Opprinnelig forslag alt. 1 (ny veg) Opprinnelig forslag alt. 2 (eksisterende veg med fortau)

Transkript

1 NOTAT Til: Regionalt planforum Fra: Gausdal kommune Dato: OMRÅDEREGULERING SEGALSTAD BRU SPESIELT KANADAVEGEN Vedlegg: Opprinnelig forslag alt. 1 (ny veg) Opprinnelig forslag alt. 2 (eksisterende veg med fortau) Planen har vært til drøfting flere ganger i regionalt planforum, sist Da ble det bestemt at det skulle være et fellesmøte med befaring på stedet, og dette fant sted den Etter møtet er det sendt ut slik konklusjon: 1. Engasjere vegplanlegger til å vurdere flere løsninger langs den eksisterende trase (mulighet for fortau på utsiden av eks. trase, gang- og sykkelveg fra Segalstadsvingen ned på Me-Lø tomta, legge inngangen til krysset ved brua i en liten sving inn i terrenget og flate ut mot krysset). Grovt kostnadsanslag for tiltak, inkl. ny Kanadaveg. Ansvar: SVV v/randi Sira. Tid: Så fort som mulig, områdereguleringsplanen ønskes klar for 2. gangs høring i april. 2. Framskaffe eksisterende data om trafikkmengde og sammensetning for vegene som går inn i krysset ved brua. Ansvar: SVV v/randi Sira 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse for vegene som møtes i krysset ved brua. Tid: Avventes til pkt. 1 og 2 foreligger. 4. Midlertidige tiltak i krysset ved brua (opphøyde gangfelt, lysregulering m.m.). Ingen konklusjoner trekt. SVV oppfordres til å komme med konkrete forslag. 5. Kryss Fargerivegen/Vestringsvegen. Kollektivholdeplassen foreslås utvida, men det er til tider vanskelig for bussene spesielt å komme ut igjen og de sperrer vegen(e) ved at de blir stående på tvers. Spesielt Opplandstrafikk oppfordres til å komme med forslag på konkrete løsninger, samt sjekke at det som er lagt inn i planen er ok ift. radier, bredder m.m. I henhold til pkt. 1 er det kommet nye skisser/muligheter. Kommunen ønsker å drøfte saken igjen nå, ut fra at kommunen planlegger ny behandling av områdereguleringa i planutvalget Det foreligger nå 3 hovedløsninger (sjå også vedlegg): 1. Kommunens opprinnelige forslag ved 1. gangs offentlig ettersyn: Ny veg fra Segalstadsvingen til Frydenlund og fv. 254 litt nord for hovedkrysset fv. 254/255 i sentrum. Inkludert gang- og sykkelveg. 2. Fortau langs opprinnelig trase fra Segalstadsvingen og til hovedkrysset. Evt. kombinert med endringer i krysset (pkt 1 i konklusjonen over). 3. Ny gang- og sykkelveg uavhengig av eksisterende veg, over Segalstadjordet. Noe utbedring av eksisterende veg fra Segalstadsvingen. Evt. kombinert med endringer i krysset, som i alt. 2. Kommunens sammenfatning av vurderingene fra konsulent Jan Tore Selvik i diverse eposter: Vedr. alt. 2 (epost fra Selvik ): Hovedutfordringen med å legge et fortau langs Kanadavegen er stigningen på vegen og det bratte sideterrenget. Det gir blant annet utslag i at det ikke er mulig å anlegge en separat Alternative løsninger for Kanadavegen 1

