ALTERNATIVSVURDERING ADKOMSTVEG MOHOLT TERRASSE. 1 Adkomst til private boliger Vegklasse Vurdering av alternativene...

Transkript

1 NOTAT Oppdragsgiver: Arkiplan AS Oppdrag: Moholt Reguleringsplan Dato: Skrevet av: Sindre Jansson Haverstad/Birgitte Nilsson Kvalitetskontroll: Wenche Lunder ALTERNATIVSVURDERING ADKOMSTVEG MOHOLT TERRASSE INNHOLD 1 Adkomst til private boliger Vegklasse Vurdering av alternativene Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Oppsummering Vedlegg ADKOMST TIL PRIVATE BOLIGER Det er under planlegging nye private boliger i ytterkanten av Moholt Studentby, i tilknytning til eksisterende boliger i Blomsterbyen. Adkomst til boligene er tenkt via eksisterende veger i Blomsterbyen til Prestekragevegen. På bakgrunn av et ønske fra beboerne i Blomsterbyen, er det vurdert alternative adkomstmuligheter til de nye private boligene fra Jonsvannsveien gjennom Moholt studentby. De nye private boligene som er under planlegging, medfører en endring av arealbruken fra å være en del av studentbyen, til å bli en del av boligområdet i Blomsterbyen. Tomtene og bebyggelsen vil ut fra terrenget naturlig henvende seg mot Prestekragevegen. I planleggingen av boligprosjektet har det derfor vært arbeidet ut fra å legge adkomsten via det samme vegnettet som beboerne i Blomsterbyen allerede benytter. I et eget notat gjennomføres en vurdering av den fremtidige trafikksituasjonen etter utbygging av hele prosjektet Moholt Her er det beregnet at ut fra normal turproduksjon fra boliger, vil trafikken fra de nye private boligene og eksisterende boliger i Prestekragevegen Notat: Alternativsvurdering adkomstveg Moholt Terrasse Side 1 asplanviak.no

2 NOTAT kunne gi en trafikk på ca. 500 kjøretøy pr. dag i sum til og fra Prestekragevegen. Trafikken til og fra barnehagen vil forsvinne og bli erstattet med trafikk til og fra boligene. Selv om økningen er stor sett i sammenheng med dagens veldig lave trafikk i Prestekragevegen, er 500 kjøretøy pr. dag for lite trafikk å regne. Sammenlignet med mange andre boliggater i Trondheim vil det fortsatt være liten trafikk på de fleste vegene i Blomsterbyen. Ut fra ønsket om å bedre trafikksikkerheten for myke trafikanter er det, i tillegg til foreliggende planer fra Trondheim kommune om oppgradering av fortau i Bregnevegen, planlagt etablering av ensidig fortau langs Prestekragevegen. Gjennom møter med beboerne i Blomsterbyen har det kommet et ønske om å vurdere alternativ biladkomst til de nye private boligene gjennom Moholt studentby, i stedet for å ha adkomst fra Prestekragevegen. Vegtraséer er derfor tegnet opp og vurdert i fem alternativer som vist i de neste kapitlene og i vedlegg bak i notatet. 2 VEGKLASSE Det er forutsatt Statens vegvesens vegklasse A1 (Håndbok 017): Adkomstveg med hastighet 30 km/h. Følgende tverrprofil er benyttet: Figur 1: Tverrprofil A1, 5 m vegbredde (mål i m). Kilde: Håndbok 017, SVV Disse rammeverdiene gjelder for linjeføringen: Minste horisontalkurveradius 30 m Minste høybrekksradius 300 m Minste lavbrekksradius 150 m Maksimal stigning 8 % Notat: Alternativsvurdering adkomstveg Moholt Terrasse Side 2 asplanviak.no

3 NOTAT 3 VURDERING AV ALTERNATIVENE Nedenfor er de fem alternativene for adkomst til de private boligene beskrevet ut fra en vegfaglig vurdering. Til slutt i kapittelet er det gitt en samlet oppsummering av ut fra både veg, trafikk og planmessige forhold. 3.1 Alternativ 1 Vegen legges mer eller mindre på terrenget de første 150 meterne for å redusere terrenginngrepene. For å oppnå dette får vegen et fall på 8 % i hele midtpartiet. Avslutningsvis må det inn en svært skarp kurve med radius 12 meter for å komme inn i kjelleren. Denne kurven blir liggende ca. 1,5 meter over eksisterende terreng og vil gi høy fylling på utsiden mot eksisterende studentboliger. Ved denne løsningen vil biler som kommer fra garasjen først få en krapp kurve, før de skal klare ca. 150 meter med 8 % stigning. Dette kan bli utfordrende på vinterstid. Oppsummert er alternativ 1 mulig å gjennomføre, men kan bli krevende å kjøre på vinteren. 3.2 Alternativ 2 Dette er det alternativet av de som er funnet løsbare med den ryddigste kurvaturen; færrest kurver og alle innafor vegklassens retningslinjer. Vegen får 7% stigning, opp mot ca. 1 meter skjæring i starten og 1 meter fylling midtveis. Avslutningsvis inn i kjelleren blir det skjæring på opp mot tre meter. Her kan det vurderes murer (ikke vist på tegning) på begge sider av vegen de siste meterne inn i kjelleren, dersom ikke skjæring er ønskelig. 3.3 Alternativ 3 Dette alternativet ligger store deler i 0,51 meter skjæring i forhold til eksisterende terreng. Fallet blir for det meste knappe 7 %. Avslutningsvis er det forutsatt en isfri rampe med 10 % fall og 24 meters lengde. Før rampen er det lagt inn en krapp horisontalkurve med radius 20 meter. 3.4 Alternativ 4 Dette alternativet er det klart dårligste og kan strykes umiddelbart. Alternativet vil gi skjæringer på over 7 meter. Dette er det ikke plass til, og det må derfor bygges høye støttemurer, selv da er det tvilsomt om det er gjennomførbart. 3.5 Alternativ 5 Alternativet gjennom allmenningen er trolig det beste dersom en ser på veglinjens geometri, dvs. horisontalkurvatur og stigning. Dette alternativet er likevel ikke utredet nærmere fra et Notat: Alternativsvurdering adkomstveg Moholt Terrasse Side 3 asplanviak.no

