Spinneritomta - utredning av luftforurensning

Transkript

1 Spinneritomta - utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei Kråkerøy Postboks Fredrikstad Norge TLF WWW cowi.no DATO SIDE 1/8 REF JRSU OPPDRAGSNR 1815 Utgivelsesdato: Saksbehandler hos COWI: Jan Raymond Sundell Kontrollør: Anders Gaustad Oppdragsansvarlig: Signaturer: Godkjent Saksbehandler Kontrollør NO MVA

2 Spinneritomta - utredning av luftkvalitet 1 Bakgrunn 2 Forutsetninger, underlag og metodikk 2.1 Forutsetninger. 2.2 Metode 2. Beregningspunkter. Resultater 5 Vurdering. 6 5 Konklusjon. 7 6 Referanser.. 8 Vedlegg: Vedlegg A - Regelverk Vedlegg B - Helseeffekter Vedlegg C - Resultater fra beregningene 2

3 Spinneritomta - utredning av luftkvalitet 1. Bakgrunn Cowi AS har, på oppdrag fra Solid Prosjekt AS, gjennomført en vurdering av utendørs luftkvalitet i forbindelse med regulering av Spinneritomta, Fredrikstad. Området planlegges til boligformål. Området omfatter til sammen byggetrinn hvorav 2 av byggetrinnene allerede er gjennomført. Det er foretatt en vurdering av hvilken betydning luftforurensning vil ha på området før og etter utbygging. På bakgrunn av dette er det gjennomført beregninger av luftforurensning ved bruk av beregnings-verktøyet Vluft. Beregningene er gjennomført for et utvalg av bygninger som antas å være berørt av utslipp fra veitrafikk. Beregningene er utført både ved fasade og for uteområdet. Det er også foretatt en vurdering av hvilken betydning utslipp fra andre kilder vil ha på luftkvaliteten i det aktuelle planområdet. Resultatene er vurdert opp mot gjeldende grenseverdier i forurensningsforskriften, nasjonale mål og retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-152). 2. Forutsetninger, underlag og metodikk 2.1 Forutsetninger Trafikkgrunnlaget er hentet fra trafikkanalyse som er utført av COWI AS. Beregningene er fremskrevet til år 2. Det er lagt til grunn en piggfri andel på 8% for dagens situasjon og 9% for 2. I tillegg til veitrafikk er det også tatt hensyn til utslipp fra andre kilder, såkalt bakgrunnsforurensning. Norsk institutt for luftforurensning (NILU) har utarbeidet et bakgrunnsatlas for de ulike fylkene hvor det er benyttet tall for Østfold fylke. Området er definert med tett bebyggelse. Det er utført beregninger for 2 alternativer: Dagens situasjon (212) og for år 2. Det er beregnet utslipp fra til sammen veilenker. Tabell 1 Viser trafikkgrunnlag somer benyttet i beregningene for dagens situasjon og år 2, etter utbygging. Veg ÅDT Skiltet hastighet (km/t) 212 uten tiltak 2 etter utbygging RV11 FV 2 Spinneriveien Nabbetorpveien Gamlebyveien

