Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU

Transkript

1 Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet

2 Revisjon: J01 J Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av lokal luftkvalitet (3).docx Side 2 av 14

3 Revisjon: J01 Innhold 1 Innledning 5 2 Trasealternativer og fremskrevet trafikk 6 3 Luftforurensing og grenseverdier 8 4 Luftkvalitet for området Luftkvalitet ved tunnelportal 12 5 Vurdering av konsekvens 14 n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av lokal luftkvalitet (3).docx Side 3 av 14

4 Sammendrag Det er gjort en overordnet beregning og vurdering av luftforurensning, som nitrogendioksid (NO2) og svevestøv (PM10), for 0-alternativet og trasealternativene som har blitt valgt ut til konsekvensutredningen. Hensikten med beregningene er å gjøre en grov vurdering av lokal luftkvalitet for området rundt tunnelportalene, langs vegen og for nærliggende boliger for de ulike alternativene sammenlignet med 0-alternativet. For de nye trasealternativene er det gjort vurderinger av utslipp fra de tunnelene som har tunnelportaler der det er tettest befolket. Det er også sett på utslipp fra veg i dagsonen. Det er utført beregninger med fremskrevne trafikktall for år Luftkvaliteten vil fortsatt være god både ved tunnelportalene og ved åpne veger. Etableringen av ny veg og tunneler har ingen konsekvens for områdets lokale luftkvalitet. Ved utvidelse av eksisterende tunnel på søndre del av trasealternativ B3, bør imidlertid ingen boliger ligge nærmere portalen enn 50 meter for at kravene til lokal luftkvalitet i forurensingsforskriften skal overholdes. n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av lokal luftkvalitet (3).docx Side 4 av 14

5 1 Innledning Det er gjort en overordnet beregning og vurdering av luftforurensning, som nitrogendioksid (NO2) og svevestøv (PM10), for 0-alternativet og trasealternativene som har blitt valgt ut til konsekvensutredningen. Hensikten med beregningene er å gjøre en grov vurdering av lokal luftkvalitet for området rundt tunnelportalene, langs vegen og for nærliggende boliger for de ulike alternativene sammenlignet med 0-alternativet. For de nye trasealternativene er det gjort vurderinger av utslipp fra de tunnelene som har tunnelportaler der det er tettest befolket. Det er også sett på utslipp fra veg i dagsonen. Det er utført beregninger med fremskrevne trafikktall for år n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av lokal luftkvalitet (3).docx Side 5 av 14

6 2 Trasealternativer og fremskrevet trafikk I Figur 1 nedenfor er et oversiktsbilde over trasealternativene som er vurdert. For den nye traséen finnes fem alternativer; A, B1, B2, B3 og C. I Figur 2 er et oversiktsbilde for 0-alternativet med fremskrevet ÅDT for år Trafikken er fremskrevet med en årlig økning på 1,5 %. Det antas at trafikken på eksisterende Fv 650 reduseres ved etablering av ny vegtrasé, fordi mye av trafikken flyttes til den nye traséen. Fremskrevet ÅDT per veg for 0-alternativet er derfor større enn for trasealternativene. Trafikken på E39, øst for dagens avkjøring til Fv. 650, forventes imidlertid å øke ved etablering av ny trasé. I Figur 3 er et oversiktsbilde for trasealternativet med kryss i vestre med ÅDT for år Figur 1: Oversiktsbilde over trasealternativene. n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av lokal luftkvalitet (3).docx Side 6 av 14

7 Figur 2: 0-alternativet med fremskrevet ÅDT for år Figur 3: Trasealternativet med kryss i Vestre med fremskrevet ÅDT for år n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av lokal luftkvalitet (3).docx Side 7 av 14