4 NOTAT vegfaglig ståsted da dette ikke er ønskelig på grunn av trafikkmessige vurderinger og strider med hele hensikten til allmenningen som et åpent bilfritt område. 3.6 Oppsummering Terrenget på Moholt er sterkt skrånende fra dagens studentby og ned til de planlagte private boligene. Nedkjøring til boligene, og i tillegg innkjøring ned til parkeringskjeller på et plan under de private boligene, gjør vegen bratt og ekstra krevende. Det er utfordrende og finne gode vegtraséer som lar seg innpasse godt i terrenget og ivaretar geometriske krav til utforming, både i forhold til horisontalkurvatur og stigningsforhold. Alternativ 5 har den beste geometrien. Alternativet innebærer adkomst fra Jonsvannsveien over allmenningen inne i området. Allmenningen er planlagt som et bilfritt område som skal tilføre verdier til alle beboere i bydelen. Kun noen parkeringsplasser for handicappede og varelevering, samt adkomst for nødvendige tjenester som renovasjon, utrykning osv., skal ha kjøretillatelse over allmenningen. Rundt allmenningen er det ønskelig at det etableres fellesfunksjoner som offentlig bibliotek, aktivitetsrom osv. Foreløpig er innholdet og omfang av disse funksjonene ikke fastlagt. Målsetninger er at dette skal bli felles funksjoner som alle i bydelen kan benytte seg av i trygge og trafikkfrie omgivelser. Med biltrafikk over denne allmenningen vil situasjonen bli en annen, både når det gjelder trafikksikkerhet for de som ferdes der og trivsel for de som oppholder seg utendørs der. Når alternativ 5 ikke er ønskelig på grunn av trafikkmessige forhold, peker alternativ 2 og 3 seg ut som mulige løsninger. Alternativ 2 er bedre enn alternativ 3 på grunn av en ryddigere kurvatur og mindre inngrep i terrenget. Det må likevel påpekes at det i utgangspunktet er lite hensiktsmessig å komme ovenfra og ned i en garasjekjeller med store høydeforskjeller, dersom det er mulig å anlegge innkjøring fra nedsiden. I et eget trafikknotat utarbeidet i forbindelse med reguleringsplanen er det vist at de nye boligene vil medføre lave trafikktall, og fortsatt en liten trafikkbelastning i Blomsterbyen sammenlignet med andre boligveger i Trondheim. Her er det også synliggjort at kapasiteten i det eksisterende vegnettet er tilstrekkelig og at trafikksikkerheten ivaretas på en god måte for fotgjengere gjennom nyetablering av fortau langs Prestekragevegen og Bregnevegen. Trondheim kommune har selv pekt gevinster ved fortetting og på fordelen av å utnytte eksisterende infrastruktur. Det er i kommuneplanmeldingen 1 dokumentert at det er lønnsomt både for den enkelte innbygger og samfunnet som helhet å bygge tettere framfor å utvide byen. Hovedkonklusjonen fra undersøkelser som refereres var at det var betydelige gevinster å hente på en mer effektiv utnyttelse av den eksisterende infrastrukturen. Det anbefales at eksisterende vegnett i Blomsterbyen benyttes fremfor å etablere en ny veg fra Moholt allé som vil gjøre et inngrep i de grønne og stedvis sterkt skrånende omgivelsene. 1 Trondheim kommune (juni 2000): Kommuneplanmelding. Strategier for en langsiktig byutvikling i Trondheim frem mot Notat: Alternativsvurdering adkomstveg Moholt Terrasse Side 4 asplanviak.no

5 NOTAT 4 VEDLEGG Tegning B901 Beskrivelse Oversikt over alternativene C901 Plan og profil, alternativ 1 C902 Plan og profil, alternativ 2 C903 Plan og profil, alternativ 3 C904 Plan og profil, alternativ 4 Notat: Alternativsvurdering adkomstveg Moholt Terrasse Side 5 asplanviak.no

6 Alternativ 5 Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Tekst: dato: PROSJEKTFASE Alternativ 4 Prosjekt: Moholt Oppdragsgiver: SiT Oversiktstegning Alternativsvurdering adkomstveg LAS FORELØPIG Oppdragsleder: Oppdragsnr.: Tegn: SJH WL Målestokk 1:500 A1 Dato: Tegn. nr: TB 101 Fag Type Etg. Løpenr.

7 Alt. 1 Tekst: dato: Prosjekt: Moholt Oppdragsgiver: SiT Plan og profil alternativ 1 Alternativsvurdering adkomstveg Oppdragsleder: LAS Oppdragsnr.: SJH WL Tegn. nr: FORELØPIG Tegn: Målestokk 1:500/1:100 A1 Dato: TC 101 Fag Type Etg. Løpenr.

9 Alt. 3 Tekst: dato: Prosjekt: Moholt Oppdragsgiver: SiT Plan og profil alternativ 3 Alternativsvurdering adkomstveg Oppdragsleder: LAS Oppdragsnr.: SJH WL Tegn. nr: Tegn: FORELØPIG Målestokk 1:500/1:100 A1 Dato: TC 103 Fag Type Etg. Løpenr.