4 Spinneritomta - utredning av luftkvalitet 2.2 Metode Beregningene er utført med Vluft, versjon 6.1. Vluft er utviklet av Statens vegvesen og Nilu og er først og fremst beregnet for veitrafikk på overordnet nivå. Programmet beregner maksimale konsentrasjoner, dvs. konsentrasjoner som oppstår når rushtidstrafikk og maksimalt dårlige spredningsforhold inntreffer samtidig. Det beregnes også forventet 8. høyeste verdi av nitrogendioksid (NO₂ ) og 7. og 25. høyeste verdi av svevestøv (PM1). Dette samsvarer med nasjonale mål og nye retningslinjer for luftkvalitet i arealplanleggingen (T-152), se vedlegg A. Vluft tar i liten grad hensyn til variasjoner i meteorologi, topografi og bygningsutforming. Det vil også være variasjoner i kjøremønster, kjøretøysammensetning og utslippsmengder som har betydning for luftkvaliteten lokalt. Det vil derfor alltid være usikkerhet knyttet til slike beregninger. Kjøretøyparken fornyes stadig, bla med motorteknologi som gir lavere utslipp. Det er derfor viktig å ta hensyn til dette ved beregninger som fremskrives i tid. I Vluft ligger det inne forhåndsdefinerte utslippsfaktorer som tar hensyn til denne utviklingen. Det er samtidig viktig å merke seg en stadig økende andel dieselbiler som bidrar til økt konsentrasjon av nitrogendioksid i utelufta. Dieselbiler slipper ut nærmere ganger mer NO X enn bensinkjøretøy. Man regner med at NO 2 nivåene fram mot 22 vil øke fordi det er blitt stadig flere dieseldrevne kjøretøy på veiene (Rapport NILU og Astmaog allergiforbundet 211). Myndighetenes avgiftsbelegging kan påvirke denne utviklingen. Vluft har ikke tatt høyde for evt økning i andel dieselkjøretøy og NO 2 verdiene som er beregnet kan derfor være underestimert. Utover dette er beregningene i VLUFT såkalt konservative, dvs at de beregner med relativt god sikkerhetsmargin og de beregnede resultater gjerne blir noe høyere enn det en vil måle over tid. Det er i hovedsak biltrafikken som vurderes å være den største kilden til luftforurensning i Fredrikstad. Utslipp fra industri, vedfyring og skipstrafikk kan også under gitte værforhold bidra med utslipp til luft. Utslippene vurderes i hovedsak å bestå av svevestøv (PM1) og nitrogendioksid (NO 2 ). I beregningene som er gjennomført er det tatt hensyn til bidrag fra andre kilder enn veitrafikk gjennom bruk av det faktorsettet i Vluft som gir størst bidrag fra bakgrunnsforurensning. I beregningene for 2 er det bare delvis tatt høyde for en evt reduksjon i utslipp av svevestøv fra biltrafikken. Utviklingen tilsier lavere utslipp av partikler, bla som følge av bedre motorteknologi. 2. Beregningspunkter Konsentrasjonene av svevestøv og nitrogendioksid er beregnet for uteområde og ved fasade for hver av de byggetrinnene. Det er tatt utgangspunkt i det arealet som antas å være mest utsatt for luftforurensning.

5 Spinneritomta - utredning av luftkvalitet. Resultater Beregningene viser at området ikke vil være utsatt for konsentrasjoner over tiltaksgrensen i forurensningsforskriften. Alle ute- og oppholdsarealer vil tilfredsstille grenseverdiene i T-152 (retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen). Derimot vil fasaden på bygg i byggetrinn og som ligger nærmest RV 11 være utsatt for konsentrasjoner av svevestøv tilsvarende gul sone i T-152. Det er ikke gjort beregninger på årsmiddelkonsentrasjonen av nitrogendioksid, men sammenlignet med resultatene fra målestasjonen i St.Croix er det grunn til å anta at verdiene på Spinneritomta vil ligge godt utenfor gul sone og rød sone. Det forventes ingen vesentlig økning i luftforurensningen etter utbygging. Fig. 1 Viser beregnet konsentrasjon av svevestøv (PM1) utenfor fasade og i uteområdet for de forskjellige byggetrinnene. 5