2 gang- og sykkelveg, men bruke en fortauløsning. Generelt vil en fortauløsning være noe mer usikker i forhold til trafikksikkerhet, slik jeg ser det. Linjeføring for Kanadavegen: Vegen ligger i ca 7% - 8% stigning og har en greit horisontalkurvatur. Hovedproblemet er kryssutformingen med fv. 255 og den skarpe svingen oppe ved kryss Bjørndalsvegen. Et svært sidebratt terreng, kombinert med nærføring til bolighus, gir små muligheter for forbedring av horisontalkurvaturen i tilknytning til de to stedene. Det er samtidig ikke mulig å få til en vertikalkurvatur med et noenlunde flatt område før de to kryssområdene. Ut fra min vurdering er dagens utforming av de to kryssområdene svært dårlig og må ansees som trafikkfarlige. Fortau langs Kanadavegen: Det virker mest naturlig å legge et eventuelt fortau på østsiden av vegen. Dette vil gi minst behov for å krysse vegen for de som kommer fra bolighusene øst for Kanadavegen. Fortauet vil krysse to boligadkomster, men dette ansees ikke som spesielt trafikkfarlig. Mot terrenget må det settes opp murer på store deler av strekning med høyde 2,5 til 3,5 meter. Totalt ca 700 m2. På grunn av det bratte terrenget vil det sannsynligvis bli krevende å finne tilfredsstillende løsninger på fundamentering og bygging av murene. Krysset med Brørndalsvegen: Krysset ligger i området hvor Kanadavegen gjør skarp sving med horisontalradius ca 8 meter mot øst. Stigningen opp mot krysset er på ca 7%, men i selve kryssområdet er det litt slakere (ca 6%). Dette betyr at krysset ligger langt utenfor standardkrav til kryssutforming av en såpass viktig kommunal veg, og det vil måtte betegnes som et trafikkfarlig område. Dersom man i tillegg skulle tenke seg et fortau på østsiden av Kanadavegen som skal krysse over til Bjørndalsvegen så vil trafikksikkerheten i krysset ytterligere forverret, og det er svært usikkert om det overhodet er mulig å finne en akseptabel geometrisk løsning for krysset. Krysset med Fv. 255: Fv. 255 har en årsdøgnstrafikk (ÅDT) på 4256 og skiltet hastighet er 40 km/t. Fv. 255 er ganske flat i kryssområdet, men Kanadavegen har en stigning på 8% ned mot krysset, men med noe utslaking på de siste meterne inn mot krysset. Statens vegvesens vegnormaler har retningslinjer om at sideveger skal komme mest mulig vinkelrett inn mot hovedveger. Utformingen til Kanadavegen tilfredsstiller ikke disse kravene, og samlet sett vil krysset ansees å være dårlig utformet. I tillegg kommer en gangveg og boligadkomst inn i kryssområdet og gjør hele situasjonen svært dårlig. Å tenke seg et fortau på østsiden av Kanadavegen i dette området vil ytterligere forverre trafikksikkerheten. Slik terrenget er i området, og med nærføring til boligeiendommer, er det vanskelig å tenke seg en løsning som blir akseptabel trafikksikkerhetsmessig uten store terreng- og eiendomsinngrep. Adkomst boligeiendommer: Det er to adkomster til boligeiendommer på den aktuelle strekningen av Kanadavegen. Den øverste fører til fire eiendommer, og terrenget tilsier at det bør være mulig å finne en akseptabel løsning med et fortau langs Kanadavegen. Den nederste avkjørselen fører til kun en eiendom, men her må avkjørselen senkes ganske mye inn mot Kanadavegen. På grunn av et svært bratt terreng må det dermed opp massive støttemurer for å ivareta skråningsutslag. Det er vanskelig å tenke seg en løsning som er noenlunde akseptabel både kostnadsmessig, teknisk og estetisk. En mulighet er at hele eiendommen (gnr/bnr 225/7) innløses. Dette er en kostbar løsning, men kan gi muligheter for en noe bedre utforming av Kanadavegen inn mot fv Alternative løsninger for Kanadavegen 2

3 Samlet sett vurderes en løsning med å benytte dagens trase av Kanadavegen, og med nytt fortau, fra fv. 255 til Brørndalsvegen som ugunstig. Terrengformer og nærføring til tilliggende eiendommer gir begrensede muligheter for å få til en akseptabel løsning med fortau langs vegen. Trafikksikkerhetsmessig vil det sannsynligvis uansett bli en dårlig løsning, og det vil medføre store terrenginngrep og anleggskostnader. I tillegg vil det sannsynligvis blir vanskelig å finne akseptable utforminger av kryssområdene. Slik jeg ser det kan det derfor ikke anbefales at et slikt anlegg realiseres. Vedr. alt. 3 (epost ): Har lagt inn kurve Rh=20 i den skarpe svingen ved Bjørndalsvegen. Dette er jo fremdeles ikke optimalt, men vesentlig bedre enn i dag. Gir en del inngrep ut på jordet, ca 1800 m2 med fylling 1:1,5. Stigning gjennom det meste av kurven 4% som er ok, og greit i forhold til krysset med Bjørndalsvegen. Bredde veg 5,5 meter inkl skulder; omtrent som i dag. Nede ved fylkesvegen har jeg gått litt lenger inn for å få en noe bedre utforming av krysset. Ikke optimalt dette heller, og en får vurdere om det en oppnår er i stil med hva det vil koste. Må gjøre et inngrep på eiendom 225/70, og en får en mur på opp mot 5 meter høyde. Kostbar og litt komplisert å bygge med bolighuset ganske nært. Stigningsforholdene blir litt bedre, men siden resten av vegen skal beholdes blir det ikke så store muligheter for å få det helt bra. Har sett på en gang- og sykkelveg trase på yttersiden av Kanadavegen. Slik jeg ser det vil det være vanskelig å få til en løsning på den nederste delen forbi forretningsbygget. Vegkanten ligger i dag bare 6-7 meter fra nærmeste hushjørne, og høydeforskjellen er på rundt 3 meter. Det ligger også en adkomstveg her som gjør dette ekstra komplisert. Det er sikkert ikke umulig å få til en løsning her, men det blir nok relativt mye murer og trangt inn mot bygget. Har derfor vist alternativet med føring ned på vestsiden av forretningsbygget. Stigningen blir på ca 11% og det blir relativt store skjæringer dersom fallet skal være jevnt slik jeg har vist det. Dersom det er aktuelt å ha den brattere på deler av strekningen kan den løftes noe mer opp. Inngrep ca 2700 m2. Alternative løsninger for Kanadavegen 3

