1 Innledning Områdets plassering og adkomst Dagens trafikk Turproduksjon fremtidig situasjon... 5

Transkript

1 Oppdragsgiver: Eiendomsselskapet BRT AS Oppdrag: KU Langmoan næringsområde Oppdragsleder: Lars A. Uttakleiv Dato: Skrevet av: Marthe Fuglesang og Anne-Lise Sæther Kvalitetskontroll: Geir P. Pedersen KU TRAFIKK OG TRANSPORT INNHOLD 1 Innledning Områdets plassering og adkomst Dagens trafikk Turproduksjon fremtidig situasjon Kapasitetsberegninger Dagens situasjon Fremtidig situasjon Parkering Kollektivtrafikk Gang- og sykkeltrafikk Oppsummering Vedlegg...11 Notat: KU Trafikk og transport Side 1

2 1 INNLEDNING Dette notatet er skrevet i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan med konsekvensutredning for Langmoan nærings- og industriområde i Harstad. Det skal legges til rette for et nytt industri- og næringsområde på Langmoan. 2 OMRÅDETS PLASSERING OG ADKOMST Planområdet ligger vest for Harstad sentrum, like ved Harstad travpark. Se figur 1. Figur 1: Oversiktskart som viser planområdets plassering. Rød ring viser planområdet. Området har adkomst fra fv. 83. Det er ca. 5 km fra Harstad sentrum til avkjøringa til Langmoan. Fv. 83 fortsetter videre mot Gåra, der man kan ta fv. 849 til Borkenes. Fv. 83 fortsetter mot Revsnes, der man kan ta ferge til Flesnes og fortsette mot Vesterålen og Lofoten. Som adkomst til planområdet går det en grusveg fra fylkesvegen og ned til Harstad travpark. Figur 2 viser situasjonsplanen som er grunnlag for trafikkvurderingene våre. Det er planlagt 7 kvartaler med ulik utnyttingsgrad. Det er planlagt med en hovedgate inne på området. Fra denne gata er det planlagt sidegater ut fra hovedgata med adkomst til de forskjellige eiendommene/kvartalene. Notat: KU Trafikk og transport Side 2

3 Figur 2. Situasjonsplan Langmoan. Kilde: A3 Arkitektkontor AS. 3 DAGENS TRAFIKK Dagens trafikk er basert på tall hentet fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB). For vegen inn mot Langmoan Travbane foreligger det ikke trafikktall i NVDB. Det er antatt at dette er 200 kjøretøy per døgn og tungtrafikkandel på 5 %. Dagens trafikk vises på figur 3. Notat: KU Trafikk og transport Side 3

4 Figur 3. Dagens trafikktall. Kilde: NVDB. Notat: KU Trafikk og transport Side 4

5 4 TURPRODUKSJON FREMTIDIG SITUASJON Planområdet på Langmoan er delt i syv kvartaler (som vist i figur 2). Disse kvartalene har ulik utnyttelse og næringsvirksomheter. På grunnlag av oversendt scenario med arealtall fra A3 Arkitektkontor AS er det beregnet turproduksjon. Arealoversikten med utnyttelsesgrad og næringsvirksomheter ligger som vedlegg. Det er benyttet metode for beregning av turproduksjon som er i Håndbok 146 Trafikkberegninger. Tabell 1 viser turproduksjon i ÅDT for kvartalene. Kvartal Turproduksjon [ÅDT] Sum Tabell 1. Turproduksjon fra kvartalene på Langmoan For kvartal 7 er det ikke tatt utgangspunkt i arealet for å beregne antall turer. Dette fordi kvartal 7 er et steindeponi/steinknuseri og det er oppgitt at det vil være cirka 140 lass som kjøres hver dag, som til sammen generer rundt 300 turer per døgn. Dette gir en tungtrafikkandel på 100 %. For de seks andre kvartalene er turproduksjonene redusert med 20 % for sambruk. Dette gjøres fordi man kan anta at en tur til området vil kunne være til flere av kvartalene. Næringsvirksomhetene på Langmoan faller alle innunder hovedkategorien industri i Hb 146. Innenfor denne kategorien er fabrikk, lager verksted og engros. Dette gir en turproduksjon på 3,5 turer per 100 m 2. Det er antatt en tungtrafikkandel på 8 % fra kvartal 1 6. Dette tilsvarer tungtrafikkandelen i dagens situasjon i følge NVDB. Turproduksjonen er lagt til dagens trafikk, fra NVDB, og ut på vegnettet. Dette er illustrert i figur 4. Notat: KU Trafikk og transport Side 5