6 Spinneritomta - utredning av luftkvalitet Tabell. Resultater fra beregningene fremskrevet til år 2. Tallene i klamme [ ] angir dagens situasjon. Sted Konsentrasjoner PM1 µg/m NO 2 µg/m Maks døgnverdi 7.høyeste verdi 25. høyeste døgnverdi Maks timeverdi 8. høyeste timeverdi Høyeste konsentrasjon beregnet for Byggetrinn 1 Høyeste konsentrasjon beregnet byggetrinn 2 Høyeste konsentrasjon beregnet byggetrinn Høyeste konsentrasjon beregnet for byggetrinn Uteområdet 2 [] 2 [25] 16 [2] 95 [98] 9 [97] v/fasade 2 [] 2 [25] 16 [2] 95 [98] 9 [97] Uteområde 6 [] 22 [27] 18 [21] 98 [12] 97 [1] V/fasade 5 [] 22 [27] 17 [21] 98 [11] 96 [99] Uteområde 5 [2] 22 [27] 17 [21] 97 [1] 96 [99] V/fasade 79 [88] 9 [55] 9 [] 119 [12] 11 [116] Uteområde 5 [] 22 [27] 17 [21] 97 [1] 96 [99] Uteområde II V/fasade 79 [88] 9 [55] 9 [] 119 [12] 11 [116]. Vurdering Det er ikke beregnet overskridelser som overskrider tiltaksgrensen i forurensningsforskriften. Enkelte områder overskrider derimot nasjonale mål og retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen, T-152. Dette gjelder spesielt utenfor fasade på bygg i byggetrinn og som ligger nærmest RV 11, jf figur 1. Alle ute- og oppholdsarealer tilfredsstiller kravet til luftkvalitet, dvs de ligger utenfor gul og rød sone. Den viktigste kilden til luftforurensningene er RV11. Beregningene viser samtidig at de fleste bygg kan være utsatt for konsentrasjoner av svevestøv over luftkvalitetskriteriet til KLIF (Klima- og forurensningsdirektoratet). Unntaket er byggetrinn 1 som har 6

7 Spinneritomta - utredning av luftkvalitet konsentrasjoner godt under luftkvalitetskriteriet. Utslippskilden, dvs RV 11 over Fredrikstadbrua er svært vindeksponert og det kan derfor forventes en vesentlig fortynning av utslippene. Fasadene nærmest RV 11 (byggetrinn og ) vil ha konsentrasjoner av svevestøv tilsvarende gul sone i T-152. Ved planleggingen av boliger i gul sone anbefales det spesielt å ha fokus på avbøtende tiltak i uteområdet. Eksempler på slike tiltak er å planlegge bygget slik at uteområdet vender vekk fra forurensningskilden. Beregninger gjennomført for uteområdet viser konsentrasjoner av svevestøv utenfor gul sone. Ingen av byggetrinnene er utsatt for konsentrasjoner tilsvarende rød sone. Fredrikstad kommune har i flere år målt luftkvaliteten ved St.Croix krysset som er et av de mest trafikkerte områdene i kommunen. Målestasjonen står ca 2 meter fra veikanten og måler svevestøv (PM1) og nitrogendioksid (NO₂). Det er ikke registrert verdier som utløser krav til gjennomføring av tiltak. Det ble vinteren 211/212 målt konsentrasjoner av NO₂ på,1 µg/m. Dette er så vidt over grenseverdien for gul og rød sone i T-152. Det må derfor antas at konsentrasjonen av NO₂ er langt lavere i området ved Spinneritomta som følge av større avstand fra vei og mindre trafikk. Resultatet fra beregningene samsvarer bra med det man kan forvente sammenlignet med måleresultatene fra St.Croix 5. Konklusjon Ingen bygninger vil være utsatt for konsentrasjoner over tiltaksgrensen i forurensningsforskriften. Alle ute- og oppholdsarealer vil tilfredsstille grenseverdiene i T-152 (retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen). Derimot vil fasaden på bygg i byggetrin og som ligger nærmest RV 11 være utsatt for konsentrasjoner av svevestøv tilsvarende gul sone i T-152. Utslippskilden, dvs RV 11 over Fredrikstadbrua, er svært vindeksponert og det må derfor forventes en vesentlig fortynning av utslippene. Det er ikke gjort beregninger på årsmiddelkonsentrasjonen av nitrogendioksid, men sammenlignet med resultatene fra målestasjonen i St.Croix er det grunn til å anta at verdiene på Spinneritomta vil ligge godt innenfor kravet til luftkvalitet, jf T-152. Det forventes ingen vesentlig økning i luftforurensningen etter utbygging. 7