8 3 Luftforurensing og grenseverdier Lokal luftforurensning fra vegtrafikk, særlig svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2) kan være et problem i større byer eller tettsteder med stor trafikk eller luftstagnasjon. Luftforurensning kan gi og forverre luftveislidelser, videre medføre økt risiko for kreft og hjerte- og karsykdom. Eksponering gir generelt økt sykelighet og dødelighet. I tillegg kommer redusert sikt, skitt og redusert trivsel. Nasjonale mål for luftkvaliteten i byer og tettsteder ble vedtatt av regjeringen høsten Nasjonale mål er veiledende. EU har vedtatt et direktiv om luftkvalitet (Dir1999/30/EF) som er implementert i norsk lovgivning i form av kapittel syv i forurensningsforskriften. Gjennom denne forskriften fastsettes juridisk bindende krav til luftkvalitet. De gjeldende nasjonale målene er i hovedsak noe mer ambisiøse enn grenseverdiene, men ikke så strenge som Miljødirektoratets (tidligere Statens forurensingstilsyn) og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier. Myndighetene har utarbeidet en ny retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T Retningslinjen anbefaler grenser for luftforurensning og deler inn i rød og gul sone. Nedre grense for sonene skal legges til grunn ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning, det vil si grensene for gul sone. Det er luftforurensning i form av svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2) som skal vurderes i plansammenheng. Tabell 1 viser gjeldende grenseverdier for lokal luftkvalitet i forurensningsforskriften (kapittel 7), nasjonale mål og Miljødirektoratets og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier. Tabell 2 viser anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse i T n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av lokal luftkvalitet (3).docx Side 8 av 14

9 Tabell 1: Gjeldende grenseverdier i forurensningsforskriften, nasjonale mål og Miljødirektoratets (tidligere SFT) og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier. Alle verdier gitt som µg/m3. NO 2 (µg/m 3 ) Midlingstid: 1 time PM 10 (µg/m 3 ) Midlingstid: 1 døgn Gjeldende grenseverdi forurensningsforskriften Antall tillatte overskridelser årlig Nasjonale mål Antall tillatte overskridelser årlig Klifs og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetskriterier Tabell 2: Anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse, T Alle tall i µg/m³ (mikrogram/m3) luft. Komponent Luftforurensningssone 1) Gul sone Rød sone PM µg/m 3 7 døgn per år 50 µg/m 3 7 døgn per år NO 2 40 µg/m 3 vintermiddel 2)3) 40 µg/m 3 årsmiddel 3) Helserisiko Personer med alvorlig luftveisog hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. 1) Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. 2) Vintermiddel defineres som perioden fra 1.nov til 30. april. 3) Gul sone tilsvarer luftkvalitetskriteriene (100 µg/m 3 timemidlet) og rød sone kravene i forurensingsforskriften (200 µg/m 3 timemidlet). n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av lokal luftkvalitet (3).docx Side 9 av 14

10 4 Luftkvalitet for området Områdets lokale luftkvalitet vil først og fremst påvirkes av lokal trafikk, industri og bakgrunnskonsentrasjonen for området, som blant annet inkluderer vedfyring. Områdets bakgrunnskonsentrasjon for svevestøv (PM10) og for NO2 er hentet fra bakgrunnsapplikasjonen for luftforurensningsforbindelser utarbeidet av Norsk institutt for luftforskning (NILU). Konsentrasjonene er vist i Tabell 3. Tabell 3: Bakgrunnskonsentrasjonen i området ved Fv. 650 og E 39. Kilde: Forurensningsforbindelse Midlingstid Område (µg/m 3 ) PM 10 Årsmiddel Fv 650/E 39 4,8/6,4 NO 2 Årsmiddel Fv 650/E 39 11,4/11,4 Det er gjort beregninger av svevestøv, PM10, med Trafikknomogram. Nomogram er et forenklet beregningsverktøy for luftforurensning utarbeidet av NILU. Beregningene er basert på informasjon om veitrafikk og bakgrunnskonsentrasjoner og kan brukes for mindre tettsteder og byer. Nomogrammet er basert på at svevestøv er et større problem enn nitrogendioksid. Trafikkmengden, fordelingen og kjørehastigheten for det aktuelle området tilfredsstiller kriteriene for å kunne bruke denne tilnærmingen. Piggdekkandel for området er ut fra tall for Ålesund estimert til 50 %. Det er brukt en tungtrafikkandel på 11 %. Grunnlagsdata for utarbeidelse og vurdering av nomogrammene er gitt i Tabell 3 og Tabell 4. Den største fremskrevne ÅDT (2034) for 0-alternativet og trasealternativene er vurdert, siden det vil være mest konservativt. Se Figur 2 og Figur 3. Det er kun sett på veier der det er forskjell i trafikk mellom trasealternativene og 0-alternativet. n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av lokal luftkvalitet (3).docx Side 10 av 14

