet for fart for å komme opp bakkene vinterstid. Inn- og utkjøringene, både til de enkelte rekkehusene og til lavblokkene, må ha tilstrekkelig god sikt. Dette er spesielt viktig vinterstid, når bilene kanskje holder høyere fart for å komme opp bakkene og/eller har lengre bremselengde. Det må legges til rette for snølagring utenfor sikttrekantene. Å opprettholde god sikt fra avkjøringene spesielt viktig i forhold til syklister med god fart ned bakken. Regulert enveiskjøring gjelder formelt også syklister, med mindre dette oppheves med underskilt. I en boliggate som dette må man imidlertid forvente at det blir syklet i begge retninger. Formelt sett bør det derfor også legges til rette for at sykling i begge retninger er tillatt. Kravet om sikt til syklister er 4 X 40 meter når helningen er mer enn 5 %. Også i enden av lengre nedoverbakker bør stoppsikten settes til 40 meter for syklister. Det kan med fordel legges til rette for gangtrafikk på tvers av området i midten (område for lek) slik at myke trafikanter kan gå fra den vestlige delen av sløyfa til den østlige delen av sløyfa og dermed få kort vei til fortauet. Det vil for de fleste være både kortere, hyggeligere og mer trafikksikkert enn å gå langs veien. Vurdering av veiløsning Vi har lagt veiklasse B3-T og B2 i fortettingsområder til grunnlag for den nye veien. Dette innebærer en asfaltert bredde fra 3m 4m og total veibredde på 3,5 5m. Det legges inn grøft med en bredde på 1,25m på hver side av veien. Det er lagt opp til breddeutvidelse på totalt 1,5m gjennom kurver og det er også krav til møteplasser inne på boligfeltet. Tegning C01, som viser planområdet med plan og profil, ligger vedlagt. Noen kommentarer til arkitektens foreløpige plantegning og vår foreslåtte løsning: - Parkeringskjelleren i bygget lengst øst er planlagt med innkjøring på kote 131. Her ligger vår foreslåtte vei på kote ca Dette er ok. - Parkeringskjelleren i bygget nord i planområdet er planlagt med innkjøring på kote 128. Her vil vår foreslåtte vei ligge på kote ca Dette vurderes som løsbart. - Den nye veien nord for planområdet ligger på kote ca På lengdesnittet fra arkitekt ligger byggene nærmest veien planlagt på kote ca Høydene på byggene er også vist på tegning C01. For å komme «ned» til den ønskede høyden, er det nødvendig med kraftig stigning ut fra det prosjekterte krysset. Her er det prosjektert med utgangpunkt i figur 27 s. 27 i kommunens veinorm med 12,5 % stigning. - Vi har forsøkt å ta hensyn til avkjørslene. P-kjelleren i vest er tatt hensyn til, da veien er forholdsvis slak forbi den (5 %). Den andre P-kjelleren ligger for så vidt i 12,5 % helning, men det er ikke så mange meterne før man er oppe i krysset. Av de resterende avkjørslene er det nok de som ligger frem mot profil 75 som får det brattest (12,5 %). Vi må ha denne helningen for å komme «ned» til en akseptabel høyde for de resterende boligene. 4/5

5 - Det er kjørt sporingsanalyser av Felix arkitekter for personbil fra innkjørslene mot boligveien. Disse er godkjent. - Det er tatt hensyn til sporingskurver for lastebil i det prosjekterte krysset mot den nye veien i nord. Det er kun én svingebevegelse som ikke er oppfylt for lastebil (og som vil kreve et uforholdsmessig stort kryss). Dette gjelder for de som kommer fra vendehammeren i vest, og som kjører parallelt med det store bygget som er vist på illustrasjonen over. Disse vil ikke kunne svinge 180 grader og kjøre vestover på den nye veien. Lastebiler som vil til venstre på den nye veien må ta til høyre, finne et egnet sted og snu, for så å kjøre tilbake. Sporingen er derimot ok for lette lastebiler (lengde 8 m). Lett lastebil er typisk søppelbiler og brannbiler uten stige. Det er også sett på muligheten for å ha tilkobling mot hovedveien i øst. Denne frarådes, da man må fylle opp uforholdsmessige store arealer, samt at man får de samme stignings-forholdene som hovedalternativet. Denne frarådes også av kommunen. Rambøll er av den formening at kommunens krav i kryss/avkjørsler tilfredsstilles ved å anlegge veien som vist på tegning C01. Stigningsforhold inne på fortettingsområdet blir noe anstrengt men ikke utenfor hva som kan forsvares i kommunens normaler. For å redusere stigningsforholdene noe kan det vurderes å anlegge fortettingsområdet noe høyere i terrenget enn hva arkitekten har tenkt seg, men dette må vurderes av arkitekt. 5/5