6 Figur 4. ÅDT på vegnett i fremtidig situasjon på Langmoan Det er ikke lagt til generell trafikkvekst på fv. 83 eller fv. 10, da trafikkveksten fra planområdet er trafikk som ville ha inngått i en generell trafikkvekst. For å unngå dobbelt økning av trafikkene er det kun tatt hensyn til trafikkveksten fra planområdet. Trafikkveksten fra Langmoan Næringspark gir en fordobling av ÅDT på vegnettet. Notat: KU Trafikk og transport Side 6

7 5 KAPASITETSBEREGNINGER Det er gjennomført kapasitetsberegninger i dagens avkjørsel mot Langmoan med dagens trafikk og fremtidig trafikk. Dette er gjort med SIDRA Intersection 6.0 og tar utgangspunkt i antatt maksimal trafikkert time om ettermiddagen. Krysset er lagt inn med et felt inn og et felt ut i de tre armene i krysset. 5.1 Dagens situasjon Ettermiddagstrafikken er funnet ved å bruke erfaringstall på 10 % av ÅDT. Det er antatt at trafikken i ÅDT-snittene fordeler seg likt i begge retninger på vegen. Dette gir følgende trafikk som er lagt inn SIDRA. Figur 5. Input til SIDRA. Ettermiddagstrafikk i dagens situasjon Dette gir en belastningsgrad på 0,1, som tilsvarer trafikkavviklingen uten problemer. Det forekommer ikke forsinkelse eller kø. 5.2 Fremtidig situasjon Ettermiddagstrafikken er funnet ved å bruke 22 % av ÅDT på trafikken fra Langmoan. Dette er i henhold til Hb. 146 når området er definert som industri, med tilhørende underkategorier. For trafikken på fv. 83 er det benyttet 10 % av ÅDT. Det er antatt at trafikken i ÅDT-snittene fordeler seg likt i begge retninger på vegen. Dette gir timestrafikk på ettermiddagen som følger. Notat: KU Trafikk og transport Side 7

8 Figur 6. Input til SIDRA. Ettermiddagstrafikk i situasjon med utbygging på Langmoan Kapasitetsberegningene i SIDRA med disse trafikktallene og dagens geometri gir avviklingsproblemer. Resultatene viser en belastingsgrad på 1,4. Belastningsgrad over 0,85 gir ustabil trafikkavvikling, mens belastningsgrad over 1 gir avviklingsproblemer. Kølengden blir på 1,1 km fra fv. 83 øst med den fremtidige trafikken i dagens kryss. 6 PARKERING Planområdet ligger et stykke utenfor sentrum. Tradisjonelt sett tilsier dette at mange som vil arbeide her vil kjøre til og fra jobb. Det kan også forventes at mange som skal besøke området som kunder eller leverandør vil bruke bil på grunn av avstanden fra sentrum. Parkeringsnormen for Harstad kommune sier at det skal være 1 p-plass pr. 100 m 2 BRA for lager, industri, engros og forretninger utenfor sentrum, se figur 7. Det er store arealer som reguleres og på dette tidspunktet er det ikke kjent hvilke virksomheter som skal etablere seg i planområdet. For denne planen er det planlagt utbygging i størrelsesorden til m2 BRA når området er fullt utbygd. Harstad kommunes parkeringsnorm bør legges til grunn for krav om parkeringsdekning. Det vil si at det kreves fra 250 til 300 parkeringsplasser totalt for området. Notat: KU Trafikk og transport Side 8