4 Utbedring av hovedkrysset Kanadavegen/fv.254/fv.255 (gangveg Høslan t.h.) Alt. 3: Første skisse for ny gs-veg over Segalstadjordet fra Segalstadsvingen til gs-veg langs fv. 254 Alternative løsninger for Kanadavegen 4

5 Justert noe i epost fra Selvik : Har sett litt mer på Segalstad bru. Det går ganske greit å få til en litt bedre stigning for Kanadavegen inn mot krysset. Problemet er å få til noenlunde ok stigning for gang- og sykkelvegen (kalles Høslan?). Den stuper bratt ned i dag, og dersom vi utbedrer krysset blir det bare enda verre. Med ny løsning øker stigningen fra ca 20% til ca 30%. For avkjørselen så bør det være mulig å senke den litt tidligere og få til en løsning, men den kommer uansett rett ut i krysset som i dag. Slik jeg ser det blir dette et vanskelig problem å løse dersom vi ikke kan gjøre noe mer drastisk med gsv og eiendom 225/25. Dersom den kan innløses så er det kanskje mulig å få lagd en slyng på gsv (Høslan) som gjør at en får en lenger strekning å ta høydeforskjellen over. Krever kanskje noe murer, men tror det burde være mulig. Hovedkrysset med utbedring av Kanadavegen (gangveg Høslan øverst t.h.) Hovedkrysset med utbedring (mur) av Kanadavegen (gangveg Høslan t.h.) Alternative løsninger for Kanadavegen 5

6 Har også sett på gang- og sykkelvegen over jordet. Se utklipp nederst. Fikk redusert stigningen en del ved å legge den i slyng. Siste skisse med utbedring av Segalstadsvingen og ny gs-veg over Segalstadjordet Kommunen presiserer at Kanadavegen er fylkesveg (fv. 315), ikke kommunal veg som Selvik skriver et sted. Selvik oppgir årsdøgntrafikken (ÅDT) langs Kanadavegen til 724 kjøretøy og skiltet hastighet er på 50 km/t. Alternative løsninger for Kanadavegen 6

7 Kommunens vurdering - Jordvern: Ei grov arealberegning av det siste alternativet 3 viser forbruk av dyrka mark på ca. 6 dekar. Alt. 1 med ny veg ca. 8 dekar. Alternativ 3 beslaglegger en flatere del av jordet, mens det øverste hjørnet i alt. 1 er den bratteste del. Alt. 3 gir delvis dårlig arrondering ved at det blir att et isolert areal på knappe 2 dekar dyrka mark på sørsida av avlingsvegen. Vi mener dermed det er minimal forskjell på de to alternativene ut fra jordvernhensyn. - Alt. 3 med ny gs-veg i sving over jordet vil være lite attraktiv for de som går, og egentlig for bratt for sykling. Ganglengda øker, og erfaringer viser at vi går korteste veg mange vil fortsatt gå bilvegen når de skal til sentrum. - Alt. 2 og 3 viser omfattende tiltak ved hovedkrysset, med kraftig skjæring inn mot bolighus i bratt terreng, høg mur og veldig mye dårligere for gående fra gangvegen Høslan. Alt. med innløsning av bolig er kostbart og gir heller ikke optimal løsning (behov for sving). - Alt. 2 og 3 gir ingen reduksjon i trafikken i krysset, det vil fortsatt være 4 armer i et lite oversiktlig område (spesielt for de som bruker Kanadavegen). - Vi har ikke fått noe kostnadsoverslag. Men det synes kostnadskrevende med mye terrenginngrep og omfattende muring i alt. 2 og 3. Dette må foregå langs eksisterende veg, med de problemer det medfører for avvikling av trafikken. Alt. 1 er i «jomfruelig» terreng der det blir mest grave- og transportarbeid i løsmasser, som er relativt sett rimelig. Konklusjon Kommunen mener alt. 1 med ny Kanadaveg er det desidert beste. Dette er ei framtidsretta løsning som bedrer situasjonen i hovedkrysset for alle trafikanter, det gir god gangforbindelse mot skolen, det er trafikksikkerhetsmessig svært gunstig, framkommeligheten blir mye bedre for store biler, og vil være en fordel ut fra sikkerhet og beredskap (eks. tankbiler og store landbruksmaskiner). Vi er ikke tjent med å bruke mye penger på et alternativ som ikke løser alle behovene. Da er det bedre å vente ei stund på den optimale løsningen på lang sikt. Men for å komme i posisjon for det er vi avhengig av at ny veg blir lagt inn i arealplanen. Alternative løsninger for Kanadavegen 7