8 Spinneritomta - utredning av luftkvalitet 6. Referanser 1. Miljø og helse- en forskningsbasert kunnskapsbase, mars 29 Folkehelsa, Artikkelnr Veiledning til forurensningsforskriften kap 7 - luftkvalitet, TA-19 Klif 2.. Anbefalte luftkvalitetskriterier, Folkehelsa og Klif 1992 (SFT-rapport 92:16). Forurensningsforskriften kap 7 om luftkvalitet, Miljøverndepartementet 2 (FOR nr 91). 5. Miljøstatus i Norge, 6. Nettside om luftkvalitet i norske byer, Statens Vegvesen, NILU og Klif. 7. VSTØY/VLUFT, versjon 6., Brukerveileder, utbyggingsavd Vegdirektoratet, 29/2. 8. Årsrapport fra luftovervåking i ytre Østfold, samarbeidsprosjektet i ytre Østfold T-152, Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen. 1. DNV, rapport nr Håndbok 21, Statens vegvesen 8

9 Spinneritomta utredning av luftkvalitet Vedlegg A - Regelverk

10 Spinneritomta utredning av luftkvalitet Regelverk Det foreligger flere sett med grenseverdier med ulik ambisjonsnivå. Forurensningsforskriften kap 7 setter juridisk bindende krav til utendørs luftkvalitet. Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel ved å sette minimumskrav til luftkvaliteten på all utendørs luft. Flere stoffer er regulert av forskriften, bla svevestøv (PM1), nitrogendioksid (NO 2 ) og svoveldioksid (SO 2 ). Det er gitt en grenseverdi for hver av stoffene som kan overskrides et visst antall ganger i løpet av et kalenderår. En sammenstilling av grenseverdier er vist i tabell 1. I tillegg til dette er det fastsatt nasjonale mål for luftkvalitet. Disse er noe mer ambisiøse enn det som er fastsatt i forurensningsforskriften, jf tabell 2. Komponent Enhet Midlingstid Forurensningsforskriften kap 7 Nasjonale mål Grenseverdi Antall tillatte Grenseverdi Antall tillatte overskridelser overskridelser Svevestøv PM1 ug/m 1 døgn 5 5 døgn pr år 5 7 døgn pr år Kalenderår Svevestøv PM2,5 Nitrogendioksid NO 2 ug/m 1 døgn Kalenderår ug/m 1 time 2 18 døgn pr år 15 8 timer pr år Kalenderår Tabell 1 Oversikt over ulike grenseverdier for luftkvalitet fastsatt som juridisk bindende krav (forskrift) og nasjonale mål I tillegg til ovennevnte foreligger det også såkalte anbefalte luftkvalitetskriterier. Dette er grenseverdier som er fastsatt av helsemyndighetene. Kriteriene er strengere enn grenseverdiene i forurensningsforskriften og er i større grad satt for å ta hensyn til når det kan oppstå helseeffekter hos utsatte personer med for eksempel luftveislidelser. Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) har utarbeidet retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen. Grenseverdiene samsvarer i stor grad med nasjonale mål. Formålet med retningslinjen er å sikre og legge til rette for en langsiktig arealplanlegging som forebygger og reduserer lokale luftforurensningsproblemer. Retningslinjen kommer til anvendelse bl.a. ved etablering eller utvidelse av bebyggelse med bruksformål som er følsom for luftforurensning i eksisterende eller planlagte områder.

11 Spinneritomta utredning av luftkvalitet Komponent Luftforurensningssone Svevestøv (PM1) Gul sone 5 ug/m som kan overskrides inntil 7 ganger pr år Rød sone 5 ug/m som kan overskrides inntil 7 ganger pr år Nitrogendioksid (NO 2 ) ug/m årsmiddel ug/m vintermiddel Helseeffekter Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko forforverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risikofor helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. Tabell 2 Grenseverdier for luftforurensning ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse. I gul sone bør det vises varsomhet med å etablere bebyggelse som for eksempel sykehjem, barnehager o.l. I rød sone bør det ikke tillates etablering av slik bebyggelse.