11 Tabell 4: Grunnlagsdata til generering av nomogrammer. Veg Fartsgrense (km/h) Trafikktall 0-alternativet (ÅDT (2034)) Trafikktall trasealternativene (ÅDT (2034)) Tungtrafikkandel (%) Fv Fv E Nomogrammet for en strekning med fartsgrense 60 km/h på Fv. 650 er vist i Figur 4. På y-aksen er ÅDT (kjøretøy per døgn) og på x-aksen avstand (meter) fra vegen. De rette linjene markerer grensene for rød, gul og problemfri sone. Figur 4: Nomogram for Fv. 650 med fartsgrense 60 km/t. Det vurderes at for ÅDT mindre enn ca kjøretøy per døgn på Fv. 650, er luftkvaliteten god og verken i gul eller rød sone for PM 10 5 meter fra vegkanten. Dersom fartsgrensa økes til 80 km/h, vil tilsvarende gjelde for ÅDT mindre enn ca kjøretøy per døgn. Se Figur 5. n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av lokal luftkvalitet (3).docx Side 11 av 14

12 Figur 5: Nomogram for Fv. 650 med fartsgrense 80 km/t. ÅDT (2034) er anslått til å være 3100 kjøretøy/døgn for den mest trafikkerte strekningen av Fv. 650 for 0-alternativet. Her er imidlertid fartsgrensa 50 km/t, det vil si at strekningen er innenfor problemfri sone. For trasealternativene er ÅDT lavere enn for 0-alternativene. Den lokale luftkvaliteten langs med vegene i dagen anses derfor å være god for både 0-alternativet og trasealternativene. Ved å legge deler av en ny Fv. 650 i tunnel, vil utslippet langs med eksisterende veier reduseres betraktelig som følge av redusert gjennomfartstrafikk. Utslippet i nærheten av de nye tunnelportalene vil derimot øke, siden tunnelene vil samle opp og konsentrere luftforurensingen. Langs med E39 er bakgrunnskonsentrasjonen av PM10 noe høyere enn ved Fv. 650, men nomogrammet blir tilnærmet likt nomogrammet for Fv. 650 med fartsgrense 80 km/t. ÅDT (2034) på E39 øker fra 5800 til 7000 kjøretøy per døgn ved etablering av ny vegtrase. Luftkvaliteten vil imidlertid være god i en avstand større enn ca. 10 meter fra veien. 4.1 LUFTKVALITET VED TUNNELPORTAL Utslippet fra vegtrafikken er beregnet med utslippsfaktorer og beregningsmetodikk i henhold til Statens Vegvesens Håndbok N500. ÅDT (2034) på 2600 kjøretøy per døgn er benyttet i beregningene, se Figur 3. Det er antatt at trafikken i dimensjonerende time er 10 % av ÅDT. Det er forutsatt at det går et morgenrush og kveldsrush i hver sin retning slik at utslippet i dimensjonerende time kommer på hver av portalene i løpet av døgnet. Utslippet er vurdert ved de portalene som ligger mindre enn 100 meter fra boliger som antas ikke å måtte innløses som følge av etablering av tunnel eller ny vegtrasé. Kun de tunnelene det per dags dato foreligger lengdeprofil for, er vurdert. Tunnelportalene som er vurdert som kritiske, er søndre n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av lokal luftkvalitet (3).docx Side 12 av 14