9 Figur 7: Krav til parkering i Harstad kommune. 7 KOLLEKTIVTRAFIKK I arbeidet med Harstadpakken har Troms fylkeskommune foreslått et nytt system for bybussene i Harstad, der hovedpunktene er etablering av seks bybusslinjer, flere avganger i timen og buss hele dagen. Forbi planområdet er det foreslått rute 1 Borkenes Sentrum - Søvik. Hele ruta har en beregnet kjøretid på 55 min. Den er planlagt med to avganger i timen i hver retning ca. mellom kl. 7 og kl. 20. Det er i dag en dobbeltsidig bussholdeplass langs fv. 83, Åsegarden. Den er plassert ca. 110 m vest for krysset ned til planområdet. Det er ikke ønskelig å etablere en ny holdeplass langs fylkesvegen, i hvert fall ikke i starten. Det kan evt. vurderes om det når planområdet er ferdig utbygd. Det er langs dagens adkomstveg ca. 1 km fra den planlagte hovedgata i planområdet til bussholdeplassen langs fv. 83. Dette er langt å gå til og fra bussen, så ved fullt utbygd areal, bør det vurderes om bussen evt. kan gå nedenom planområdet. Notat: KU Trafikk og transport Side 9

10 Beregnet tid med buss fra Åsegarden til Harstad sentrum etter det nye bussforslaget er 10 minutter, mens det fra Borkenes sentrum til Åsegarden er beregnet kjøretid på 14 min. Hvis det foreslåtte opplegget for nytt system for busser gjennomføres blir det bra dekning for busstransport mot både Harstad sentrum og mot Borkenes. De gjennomgående linjene som er planlagt vil også gi gode muligheter til å pendle til jobb med buss. 8 GANG- OG SYKKELTRAFIKK Det er gang- og sykkelveg langs fv. 83 forbi planområdet. Fra fylkesvegen og ned til planområdet er det ikke noe tilbud til gående og syklende. Trafikkberegningene for fremtidig situasjon viser at det er forventet en årsdøgntrafikk (ÅDT) på ca kjt/d. på adkomstvegen fra fylkesvegen og til planområdet. Dette tilsier at det bør planlegges med separat gang- og sykkelveg fra fylkesvegen og til planområdet. Langs de interne vegene er det beregnet en ÅDT på 4900 kjt/d. på «hovedgata» og kjt./d. i sidegatene. Det bør legges opp til fortau langs de interne vegene i planområdet. Dette vil sikre god sikkerhet for gående. Det er også viktig å legge til rette for trygge krysningspunkt. Det er i denne fasen ikke detaljplanlagt hvor gs-veg og fortau skal plasseres. Dette bør gjøres sammen med planlegging av ny adkomstveg fra fylkesvegen og til planområdet. 9 OPPSUMMERING Beregningen av fremtidig trafikk på adkomstvegen fra fylkesvegen til planområdet viser en turproduksjon på ca turer pr. døgn fra området. Dette er utregnet med normalverdier for turproduksjon. Selv ved minimumstall for turproduksjon vil antallet turer være like oppunder 4000 turer pr. døgn. Til et slikt næringsområde antar vi at størstedelen av transporten vil være med bil. Dette vil gi ÅDT (årsdøgntrafikk) på rundt 6700 kjt./d. På grunn av usikkerhet om hvilke typer næringer som kommer på det nye næringsområdet er det noe usikkerhet for trafikktallene. Men det er lite sannsynlig at man vil komme ned mot minimumstallet. Det vil si at ÅDT sannsynligvis vil være over 4000 kjt/d. ned til Langmoan. Med de forutsetninger som er satt for den fremtidige trafikken vil en utbygging på Langmoen ifølge beregninger med SIDRA Intersection, gi kapasitetsproblemer og trafikkavviklingsproblemer i krysset til Langmoan. Konklusjonen er at dagens adkomstveg må oppgraderes. Etter Statens vegvesens hb. 017 bør vegbredden være 8,5 m. Standard på eksisterende bru/kulvert på dagens veg til travbanen må sjekkes sannsynligvis må det bygges ny bru. Dagens avkjørsel/fremtidig kryss fv. 83/veg til Langmoan må utbedres. Det må utføres en egen vurdering av krysstyper. Det bør planlegges separat gs-veg langs adkomstvegen til planområdet. Utfra planlagt utbygging med BRA på mellom og m 2, er det behov for 250 til 300 parkeringsplasser ved fullt utbygd næringsområde. Notat: KU Trafikk og transport Side 10

11 10 VEDLEGG Notat: KU Trafikk og transport Side 11

12 Notat: KU Trafikk og transport Side 12