12 Spinneritomta utredning av luftkvalitet Vedlegg B - Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer i luft

13 Spinneritomta utredning av luftkvalitet Helseeffekter Et voksent menneske puster inn ca 1. liter luft i løpet av et døgn. Kvaliteten på lufta vi ånder inn, har derfor stor betydning for helsa vår. Forurensningen i utelufta domineres i de fleste tilfellene av noen få komponenter fra få utslippskilder. Utslippskildene domineres i hovedsak av veitrafikk. I enkelte områder kan også utslipp fra industri og vedfyring bidra til dårlig luftkvalitet. De viktigste stoffene er svevestøv (PM1) og nitrogendioksid (NO 2 ). Helserisikoen avhenger av hvor høy konsentrasjon man utsettes for, og eksponeringstiden. Svevestøv: Svevestøv (PM1) er partikler med diameter mindre enn 1 mikrometer (1/1 mm) som holder seg svevende i lufta. Viktigste kilde til forurensning er veitrafikk, vedfyring og industriutslipp. Svevestøv trekkes inn i luftveiene, og kan gi allergiske reaksjoner og luftveislidelser. Eldre, barn og personer med hjerte- kar eller lungesykdommer er mest utsatt for helsemessig påvirkning av svevestøv. Svevestøv kan også måles som PM2,5. Dette er partikler mindre enn 2,5 mikrometer i diameter og som kan trenge dypere ned i lungene og derved gjøre større skade. Nitrogendioksid: Den viktigste kilden til forurensning i form av nitrogendioksid (NO 2 ) er forbrenning av fossilt brensel. Den viktigste kilden til disse utslippene er veitrafikken, men også industrien kan lokalt bidra med høye konsentrasjoner. I enkelte områder med mye trafikk kan konsentrasjonene komme opp i over 2 µg/m pr. time. Helseeffekter er først og fremst relatert til langvarig eksponering, men også kortvarige, høye konsentrasjoner kan gi negative effekter. De viktigste helseeffektene er nedsatt lungefunksjon og økt sykelighet, spesielt hos astmatikere.

14 Spinneritomta utredning av luftkvalitet Vedlegg C - Resultater beregninger

15 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 2 Fylke: Østfold Pers.boenhet: 2, Beskrivelse: Spinneritomta_fremskrevet 2 Enhet ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Beskrivelse Nbo (stk) Ninst (pers) 1 1 RV V 1 1 Byggetrinn B1. uteområde II RV V Byggetrinn B1. uteområde RV V Byggetrinn B1. v/fasade RV V Byggetrinn B1.2 uteområde RV V Byggetrinn B1.2 v/fasade RV V Byggetrinn B1.1 uteområde RV V Byggetrinn B1.1 v/fasade RV V Byggetrinn uteområde RV V Byggetrinn v/fasade RV V Byggetrinn 2 uteområde 1 RV V Byggetrinn 2/fasade RV V Byggetrinn 1 uteområde 28 Lnr Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 2m A Adt V Ta FD CO NO2 PM1 (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM1 (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM1). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM1-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM1-verdi for 21 overskredet Skrevet ut den: kl: 8:58:18 av bruker:vlust Side 1

16 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 2 Fylke: Østfold Pers.boenhet: 2, Beskrivelse: Spinneritomta_fremskrevet 2 Enhet ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Beskrivelse Nbo (stk) Ninst (pers) 1 1 RV V Byggetrinn 1 V/fasade 28 Antall: 1 Lnr Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 2m A Adt V Ta FD CO NO2 PM1 (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM1 (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM1). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM1-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM1-verdi for 21 overskredet Skrevet ut den: kl: 8:58:18 av bruker:vlust Side 2

17 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 212 Fylke: Østfold Pers.boenhet: 2, Beskrivelse: Spinneritomta_dagens situasjon Enhet ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Beskrivelse Nbo (stk) Ninst (pers) RV V Byggetrinn B1. uteområde RV V Byggetrinn B1. v/fasade RV V Byggetrinn B1.2 uteområde RV V Byggetrinn B1.2 v/fasade RV V Byggetrinn B1.1 uteområde RV V Byggetrinn B1.1 v/fasade RV V Byggetrinn uteområde RV V Byggetrinn v/fasade RV V Byggetrinn 2 uteområde 1 RV V Byggetrinn 2/fasade RV V Byggetrinn 1 uteområde RV V Byggetrinn 1 V/fasade 28 Lnr Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 2m A Adt V Ta FD CO NO2 PM1 (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM1 (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato P P P Antall: 12 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM1). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM1-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM1-verdi for 21 overskredet Skrevet ut den: kl: 7:2:2 av bruker:vlust Side 1