13 portal for de tre alternative tunnelene mellom Vestre og Vaksvik (alternativ B2 og B3, A og C og B1). For trasealternativer, se Figur 1. Det er gjort konservative antakelser for trafikkfordelingen mellom hver kjøreretning i dimensjonerende time, der tunnelens stigning er hensyntatt. Største beregnede utslipp fra de vurderte tunnelene er gitt i Tabell 5. Tabell 5: Beregnet utslipp i tunnel. NO 2 37 Med utgangspunkt i en trafikkfordeling 2/3 mot tunnelportalen og 1/3 fra tunnelportalen, er konsentrasjonen (timesmiddel) ved tunnelportalen beregnet. Det er forutsatt at tunnelen har tunnelklasse D med tunnelprofil T8.5 eller T9.5 og at bilene kjører med en hastighet på 70 km/t. Estimert lufthastighet i tunnelen blir da ca. 1 m/s og konsentrasjonen ved portalen som gitt i Tabell 6. Tabell 6: Konsentrasjonen ved tunnelportalen forutsatt lufthastighet på 1 m/s i tunnelen. Forurensningsforbindelse Utslipp (g/t) PM Forurensningsforbindelse Konsentrasjon (µg/m 3 ) PM NO Den beregnede konsentrasjonen ved portalen for NO 2 er omtrent lik grenseverdien i forurensningsforskriften og for PM 10 ca. 2,5 ganger så stor. Grenseverdien for PM 10 er midlertid gitt som et døgnmiddel. I vurderingen av tunnelutslippet er det sett på timesmiddel i rushtidstime. Et estimat av døgnmiddelet blir ca. 51 µg/m 3, forutsatt at alt utslippet i tunnelen kommer på søndre portal. I praksis vil utslippet fordele seg på de to portalene gjennom døgnet siden det er toveistrafikk i tunnelen. Altså er utslippet ved søndre portal lavere enn grenseverdien i forurensingsforskriften. For NO 2 viser spredningsberegninger at utslippet fortynnes raskt med avstand til portalen. Ca. 20 meter fra portalen vil konsentrasjonen være halvert. For eksisterende tunnel på søndre ende av trasealternativ B3, er det planlagt en tunnelforlengelse på ca. 900 meter. Eksisterende tunnel er ca. 1,1 km lang, slik at total lengde blir ca. 2 km. Det er ikke gjort konsentrasjonsberegninger for denne tunnelen, da det ikke foreligger full lengdeprofil. På grunn av tunnelens lengde, bør imidlertid ingen boliger ligge nærmere portalen enn 50 meter for at kravene til lokal luftkvalitet i forurensingsforskriften skal være overholdt. n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av lokal luftkvalitet (3).docx Side 13 av 14

14 5 Vurdering av konsekvens Luftkvaliteten vil fortsatt være god både ved tunnelportalene og ved åpne veger. Etableringen av ny veg og tunneler har ingen konsekvens for områdets lokale luftkvalitet. Ved utvidelse av eksisterende tunnel på søndre del av trasealternativ B3, bør imidlertid ingen boliger ligge nærmere portalen enn 50 meter for at kravene til lokal luftkvalitet i forurensingsforskriften skal overholdes. Vurderingen av luftforurensingen er oppsummert i Tabell 7. Tabell 7: Vurdering av luftforurensningen fra åpne veger og tunnelportaler. Område Åpne veger Vurdering 0-alternativ og trasealternativene: Luftkvaliteten vurderes som god og verken i gul eller rød sone for PM10 10 m fra vegkanten. Tunnelportaler Trasealternativene: Luftkvaliteten vurderes som god. Utslippet fortynnes raskt med avstand til tunnelportalene. Ingen boliger bør ligge nærmere enn 50 meter fra portalen til forlengelsen av eksisterende tunnel på søndre del av trasealternativ B3. n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\vurdering av lokal luftkvalitet (3).docx Side 14 av 14